Kva menes egentlig med begrepet "dyrtida" i 2024 ?

[AnonymBruker]

Under, og like  etter 2 verdenskrig, og i 30 årene nå det var stor mangel på matvarer, og stort omfang av fattigdom  ordet "dyrtid" brukt.  På  begynnelsen av 70 talet under oljekrisen vart ordet dyrida igjenn tatt i bruk.  Så forsvant ordet vert heilt borte til  det ein dag igjenn kom frem igjenn  på stortingets talerstol  en februardag i 2022. 

 Er begrepet  dyrtid utgått på dato eller kan ein trekke noen samanligninger  med levestandard  i  2024  og levestandard  i  årene under, og etter 2 verdenskrig, og 30 årene.?  Dersom ein  har lagd lista så  høyt i sitt private forbruk at  ein  har fått  utfordringer med å betale sine  gjeldsrenter, strøm, matvarer handler det vel mer om eit  luksusproblem en dyrtid ?  Primerbehovene som strøm renter, og matvarer, el.artikler har  vert så  rimeleg i  mange år at mange  har  kunnet priorietere å  brukt sine penger  på økt matriell velstand. ?

Klasseskille forsetter og øke og stadig flere må tilsynelatende gi avkall på det mange ser på som ein selvfølge- eller er det kanskje  skinnet som bedrar ?

    

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 1f1e6...418

[Hedda-78]

https://www.nrk.no/nordland/dyrtid-er-et-gammalt-ord-brukt-av-arbeidarklassen-_-men-ungdommen-forstar-ikkje-ordet-1.16655032

Definisjonen på ordet dyrtid kan du lett søke opp. Det betyr det samme nå som før. Det er et ord som blir brukt om en periode der prisveksten er høy.

[AnonymBruker]

Hedda-78 skrev (3 minutter siden):

https://www.nrk.no/nordland/dyrtid-er-et-gammalt-ord-brukt-av-arbeidarklassen-_-men-ungdommen-forstar-ikkje-ordet-1.16655032

Definisjonen på ordet dyrtid kan du lett søke opp. Det betyr det samme nå som før. Det er et ord som blir brukt om en periode der prisveksten er høy.

Sjølv  om de fleste  heldigvis er  i langt  unna situasjon og   nødstilfella  i mellomkrigstida så blir  begrepet  dyrtida omtalt  ?

Kanskje er heller  dyrtida idag eit begrep  av høyt forbruk, og eit luksusproblem, og  ikkje  samanlignbart med  nødsituasjon fra mellomkrigsida, 30 årene. Ordet dyrtid  ble  bruk av   politikere på stortinget  som har ein  inntekt langt over igjennomsnittet i befolkningen. Kanskje er det  noe  med fordelingen  ettersom  noen har  for liten lønn, og lav levstandard, og  klassskille  har økt i rakettfart,  som igjenn  legger press, og føringer på prisvekst, og  forbruket.  

 

 

 

Anonymkode: 1f1e6...418

[AnonymBruker]

Det blir litt på samme måte som at ordet fattigdom brukes på en annen måte enn før. Var man fattig i gamle dager hadde man ikke råd til mat og husrom. I år brukes det hyppig om barnefamilier som ikke har råd til sydentur, eller folk som går i matkø for å beholde hesten sin.

Anonymkode: 4acc6...46d

[Hedda-78]

Begrepet dyrtid dreier seg om tempoet på prisveksten. Ikke om hvilke forbruksvaner folk har eller hvilken lønn de har.

Når prisveksten er høyere enn lønnsveksten vil jo alltid noen få problemer. Noen lever på randen til vanlig og får fort "ekte" problemer som f.eks ikke råd til mat, stengt strøm og utkastelse fra bolig osv. Andre får "i-landsproblemer" og må kanskje dra til Paris i stedet for Maldivene i høstferien. Noen merker dyrtiden mer enn andre, og sånn vil det alltid være. At noen fortsatt spiser hummer og kjører sportsbiler betyr ikke at det ikke er dyrtid. Det betyr bare at prisveksten påvirker dem mindre fordi de hadde det romsligere fra før. Også i 30-årene var det folk som hadde det bra, selv om veldig mange hadde det dårlig.

