Får ikke hjelp i psykiatrien..

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke utbrodere sånn veldig om livet mitt, men jeg er en jente på 26 år som har vært gjennom en del i oppveksten. Jeg er vokst opp under omsorgssvikt hos mor, en far som forlot meg/oss og ikke har vært tilstede, vold av nære omsorgspersoner, et par seksuelle overgrep, bodd på institusjon og noen selvmordsforsøk.. Jeg har idag diagnosene c-ptsd, tilbakevendende depresjon og bulimi på 9. året.. Jeg har vært mye i systemet, men aldri fått spesifikk behandling. Det har vært mer brannslukking når jeg var yngre, da jeg som sagt har vokst opp i totalt kaos og trengt mye hjelp når det har stormet som verst. Nå er jeg så enormt klar for å ta tak i alt og bli frisk, men får avslag fra DPS med begrunnelse om at: "vi ser du har vært mye i systemet, vi anbefaler å ta kontakt med kommunen". Det gjorde jeg, fikk innvilget 6 samtaler og ble avsluttet etter dette.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for utad ser jeg så enormt ressurssterk og "flink" ut. Jeg er student, jobber, har egen bolig, hund, fin bil ++, men det er jo ikke sånn virkeligheten min egentlig er.. Om et halvt år har jeg mulighet til å reise på utveksling til Madagaskar, men kan ikke reise om jeg fortsatt sliter såpass med spiseforstyrrelser - og jeg klarer ikke bli frisk på egenhånd.. Har dere noen gode råd eller støttende ord? Jeg mister snart håpet.. 

Anonymkode: 19709...f69

[AnonymBruker]

Du er studerer, du jobber, du har egen bolig, du har hund, fin bil +++ - og du er 26 år gammel. 

Du fått mye helsehjelp tidligere fra spesialisthelsetjenesten, kommunal tjeneste.. 

Forstår godt at du ikke får akutt helsehjelp nå, for av det du skriver så er ikke situasjonen din akutt på noe som helst vis. 

For meg virker det som om du bare trenger sosial støtte til å ikke falle tilbake - for motivasjonen din for å dra på utvekslingstur er så stor, at du ikke ønsker å gå glipp av det..

Det er slik helsevesenet skal fungere om du ikke har forstått det. For per i dag fungerer du fint i hverdagen. 

Anonymkode: 5bba8...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er studerer, du jobber, du har egen bolig, du har hund, fin bil +++ - og du er 26 år gammel. 

Du fått mye helsehjelp tidligere fra spesialisthelsetjenesten, kommunal tjeneste.. 

Forstår godt at du ikke får akutt helsehjelp nå, for av det du skriver så er ikke situasjonen din akutt på noe som helst vis. 

For meg virker det som om du bare trenger sosial støtte til å ikke falle tilbake - for motivasjonen din for å dra på utvekslingstur er så stor, at du ikke ønsker å gå glipp av det..

Det er slik helsevesenet skal fungere om du ikke har forstått det. For per i dag fungerer du fint i hverdagen. 

Anonymkode: 5bba8...c1f

Du har ikke hørt om fasade, tydeligvis. Det går jo ikke bra, selvom det ser sånn utad. Du kan forøvrig spare deg for spydige kommentarer som "det er slik helsevesenet skal fungere om du ikke har forstått det". 

Anonymkode: 19709...f69

[AnonymBruker]

Hvis du fikk avslag og så har prøvd kommunen, og ingenting egentlig er endret så ber du legen søke deg inn til dps på nytt. 

Anonymkode: 16b8c...8b7

[AnonymBruker]

Hva med henvisning til privatpraktiserende psykolog? 

Anonymkode: 6ba8a...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis du fikk avslag og så har prøvd kommunen, og ingenting egentlig er endret så ber du legen søke deg inn til dps på nytt. 

Anonymkode: 16b8c...8b7

Fått avslag x2, så klagen min ble automatisk sendt til fylkesmann - svartid på 6 mnd.... Er bare så vondt, for jeg har det skikkelig vanskelig, og er veldig motivert for å få hjelp...

