Økonomisk stress

[AnonymBruker]

Er det flere enn meg som kjenner på et stress over økonomisk situasjon? Jeg vet at mange har det verre enn meg, men jeg er skilt og 100% alenemor i en jobb som betaler meg mindre enn jeg burde hatt for min utdanning (men som er en fantastisk jobb med masse fleksibilitet, som gjør at jeg har tid til å være mamma også). Men kjenner at jeg tenker veldig mye på økonomien, når jeg går i underskudd måned etter måned, og må låne fra spare eller buffer/konto. Men jeg sparer samtidig, og jeg har jo penger på sparekonto, så derfor er det ikke helt krise. Men det er skikkelig kjipt å hele tiden tenke på hva alt koster, og jeg sliter litt med å endre vanen med å ikke kunne være spontan og kjøpe meg en kaffe ute. Å innrømme at jeg ikke har råd til å spise på restaurant hvis jeg blir invitert av venninner, eller han jeg dater. Jeg pleier å invitere på middag hjem isteden, men det er trist å si nei hvis alle de andre vil spise ute. Jeg bekymrer meg også for framtiden, for hva når barnet ønsker å få lommepenger osv. Håper jo den økonomiske situasjonen er bedre, og kanskje jeg må skifte jobb når barnet er litt større. 

Jeg får hjelp av moren min til å kjøpe klær til barnet, er evig takknemlig for det. Jeg har lån i husbanken og kan nok be om lengre nedbetalingstid (har 30 år på et lån på 2,5 mill nå).

Men uansett tærer det på psyken å hele tiden bekymre seg for framtiden, selv om mange har det verre. Det er ikke livets undergang å ikke kunne gå på restaurant, liksom. Noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 3cfec...7c6

[Granskudd]

Vet ikke om det hjelper, men kanskje det finnes trøst og komfort i at dette gjelder alle mennesker i Norge i dag, og ikke bare deg? Samtlige mennesker, rik eller fattig, kjenner på at ting koster mer og at man må gjøre andre vurderinger enn man gjorde tidligere. Det vil ikke vare for alltid! Kanskje blir det verre før det blir bedre, men det vil bli bedre! 

[AnonymBruker]

Granskudd skrev (6 minutter siden):

Vet ikke om det hjelper, men kanskje det finnes trøst og komfort i at dette gjelder alle mennesker i Norge i dag, og ikke bare deg? Samtlige mennesker, rik eller fattig, kjenner på at ting koster mer og at man må gjøre andre vurderinger enn man gjorde tidligere. Det vil ikke vare for alltid! Kanskje blir det verre før det blir bedre, men det vil bli bedre! 

Ja, det er kanskje sant, det bare ser ut som om alle lever som før og fortsetter å kjøpe ting og går på bar og restaurant. Men det er jo ikke synd på oss bare fordi man ikke kan gå ut akkurat når man vil

Ts

Anonymkode: 3cfec...7c6

[Granskudd]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er kanskje sant, det bare ser ut som om alle lever som før og fortsetter å kjøpe ting og går på bar og restaurant. Men det er jo ikke synd på oss bare fordi man ikke kan gå ut akkurat når man vil

Ts

Anonymkode: 3cfec...7c6

Jeg tror det er et resultat av at "alle" gjør det samme som deg, de tømmer av reserverene sine.

Jeg tror også at det er ganske smart å tenke på at når du for eksempel er på en restaurant, så er alle som er der antagelig der for en eller annen anledning som deg. De er ikke der hver dag eller alltid.

Kanskje er det noen som liker å fortsatt kjøpe seg en kaffe hver morgen i sjappa på hjørnet, og at de har valgt å prioritere det fremfor hva som helst annet (mindre hudkrem, billigere do-papir hva vet vel jeg  )

Så har du jo selvsagt de som har god råd i utgangspunktet, men selv de må nok vurdere investeringene sine og hvor de skal plassere pengene sine osv for å opprettholde samme type liv som de har hatt

[AnonymBruker]

Du er ikke alene!

Tenker mye på økonomi, det går nå rundt på et vis, men det er bare akkurat. Går i minus nesten hver måned, men får hentet meg inn med feriepenger og redusert skattetrekk før jul, så da går det sånn ca i null gjennom året.

Jeg ser alltid etter billigste løsning på alt mulig.