[AnonymBruker]

Dyr tid. Betyr det noe mer enn dette?

Anonymkode: 2446c...d1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det blir litt på samme måte som at ordet fattigdom brukes på en annen måte enn før. Var man fattig i gamle dager hadde man ikke råd til mat og husrom. I år brukes det hyppig om barnefamilier som ikke har råd til sydentur, eller folk som går i matkø for å beholde hesten sin.

Anonymkode: 4acc6...46d

Fattigdom  under, og årene etter mellomkrigsida, og 30 årene   kan  ikkje samanlignes med fattigdom i 2024. 

Fattigdom i 2024 vert knyttet til heilt andre ting en mangel på mat på bordet, og klær,  og varme m.m. 

Dyrtiden idag  handler om å dempe kjøpepresset, og forsøke å dempe prisstigningen, og økt forbruk. som m,a også har ein samanjeng med klimaendringer.   

Anonymkode: 1f1e6...418

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det blir litt på samme måte som at ordet fattigdom brukes på en annen måte enn før. Var man fattig i gamle dager hadde man ikke råd til mat og husrom. I år brukes det hyppig om barnefamilier som ikke har råd til sydentur, eller folk som går i matkø for å beholde hesten sin.

Anonymkode: 4acc6...46d

Ja, dyrtid er idag  det omvendte av det ein forbindet med fattigdom  for 70-80 år sidan.

En vesentlig forskjell på  før og  no er at fattgdom  var noe  ferreste  snakket om ettersom levestandarden var jevnt over lik. 

Dersom skatteflyktningene til Sveits bidrar tilå jevne ut forskjellene i Norge så har de gjordt landet en bjørnetjeneste.  

Anonymkode: 1f1e6...418

[Portia Catonis]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Fattigdom  under, og årene etter mellomkrigsida, og 30 årene   kan  ikkje samanlignes med fattigdom i 2024. 

Fattigdom i 2024 vert knyttet til heilt andre ting en mangel på mat på bordet, og klær,  og varme m.m. 

Dyrtiden idag  handler om å dempe kjøpepresset, og forsøke å dempe prisstigningen, og økt forbruk. som m,a også har ein samanjeng med klimaendringer.   

Anonymkode: 1f1e6...418

 

6 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, dyrtid er idag  det omvendte av det ein forbindet med fattigdom  for 70-80 år sidan.

En vesentlig forskjell på  før og  no er at fattgdom  var noe  ferreste  snakket om ettersom levestandarden var jevnt over lik. 

Dersom skatteflyktningene til Sveits bidrar tilå jevne ut forskjellene i Norge så har de gjordt landet en bjørnetjeneste.  

Anonymkode: 1f1e6...418

Hvorfor svarer du på samme innlegg to ganger? 

Du har besvart ditt eget spørsmål: Dyrtid i 2024 betyr ikke det samme som i mellomkrigstiden. Fint det. Er det noe å lure på?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Fattigdom  under, og årene etter mellomkrigsida, og 30 årene   kan  ikkje samanlignes med fattigdom i 2024. 

Fattigdom i 2024 vert knyttet til heilt andre ting en mangel på mat på bordet, og klær,  og varme m.m. 

Dyrtiden idag  handler om å dempe kjøpepresset, og forsøke å dempe prisstigningen, og økt forbruk. som m,a også har ein samanjeng med klimaendringer.   

Anonymkode: 1f1e6...418

Men hvorfor står folk i matkø hvis det handler om luksusforbruk?

Anonymkode: c97b6...210

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Men hvorfor står folk i matkø hvis det handler om luksusforbruk?

Anonymkode: c97b6...210

Fordi det ikke sjekkes om man faktisk trenger det. Det ville antagelig vært både vanskelig og stigmatiserende. Det står mange i kø som trenger maten, men andre igjen lar seg intervjue om at de har store utgifter til hest, eller vil spe på litt for å få råd til ferie. De som trenger å stå der lar seg sjeldnere intervjue. Akkurat som med saker i avisa: "Kjellrun og tenåringssønnen har bare 15 000 igjen etter faste utgifter." 

Anonymkode: 4acc6...46d

[AnonymBruker]

Portia Catonis skrev (4 timer siden):

 

Hvorfor svarer du på samme innlegg to ganger? 

