Flere som har angret noe de fortalte til psykologen

[AnonymBruker]

Jeg fortalte psykologen min i dag om en ganske privat og vanskelig hendelse som skjedde nå for ikke så lenge siden (altså mens jeg har gått i terapi). Nå tenker jeg at jeg angrer på at jeg snakket om det. Vet ikke helt hvorfor, men føler plutselig at psykologen vet for mye om meg, at dette ble en større greie enn jeg kanskje hadde tenkt og at det blir vanskeligere å jobbe med de andre tingene vi jobber med etter at jeg fortalte om dette. 

Noen med lignende erfaringer? Har mest lyst til å bare droppe ut og ikke komme tilbake.

Anonymkode: 4bb23...fdb

[AnonymBruker]

Må innrømme jeg ikke ville gått til psykolog med mine hemmeligheter for stoler ikke på helsepersonell. 
sitter på pauserommet og snakker drit og hat veddemål om hvilken pasient som dør først. Nei syke syke folk som har ansvar for mennesker

Anonymkode: cd2ae...207

[AnonymBruker]

Samme som ⬆️

Stoler ikke på de og jobber i helse selv. For noen holdninger.

Anonymkode: a8f66...6e8

[AnonymBruker]

Jeg tror du kjenner på litt angst og at du overtenker nå. Ikke ta avgjørelser om hva slags helsehjelp du skal motta basert på disse følelsene, det er ikke lurt. Når du har vært på neste time så vil du ikke føle det slik som dette lenger. Fortell psykologen din om disse tankene på neste time - ikke dropp ut.

Anonymkode: b4898...9bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Må innrømme jeg ikke ville gått til psykolog med mine hemmeligheter for stoler ikke på helsepersonell. 
sitter på pauserommet og snakker drit og hat veddemål om hvilken pasient som dør først. Nei syke syke folk som har ansvar for mennesker

Anonymkode: cd2ae...207

Aner ikke hvor du får slike ideer som dette fra. Tror ikke jeg kan si det penere enn at det høres veldig usannsynlig ut.

Anonymkode: b4898...9bd

[AnonymBruker]

Det fine med at du valgte å fortelle dette er jo at nå har du en mulighet til å ta tak i det som gjorde at du valgte å gjøre det du gjorde i den nylige hendelsen. Det er alltid nyttig å se på hva man har gjort i nåtid for det er som et direkte resultat av dine valg i fortiden.

Applaus til at du fortalte. Håper bare at du fortalte sannheten og ikke sminket den slik at du selv skulle se uskyldig ut.

Anonymkode: f4996...f1f

[AnonymBruker]

Stoler ikke på de og taushetsplikten.

Anonymkode: 897bb...3b7

[AnonymBruker]

Ville aldti sagt noe om rus eller noe som i fremtiden kan tyde på at jeg har svekket omsorgsvene, hvis jeg velger å få barn. Utover det tenker jeg det meste er ok å fortelle. 

Anonymkode: 7c350...053

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Må innrømme jeg ikke ville gått til psykolog med mine hemmeligheter for stoler ikke på helsepersonell. 
sitter på pauserommet og snakker drit og hat veddemål om hvilken pasient som dør først. Nei syke syke folk som har ansvar for mennesker

Anonymkode: cd2ae...207

Du trenger absolutt mer terapi, for du er jo paranoid...

Anonymkode: 6f27b...0eb

[Purple_Pixiedust]

Ja angrer på at jeg fortalte om noe som er en del av psykosen jeg hadde/har. På grunn av det får jeg ikke se ungene mine før sykdommen er under kontroll. Det var unødvendig for jeg legger sykdom til side når jeg er med de og jeg vet de har det bra med meg. Men det var bare så vondt å leve med at tilslutt fortalte jeg om det. Ikke noe jeg vil gå i detalj om her da. 

[AnonymBruker]

Jeg er psykolog. Jeg snakker aldri negativt om pasientene mine, overholder taushetsplikten og har respekt for pasientene. Jeg behandler den informasjonen de gir meg som er sensitiv for dem, på skikkelig vis. Noe annet ville aldri falt meg inn. Slik er det for mange andre jeg kjenner med samme utdanning. Jeg ville ikke vært redd for å fortelle personlige ting. tvert imot gir det mulighet til bedre behandling enn om du holder slikt inne. Men du kan snakke med psykologen din om det neste gang, snakke om det du er bekymret for. 

Anonymkode: 34c7d...51e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg fortalte psykologen min i dag om en ganske privat og vanskelig hendelse som skjedde nå for ikke så lenge siden (altså mens jeg har gått i terapi). Nå tenker jeg at jeg angrer på at jeg snakket om det. Vet ikke helt hvorfor, men føler plutselig at psykologen vet for mye om meg, at dette ble en større greie enn jeg kanskje hadde tenkt og at det blir vanskeligere å jobbe med de andre tingene vi jobber med etter at jeg fortalte om dette. 

Noen med lignende erfaringer? Har mest lyst til å bare droppe ut og ikke komme tilbake.

Anonymkode: 4bb23...fdb

Du trenger mer terapi. Tillat deg å la det hjelpe deg, ikke løp fra det. 

Anonymkode: e0dd8...b91

[AnonymBruker]

Angrer som en hund på at takket ja til hjelp for alkoholproblemer. I ruspsykiatri behandles alle som kriminelle, tunge rusmisbrukere og lystløgnere. Aldri sett lignende maktmisbruk fra helsepersonell.

Anonymkode: 34981...f4c

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Angrer som en hund på at takket ja til hjelp for alkoholproblemer. I ruspsykiatri behandles alle som kriminelle, tunge rusmisbrukere og lystløgnere. Aldri sett lignende maktmisbruk fra helsepersonell.

Anonymkode: 34981...f4c

Det er ikke min erfaring.