Er det ikke barnet som bestemmer hvor det skal ha ting det har fått i gave? (Samvær)

[AnonymBruker]

Barnet mitt bor mest hos meg. Er maks annenhver helg hos far. Nå nærmer bursdagen hennes seg og hun ønsker seg jo selvsagt mye forskjellig. Men jeg lurer jo litt på hva som er vanlig med gaver barna får når de bor mest hos ene forelderen. For til jul så bestemte far at alt hun fikk i gave fra hans familie skulle være hos han. Jeg spurte henne hva hun synes om det, og hun synes vel det var litt leit. Han tok alle pengene hun fikk òg og sa han skulle passe på det. Så vidt jeg vet har hun ikke fått bruke de. 
 

Er det ikke mest naturlig at barnet får ha ting de får i gave der de bor mest? Jeg føler jo at jeg ikke har så mye jeg skulle sagt siden hun har fått det av familien hans. 

Anonymkode: 07e18...d59

[AnonymBruker]

Barnet får ha sine ting hvor det vil. Det er barnets ting, og synes det er en uting at forleder skal legge føringer for hvor barnet kan ha det. Så jeg tenker at det får være opp til barnet. Men forstår jo far her også, om alt som kjøpes og gis hos ham havner hos deg. Da må han jo spe på hele tiden. 

Anonymkode: 51689...030

[AnonymBruker]

Jo, men hvordan skal du gjennomføre det hvis far sier nei? Ikke irriter deg over ting du ikke får gjort noe med.

Anonymkode: e9a5a...378

[AnonymBruker]

Barnets ting, barnets valg. 

Anonymkode: 4d1fa...675

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på barnets alder. Her har barnet gradvis gått over til å bare bo hos meg. Far holdt også ting som gissel. En dag da han var på jobb, dro barnet og hentet tingene sine. Jeg kjørte, men var ikke inne i leiligheten. Det gikk lang tid før far merket noe, og da far kjeftet la barnet på. Han ringte så meg og kjeftet like mye, men jeg spilte overrasket og «trodde det var greit at barnet hentet litt klær og greier? Det er jo så fine ting, som bare står og støver ned? Skal han ikke få bruke dem?» 

Så ble det stille. Han ga seg. Poenget mitt er at et større barn også kan stå opp for seg selv, og du bør støtte barnet i ett og alt. 

Anonymkode: e6c2f...f8b

[AnonymBruker]

Tenker det kommer an på. Kjøper man en vinterdress, sykkel, ipad, playstation så er det kanskje ikke så interessant at det blir liggende igjen hos eksen…

Anonymkode: 00636...e11

[AnonymBruker]

Det kommer an på. Hvis man vet de kommer tilbake er det helt greit. Hvis en haug med dyre ting blir liggende hos en part må man begynne å legge føringer synes jeg.

Anonymkode: 311f2...4f8

[AnonymBruker]

Barnets ting - barnets valg - noe avhengig av barnets alder så klart. Men gaver er gaver. 

Ting far kjøper er en annen sak. 

At far tar pengene uten at man VET de er på en konto eller annet er heller ikke greit. 

 

Anonymkode: 8cf65...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2024 den 23.43):

Barnet mitt bor mest hos meg. Er maks annenhver helg hos far. Nå nærmer bursdagen hennes seg og hun ønsker seg jo selvsagt mye forskjellig. Men jeg lurer jo litt på hva som er vanlig med gaver barna får når de bor mest hos ene forelderen. For til jul så bestemte far at alt hun fikk i gave fra hans familie skulle være hos han. Jeg spurte henne hva hun synes om det, og hun synes vel det var litt leit. Han tok alle pengene hun fikk òg og sa han skulle passe på det. Så vidt jeg vet har hun ikke fått bruke de. 
 

Er det ikke mest naturlig at barnet får ha ting de får i gave der de bor mest? Jeg føler jo at jeg ikke har så mye jeg skulle sagt siden hun har fått det av familien hans. 

Anonymkode: 07e18...d59

helt ok tenker jeg

Anonymkode: 8ed5c...ece

[AnonymBruker]

Helt greit for meg, far og hans familie gir ikke mye og det lille de gir kan bare være hos far, da kan jeg forholde meg til samme regel. 