Du har besvart ditt eget spørsmål: Dyrtid i 2024 betyr ikke det samme som i mellomkrigstiden. Fint det. Er det noe å lure på?

Takker for påminnelsen !  

KG sine spalter  er vel eit diskusjonsforum  og ikkje ein  rådgivende instans ?

Ein  bør vel  strengt tatt ikkje nødvendigvis "lure på noe"  for å poste ein tråd på KG. ? 

 

Anonymkode: 1f1e6...418

[AnonymBruker]

Det finnes vel folk som sliter i dag også, selv om det er "bedre tider" enn før?
Vanskeligere å få jobb, dyrere mat, lav krone.
Jeg har sett meg nødt til å flytte i kollektiv for å få det til å gå rundt. Ikke kan jeg ta meg råd til å date og få unger heller.
Selv om det virker helt fjernt for mange fordi de har sett på TV at noe står i matkø for å kunne beholde den dyre hesten sin, så er det vel ikke akkurat derfor de fleste står i matkø i disse tider.

Anonymkode: 12f03...762

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ja, dyrtid er idag  det omvendte av det ein forbindet med fattigdom  for 70-80 år sidan.

En vesentlig forskjell på  før og  no er at fattgdom  var noe  ferreste  snakket om ettersom levestandarden var jevnt over lik. 

Dersom skatteflyktningene til Sveits bidrar tilå jevne ut forskjellene i Norge så har de gjordt landet en bjørnetjeneste.  

Anonymkode: 1f1e6...418

Du mener vel ikke virkelig at forskjellene i levestandard var mindre i mellomkrigstida? Riktignok har de økt de siste årene, men så ille er det vel ikke.

Dyrtid innebærer at prisene stiger fortere enn lønningene, derfor er det riktig å snakke om dyrtid nå, selv om folk har bedre råd enn på 20-tallet. Det betyr bare at alt blir dyrere. Ordet ble brukt forresten del på 70-tallet også.

Anonymkode: 971bb...841

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det finnes vel folk som sliter i dag også, selv om det er "bedre tider" enn før?
Vanskeligere å få jobb, dyrere mat, lav krone.
Jeg har sett meg nødt til å flytte i kollektiv for å få det til å gå rundt. Ikke kan jeg ta meg råd til å date og få unger heller.
Selv om det virker helt fjernt for mange fordi de har sett på TV at noe står i matkø for å kunne beholde den dyre hesten sin, så er det vel ikke akkurat derfor de fleste står i matkø i disse tider.

Anonymkode: 12f03...762

Det er mange som sliter med å få det til å gå rundt økonomisk, men det er desv. altfor mange som føler det er   tabubelagd å sankke om  at ein har det vanskeleg økonomisk.  

For noen år sidan ble det fremmet forslag på en  skole om  en  klassetur  v/ skoleslutt og det ble innkalt til foreldremøte.  De foreldre som hadde "god råd  stemte for" medan de  foreldre med "dårleg råd stemte nei"  Noen foreldre hadde flere barn som skulle ta del i klasseturen - medan andre  foreldre hadde  bare eit barn. De foreldre med bare eit barn,  og  god råd  kunne ikkje identifisere seg med  foreldre hadde  flere barn, og dårlige råd.  De foreldre med dårleg råd var i fleirtall, og den planlagde klasseturen ble nedstemt,og erstattet med ein klassetur  der  også de foreldre med dårleg råd kunne akseptere. 

Politikerne er det som vedtar lover, og regler, og legger føringer for avgifter,og vår velferd. Når de bevilger seg selve  høyere lønninger  en igjennomsnittet at folket som har de mistet noe av bakkekontakten med sitt folk som har valgt dei.  Pandemien avdekte at mange som har samfunnskritiske jobber er blandt de lavlønte jobber langt mer en forventet for å få det til å gå rundt økonomisk medan mange høytlønte gikk hjem kl. hadde ordnet arbeidstid fra  08-16  

Vil lever i en tid med høyt forventningspress i forhold  til matriell levestandard.  Det er slett ikkje enkelt for mange barn som lever i eit miljø der de legg merke til andre får  ta del i velferdsgoder som de  selve må gi avkall på det.  Barn legger  ofte  merke til mange dataljer en de voksne, og skjønner ikkje alltid hvorfor det skal vera slik. 

