Hvordan klare å studere/jobbe mye når man er psykisk syk?

[AnonymBruker]

Leser stadig om folk som sliter veldig psykisk, men samtidig klarer studier eller jobb på en god måte fordi det blir som et slags "fristed", en unngåelsestaktikk eller noe lignende. Hvordan klarer de/dere det? Jeg vil så gjerne også gjøre det i stedet for de metodene jeg bruker nå, de er ikke så veldig produktive. Jeg skulle gjerne ha fullført et studie jeg har startet på. Men enten så klarer jeg ikke å tenke og konsentrere meg og alt i hodet mitt stopper opp, eller så har jeg så sinnsykt mye tanker at jeg kan bli sittende å skrive i timesvis, men det er utelukkende tanker om eksistens, virkelighet, om jeg egentlig eksisterer, om andre mennesker eksisterer osv. Jeg har prøvd å skyve det over på studierelaterte tema, men jeg blir helt besatt av disse tankene når jeg først klarer å tenke. Ellers så tenker og føler jeg at ingenting betyr noe uansett og at det ikke er noe mening eller håp med noe og jeg ser absolutt ingen grunn til å gjøre noe for meg selv for fremtiden. 

Jeg vet at det for mange ikke er en særlig sunn mestringsstrategi å overarbeide seg med studier eller jobb, men de mestringsstrategiene og sånt som jeg har nå er heller ikke særlig sunne, så hvis jeg i det minste kunne fått noe produktivt ut av det så skulle jeg gjerne gjort det.

Anonymkode: f565c...ba4

[AnonymBruker]

Hvem vet. Jeg skulle ønske trening var mitt fristed. Eller baking og matlaging. Eller husarbeid. Men nei. Bare doomscrolling på reddit og kg som funker.

Anonymkode: 571c7...49b

[AnonymBruker]

Jeg kan klare endel en periode for deretter falle sammen. Jeg har to utdannelser og det har såvidt latt seg gjennomføre, men med masse problemer og ubehag. For eksempel overspiste sjokolade på do på studiestedet for å roe ned nervene, ikke særlig hyggelig. Jobb også. Har klart å stå i jobb flere år men har ikke klart å leve ved siden av, forhold funket ikke, og ja alt bare raser tilslutt og ender i sykmeldinger. Det har litt med hvilke utfordringer man har og hva slags jobb også tenker jeg? Men ja angst påvirker konsentrasjonsevnen min veldig så er angst høy så lærer jeg ingenting. Egenstydier fungerer da bedre enn gruppearbeid, forelsesninger og seminarer. Aldri sittet på lesesal, da får jeg ikke med meg noenting. Kan bare lese hjemme. 
 

Så jeg antar at de som klarer det har sine mestringsstrategier. Kan du prøve å finne ut om noe fungerer bedre for deg enn annet og så gjøre mer av det? 
 

Jeg pleide å droppe noen forelesninger for å lese hjemme, for eksempel. Da hentet jeg meg inn. 
 

Løpe/gå en tur og meditere før du setter deg ned for å skrive? 
 

Begrense ting som overbelaster deg, så du ikke er overaktivert når du setter deg for å skrive. 
 

Sett av 15 min til å skrive ned det du grubler på og øve på å stoppe der?

Anonymkode: 9e001...08e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvem vet. Jeg skulle ønske trening var mitt fristed. Eller baking og matlaging. Eller husarbeid. Men nei. Bare doomscrolling på reddit og kg som funker.

Anonymkode: 571c7...49b

Funker det? Umiddelbart kanskje, men på sikt gjør det kanskje ting verre. Hvis du ønsker at baking, trening og matlaging skal være ditt fristed så må du øve på det. Jeg tror på at du avleder angsten ved å scrolle, men det er negativt på sikt. Mens matlaging og trening er mer «tomt», det gir plass til tankene og følelsene dine. 

Anonymkode: 9e001...08e

[AnonymBruker]

Klarte aldri og studere da jeg sleit veldig mentalt. 
Men fikk jobb og det ga etterhvert mer selvtillit og spesielt da jeg fikk til ting og etterhvert følte veldig på det og ha et sted og gå til. Når jeg var borte tok kunder og savnet meg og påpekte at vikar ikke er like flink. Så ja det gir mentalt styrke for min del og jeg vil at for min del ble det og jobbe en veldig posetivt ting til det mentale. 