Innimellom blir jeg innmari lei, og har så lyst til å bare gå på kafé, kjøpe meg en kaffe og croissant, gå i en klesbutikk og kjøpe meg et plagg bare fordi jeg synes det er fint, bytte ut den slitne sofaen som er fra Finn, gå i matbutikken og kjøpe det jeg har mest lyst på, istedenfor det som er billigst. Dra på ferie et fint sted...

Vel, det er gratis å drømme i hvert fall 😅
 

Anonymkode: b0710...a3d

[AnonymBruker]

".....når jeg går i underskudd måned etter måned, og må låne fra spare eller buffer/konto. Men jeg sparer samtidig, og jeg har jo penger på sparekonto"

Da går du ikke i underskudd. Du går kanskje akkurat i 0 eller litt i pluss

Anonymkode: aeb87...1c2

[AnonymBruker]

Vanskelig å ha sympati når «problemet» ditt er at du ikke har råd til å gå på bar og restaurant.

Anonymkode: 6ca2e...985

[marsvin]

Virker ikke som du er en av de som virkelig sliter nå, men skjønner likevel at dette er kjipt. Det er ikke slik som noen her skriver at «alle i norge kjenner på dette», ikke i den forstand at man går i minus hver måned. Jeg har selv avstått fra middager ute med veninner som tjener betydelig mer enn meg. De som hadde 20.000+ til overs i måneden før krisa, kan fortsatt unne seg mye. Jeg håper og tror det blir bedre, men muligens ikke før om et par-tre år når renta har gått ned til 4 og lønnsøkningen har gått opp nok. Jeg blir irritert på vedum som sier at lønnsøkningen i år har gjort at vi får økt kjøpekraft med reallønnsvekst, når de helt glemmer å ta med boligrenta i beregningen ☹️ Opp 1500 i måneden hjelper lite når boligutgiftene har økt med 5000 i måneden.  

[AnonymBruker]

Ja, det er den der med å hele tiden måtte tenke på økonomien som over tid blir fryktelig slitsomt. Skjønner så godt.

Når det bare såvidt akkurat går rundt så kan en liksom ikke bomme på noen ting.

❤️

Ufør, og det er ikke mye igjen til noe ekstra nei 😕 

Anonymkode: ab60a...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

".....når jeg går i underskudd måned etter måned, og må låne fra spare eller buffer/konto. Men jeg sparer samtidig, og jeg har jo penger på sparekonto"

Da går du ikke i underskudd. Du går kanskje akkurat i 0 eller litt i pluss

Anonymkode: aeb87...1c2

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vanskelig å ha sympati når «problemet» ditt er at du ikke har råd til å gå på bar og restaurant.

Anonymkode: 6ca2e...985

Hun går nok egentlig i minus.

Barnets bestemor sponser klærne til barnebarnet.

 

Anonymkode: ab60a...7f5

[AnonymBruker]

Jeg har vært på null og på minus men aldri har penger og økonomi gitt meg psykiske problemer. Penger er penger, overfladisk . Det er helt andre ting som kan slite på psyken for min del. 

Anonymkode: b3c61...8c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.6.2024 den 12.30):

Er det flere enn meg som kjenner på et stress over økonomisk situasjon? Jeg vet at mange har det verre enn meg, men jeg er skilt og 100% alenemor i en jobb som betaler meg mindre enn jeg burde hatt for min utdanning (men som er en fantastisk jobb med masse fleksibilitet, som gjør at jeg har tid til å være mamma også). Men kjenner at jeg tenker veldig mye på økonomien, når jeg går i underskudd måned etter måned, og må låne fra spare eller buffer/konto. Men jeg sparer samtidig, og jeg har jo penger på sparekonto, så derfor er det ikke helt krise. Men det er skikkelig kjipt å hele tiden tenke på hva alt koster, og jeg sliter litt med å endre vanen med å ikke kunne være spontan og kjøpe meg en kaffe ute. Å innrømme at jeg ikke har råd til å spise på restaurant hvis jeg blir invitert av venninner, eller han jeg dater. Jeg pleier å invitere på middag hjem isteden, men det er trist å si nei hvis alle de andre vil spise ute. Jeg bekymrer meg også for framtiden, for hva når barnet ønsker å få lommepenger osv. Håper jo den økonomiske situasjonen er bedre, og kanskje jeg må skifte jobb når barnet er litt større. 