Anonymkode: 7cdb6...4f5

[AnonymBruker]

Her ble det at det spørs på hvilke ting det gjaldt. Hun har en stesøster på samme alder og lillesøster på noen år hos far. Først så bestemte hun selv hvor hun skulle ha tingene sine hun fikk i gaver og slikt, men fant fort ut at det ikke gikk ann å ha med diverse til far, da det ble enten forsvunnet, tatt av søstre eller ødelagt. Så da ble det stopp med å ha med ting som hun hadde fått i gave her som hun var redd for. Men ting hun ikke var så redd for, tar hun med seg. Hun har blitt en del større nå, så nå legger jeg meg ikke opp i hva hun tar med og ikke til far. Det ordner hun selv nå, og hun vet hvordan å takle det hvis det skjer noe lignende igjen.

Anonymkode: 9a2e9...1a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.6.2024 den 10.16):

Barnets ting - barnets valg - noe avhengig av barnets alder så klart. Men gaver er gaver. 

Ting far kjøper er en annen sak. 

At far tar pengene uten at man VET de er på en konto eller annet er heller ikke greit. 

 

Anonymkode: 8cf65...cd5

Jeg tenker òg at barnet må få lov å bestemme litt selv. Jeg reagerer mest på pengene her i grunn. For en del av familien hans gir penger slik at hun kan kjøpe seg noe selv. Men, hun vil ha ting hele tiden. Og siden hun bor mest hos meg, så er det meg hun spør. Og så har jeg sagt at hun kan spørre far om å få bruke litt av pengene hun fikk til jul. Men vet ikke om hun klarer å huske det. Ifølge storesøsken så fikk hun mellom 500 og 1000kr til jul. Hvorfor skal han sitte på de? 🤔

 

ts

Anonymkode: 07e18...d59

[HSV50]

Det kommer an på litt forskjellig. Her er Bonus 40% av tiden, men mor mener fremdeles alt barnet får skal være der. Vi er opptatt av at barnet ikke skal bo i en koffert og kjøper ting som hun kan ha her - klær og toalettsaker og sminke. Men hun får beskjed av moren om at det skal hjem til henne. Vi satt foten ned da hun ville ta med ting vi har kjøpt for å gjøre det koselig på rommet, med beskjed om at moren fikk kjøpe  tilsvarende selv. 
 

Jeg tenker det samme fort kan gjelde om man har barnet annen hver helg også. At man gir familie beskjed om, eller selv kjøper ting man vil barnet skal ha i samværshjemmet for at det skal være koselig på rommet, eller fordi man skal slippe å drasse alt fram og tilbake. Det er feks litt kjedelig når vi har kjøpt badedrakt, og oppdaget at den er tatt med hjem til mor, slik at vi ikke kan dra og bade likevel. Eller hun ikke har med finklær når vi skal i bursdag eller shorts når det er meldt 25 grader. 
 

Så nei. Jeg kjenner at det ikke er sånn at barnet alltid skal kunne velge hvor ting barnet får skal være. 

Endret 6. juni 2024 av HSV50

[HSV50]

AnonymBruker skrev (På 5.6.2024 den 10.16):

Barnets ting - barnets valg - noe avhengig av barnets alder så klart. Men gaver er gaver. 

Ting far kjøper er en annen sak. 

At far tar pengene uten at man VET de er på en konto eller annet er heller ikke greit. 

 

Anonymkode: 8cf65...cd5

Nå har strengt tatt ikke mor (eller far) noe med hvilke penger barnet får i gave hos den andre og hvordan disse disponeres. Det er en avtale mellom nevnte forelder og barnet. Vi har pengene barnet får i gave av «våre», for det er kjekt at barnet har penger å bruke barnet er hos oss, og ikke bare hos mor. Men målet er at barnet skal gå bankkort, slik at barnet selv styrer pengene. Minus større summer, som far sparer på vegne av barnet. Hvor mye og hvordan de plasseres er overhode ikke mors sak. Lite lite som far krever oversikt over, og tilgang til penger barnet får hos mor. 

[Melus]

AnonymBruker skrev (På 5.6.2024 den 6.59):

Barnets ting, barnets valg. 

Anonymkode: 4d1fa...675

Enig!

[AnonymBruker]

Tja…. 
Vanskelig tema… Og ingen fasit svar..