MEN jeg hadde en fin arbeidsgiver jeg var ikke den beste arbeidstager i starten. Sånn jeg sliter med å klare og sove og det blandt annet førte til at jeg ofte kom 5-10min for seint til jobb. Før sjef ble veldig irritert så bestemte jeg meg for å fortelle litt hva jeg sliter med mentalt og hvorfor det påvirker min søvn og at jeg prøver hardt og jobbe med dette. Ble møtt med forståelse og omtanke. Jeg har nå jobbet i samme firma i 13år og nå sover jeg bra på natta kommer ikke for sent lenger og føler jeg har fått en veldig posetiv utvikling av jobb. Men hadde ikke min sjef vært et menneske med hjerte da hadde det nok aldri gått. Har jo jobbe med meg selv også i tillegg til jobb men at jobb har hjulpet meg til bedre mentall helse kan jeg si ja 100%. 

Tror det som hjelper mest er at du får andre ting og tenke på en fortid og plager. Brukte mye hode og tenke på jobb sikkert ikke så sunt men det var bedre en de negative tankene som plaget meg i livet

Anonymkode: b8226...6b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Klarte aldri og studere da jeg sleit veldig mentalt. 
Men fikk jobb og det ga etterhvert mer selvtillit og spesielt da jeg fikk til ting og etterhvert følte veldig på det og ha et sted og gå til. Når jeg var borte tok kunder og savnet meg og påpekte at vikar ikke er like flink. Så ja det gir mentalt styrke for min del og jeg vil at for min del ble det og jobbe en veldig posetivt ting til det mentale. 

MEN jeg hadde en fin arbeidsgiver jeg var ikke den beste arbeidstager i starten. Sånn jeg sliter med å klare og sove og det blandt annet førte til at jeg ofte kom 5-10min for seint til jobb. Før sjef ble veldig irritert så bestemte jeg meg for å fortelle litt hva jeg sliter med mentalt og hvorfor det påvirker min søvn og at jeg prøver hardt og jobbe med dette. Ble møtt med forståelse og omtanke. Jeg har nå jobbet i samme firma i 13år og nå sover jeg bra på natta kommer ikke for sent lenger og føler jeg har fått en veldig posetiv utvikling av jobb. Men hadde ikke min sjef vært et menneske med hjerte da hadde det nok aldri gått. Har jo jobbe med meg selv også i tillegg til jobb men at jobb har hjulpet meg til bedre mentall helse kan jeg si ja 100%. 

Tror det som hjelper mest er at du får andre ting og tenke på en fortid og plager. Brukte mye hode og tenke på jobb sikkert ikke så sunt men det var bedre en de negative tankene som plaget meg i livet

Anonymkode: b8226...6b2

For et hyggelig innlegg. Virkelig fint å lese at du har så god opplevelse med å bli tatt så godt imot i arbeidslivet og at dette har hjulpet og styrket deg! Utrolig fint og sånn det bør være.

Anonymkode: 9e001...08e

[AnonymBruker]

For meg hjalp det lenge å bruke det som flukt. Men man vil etterhvert møte veggen om man ikke klarer å balansere det

Anonymkode: 44b46...653

[AnonymBruker]

Jeg klarer stort sett å fokusere på jobb og ikke det som gjør meg deprimert. Jeg er såpass pliktoppfyllende at jeg "må" få gjort jobben. I tillegg har jeg gode kolleger jeg sitter sammen med og som distraherer meg med alt mulig annet. 

Jeg "fungerer" så lenge jeg blir distrahert. 

Anonymkode: c1b78...378

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.6.2024 den 8.45):

Klarte aldri og studere da jeg sleit veldig mentalt. 
Men fikk jobb og det ga etterhvert mer selvtillit og spesielt da jeg fikk til ting og etterhvert følte veldig på det og ha et sted og gå til. Når jeg var borte tok kunder og savnet meg og påpekte at vikar ikke er like flink. Så ja det gir mentalt styrke for min del og jeg vil at for min del ble det og jobbe en veldig posetivt ting til det mentale. 

