Hvor likt må det være i Bonusfamilien?

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd her - hvor likt skal det være i en Bonusfamilie? Hvor enige må man være om prioriteringer og hva man betaler for barna sine? Og hvor mye skal man bidra økonomisk til bonusbarn?  Jeg er vokst opp i en Bonusfamilie selv, og jeg har aldri reagert på at bonusfar har betalt vesentlig mer ting og tang til sine unger, enn det mor har gjort til oss. Jeg har heller aldri forventet at bonusfar skal kjøpe bil til meg selv om han har kjøpt det til sønnene sine. Eller at mor for den saks skyld skulle måtte gjøre det. De gir lik verdi i gaver til jul, bursdager, konfirmasjoner etc, men ellers gir de etter lyst og økonomisk evne. 

Mine bonussøsken får vesentlig mer enn jeg og mitt søsken får, men vi er voksne og egentlig synes jeg det er latterlig at voksne mennesker til en viss grad finansieres av foreldre. Jeg har en gavmild mor, for alt i verden, men jeg er oppdratt til å klare meg selv - og stolt av det. 

Nå er jeg selv samboer med mine og dine barn, og jeg kjenner at for meg er det naturlig å videreføre dette. Likhet i hjemmet og mht gaver og ting i hverdagen,  men om sambo vil kjøpe bil til sine unger så forplikter det ikke meg å gjøre det samme til mitt barn, ei heller er han ansvarlig for å kjøpe bil til mitt barn også for at det skal bli rettferdig.  Jeg hadde heller aldri nektet min eks å kjøpe en bil til mitt barn, selv om ikke sambo kunne kjøpe bil til sitt.  Jeg har igjen problemer med å forsvare at man har ulik økonomi og/eller prioriteringer. 

Nå har ingen av oss planer om å kjøpe biler til unger, det var bare et illustrerende eksempel. Men sambo har feks bestemt at ungene hans skal få en ganske høy sum på x kroner når de fyller 25. Jeg har ikke økonomi til å gjøre det samme, og sambo har spart til dette i nesten 30 år før vi traff hverandre. Jeg forventer ikke at han skal spa opp samme summen til mitt barn, dele summen med mitt barn (en sum hans barn vet om siden ett barn fylte 25 før vi møttes og allerede har fått gaven) eller ikke gi gaven til det andre barnet sitt i rettferdighetens navn. Det er uproblematisk for meg å forklare dette til mitt barn om der blir nødvendig (noe det neppe blir, siden det ikke blir høytidelig overrekkelse foran ungen min, men en overføring i banken uten noe markering rundt det). 

Hvordan ville dere som mener det skal være likt for alle barn i en Bonusfamilie ha løst dette her? Når situasjonen altså er slik at et barn allerede har fått denne gaven før vi kom inn i bildet, og det er fullstendig økonomisk umulig å gi samme summen til mitt barn.  Jeg synes som sagt det er fullstendig uproblematisk og en «urettferdighet» mitt barn må tåle. 

Anonymkode: 6975e...612

[MariaIsabel]

Jeg og mannen har 100 % felles økonomi, og det blir aldri gjort noen forskjell. "Mine og dine" er ikke noe tema her - barn i huset er våre, på alle måter bortsett fra biologi. ❤️

I det konkrete tilfellet du nevner, ville vi nok jobbet hardt for å finne en måte å spare opp den samme summen til alle. 

[AnonymBruker]

Er ikke i denne situasjonen selv men mener at sammensatte familier må være rause og inkluderende.

Jeg tror  ikke at det vil bli likt når man har barn med ulike partnere. I det tilfellet du nevner hvor far har spart opp mye penger, så har jo disse pengene "kostet" noe. De kommer ikke av seg selv. Enten har han jobbet hardt og forsaket tid som kunne vært brukt med ungene eller så har han spart penger som han og kunne brukt på ungene der og da. på ferier, fine klær osv..

