Fortelle samboer at jeg begynner å gi opp?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så sliten og trist av å snakke om de samme tingene om og om igjen, der han lover bot og bedring, men ingenting skjer.

Det har såret meg i flere år nå, så nå kjenner jeg at jeg har begynt å distansere meg litt og bli nummen, for å slippe smerten.

Anonymkode: 0381e...9a5

[AnonymBruker]

(Trykket feil…)

Har ikke lyst til å ta det opp igjen for n’te gang, for han kommer bare til å gjøre det samme som alltid, imens jeg får større håp og mer og mer lei meg når han ikke gjennomfører.

Vet ikke hva jeg skal gjøre, for vil ikke at forholdet skal dø…😔💔

Anonymkode: 0381e...9a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg kjenner meg så sliten og trist av å snakke om de samme tingene om og om igjen, der han lover bot og bedring, men ingenting skjer.

Det har såret meg i flere år nå, så nå kjenner jeg at jeg har begynt å distansere meg litt og bli nummen, for å slippe smerten.

Anonymkode: 0381e...9a5

Hva er det som er galt da? Er det viktige ting, eller er det ting som ikke er såå viktig, så du kanskje kan sette lavere krav til for å beholde forholdet?

Anonymkode: 826d1...1a4

[AnonymBruker]

Enten må du akseptere situasjonen SOM DEN ER, eller så må du sette ned foten og slutte å akseptere noe som går i mot dine verdier. 
 

Hvilken vei heller du mot?

Anonymkode: a8ad1...c2b

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kjenner meg så sliten og trist av å snakke om de samme tingene om og om igjen, der han lover bot og bedring, men ingenting skjer.

Det har såret meg i flere år nå, så nå kjenner jeg at jeg har begynt å distansere meg litt og bli nummen, for å slippe smerten.

Anonymkode: 0381e...9a5

Folk endrer seg aldri. De viser deg gang på gang hvem de er. Her kan du akseptere situasjonen som den er eller velge om dette kan du ikke leve med. Han er en typisk mann som forventer at dersom han ignorer deg nok, så vil du holde kjeft og glemme det. Typisk mann som ved samlivsbrudd vil være overrasket og påstå at han ikke skjønner hva som er galt. 

Anonymkode: e22f9...f3b

[Snublefot62]

Hvem andre skal du fortelle det til?

Enten må du snakke med samboer, godta situasjonen eller gå.

[Carrot]

Som andre sier du har to valg - sette grenser og si dette går ikke eller akseptere at dette ikke kommer til å endre seg. Dessuten om du starter distansere deg er forholdet alt på god vei til å dø om det ikke alt er dødt..  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er det som er galt da? Er det viktige ting, eller er det ting som ikke er såå viktig, så du kanskje kan sette lavere krav til for å beholde forholdet?

Anonymkode: 826d1...1a4

Har ikke lyst til å gå i detaljer, men ja, det bunner i en stor ting som er del av hele grunnlaget for forholdet vårt.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enten må du akseptere situasjonen SOM DEN ER, eller så må du sette ned foten og slutte å akseptere noe som går i mot dine verdier. 
 

Hvilken vei heller du mot?

Anonymkode: a8ad1...c2b

Det er akkurat det som er problemet mitt, jeg tror det kommer til å ødelegge relasjonen uansett dersom jeg skal prøve å gå på akkord med meg selv og mine verdier, og jeg ønsker ikke å svikte meg selv.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Folk endrer seg aldri. De viser deg gang på gang hvem de er. Her kan du akseptere situasjonen som den er eller velge om dette kan du ikke leve med. Han er en typisk mann som forventer at dersom han ignorer deg nok, så vil du holde kjeft og glemme det. Typisk mann som ved samlivsbrudd vil være overrasket og påstå at han ikke skjønner hva som er galt. 

Anonymkode: e22f9...f3b

Problemet er at han var annerledes i starten av forholdet, men han har endret seg til en jeg ikke hadde blitt sammen med, om jeg hadde visst hva jeg vet i dag.

 

Snublefot62 skrev (1 time siden):

Hvem andre skal du fortelle det til?

Enten må du snakke med samboer, godta situasjonen eller gå.