Anonymkode: 1f1e6...418

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du mener vel ikke virkelig at forskjellene i levestandard var mindre i mellomkrigstida? Riktignok har de økt de siste årene, men så ille er det vel ikke.

Dyrtid innebærer at prisene stiger fortere enn lønningene, derfor er det riktig å snakke om dyrtid nå, selv om folk har bedre råd enn på 20-tallet. Det betyr bare at alt blir dyrere. Ordet ble brukt forresten del på 70-tallet også.

Anonymkode: 971bb...841

— Mellomkrigstiden er tiden mellom avslutningen av første verdenskrig i 1918 og utbruddet av andre verdenskrig i 1939.

Mellomkrigstida var preget av økonomiske kriser i Europa. m/ bl.a. pandemie, og  1930 årene med høy arbeidsledighet, og mange  utan lønnsinntekter som  selvsagt råka  familier hardt råka. Årene etter andre verdens var det ikkje fokus på levestandard, men å bygge oppatt landet  

 

Anonymkode: 1f1e6...418

[AnonymBruker]

Hva er årsaken til at renten øker?

Renteøkningene vi har sett de siste årene, skyldes først og fremst at sentralbanken forsøker å kjøle ned den norske økonomien.

 

Vi har vert inne  i en periode med høy inflasjon – altså prisøkning – og ved å øke rentene fører det  til  at  folk flest  må bare  foreta noen omprioriteringer i forhold til sitt  forbruk,og lommeboka men er velikkje dermed sagt at mange har  fått så mye dårligere råd. 

 

Mange nordmenn kan nok med fordel senke noe av på  kravene sine utan det går vesentlig utover levestandarden,men  likevel leve nokså komfortabelt. 

Anonymkode: 1f1e6...418

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

— Mellomkrigstiden er tiden mellom avslutningen av første verdenskrig i 1918 og utbruddet av andre verdenskrig i 1939.

Mellomkrigstida var preget av økonomiske kriser i Europa. m/ bl.a. pandemie, og  1930 årene med høy arbeidsledighet, og mange  utan lønnsinntekter som  selvsagt råka  familier hardt råka. Årene etter andre verdens var det ikkje fokus på levestandard, men å bygge oppatt landet  

 

Anonymkode: 1f1e6...418

Jeg googlet og fikk det (heldigvis) bekreftet, selv om forskjellene i Norge øker er de fortsatt mindre enn de var i mellomkrigstida. https://www.faktisk.no/artikler/z3mdg/jo-det-har-vaert-lavere-forskjeller-i-norge-for (se figur 6 for tall langt tilbake i tid). Etter krigen sank de økonomiske forskjellene og de holt seg lave fram til 1980-tallet. I tillegg har du selvfølgelig rett i at alle, både fattige og rike, har mer enn de hadde på 20-tallet. Det er nok en mager trøst for de som står i matkø i dag.

Anonymkode: 971bb...841

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg googlet og fikk det (heldigvis) bekreftet, selv om forskjellene i Norge øker er de fortsatt mindre enn de var i mellomkrigstida. https://www.faktisk.no/artikler/z3mdg/jo-det-har-vaert-lavere-forskjeller-i-norge-for (se figur 6 for tall langt tilbake i tid). Etter krigen sank de økonomiske forskjellene og de holt seg lave fram til 1980-tallet. I tillegg har du selvfølgelig rett i at alle, både fattige og rike, har mer enn de hadde på 20-tallet. Det er nok en mager trøst for de som står i matkø i dag.

Anonymkode: 971bb...841

Eit ordtak seier at ein kan ikkje bygge framtida utan samtidig å ta noen steg tilbake i tid.

https://openaccess.nhh.no/nhh-xmlui/bitstream/handle/11250/170028/eikeland_lund2012.pdf?sequence=1

https://ndla.no/nn/subject:cc109c51-a083-413b-b497-7f80a0569a92/topic:ba59526d-02d1-4475-84d6-07fe1fb784df/topic:d73cd670-bff8-4bc6-9831-8665bcd9499c/resource:1f1175a3-1ad6-4c18-a782-e38cfdd097b1

Anonymkode: 1f1e6...418