Jeg tenker at vi må respektere at folk prioriterer ulikt. Noen velger å spinke og spare for å kunne gi startkapital, flott konfirmasjon, bunad eller bil og andre prioriterer kanskje mer tid med barna sine i dag og mer penger på forbruk i dag. Og hva er egentlig rett? En venninne av meg vokste opp i et annet land og fortalte at de når hun var barn ikke fikk is når det var varmt, de skulle spare. Hun har fått en del økonomisk hjelp som voksen av foreldrene men er ganske preget av en nøktern oppvekst. Jeg selv har fått alt jeg trengte i oppveksten men mine foreldre har ikke kunnet hjelpe meg i særlig grad når jeg skulle etablere meg.

Jeg tror at når det gjelder penger så vil det bli ulikt i bonusfamilen og det er noe vi må godta. jeg har to barn selv og ser jo for meg at det jeg eier skal gå til dem og deres arvinger.

Anonymkode: 2cc10...c45

[Fremmed fugl]

Når man lever som en familie så tenker jeg at det er ugreit med tydelig ulikhet, om det handler om voksne eller barn. Jeg kan ikke brenne 100.000 på en guttehelg samtidig som hun jeg bor sammen med drikker vann på lønningspilsen fordi det er slutten av måneden og må ha råd til lunsj den siste uken innen lønnen kommer. Det samme gjelder barn som bor hjemme.

Når det gjelder økonomisk støtte til voksne barn, så er det rom for mer urettferdighet, men innenfor rimelighetens grenser. Men her er det så mange ulike alternativer på kontekst at det nesten blir umulig å gi et enkelt svar. 

[AnonymBruker]

Barna skal ha tilnærmet like muligheter, tenker jeg. Konfirmasjon? Alle barn skal kunne få delta i planlegging, få et fint pyntet lokale, god mat de liker, kake, noe de ønsker seg i gave. Kanskje kan det ene barnet få dyrere mat, flere kaker, alt sølvet til bunaden etc, men det "fattigere" barnet må fortsatt få en fin feiring hvor like mye innsats og omtanke er brukt. Får ett barn bunad, kan man muligens argumentere for at det andre i hvert fall bør få leid en eller at man forsøker å låne av familie/venner. 

Det er rimelig at det "fattigere" barnet kanskje ikke får dratt på like fine ferier med sin andre forelder eller ikke kan drive med de dyreste fritidsaktivitetene, men hvis ett barn skal på rideleir, bør kanskje det andre barnet også få lov til å dra på en leir eller lingnende.

Og kanskje kan alle disse "ekstra" pengene spares til senere i livet enn i de sårbare tenårene. Man kan holde litt tilbake hos det "rike" barnet for å få det mer likt mellom barna som vokser opp. Når de blir eldre vil de ha med forståelse for hjelp til boligkjøp etc.

Anonymkode: c8ea8...661

[AnonymBruker]

Her regnes alle barn som felles på alle måter. Vi skiller ikke på hvem sitt barn det er. Har felles økonomi og regner oss som en familie.

Noe annet hadde ikke vært aktuelt.

Anonymkode: 3c5ca...f28

[Diskulis]

Synes det skal være noenlunde likhet i hverdagen, men unntak innen arv og oppsparte midler. Hvis kun den ene «ex-familien» har hatt råd til å spare synes jeg ikke det er riktig at det skal «utlignes» når fraskilte foreldre finner nye partnere og skaper nye familier.

Jeg og ex’en sparte det meste av barnetrygd og gaver og satte i fond mens vi var sammen, og har fortsatt å sette sparepenger inn der så den kontoen blir noen hundre tusen, tanken er å hjelpe felles barn inn på boligmarkedet. De pengene skal selvfølgelig ikke deles med «nye» barn hos ex ifm ny partner. De ungene må tåle at det blir en forskjellsbehandling, sånn er livet. Det går ikke an å justere for så mange år med ulik familiedynamikk og økonomi.

Den tråden det henvises til synes jeg sannheten ligger midt i mellom. For det ene barnet vil det være noe oppsparte midler som gjør at dyrere gaver er tilgjengelig og det må det andre barnet tåle, det er gammelt nok til å vite at familier er ulike. Men at selve dagen mtp mat, pynt etc skal bli så lavbudsjett i forhold, det er underlig. Når man har et år på seg tenker jeg man har full mulighet til å planlegge for en fin dag i samråd med konfirmanten, og at far og bonusmor strekker seg langt for å spare, jobbe ekstra og få til det. 