Kan bare snakke for meg selv.. Vi har 3 felles og mitt bonus barn følger også samværplanen til våre felles..(Far har alltid hatt 100% pga mors helse, så før vi gikk fra hverandre hadde jeg fungert 100% som mamma for  ‘’bonus’’barnet fra det var 9 måneder til det var 11 år, så jeg tar ingen samvær fra biologisk mor, og for  ‘’bonus’’barnet var det en selvfølge ved brudd, HELDIGVIS❤️❤️❤️❤️)  

Uansett.. Vi gikk fra hverandre for 3 år siden, vi har 50/50 og vi bor i samme gate🤣 Vi bor ganske nøyaktig 234 menter fra hverandre. Helt uten problemer.. Nevner det for det at jeg tror det har masse å si, vi feirer fortsatt jul, nyttår, alle bursdager og andre helligdager/høytider og vi ferierer sammen fortsatt.. 

Kort fortalt så er deling av gaver ett ikke problem… Både barna og jeg og ex’en henter det vi evt trenger hos hverandre når det passer oss🙈 

Det eneste som flyttes mellom hjemmene her er ipad, og gaming pc’er, vinterklær, ski, sykler etc… Penger de mottar i gaver overføres til kontoen dems, yngste er 6, så akkuratt fått konto nå.. 

Og som du nevner TS, hvordan gave pengene brukes er opp til barnet.. MEN vi har en regel; 50% av alle penge gaver skal spares! Ut over det, så kan barna styre det resterende beløpet selv.. Større penge gaver gis ikke til barnet, men blir overført til en fond/aksjesparingskonto som ingen av barna vet de har.. Så barna får typisk en mindre sum i fysisk gave..

Uansett, nå sporet jeg litt av, men likevel ikke tror jeg…. Det jeg mener er at hva som skal gå mellom hjemmene avhenger av hvor godt samarbeidet er mellom foreldrene.. Ja, det er sikkert ‘’feil’’, og ja, brudd går som regel utover barna! Og hadde ex’en min eller jeg vært utro drittsekker, eller en av oss eller begge hadde hatet hverandre, eller en av oss nektet å kommunisere om barna på en konskruktiv måte, hadde en av oss ment at ‘’jeg betaler barnebidrag, derfor skal ikke jeg betale noe’’, Eller hvis jeg eller far kjøpte alt barna trengte, og den som ikke kjøpte beholdt alt selv, så hadde JEG OGSÅ KLIKKET!!!!

Kunne skrevet en roman på 19473628 sider om dette tror jeg…

Det jeg mener generellt om disse trådene om brudd og barn er; 

Det er jævlig lett å tenke og handle på ‘’barnets beste’’ når BEGGE/ALLE de voksne rundt barnet/barna TAR ANSVAR FOR SEG SELV!! Og/ Eller det er ett gjennsidig brudd, der begge parter er enige, og det IKKE er fysisk, psykisk, emosjonell, økonomisk vold,manipulering, foreldrefremmdgjøring, svik, manipulering, løgner, utroskap, fysiske eller psykiske sykdommer som påvirker omsorgsevnen! 

Jeg føler det nesten er hyklerisk av meg å gi råd eller fortelle hva VI gjør, utenom å fortelle at bruddet var gjennsidig, og vi har MYE omsorg for hverandre fortsatt! Vi ønsker oppriktig det beste for hverandre… Og det er ikke hverandre bare.. ❤️ 

Det er klin umulig å samarbeide med en som av en eller annen grunn ikke vil, eller kan.. Noen ganger kan det å være den forelderen som  ‘’samarbeider’’ og strekker seg faktisk være skadelig for barnet! (Snakker IKKE om deg nå TS) Men generellt bare, for jeg synes det er så underkommunisert!! 
Å gi råd generellt ift til samarbeid om barn etter brudd, basert på noen få linjer fra en av partene i ett anonymt forum, synes jeg, for min del er skummelt!! 
 

Hver situasjon er forskjellig, og hvert brudd har MINST  4 historier. Den ene historien er fra partner A,den andre historien er fra partner B, den tredje ‘’historien’’/ fasaden som paret sammen har skapt mellom seg, mens de var ett par, og den 4 historien er den de har fortalt/vist uttad mens de var ett par… OSV, osv…. 