MEN jeg hadde en fin arbeidsgiver jeg var ikke den beste arbeidstager i starten. Sånn jeg sliter med å klare og sove og det blandt annet førte til at jeg ofte kom 5-10min for seint til jobb. Før sjef ble veldig irritert så bestemte jeg meg for å fortelle litt hva jeg sliter med mentalt og hvorfor det påvirker min søvn og at jeg prøver hardt og jobbe med dette. Ble møtt med forståelse og omtanke. Jeg har nå jobbet i samme firma i 13år og nå sover jeg bra på natta kommer ikke for sent lenger og føler jeg har fått en veldig posetiv utvikling av jobb. Men hadde ikke min sjef vært et menneske med hjerte da hadde det nok aldri gått. Har jo jobbe med meg selv også i tillegg til jobb men at jobb har hjulpet meg til bedre mentall helse kan jeg si ja 100%. 

Tror det som hjelper mest er at du får andre ting og tenke på en fortid og plager. Brukte mye hode og tenke på jobb sikkert ikke så sunt men det var bedre en de negative tankene som plaget meg i livet

Anonymkode: b8226...6b2

En god sjef er gull verdt 😊

Anonymkode: ff984...42a

[AnonymBruker]

Helt ærlig så røyka jeg hasj gjennom en hel mastergrad. Men det hjalp meg med å slappe av, fikk strålende resultater i tilnærmet alle fag. Var den beste i kullet. Elsket egentlig å studere. Det ga meg mestringsfølelse. Jeg var rimelig langt nede til tider da. Husker med gru netter med insomnia der jeg bare lå og gråt i timesvis. Ting kan se lett ut fra utsiden. 

Anonymkode: 2f76a...90f

[AnonymBruker]

Jeg fikk det dessverre ikke til. I gode perioder taklet jeg jobb, men i dårlige var det vanskelig.

Anonymkode: eed52...fb5

[Nowayback]

Jeg tror ikke de sliter "nok" om de klarer det.

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (10 minutter siden):

Jeg tror ikke de sliter "nok" om de klarer det.

Vel. Jeg har både studert mens jeg var døden nær pga. spiseforstyrrelser. Og nå jobber jeg. Går i gruppeterapi også, og flere av de andre der jobber. Tror det handler om at jeg/vi føler dette er "det siste jeg har", så jeg presser meg selv til å få det til. Om det er smart, vet jeg ikke. Det jeg -ikke- få til, er å være sosial, og andre lystbetonte aktiviteter. Så utenfra sett, er nok livet mitt ganske stusselig: trening, jobb, alenetid er liksom det det går i...

Anonymkode: 79b2c...8e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vel. Jeg har både studert mens jeg var døden nær pga. spiseforstyrrelser. Og nå jobber jeg. Går i gruppeterapi også, og flere av de andre der jobber. Tror det handler om at jeg/vi føler dette er "det siste jeg har", så jeg presser meg selv til å få det til. Om det er smart, vet jeg ikke. Det jeg -ikke- få til, er å være sosial, og andre lystbetonte aktiviteter. Så utenfra sett, er nok livet mitt ganske stusselig: trening, jobb, alenetid er liksom det det går i...

Anonymkode: 79b2c...8e1

Men hva er det som gjør at du får det til? 

Jeg får heller ikke til å være sosial eller andre lystbetonte aktiviteter, men jeg får heller ikke til å studere. Så hvordan fikk du til å studere? Hvordan gjorde du det? 

Anonymkode: f565c...ba4

[AnonymBruker]

Dose-respons-relasjon. Er for alltid takknemlig for psykologen som forklarte meg dette. Man kan oppleve traumer, overgrep,  vold, neglisjert  og krenkelser i utallige kombo'er og alvorsgrad. Man har også et medfødt temperament. Man vokser opp med en viss status ("standing") i samfunnet, med en viss forståelse om hva en som en selv kan og ikke kan få til.  Alt dette påvirker oss til hva vi får til i livet eller ikke. Er drittlei av å møte folk med mange beskyttelsesfaktorer og mindre grad av traumer si "kan jeg, kan du". Nei, jeg kunne ikke bedre enn det jeg har fått til. Det var aldri innenfor min virkelighetsoppfatning å skulle studere. Jeg visste ikke hvor eller hva Blindern var, selvom jeg har vokst opp i Oslo.  Jeg visste ikke hva å studere innebar og aller viktigst; jeg var så dårlig helt til jeg var 35 at jeg ikke hadde boevne, kunne ivareta mine mest basic behov,  langt mindre studere. 