[AnonymBruker]

Da vi valgte å bo sammen valgte vi også å bli en familie, så her skilles det ikke på noe. Vi har felles økonomi, og vi investerer så godt det lar seg gjøre like mye i egne, hverandres og felles barn. Økonomisk helt likt, tidsmessig etter behov.

Nå er vi heldig med eksene våre og familien på alle 4 sidene, så det er ikke noe voldsom forskjell på hva som drypper fra hver vår side, men min eksmann har en grei lønning. Det drypper på de to barn vi har sammen i den grad at det er utlandsturer og han sparer i fond til dem, men han dropper store lapper i ukespenger og jeg opplever at også jeg og han er på bølgelengde når det gjelder hva vi ønsker for barna våre, og for de moderne familiene våre på hver side. 

Som andre nevner så syns jeg det er større rom for skeivdeling ovenfor voksne barn enn barn som bor hjemme. Jeg blir helt dårlig av tanken på hun stakkars jenta i den konfirmasjonstråden, og syns det er kvalmende å se hvor primitive folk er der «blod er tykkere enn vann» for alle penga. 

Anonymkode: 0e880...bac

[AnonymBruker]

Bodd sammen i 25 år. Ett barn hver. Regnet aldri på sånt. Jeg tok med bonusdatter på shopping. Mannen betalte bl.a masse sportsutstyr for min sønn, sykler, ski, fotballutstyr..... Ferier betalte ofte mannen min mest av (tjener veldig godt). Hvem som betalte på kafe og restaurant var hipp som happ. Men vi betalte hver vår konfirmasjon, jeg betalte barnehage og SFO for min. Så regninger betalte vi for hver vår, men "vanlig forbruk" regnet vi ikke på. 

Vi valgte å bli en familie, og er kjempeglade i hverandres barn. Og nå er det barnebarn vi liker å gi ting. Her blåser vi i blodsbånd og er glade i hverandre alle sammen.

Anonymkode: 52407...8bc

[AnonymBruker]

Vi har felles økonomi og skiller ikke på min/din og våre barn. De skal ha relativt likt, men bonusbarna skal ikke ha dobbelt. De får fratrekk fra de måtte få fra den andre familien. 

I en periode når min sønn var liten, tjente jeg betydelig mindre. Det hadde jo vært sært om vi ikke fikk være med på ferie, fordi jeg ikke hadde råd til å betale for han. I dag er det jeg som tjener best og særkullsbarna har flyttet ut. De får ikke likt nå, da de klarer seg ulikt i livet, men begge to har fått en god startpakke. 

Anonymkode: 6383a...d23

[AnonymBruker]

Du høres fryktelig defensiv ut. Jeg ville ha gjettet at du var det bonsubarnet som fikk mest.

Anonymkode: 1460f...7d4

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (6 timer siden):

Jeg og mannen har 100 % felles økonomi, og det blir aldri gjort noen forskjell. "Mine og dine" er ikke noe tema her - barn i huset er våre, på alle måter bortsett fra biologi. ❤️

I det konkrete tilfellet du nevner, ville vi nok jobbet hardt for å finne en måte å spare opp den samme summen til alle. 

Hva med fordeler/ulemper i forhold til den øvrige familien da, som stebesteforeldre, ekskone/-mann osv som gjør ting som gjør at alt ikke blir likt? Det er umulig å gjøre absolutt alt likt. Har selv 2 bonusbarn, og det er klart at når de har vært hos mor, så skjer jo det ting der som ikke skjer hos oss. F.eks har de fått penger til ny mobil av besteforeldre på eksen til mannen sin side, en kanon ferie. Vi har gjerne vært på en tur når de eldste ikke har vært med oss i påsken osv. Vi har også felles økonomi, fordi vi ikke skiller på ting i dagliglivet, men helt likt blir det aldri! 
Vi har forklart barna at det er forskjeller, og de er fullt innforstått med at sånn er det. Vi lger ikke bråk av at at bonusbarnet mitt har fått en flott gave fra moren sin eller annen slekt på den siden. Det er sånn det er når man kobler en familie, og viktig at barna lærer at det er slik, da føler de ikke på så mye urettferdighet. 

Anonymkode: 96f5b...71f

[kaarebjarne]

Når noen velger å bli sammen med noen som allerede har barn, så må man ta konsekvensene av det og behandle alle barn i husstanden likt - selvfølgelig ut i fra alder.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du høres fryktelig defensiv ut. Jeg ville ha gjettet at du var det bonsubarnet som fikk mest.

Anonymkode: 1460f...7d4

Jeg var ikke det bonusbarnet nei. Jeg var det bonusbarnet med far som døde og mor som fant ny mann. Sorry. Spørsmålet mitt var uansett hva man gjør i en situasjon hvor man i voksen alder finner en partner om har spart opp en stor sum penger til sine barn gjennom lang tid, og man ikke har anledning til å matche dette til eget barn. Ikke hvem jeg har i historien 😉

Tre barn, en har fått en stor sum penger allerede før vi kom inn i bildet. Barn nr to skal få denne om to år. Barn tre (mitt) vil ikke få det fordi det er en økonomisk umulighet å fremskaffe et beløp av den størrelsen for meg (og for sambo).

I en situasjon hvor man har bodd sammen siden barna var små mener jeg selvfølgelig at det er horribelt å bevisst legge opp til en slik forskjellsbehandling av barn. 

Anonymkode: 6975e...612

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg var ikke det bonusbarnet nei. Jeg var det bonusbarnet med far som døde og mor som fant ny mann. Sorry. Spørsmålet mitt var uansett hva man gjør i en situasjon hvor man i voksen alder finner en partner om har spart opp en stor sum penger til sine barn gjennom lang tid, og man ikke har anledning til å matche dette til eget barn. Ikke hvem jeg har i historien 😉

Tre barn, en har fått en stor sum penger allerede før vi kom inn i bildet. Barn nr to skal få denne om to år. Barn tre (mitt) vil ikke få det fordi det er en økonomisk umulighet å fremskaffe et beløp av den størrelsen for meg (og for sambo).

I en situasjon hvor man har bodd sammen siden barna var små mener jeg selvfølgelig at det er horribelt å bevisst legge opp til en slik forskjellsbehandling av barn. 

Anonymkode: 6975e...612

i denne situasjonn ville jeg forsøkt å hjelpe ditt barn litt ekstra inn i voksenlivet. Men ting blir aldri likt nei.

Anonymkode: 2cc10...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med fordeler/ulemper i forhold til den øvrige familien da, som stebesteforeldre, ekskone/-mann osv som gjør ting som gjør at alt ikke blir likt? Det er umulig å gjøre absolutt alt likt. Har selv 2 bonusbarn, og det er klart at når de har vært hos mor, så skjer jo det ting der som ikke skjer hos oss. F.eks har de fått penger til ny mobil av besteforeldre på eksen til mannen sin side, en kanon ferie. Vi har gjerne vært på en tur når de eldste ikke har vært med oss i påsken osv. Vi har også felles økonomi, fordi vi ikke skiller på ting i dagliglivet, men helt likt blir det aldri! 
Vi har forklart barna at det er forskjeller, og de er fullt innforstått med at sånn er det. Vi lger ikke bråk av at at bonusbarnet mitt har fått en flott gave fra moren sin eller annen slekt på den siden. Det er sånn det er når man kobler en familie, og viktig at barna lærer at det er slik, da føler de ikke på så mye urettferdighet. 

Anonymkode: 96f5b...71f

Ikke meg du siterer, men dette er jo litt utenfor sakens kjerne. Man har kun makt over det man har makt over, som i de aller fleste tilfeller er ens egen kjernefamilie (mine, dine, våre) og så vil jo veldig mange fornuftige folk også ha fornuftige ekser med mye likt verdigrunnlag som en selv, og som vil være mottakelig for samarbeid rundt de store tingene. 

Hva «den andre» familien gjør utenfor dine fire vegger blir utenfor tema, men så lenge man ikke gjør forskjell innenfor egne fire vegger så er mye gjort for å skape en trygg og rettferdig plass for ungene. 

