Saeria Skrevet 12. februar 2006 #1 Skrevet 12. februar 2006 hvis noen dere kjente hadde fått nyss i at dere slet med å få barn, og kom bort og sa (diskret) at de bare ville ønske dere lykke til og håpet at dere fikk klaff snart? Jeg kjenner et par, vel bare den mannlige halvparten, som sliter og jeg lurer på hvordan jeg best skal forholde meg til dette. Det er ingen andre jeg unner barn mer, for jeg vet han ville bli en fantastisk flott far. Til nå har jeg holdt munnen godt lukket og vært som vanlig ovenfor han. Er det like greit? Uff...føler meg litt teit som ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til dette. Vil så gjerne at han skal vite at jeg virkelig unner ham barn...
Gjest gjesta Skrevet 12. februar 2006 #2 Skrevet 12. februar 2006 Så lenge han ikke bringer temaet på banen om at de strever med å få barn, så hadde jeg bare oppført meg som vanlig. Noen ting er sårt og selv om man skjønner at omgivelsene vet så vil man ikke snakke om det.
Saeria Skrevet 13. februar 2006 Forfatter #4 Skrevet 13. februar 2006 Takk. Da holder jeg munnen lukket til han evt. kommer med gladnyheten.
Gjest Gjest Skrevet 13. februar 2006 #5 Skrevet 13. februar 2006 Jeg ville ikke sagt noenting, sålenge de ikke selv bringer temaet på banen. Tror selv jeg ville synes det var litt sårt dersom et vennepar (som viste at vi slet uten at vi viste at de viste - herregud for en setning ) hadde kommet med en slik kommentar, samme hvor velmennende det er.
Gjest Gjest Skrevet 13. februar 2006 #6 Skrevet 13. februar 2006 Hvis du går forsiktig fram og sier at du virkelig håper han blir far snart, for det unner du han av hele ditt hjerte og at du vet at de sliter (det må selvfølgelig sier på en pen men ordentlig måte), så tror jeg han tar det fint, hvis du kjenner han godt. Vi er slitere og har hatt flere IVF forsøk og jeg tror nok jeg hadde syntes det hadde vært hyggelig at noen hadde sagt det til meg. Det er et sårt tema så det kan hende de ikke klarer å snakke om det og fortelle andre at de ikke får det til, men de fleste vil sette pris på at noen tenker på dem og ønsker de alt godt.
Sun Mei Skrevet 13. februar 2006 #7 Skrevet 13. februar 2006 Jeg ville ikke likt det, med mindre du har fått nyss i det fra dem selv?
Holly Hobbie Skrevet 13. februar 2006 #8 Skrevet 13. februar 2006 Bare en liten tanke - det er litt rart at alt som har med babylaging aa gjoere er saa tabu aa snakke hoeyt om i dagens samfunn. Paa den ene siden er det jo veldig privat, men paa den annen side tror jeg litt mer aapenhet kanskje hadde gjort ting litt lettere? Ikke at jeg selv er noe godt eksempel, jeg har ikke nevnt det at vi proever til noen bortsett fra svigermor....
Gjest Gjest Skrevet 14. februar 2006 #9 Skrevet 14. februar 2006 Bare en liten tanke - det er litt rart at alt som har med babylaging aa gjoere er saa tabu aa snakke hoeyt om i dagens samfunn. Paa den ene siden er det jo veldig privat, men paa den annen side tror jeg litt mer aapenhet kanskje hadde gjort ting litt lettere? ← Men burde ikke det være opp til de som prøver å bestemme, ikke fremtvunget av andre?
Gjest Gjest Skrevet 14. februar 2006 #10 Skrevet 14. februar 2006 Slett ikke alle liker å spre til omverden at noe er feil med de private deler. Mange stiller ubetenksomme spørsmål og kommentarer ("prøv å slapp av, så skal dere se det går!") når de først finner ut om slikt, lite hyggelig at alle skal vite om man har "feil" folk rundt seg.