Nei, ser ikke poenget med å si det til noen andre egentlig, jeg er bare så lei meg for at jeg jevnlig må ta det opp fordi det plager meg, uten at noe skjer. Har ikke lyst til å godta situasjonen, eller gå, så å snakke igjen er vel kanskje det eneste valget mitt. Kjenner jeg mister en bit av tilliten i relasjonen hver gang jeg tar det opp, og er redd for at jeg ikke klarer mer.

 

Carrot skrev (1 time siden):

Som andre sier du har to valg - sette grenser og si dette går ikke eller akseptere at dette ikke kommer til å endre seg. Dessuten om du starter distansere deg er forholdet alt på god vei til å dø om det ikke alt er dødt..  

Jeg tror ikke alt er dødt, men er redd det vil det. Han har sagt at dersom han hadde mistet meg, ville han blitt ødelagt. Jeg elsker ham, og vil at han skal ha det bra. Det er bare så vondt når det går på bekostning av meg selv💔

ts

Anonymkode: 0381e...9a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har ikke lyst til å gå i detaljer, men ja, det bunner i en stor ting som er del av hele grunnlaget for forholdet vårt.

 

Det er akkurat det som er problemet mitt, jeg tror det kommer til å ødelegge relasjonen uansett dersom jeg skal prøve å gå på akkord med meg selv og mine verdier, og jeg ønsker ikke å svikte meg selv.

 

Problemet er at han var annerledes i starten av forholdet, men han har endret seg til en jeg ikke hadde blitt sammen med, om jeg hadde visst hva jeg vet i dag.

 

Nei, ser ikke poenget med å si det til noen andre egentlig, jeg er bare så lei meg for at jeg jevnlig må ta det opp fordi det plager meg, uten at noe skjer. Har ikke lyst til å godta situasjonen, eller gå, så å snakke igjen er vel kanskje det eneste valget mitt. Kjenner jeg mister en bit av tilliten i relasjonen hver gang jeg tar det opp, og er redd for at jeg ikke klarer mer.

 

Jeg tror ikke alt er dødt, men er redd det vil det. Han har sagt at dersom han hadde mistet meg, ville han blitt ødelagt. Jeg elsker ham, og vil at han skal ha det bra. Det er bare så vondt når det går på bekostning av meg selv💔

ts

Anonymkode: 0381e...9a5

Tenker han på deg, på måten han forventer du skal til han?

Anonymkode: fa493...627

[AnonymBruker]

Du må si til deg selv ønsker jeg og ha det sånn lenger? Sannsynligheten for at han endrer seg er svært liten. Hadde selv en samboer som lovet forbedring. Varte maks 1-2 uker så var det på an igjen. Kasta vekk 9 år på den mannen. Hadde mine feil jeg og men tilslutt innså jeg at han aldri kom til og endre seg eller prøve og gjøre endringer i forholdet. Det var alltid jeg som måtte rydde opp i kaoset hans. Fikk det mye bedre etter jeg gjorde det slutt. For og si det sånn, dette er over 25 år siden, mannen har enda ikke endra seg så nå er han skilt. Det tok nye dama hans over 20 år før hun forstod det. 

Anonymkode: 345c8...cd2

[Rotemor]

Hvis dere ikke kan ha en samtale om eget forhold ser jeg ikke vitsen med forholdet.

Videre: Hvis du ikke er fornøyd og det ikke er endringer i sikte så må du vel starte endringen selv.

Løsningen er ganske enkel. Det er gjennomføringen du må ha mot til.

[Gjest lavmålet]

Du må forholde deg til det han gjør, ikke det han sier.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vet ikke hva jeg skal gjøre, for vil ikke at forholdet skal dø…😔💔

Anonymkode: 0381e...9a5

Når den samme samtalen skjer om og om igjen, når det ikke skjer noen endringer selv om det loves, men ikke noe faktisk gjør, vil ingen faktisk endring skje. Det er gitt mange sjanser for endringer som ikke skjer.

Om ikke begge parter ønsker å jobbe med forholdet, må du rett og slett vurdere om dette er noe du på sikt kan leve med. For du har to alternativer: leve med, eller forlate det.