Mobil er jo en av de tingene som fort blir skjevdeling på, fordi den er flyttbar/beveger seg mellom husene. Vi har løst det slik at vi spytter inn en lik sum, resten må de ta fra sparepengene sine, og her er det ulikt både hva gjelder barnets prioriteringer og innhold i «sparegrisen» (både pga barnets tidligere prioriteringer og penger fra den andre forelderens side) og ønsket telefon/modell. Samtidig som vi prøver å lære de bærekraftige verdier og alderstilpassede informasjon om hvorfor det fra et etisk perspektiv er negativt å «oppgradere» telefon oftere enn man må.

Anonymkode: 0e880...bac

[AnonymBruker]

Mener at barn tidvis under samme tak ikke bør spilles ut mot hverandre som en lang ondsinnet plan, men få det så likt som mulig.

Anonymkode: 138d5...b21

[AnonymBruker]

Man må kunne gi sitt eget barn ekstra om man vil det og ikke føles seg tvunget til å gi likt. 

Anonymkode: d1998...7b3

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg var ikke det bonusbarnet nei. Jeg var det bonusbarnet med far som døde og mor som fant ny mann. Sorry. Spørsmålet mitt var uansett hva man gjør i en situasjon hvor man i voksen alder finner en partner om har spart opp en stor sum penger til sine barn gjennom lang tid, og man ikke har anledning til å matche dette til eget barn. Ikke hvem jeg har i historien 😉

Tre barn, en har fått en stor sum penger allerede før vi kom inn i bildet. Barn nr to skal få denne om to år. Barn tre (mitt) vil ikke få det fordi det er en økonomisk umulighet å fremskaffe et beløp av den størrelsen for meg (og for sambo).

I en situasjon hvor man har bodd sammen siden barna var små mener jeg selvfølgelig at det er horribelt å bevisst legge opp til en slik forskjellsbehandling av barn. 

Anonymkode: 6975e...612

Pappa fikk en samboer når jeg var ung voksen som han har hatt i over 25 år. Kan ærlig si at jeg ikke har peiling på hva hans samboer har gitt til sin datter. Kunde ikke bry meg mindre. Det eneste som kanskje har vært litt sårt noen ganger er en skjevhet i engasjement i barnebarn, men det handler mye om avstand og en feriebolig (vi snakker her om tre ulike land), så skjønner at det har vært sånn. Men det er kun min historie. Urettferdighet er komplisert. Hvis dere er mye sammen med alle tre barna samtidig, og sønnen din i perioder vil slite økonomisk uten mulighet fra støtte fra dere, samtidig som barna til din samboer har gode inntekter og som bonus kan bruke en stor sum med penger fra pappa til luksuskonsumsjon... Så kan kanskje ting oppleves annorledes, følelsesmessig når man er sammen. Juleselskapet om to år, barnet til samboeren din som forteller om første bonus i den godt betalte jobben i finans, og så skal vise frem den kule bilen som hen har kjøpt for pengene fra din samboer, samtidig som sønnen din ikke har råd til bil og sitter med en vond klump i maven fordi han har tenkt å høre om han kan låne 30.000 til depositum på et leiekontrakt... Kontekst har mye å si. 

[AnonymBruker]

Vi gjør ikke særlig forskjell på mine- dine- våre.. Vi har felles økonomi, vi er én familieenhet. Barna skal ha like muligheter, men vi teller ikke på kroner. Vi bruker ikke alltid samme sum på gaver, men tilstreber å bruke ca like mye, men ønsker noen noe dyrere så får de minde i volum pga verdi, mens andre barn som ønsker seg rimeligere ting får kanskje mer i volum pga verdi. 

De har ulike interesser, behov og ønsker. Ett barn har en dyrere hobby enn de andre. Ett barn har lyst på en dyrere sykkel, annet barn prioriterer gaming og har dyrere og større pc. De får det de trenger og har lyst på uten at vi teller kroner og øre opp mot hverandre. 

Jeg kan helt uten problem ta med 1 barn på en reise/helg/tur, mens de andre er hjemme. Far tar gjerne annet barn med på noe de har felles. Og vi reiser på ferier sammen etc.. 

Behandles de alle likt i form av regler og rutiner - ja. 

Får alle likt - nei, de får basert på hva de ønsker, trenger og vil. 

Det trenger ikke være 100% likt hele veien på alt for at det skal være rettferdig. Det er forskjell på forskjellsbehandling og det å skille på barns ulike behov og ønsker. 

 

 

Anonymkode: e8e94...c0d