Gjest Tuva Skrevet 14. februar 2006 #11 Skrevet 14. februar 2006 (endret) Hvorfor har du behov for å få fortalt at du unner dem barn? I seg selv en egoistisk tanke. DU har behov for at han skal vite at du er snill og grei. Nei, så lenge de ikke bringer det på banen selv - så er det et tema de ikke vil snakke med deg om. Og hvorvidt du unner dem det eller ikke spiller sansynligvis veldig liten rolle. Endret 14. februar 2006 av Tuva
Saeria Skrevet 14. februar 2006 Forfatter #12 Skrevet 14. februar 2006 Det er også en måte å se på det på. Jeg har da vitterlig ikke behov for at han skal vite at jeg er snill og grei. Vedkommende er et helt spesielt menneske som har veldig mange flotte egenskaper som ikke bare gjør han til et fantastisk menneske, men som også kommer til å gjøre han til en flott far. Er det noen som vet verdien av å faktisk ha en far som er til stede så er det meg. Jeg kommer som sagt ikke til å bringe det på banen før de evt. sier at de venter barn sammen. Da er jeg i såfall den første som gratulerer og gaver til barnet og foreldrene vil det vanke etter barnet er født. Det jeg tenkte når jeg stilte spørsmålet var at det kanskje var noen som satte pris på at venner ønsket dem alt godt, at de tenkte på dem og evt. ba for dem, hvis de var religiøse. Noen ganger kan støtte og oppmuntring fra uventet hold hjelpe andre. Selv har jeg holdt munnen lukket, og vil gjøre det. Men hvordan dette ble tolket til at jeg ville at han skulle vite at jeg er snill, det forstår jeg ikke.
Holly Hobbie Skrevet 15. februar 2006 #13 Skrevet 15. februar 2006 Men burde ikke det være opp til de som prøver å bestemme, ikke fremtvunget av andre? ← Jo da. Saeria: Jeg tror absolutt at du ville klart aa si dette paa en diskret, omtenksom maate til denne fyren, men det er kanskje litt vanskelig aa planlegge aa si slike ting som er saapass personlige? Jeg tror jeg ville ventet til det falt seg naturlig. Kanskje han faktisk aapner seg for deg en gang, da kan du jo si det du vil si, det er jeg siker paa at han ville satt kjempepris paa!
Gjest Gjest Skrevet 15. februar 2006 #14 Skrevet 15. februar 2006 Jeg er selv i den situasjon at vi sliter, har forsøkt i over to år uten positivt resultat. Jeg ville ikke likt å få den type kommentarer, samme hvor velmenende de er, av venner som jeg ikke har fortalt om vårt problem til. Dersom jeg hadde vært åpen om situasjonen er det noe helt annet, men når man har tatt det valget å ikke inkludere venner i dette, er det nettop fordi man ønsker å ikke ha så mye fokus utenifra på prøvingen. Det å slite med å få barn er en utrolig vond ting for mange, og alle mennesker takler problemer på helt forskjellige måter. Dersom mine venner hadde kommet til meg nå å sagt at de vet at vi sliter men håper vi får barn snart hadde jeg blitt både sint og lei meg tror jeg. Greit nok at de mener det godt og vil vise sin støtte, men hadde jeg trengt støtte hadde jeg fortalt om dette til dem. Jeg blir uansett ikke noe mer gravid av at de kommenterer det, og folk som ikke selv sliter vet ingenting om hvordan dette kan slite på psyken til andre. Situasjonen blir derimot en litt annen for min del dersom en venn/venninne som selv sliter hadde snakket med meg om dette. Mitt råd til deg er å ikke si noe før de selv velger å inkludere deg i dette, selv en velmenende kommentar om at "du hadde blitt en fantastisk far" kan være utrolig vond.
Flower Skrevet 16. februar 2006 #15 Skrevet 16. februar 2006 Heisann! Jeg er helt enig med dere at det er lurt å vente til de selv bringer det på bane. Jeg har også opplevd kommentarer siden vi ikke har fått barn etter 6 år sammen. Faktum er jo at vi ikke har prøvd før nå, så det er en spennende tid. Den verste episoden jeg har opplevd var en eldre dame som kom bort til meg, tok meg på magen og sa: Er det noe her inne da? Hvorpå jeg svarte : Nei, det er det slettes ikke. (ble rimelig sjokka da, kjente ikke dama så godt). Og da spør hun om vi ikke vil ha barn, og jeg svarte at det hastet nå ikke så med det. Og her kommer det verste: Hun bøyer seg frem mot meg og hvisker i øret mitt: Kanskje HAN ikke kan? Jeg stod bare der og gapte, før jeg svarte rimelig skarpt at det hadde hun nå slettes ikke noe med. Jøsses for et kvinnfolk..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå