Introvert samboer og gal etter bekreftelse av andre - hva handler dette om??

[AnonymBruker]

Bodde sammen et par år før vi kjøpte eget, og det er nå jeg ser trekk ved han jeg... tja, stusser over.

Kort fortalt:

Han fremstår veldig, veldig opptatt av å vise frem det han har laget (snekret, malt, etc) utenfor huset. Han elsker når naboer kommenterer dette og hvor flink han er. Samtidig er han rimelig blyg og introvert som person, så dette overrasket meg. 

Ble flau, rett og slett, over han da det gjaldt en felles gressplen vi har med naboen. Vi hadde fått klarsignal fra nabo om å gjøre endringer på den, og naboen var borte de dagene det ble gjort. Samme kveld nabo skulle komme hjem, var samboeren mine ute og fant rett og slett på bare "tull" å sysle med. Det slo meg etterpå at det var fordi han ville være ute når naboen kom hjem, og vise hva "flinke han" hadde gjort umiddelbart. Da han hørte nabo komme, ble han helt oppjaget og nærmest sprang mot døra. Jeg ba han vente, og sa at nabo må få komme seg inn og slikt, og at det var kveld. Til ingen nytte.. 5 minutter senere står han på plenen sammen med nabo. Samtidig sitter sønnen inne og venter på at samboeren min skal komme inn og fikse noe som han hadde lovet. Merkelig.

Vi spleiset med naboen på prosjektet, og jeg ble sjokkert da samboeren min bare foreslo å gi noen utepotter vi hadde til overs, GRATIS til naboen. Disse er dyre, til over 1000 kr. Jeg ble enda mer sjokkert da jeg skjønte at samboer også hadde tenkt å foreslå å gjøre en liten jobb utendørs hos naboen, GRATIS. Det koster liksom en hel arbeidsdag i tid.. Jeg måtte rett og slett si til han at dette var merkelig oppførsel. Jeg ble møtt av en mitt samboer som svarte at "det må gå an å være snill"... Jeg følte meg derfor som den slemme, og han er jo så snill. (Ps; han er ikke interessert i naboen på romantisk vis, det er en pensjonist). Men jeg får litt sånn dørmatte-vibber av atferden hans, og er redd at naboer skal se han som en dørmatte de kan bruke. 

Husker en gang vi var bortreist, og søpla hjemme skulle tømmes. Jeg spurte om samboer kunne spørre sin kompis som bor i nærheten om å dra til oss og ta ut søpla siden den var full. Dette synes samboer var så ubehagelig at han nektet. Han ville nemlig ikke være til bry, ikke samvittighet til det, så snill - som han sier. Jeg forsøkte å grave i dette da det høres psykt ut, og samboer innrømte at han kunne bli bedre på området. (Ikke skjedd). Det paradoksale i dette er jo at samboer flere ganger tidligere har dratt for å klippe plen og måke snø (!!) for denne kompisen, da de selv var bortreist. For såvidt greit og forståelig, var jo da det snødde så sykt. 

Dette med å være så fryktelig "snill" går igjen på flere områder. Feks er det ikke måte på hvor snill samboer mener han er når han velger å dra på jobb selv om han er syk. Han beskriver seg som så samvittighetsfull at.. 

Men dette handler ikke om å være snill. Det må ligge andre behov bak. Bekreftelse eller annet, jeg vet ikke. Uansett kjenner jeg at dette tvinger meg til å se han I et annet lys.

Jeg tror desverre denne atferden forsterkes av svigers (som bare er gode og nok ikke tenker over dette), fordi de bekrefter og skryter voldsomt av han. "Åh, har DU gjort dette? Hva er det neste DU skal gjøre? Så flink DU er! Så gode ideer DU kommer med! Så spennende å se hva mer DU vil gjøre!" 

Skulle tro at jeg ikke bodde her, var med på planene, deltok økonomisk og praktisk i oppussing av badet feks, osv. Er bare han han han. Og, de gangene han gjør prosjekter i huset alene, så gjør han det i sine friuker. Det vil si at jeg da har full jobb, hovedansvar for barn, OG må ta både min og samboers byrde av husholdet generelt fordi han jobber med hobby-prosjekter til huset. Dette anerkjenner ikke samboer, uansett hvor mange ganger jeg adresserer det. Selv når han har vært hjemme fra jobb i 2 uker (og på jobb i 2 uker), så nekter han å "godta" at jeg gjør mest. Det er feks ikke uvanlig at han ikke støvsuger en eneste gang på 1 friperiode. Det vil si at det kan gå opptil 4 uker mellom hver gang. Vasking, feks, har han gjort 2 ganger på 1 år. Når jeg prøver å få han til å reflektere over hvor latterlig dette er ved åsi "tenk at du faktisk er i stand til å si nøyaktig hvor mange ganger du har vasket på 1 år, DA har du gjort det lite da" - så nekter han, og blir mutt! 

Hvor provosert tror dere jeg blir når han fornøyd forteller om at kolleger har savnet han på jobb og merket hans fravær FORDI HAN ER SÅ FLINK TIL Å HOLDE DET RENT?! Eller når jeg forsøker å holde orden i kjøkkenskap og -skuffer, men han bare slenger alt inn og roter til, MEN sender meg snap fra rolige dager på jobb der han har rydda i skuffer og skap der? COME ON!!! Han har ALDRI gjort det hjemme. 