Jeg får hjelp av moren min til å kjøpe klær til barnet, er evig takknemlig for det. Jeg har lån i husbanken og kan nok be om lengre nedbetalingstid (har 30 år på et lån på 2,5 mill nå).

Men uansett tærer det på psyken å hele tiden bekymre seg for framtiden, selv om mange har det verre. Det er ikke livets undergang å ikke kunne gå på restaurant, liksom. Noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 3cfec...7c6

Da jeg hadde småbarn på 90-tallet. hadde ikke jeg og mannen råd til å spise på restaurant. Det gjorde vi kanskje en gang i året. Vi hadde heller ikke råd til å ta en kaffe ute. 

 

Anonymkode: b16db...863

[AnonymBruker]

Det er nok mange som kjenner på dette stresset i dag, inkludert meg. Jeg har per d.d 3000 kroner på konto og det er det eneste jeg har. Har ikke noe oppspart. Har heldigvis alt jeg trenger hjemme og et trygt sted å bo, men jeg går jo med en konstant uro i kroppen i tilfelle noe skal skje. Jeg har rett og slett ikke råd til en uforutsett utgift.. 

Anonymkode: 9cfd9...fa1

[AnonymBruker]

Hvis du ikke kan leve etter den livsstilen du ønsker. Må du finne en måte å øke inntekten din på, som å søke ny jobb. 

Anonymkode: c4e17...3ab

[AnonymBruker]

Her går det også utover buffer om dagen, og jeg har et "prosjekt" hvor jeg sakte, men sikkert endrer livsstil og utgiftsmønster. Jeg har ikke noe valg, rett og slett. Årets lønnsoppgjør blir ikke mye å skryte av pga. min stilling og andre forhold, og det er vel lite som tilsier at det skal bli bedre økonomiske tider med det første.

Så da er det rett og slett stopp på sløsing på mange fronter, fra take away og annen ferdigmat til mindre alkohol, kutt i streamingtjenester og sporadiske innkjøp når jeg ser noe jeg har lyst på, mer fornuftig strømforbruk og lignende.Skeier ut fra tid til annen fremdeles, og er på ingen måte dårlig stilt, men fortsetter jeg som før er jeg redd det vil gå ordentlig galt til slutt. Så dermed må jeg endre.

Jeg tenker at når man har den muligheten, og kan klare seg helt fint selv uten å kutte alt "til beinet", så har vi det i grunn ganske greit sammenlignet med mange, tross alt.

Anonymkode: d2c64...e0b

[AnonymBruker]

Jeg "lurer meg selv" litt og. Jeg har laget konto i et par andre banker som er uten kostnad, og overført noe hit og noe dit. Så forsøker jeg å bare glemme det, med hell, i hvert fall i "hverdagen". Så jeg har krisepenger stående både her og der, men er så vant med buffer- og sparekonto i min faste bank, så når jeg ser til buffer der føler jeg at jeg har så lite at jeg virkelig må skjerpe meg.

Det funker, faktisk, for meg da.

Anonymkode: d2c64...e0b

[AnonymBruker]

Jeg må være ærlig å si at jeg ikke bekymrer meg for økonomien. Heldigvis. Er alene med 2 barn som er tenåringer nå. Men vi har gjeldfritt hus og bil. Jeg tjener veldig bra. Så kan kjøpe stort sett det jeg vil, både av mat, klær og ferier. 

Vet jeg er heldig, og verdsetter det. Ser noen venninner sliter, så prøver gjøre noe for dem også som litt hjelp i hverdagen

Anonymkode: 0b1a3...bc5

[AnonymBruker]

Ja.. Jeg har akkurat avtalt med rørlegger installasjon av ny varmtvannsbereder og det vil koste meg 20 000 minst. Det er stress, jeg er alene, men har en snill far som sponsa meg med ti tusen. Tidligere i vår har det vært ting etter ting som blir ødelagt. Ting er dyrt.. Leve er dyrt. Men det får vel gå. Har 2.4 i lån på bolig og lønn på 630. 

Anonymkode: a76d0...208

[AnonymBruker]

Rart at folk ikke ser at det er en sammenheng mellom lønn og innsats. TS, du beskriver arbeidshverdagen din som veldig fleksibel - den luksusen har som oftest ikke de som tjener meget godt. 

Det er et valg man gjør, enten å ha en fleksibel jobb med beskyttet fritid, eller en jobb hvor man ikke har så mye fritid. 

Anonymkode: de502...5c2