Anonymkode: 571c7...49b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Men hva er det som gjør at du får det til? 

Jeg får heller ikke til å være sosial eller andre lystbetonte aktiviteter, men jeg får heller ikke til å studere. Så hvordan fikk du til å studere? Hvordan gjorde du det? 

Anonymkode: f565c...ba4

Vet ikke helt. Men lurer på om det bare er kroppen som nekter å gi opp. Litt som at du kan føle deg utslitt, men du løper hvis det kommer en løve etter deg. Og på samme måte som jeg løp flere mil hver dag uken før jeg havne på sykehus med intravenøst. Men selv mens jeg lå der, øvde jeg til eksamen - som jeg akkurat rakk å være med på. 

Skriver ikke dette for å skryte, for det handler ikke om at jeg "tar meg sammen". Det er bare kroppen som (over)presterer, og/eller jeg som nekter å se signalene. 

Anonymkode: 79b2c...8e1

[AnonymBruker]

Jobb gir rutiner jeg trenger. Jeg var deprimert uten jobb. Jeg trenger rammer. Og jobb gir også sosialt liv og mestring. Å tenke og skrive om eksistensen gjør jeg på siden, men da jeg bare drev med det så hadde jeg det elendig.

Anonymkode: 5524f...2ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Men hva er det som gjør at du får det til? 

Jeg får heller ikke til å være sosial eller andre lystbetonte aktiviteter, men jeg får heller ikke til å studere. Så hvordan fikk du til å studere? Hvordan gjorde du det? 

Anonymkode: f565c...ba4

Jeg brukte 10 år. Hvordan jeg fikk det til? En kombinasjon av god timing og at jeg gikk en utdanning hvor jeg faktisk kunne tenke på eksistens og teorier om mennesker.

Anonymkode: 5524f...2ed

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Helt ærlig så røyka jeg hasj gjennom en hel mastergrad. Men det hjalp meg med å slappe av, fikk strålende resultater i tilnærmet alle fag. Var den beste i kullet. Elsket egentlig å studere. Det ga meg mestringsfølelse. Jeg var rimelig langt nede til tider da. Husker med gru netter med insomnia der jeg bare lå og gråt i timesvis. Ting kan se lett ut fra utsiden. 

Anonymkode: 2f76a...90f

Det der kunne jeg aldri gjort. Jeg har for skjør psyke til å tåle hasj. Blir psykotisk og fullstendig ødelagt av det. 

Anonymkode: 571c7...49b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vet ikke helt. Men lurer på om det bare er kroppen som nekter å gi opp. Litt som at du kan føle deg utslitt, men du løper hvis det kommer en løve etter deg. Og på samme måte som jeg løp flere mil hver dag uken før jeg havne på sykehus med intravenøst. Men selv mens jeg lå der, øvde jeg til eksamen - som jeg akkurat rakk å være med på. 

Skriver ikke dette for å skryte, for det handler ikke om at jeg "tar meg sammen". Det er bare kroppen som (over)presterer, og/eller jeg som nekter å se signalene. 

Anonymkode: 79b2c...8e1

Men du klarte å huske hva du leste og klarte å formulere fornuftige setninger? For jeg prøver å lese, men jeg husker ikke hva jeg leser eller så forstår jeg det ikke, og da blir det umulig for meg å skrive noe som gir mening. Vet ikke hvordan jeg skal få gjort det. 

Jeg har jo fått til å studere før jeg ble syk, jeg har igjen å skrive en masteroppgave for å fullføre studiet, men alt blir bare surr hver gang jeg setter meg ned for å prøve.

Anonymkode: f565c...ba4