Ellers er han veldig opptatt av hvordan ting ser ut utenfor huset, hvor andre kan se. Fra naboenes perspektiv kan det fremstå som om samboer er det eneste som gjør noe av oss to, for han står så synlig utenfor. Hele tiden. Dette gjør meg noe oppgitt... Feks da vi i fjor malte ene rekkverket på verandaen. Jeg var på tur for å male utsiden da samboer helt ut av det blå (han malte ikke da, han slappa av) kuppet dette, og selv begynte å male på UTSIDEN! Jeg tok da innsiden. Når vi står der, sier samboer noe som for meg bekrefter at han trenger skryt: "tenk hvor fint naboene blir å tenke at dette er! Bare synd at de kun ser UTSIDEN av verandaen, og ikke innsiden hvor du står"........... hvem sto på utsiden? Jo, han 😵‍💫

Når jeg tok dette opp med han, så mener han at jeg enten overdriver, bare kritiserer meg, eller at jeg lyver. Eller en kombinasjon av alle..

Nei, kommunikasjon er ikke han sterke side.. Tips til meg, og har dere tolkninger av hvorfor han lager dette bildet av seg selv utad? 

Jeg tenker at han gjerne må overskrytes av arbeid med plenen (som jeg forøvrig bidro like mye med, men ikke har behov for skryt for grøss!), men det imponerer liksom ikke meg som ser hvordan husarbeidskompetansen hans er - bak husets fire vegger...

Det er ikke aktuelt å slå opp. Selv om dette er på problematisk og merkelig, har vi det veldig fint ellers. Det tror jeg nok kommer av at jeg lar dette være siden jeg ikke har samme behov for andres skryt..

Anonymkode: db590...614

[AnonymBruker]

Han legger verdien sin i å være til nytte, bli sett og hørt, bekreftet, hyllet og skrytt av.

Jeg har en venninne som er helt lik mannen din. Jeg trodde vi var bestevenninner helt til min gjenlevende forelder døde og hun bare trakk seg helt ut av livet mitt. Hun sa faktisk til meg i ettertid at hun lot være å oppsøke meg i sorgen fordi jeg sikkert ikke hadde overskudd og ork til henne. 

 

Anonymkode: e3c9e...b90

[AnonymBruker]

Det er noen folk (flest menn?) som er veldig opptatt av å være grei og flink i andres øyne. Min svoger er slik. Han er så snill og raus med venner og kjente, stiller opp på dugnad og strekker seg langt for å få det til. Er pålitelig og er på plass som lovet. Sin egen kone derimot, familien, moren hans, de kan ikke stole på at han holder det han har lovet.

Ett eller annet som gjør at det er gjevere og viktigere at andre utenforstående synes de er hjelpsomme og flinke.

Anonymkode: 1ebb9...5c4

[AnonymBruker]

Akkurat sånn er min også. Veldig opptatt av fasade og å se flink og bra ut utad. Innenfor husets fire vegger er det ikke så farlig. Grenseløst irriterende ja

Anonymkode: 51603...3bb

[AnonymBruker]

Ts

Så dette er bare normalt??😳

Anonymkode: db590...614

[AnonymBruker]

Høres ut som han er litt hyper og opptatt av å maxe ut ting i friperioden sin.

Forlvrig, har dere ikke noen avtaler om at han må overta husarbeidet og oppfølging av barn når han har friperiode? Alle jeg vet om som har oljeturnus ol, har sånn avtale. Og de som ikke har det, blir ofte skilt og/eller må finne ny jobb. 

Anonymkode: 45ba5...81c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts

Så dette er bare normalt??😳

Anonymkode: db590...614

Nei, og ikke noe jeg hadde orket med.. om du tenker deg godt om, innser du sikkert at du kommer i neste eller siste rekke på det meste i det forholdet. Først kommer hans trang til bekreftelse og å gjøre seg nyttig for andre så han får oppmerksomhet og skryt. Alltid. 

Anonymkode: e3c9e...b90

[AnonymBruker]

Min mann har også slike tendenser. Strekker seg så langt for alle andre at det er lite som blir gjennomført her hjemme.
Han har unnvikende tilknytning og er en people pleaser av rang, og pga tilknytningen er det tryggere å få bekreftelse av perifere folk som ikke kommer for nært på en måte.

Folk som har opplevd mye avvisning og følt seg utilstrekkelig har han kanskje ekstra behov for bekreftelse også? 

Du spør om dette er normalt, og jeg tror ikke dette er veldig unormalt altså. Det er så viktig å være raus i et forhold, alle har noe. Hvor morsom er jeg å bo med, liksom? Jeg syns ikke dette du beskriver her høres så dysfunksjonelt ut, selv om jeg forstår det irriterer. Det er ikke noe i veien for å sette grenser, si at jeg vil ikke at du gir bort tingene våre, jeg trenger at du bruker mer tid her med oss etc. Jeg har bare måttet akseptere at min mann aldri kommer til å klare å sette grenser overfor andre enn meg, og innretter meg deretter, velger mine kamper. 

Anonymkode: 273b6...a0a

[AnonymBruker]

Ts

Han gjør mye for meg og oss også. Så jeg får bare tenke at dette ikke gjør noe, kunne jo vært verre ting 😅

Anonymkode: db590...614