Du kan endre hvordan du ser på statusen til et forhold når det ikke er et forhold lenger. Dødt eller fullført? Det er bare så langt et forhold kan gå med sine forutsetninger.

Anonymkode: b28af...e77

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Problemet er at han var annerledes i starten av forholdet, men han har endret seg til en jeg ikke hadde blitt sammen med, om jeg hadde visst hva jeg vet i dag.

ts

Anonymkode: 0381e...9a5

Han lover gull og grønne skoger i starten av forholdet, så nå.. som han føler at han har deg på kroken og at du er glad i han.. så viser han sitt sanne ansiktet og hvem han er? Han bryr seg ikke fordi at han tror at uansett hva du sier og hva du gjør så kommer du til å bli. Dette er veldig vanlig, og det er veldig mange menn som holder på sånn. Det er en grunn til at mange kvinner velger singellivet fremfor menn. Det er rett og slett ikke verdt det. 

Anonymkode: e22f9...f3b

[AnonymBruker]

Og du er selv helt perfekt i forholdet? 

Anonymkode: c0be9...aad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

... jeg ønsker ikke å svikte meg selv.

 

Problemet er at han var annerledes i starten av forholdet, men han har endret seg til en jeg ikke hadde blitt sammen med, om jeg hadde visst hva jeg vet i dag.

 

...jeg er bare så lei meg for at jeg jevnlig må ta det opp fordi det plager meg, uten at noe skjer.

 

...Han har sagt at dersom han hadde mistet meg, ville han blitt ødelagt. Jeg elsker ham, og vil at han skal ha det bra. Det er bare så vondt når det går på bekostning av meg selv💔

ts

Anonymkode: 0381e...9a5

Jeg klippet bort en del fra disse svarene dine til andre, Ts.

Se litt på det som står der...

 

Du er sammen med en mann du aldri hadde villet bli sammen med i dag.

En mann som ignorerer deg hver eneste gang du tar opp det som er store problemer med forholdet, han "bedrer seg" kanskje kortvarig, så fortsetter han som før. Og med det sier han klart og tydelig at han ikke respekterer deg som person.

Når du tar opp det som ikke fungerer i forholdet, da sier han at "dersom han hadde mistet deg, ville han blitt ødelagt". Dette er ren manipulering!

For denne mannen har vist deg gjennom flere år at han ikke er interessert i å gjøre det som skal til for å ikke miste deg. Han tror han har så mye kontroll på deg (fordi han vet du er glad i ham), at han kan gi fullstendig f... i å endre det som ikke fungerer i forholdet. Han forteller deg også med sin adferd at han ikke bryr seg, hverken om forholdet, deg eller å miste deg - for han gidder ikke ta ansvar.

Men, han velger å lyve til deg. I flere år har han løyet til deg, lovet deg bedring og endring - helt uten hensikter om å holde sine lovnader.

Les din siste setning over her, og så les den aller første setningen igjen:

" Det er bare så vondt når det går på bekostning av meg selv💔

...jeg ønsker ikke å svikte meg selv."

 

Han kommer ikke til å endre seg, for han ønsker ikke å endre seg, han respekterer deg ikke, og da kan ikke dette bli bedre. Han må forstå, han må ha et oppriktig ønske om at også du skal ha det bra i forholdet, og ikke minst må han vise at han vil endre seg, og han må endre seg i praksis og gjøre den positive endringen varig.

Tar du opp igjen problemene så kommer han bare til å fortelle deg det samme som før, men ikke ha noen virkelige planer om å endre seg.

Og for hver gang dette skjer så mister du mer og mer av deg selv.

Hver gang du lar dette skje, så mister du enda en bit av deg selv - og svikter deg selv...

Ikke fortsett i dette forholdet når du vet at du ved å gjøre det svikter deg selv ❤️

 

 

 

Anonymkode: 5a6a1...bcd

[AnonymBruker]

For å svare på det du faktisk spør om: 

JA!!! Fortell ham det i klartekst! 
Si at du vurderer å gå. Si at du er lei av lovnader som ikke holder, krev parterapi eller hva som helst for å få det til å lykkes. 
Hvis du fortsatt har en gnist av kjærlighet må du jobbe for å tenne ilden igjen. 
Han trenger åpenbart å forstå alvoret, for han har jo ikke tatt deg seriøst til nå. 
Kanskje det hjelper å kjenne kniven på strupen!?

Anonymkode: fa786...0bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For å svare på det du faktisk spør om: 

JA!!! Fortell ham det i klartekst! 
Si at du vurderer å gå. Si at du er lei av lovnader som ikke holder, krev parterapi eller hva som helst for å få det til å lykkes. 
Hvis du fortsatt har en gnist av kjærlighet må du jobbe for å tenne ilden igjen. 
Han trenger åpenbart å forstå alvoret, for han har jo ikke tatt deg seriøst til nå. 
Kanskje det hjelper å kjenne kniven på strupen!?

Anonymkode: fa786...0bf

Etter år med snakking er det ekstremt sjeldent det hjelper å snakke mer.

Om noen skal jobbe for å tenne denne ev. ilden igjen, så er det han som må jobbe, ikke ts, for ts har gjort mer enn nok over flere år.

Han får ikke respekt og omtanke for ts sånn plutselig, når han ikke har vist dette på år når det kommer til de store utfordringene i forholdet.

Hvis han derimot presenterer en plan for ts om at han har ringt for å skaffe time til parterapi, og han har satt opp en plan han vil forplikte seg til for å løse det som skaper så store problemer i forholdet, OG han viser med det samme at han starter endringen OG fortsetter med det og gjør det til en ny, god normal... så kanskje. Ingenting tilsier at denne mannen er villig til noe slikt, dessverre.

Og når ts mister seg selv i prosessen har hun ikke mye mer tid å gi ham.

Anonymkode: 5a6a1...bcd

[AnonymBruker]

For min del døde alt av følelser og så ble vi skilt 🤷🏻‍♀️

Funnet ny fantastisk mann og innser at jeg var sammen med en narsissistisk drittunge og har nå funnet en mann som faktisk tar ansvar og ønsker å bli en bedre versjon av seg selv for meg og oss. Er så sykt deilig å ikke måtte mase om de samme tingene IGJEN OG IGJEN fordi han gjør ting fordi han er en ansvarlig voksen mann 🌹❤️

Anonymkode: 9abc7...a2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Folk endrer seg aldri. De viser deg gang på gang hvem de er. Her kan du akseptere situasjonen som den er eller velge om dette kan du ikke leve med. Han er en typisk mann som forventer at dersom han ignorer deg nok, så vil du holde kjeft og glemme det. Typisk mann som ved samlivsbrudd vil være overrasket og påstå at han ikke skjønner hva som er galt. 

Anonymkode: e22f9...f3b

Dette er jeg HELT enig i! Tok opp det som føltes vanskelig med ektemannen mange ganger, bare ha og ja. Prøvde flere vinklinger. Jeg er bedre verbalt enn ham og tenkte også på at han kanskje følte seg overkjørt/angrepet når hele min frustrasjon veltet ut etter utallige mislykkede forsøk på å få en endring. Sa fra at xxx må vi snakke om, det er fortsatt et problemområde, men vi trenger ikke gjøre det akkurat nå. Jeg forventer at vi prater om dette i løpet av ei uke, denne gangen kan deg være på ditt initiativ når du har fått tenkt på saken og kanskje har andre forslag til løsning enn jeg her. Ikke f**n om han tok det opp, utsatte, stakk ut når jeg begynte å snakke om det osv.

Dette dreper følelser og respekt. Etter TRE ÅR på denne måten ga jeg opp vårt forhold/ekteskap som hadde vart i ca 19 år. Da han på Familievernkontoret ga uttrykk for at dette kom heeelt ut av det blå, hadde ikke fått noen signaler osv rant det over for meg. Jeg listet opp alt jeg over tid hadde prøvd av tiltak, temaer jeg hadde diskutert med ham osv. Tilslutt innrømmet han å ha merket at det skurret mellom oss "det siste året", men at han hadde sittet på gjerdet og håpet det skulle gå over av seg selv. 

Det ble skilsmisse, jeg hadde gitt opp og følte at han ga en god f**n i at jeg ikke hadde det særlig bra i forholdet.

Anonymkode: 11553...254