Så TS; Les svarene du får med varsomhet… Hva som ligger bak svarene du får, er basert på personen som svarer❤️

Og, please! Jeg mener IKKE noe moraliserende eller dømmende med innlegget mitt! Heller mottsatt! ❤️

Ble bare revet med, og ville få frem at det er ‘’lett’’ for noen ex-par å tenke barnets beste alltid, for andre er det drit tøft, og for noen er umulig, av like mange grunner som det er mennesker! Noen er av rene egoistiske grunner, mens andre er hevngjerrige, mens andre er det for å beskytte seg selv og/eller barna, og noen ganger er det for det at en av partene føler seg skikkelig sveket, og noen ganger er det for å sette seg i ett bedre lys utad, UANSETT grunn, og ja, det går utover barnet/barna, så følte jeg bare for å si at for mange, det å høre at  ‘’barnets beste’’ er det aller viktigste, kan føles sårt, dømmende og være utrolig vondt å høre❤️ For de aller fleste vil jo sine barn det beste! Selvom andre uttad tydelig kan se galskapen, så er ikke alltid ting slik det ser ut som…. Vi vet sjeldent hva om foregår innen for andre husets 4 vegger❤️

Sånn… Beklager avsporinger, og takk til alle som har lest alt!!

Anonymkode: aae07...7b0

[AnonymBruker]

Gaver fra fars familie har pleid å være hos far, mens gaver fra min familie har pleid å være her. Med unntak av de gangene barna har fått gaver av feks min mor mens de har samvær med far, de gavene ser jeg aldri. De gangene barna tar ting til far er det vanskelig å få dem tilbake hit, kjipt når ting blir mistet/ødelagt pga fars manglende evne til å ta vare på ting.  Best å holde ting atskilt så hindrer vi at det oppstår vonde følelser oss imellom. 

Anonymkode: 82afd...fb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker òg at barnet må få lov å bestemme litt selv. Jeg reagerer mest på pengene her i grunn. For en del av familien hans gir penger slik at hun kan kjøpe seg noe selv. Men, hun vil ha ting hele tiden. Og siden hun bor mest hos meg, så er det meg hun spør. Og så har jeg sagt at hun kan spørre far om å få bruke litt av pengene hun fikk til jul. Men vet ikke om hun klarer å huske det. Ifølge storesøsken så fikk hun mellom 500 og 1000kr til jul. Hvorfor skal han sitte på de? 🤔

 

ts

Anonymkode: 07e18...d59

Barn vil ha ting hele tiden, men det behøver ikke bety at de skal få ting hele tiden. Hvis barnet ikke husker å spørre far om disse tingene, så betyr gjerne det at barnet er ganske ungt og saken mer viktig for deg enn for barnet? Jeg tar utgangspunkt i at dette er en ordentlig far som ikke bruker barnets penger på seg selv, men velger å spare de for barnet. Jeg forstår da ikke hvorfor dette er et problem for deg; mener du at du har mer rett til å være barnets finansminister enn far? Og er det så rart om far ønsker at det meste tingene han og hans familie kjøper til barnet skal være hos han? Han ønsker vel å skape et kjekt hjem for barnet han også, selv om han ikke har samvær så ofte, og da forstår jeg at han ikke vil ribbe hjemmet for leker og annet som han faktisk ikke vet om blir med tilbake.

Anonymkode: e3e0f...f7a

[AnonymBruker]

Hos oss er det sånn at ting som barnet får i gave tilhører barnet, og barnet bestemmer hvor det skal være. Hvis jeg kjøper noe med tanke på at det skal være hos meg, så gir jeg det ikke i gave. Gaver kommer ikke med føringer i mitt hode.

Når det er sagt så finnes det dessverre ingen fasit på dette, og far har like mye rett til å bestemme det selv om du er uenig. Så det er nok ikke så mye du får gjort hvis han står på sitt.

Anonymkode: 4574f...f3c

[AnonymBruker]

Slike spørsmål gjør at jeg forstår hvorfor skilsmissebarn sliter.

Det er barnets ting, og det får barnet selv bestemme hvor de vil ha. Med mindre det er en seng, en skolepult eller noe slikt da. 

Anonymkode: d9151...baf