Har man bedre livskvalitet uten mange relasjoner?

[AnonymBruker]

Jeg har måttet finne nye måter å leve på pga sykdom. Dette har ført til at sosialt liv har kollapset. Og jeg er ikke tilgjengelig lenger for andres drama. Stiller selvsagt opp det jeg kan når det er viktige ting. Men må si at det er bedre både fysisk og psykisk å ikke ha andres drama tett inn på meg. Feks veninner som vil prate til sent på kvelden om deres samlivproblem, uten et fnugg av omtakne for meg som trenger de få timene med søvn jeg klarer. Og viser null interesse eller empati for meg. Det å bli tvunget til å vise omsorg har blitt for bekastende. I dag har jeg to gode venner og mine foreldre. (Min bror er død). Ellers har resten vært positivt å få på avstand. Er ganske sikker på at kommentaren om at “vi er et flokkdyr” dukker opp her😊men det forventer jeg, da de fleste er jo nettopp det. Men hva med oss som får et bedre liv av å være motsatt?

Anonymkode: 7f40c...df7

[AnonymBruker]

Jeg kjente under covid at det var helt greit å ha begrenset kontakt med en del mennesker som var i livet mitt før covid, jeg hadde ikke tenkt over hvor sliten jeg ble av de - så etter covid valgte jeg å ikke gjenoppta det nivået av kontakt og jeg trives mye bedre med hverdagen min etter dette. Det er enkelte som suger deg tom for energi og de er det greit å luke bort. 

Anonymkode: 54428...0c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg kjente under covid at det var helt greit å ha begrenset kontakt med en del mennesker som var i livet mitt før covid, jeg hadde ikke tenkt over hvor sliten jeg ble av de - så etter covid valgte jeg å ikke gjenoppta det nivået av kontakt og jeg trives mye bedre med hverdagen min etter dette. Det er enkelte som suger deg tom for energi og de er det greit å luke bort. 

Anonymkode: 54428...0c2

Ble litt sånn her og, det ble ikke mulig for meg å være tilstede, og etter en periode kjente jeg på hvor lettet jeg var☺️🫣Søvnen bedret seg også. Men jeg er så inndoktrinert med mantraet om å være flokkdyr.

Anonymkode: 7f40c...df7

[AnonymBruker]

Kommer jo helt an på kvaliteten på relasjonene, som du var inne på. Noen venner er ikke slitsomme å ha i livet sitt, mens andre suger energi.

Anonymkode: f3c82...6d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Kommer jo helt an på kvaliteten på relasjonene, som du var inne på. Noen venner er ikke slitsomme å ha i livet sitt, mens andre suger energi.

Anonymkode: f3c82...6d0

Dette + hvilken mennesketype man selv er. Jeg hadde det superfint i en periode i livet mitt hvor mitt sosiale liv bestod av besøk hos nære slektninger til jul + 1 uke på sommeren. Har aldri følt meg så fornøyd og tilfreds som da. Nå har jeg samboer og barn og stor krets rundt oss. Ville aldri vært det foruten, men savner ofte mitt ''gamle'' liv...

Anonymkode: a2e59...dcf

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke bytta bort vennene mine for noe i verden, så nei man har det ikke automatisk bedre med færre relasjoner.

Anonymkode: 453ee...a6e

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen. Har Asperger og kostnaden av å måtte fore relasjoner er for høy for meg. Forholder meg til mannen min og sønnen min, samt de aller nærmeste på begge sider.

Har 2 venninner som vet hvordan jeg har det og tar kontakt innimellom, men krever aldri  

Anonymkode: 2d352...cf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kjenner meg veldig igjen. Har Asperger og kostnaden av å måtte fore relasjoner er for høy for meg. Forholder meg til mannen min og sønnen min, samt de aller nærmeste på begge sider.

Har 2 venninner som vet hvordan jeg har det og tar kontakt innimellom, men krever aldri  

Anonymkode: 2d352...cf9

Slik er mine to venner og; vi har kontakt men de krever ikke kontakt eller at jeg skal være tilstede hele tiden. Det er behagelige relasjoner. Lurer ofte på hvorfor det er så lite givende for meg med tette relasjoner, men det er nok i hovedsak sykdom, og forverring rundt stress😌

Anonymkode: 7f40c...df7

[AnonymBruker]

Har ikke behov for en stor flokk. Noen få nære holder for meg. Og jeg har heller ingen behov for å ha veldig mye kontakt.. Kan godt gå flere dager uten å snakke med noen når jeg jobber hjemmefra. Gjør meg ingenting. Og trives så godt i eget selskap. 

Folk er ulike. Det er bare det at de ekstroverte skriker så høyt om hva de mener, og de tror jo alltid de har fasit på alt. Det de har er manglende evner til å sette seg inn i hvordan andre kan oppleve ting. Det har de null av faktisk. 

Anonymkode: 34650...c8b

[AnonymBruker]

Jeg har erfaring med begge deler da jeg har flyttet en del på meg. 

Men jeg vil si at jeg foretrekker mange. Med få blir det så intenst, og bundet. Har den andre også få kan det bli veldig intenst, og mye med en person, lett oppstå konflikter, og man blir litt lei. Har den andre mange føler man seg raskt utelatt, man har ikke alternativer, man kan ikke være sosial akkurat når man ønsker.

Så jeg foretrekker mange. Men har også for mange år siden lært meg mine grenser. Ikke dårlig samvittighet for hvor ofte jeg besøker, sende "opptatt, ringer en annen dag" om noen ringer og jeg ikke føler for det. 

Anonymkode: f95ce...b9e