Anonymkode: 19709...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva med henvisning til privatpraktiserende psykolog? 

Anonymkode: 6ba8a...022

Er nytt system fra september 23, så man kan ikke henvise direkte dit lenger. Alle henvisninger må gjennom DPS til vurdering først... 

Anonymkode: 19709...f69

[AnonymBruker]

DPS gir avslag så lenge du fungerer i hverdagen. Etter at de overtok vurdering av alle henvisninger til pdykologer/bup/dps, så ligger lista høyt.

Du må vise hvordan du virkelig har det, og droppe fasaden, om du ønsker hjelp

Anonymkode: 00483...44f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er nytt system fra september 23, så man kan ikke henvise direkte dit lenger. Alle henvisninger må gjennom DPS til vurdering først... 

Anonymkode: 19709...f69

Det er kun med avtale. Kan kontakte privatpraktiserende uten henvisning, men må betale selv.

Anonymkode: 00483...44f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du er studerer, du jobber, du har egen bolig, du har hund, fin bil +++ - og du er 26 år gammel. 

Du fått mye helsehjelp tidligere fra spesialisthelsetjenesten, kommunal tjeneste.. 

Forstår godt at du ikke får akutt helsehjelp nå, for av det du skriver så er ikke situasjonen din akutt på noe som helst vis. 

For meg virker det som om du bare trenger sosial støtte til å ikke falle tilbake - for motivasjonen din for å dra på utvekslingstur er så stor, at du ikke ønsker å gå glipp av det..

Det er slik helsevesenet skal fungere om du ikke har forstått det. For per i dag fungerer du fint i hverdagen. 

Anonymkode: 5bba8...c1f

Kvinner er utrolig flinke til å holde en fasade og den fasaden kan de holde lenge.

Å hjelpe TS ser jeg på som en god investering, nettopp fordi hun klarer mye. Men hun klarer ikke alt, samfunnet er veldig tjent med å hjelpe slike skikkelig nettopp fordi de ikke er av typen som legger seg ned. Med riktig hjelp på klarer hun seg selv økonomisk lenge.

Anonymkode: dc9fd...5f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

DPS gir avslag så lenge du fungerer i hverdagen. Etter at de overtok vurdering av alle henvisninger til pdykologer/bup/dps, så ligger lista høyt.

Du må vise hvordan du virkelig har det, og droppe fasaden, om du ønsker hjelp

Anonymkode: 00483...44f

Ja, jeg har vært veldig ærlig mot fastlegen min, og hun skrev en utrolig bra henvisning - men, avslag hvor de indirekte sier at jeg har vært "for mye" i systemet.. Jeg forstår at det er høyt press på DPS nå, men det er bare tøft å slite såpass som jeg gjør, og ikke få hjelp..

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kvinner er utrolig flinke til å holde en fasade og den fasaden kan de holde lenge.

Å hjelpe TS ser jeg på som en god investering, nettopp fordi hun klarer mye. Men hun klarer ikke alt, samfunnet er veldig tjent med å hjelpe slike skikkelig nettopp fordi de ikke er av typen som legger seg ned. Med riktig hjelp på klarer hun seg selv økonomisk lenge.

Anonymkode: dc9fd...5f9

Nettopp dette jeg tenker også! Jeg har fått innvilget AAP fordi jeg ikke kommer til å holde ut situasjonen med jobb og studier så mye lenger, og da blir jeg en økonomisk belastning for samfunnet - kontra om jeg faktisk får hjelp...

Anonymkode: 19709...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Du har ikke hørt om fasade, tydeligvis. Det går jo ikke bra, selvom det ser sånn utad. Du kan forøvrig spare deg for spydige kommentarer som "det er slik helsevesenet skal fungere om du ikke har forstått det". 

Anonymkode: 19709...f69

Klarer du å holde fasaden så er du ikke psyk nok tenker jeg. Er man syk eller psyk så kommer man seg ikke på jobb, ikke på skole, ikke gå ut med hunden. 

Dette er i grunn helt elementert

Anonymkode: 5bba8...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Klarer du å holde fasaden så er du ikke psyk nok tenker jeg. Er man syk eller psyk så kommer man seg ikke på jobb, ikke på skole, ikke gå ut med hunden. 

Dette er i grunn helt elementert

Anonymkode: 5bba8...c1f

Deg om det

Anonymkode: 19709...f69

[AnonymBruker]

Beklager å si det TS, men psykiatrien i Norge er ganske ødelagt, nedbygd, og ekstremt nedbemannet i forhold til behovet i befolkningen. Mennesker som ligger i senga uten å fungere, med selvmordstanker får ikke hjelp en gang. Har du råd til privat psykolog? 

Anonymkode: d29da...29c

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har ok økonomi. Har du mulighet til å gå til psykolog privat? For da tror jeg at jeg hadde gjort det. Det kan være en god og riktig investering når du ikke er prioritert i det offentlige 🧡 Men det forutsetter jo at det er noe du har mulighet til. 

Det er vel en mager trøst, men det er et veldig presset system og det er mange som hadde hatt behov for mer hjelp enn de får. Man må ofte bli svært syk - og akutt syk - før man får hjelp. Noe som selvsagtt er tragisk for personen selv - men også dårlig for samfunnsøkonomien. Hadde vært mye penger spart om man klarte å hjelpe folk før de ble så syke at de ikke lenger fungerer i hverdagen. 

Anonymkode: e8d5d...6fd

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skal ikke utbrodere sånn veldig om livet mitt, men jeg er en jente på 26 år som har vært gjennom en del i oppveksten. Jeg er vokst opp under omsorgssvikt hos mor, en far som forlot meg/oss og ikke har vært tilstede, vold av nære omsorgspersoner, et par seksuelle overgrep, bodd på institusjon og noen selvmordsforsøk.. Jeg har idag diagnosene c-ptsd, tilbakevendende depresjon og bulimi på 9. året.. Jeg har vært mye i systemet, men aldri fått spesifikk behandling. Det har vært mer brannslukking når jeg var yngre, da jeg som sagt har vokst opp i totalt kaos og trengt mye hjelp når det har stormet som verst. Nå er jeg så enormt klar for å ta tak i alt og bli frisk, men får avslag fra DPS med begrunnelse om at: "vi ser du har vært mye i systemet, vi anbefaler å ta kontakt med kommunen". Det gjorde jeg, fikk innvilget 6 samtaler og ble avsluttet etter dette.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for utad ser jeg så enormt ressurssterk og "flink" ut. Jeg er student, jobber, har egen bolig, hund, fin bil ++, men det er jo ikke sånn virkeligheten min egentlig er.. Om et halvt år har jeg mulighet til å reise på utveksling til Madagaskar, men kan ikke reise om jeg fortsatt sliter såpass med spiseforstyrrelser - og jeg klarer ikke bli frisk på egenhånd.. Har dere noen gode råd eller støttende ord? Jeg mister snart håpet.. 

Anonymkode: 19709...f69

Reis, og innse at norsk psykiatri fucker med hodet ditt og gjør pasienter om til problemer. Fokuser på dine styrker!

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Klarer du å holde fasaden så er du ikke psyk nok tenker jeg. Er man syk eller psyk så kommer man seg ikke på jobb, ikke på skole, ikke gå ut med hunden. 

Dette er i grunn helt elementert

Anonymkode: 5bba8...c1f

Myter

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skal ikke utbrodere sånn veldig om livet mitt, men jeg er en jente på 26 år som har vært gjennom en del i oppveksten. Jeg er vokst opp under omsorgssvikt hos mor, en far som forlot meg/oss og ikke har vært tilstede, vold av nære omsorgspersoner, et par seksuelle overgrep, bodd på institusjon og noen selvmordsforsøk.. Jeg har idag diagnosene c-ptsd, tilbakevendende depresjon og bulimi på 9. året.. Jeg har vært mye i systemet, men aldri fått spesifikk behandling. Det har vært mer brannslukking når jeg var yngre, da jeg som sagt har vokst opp i totalt kaos og trengt mye hjelp når det har stormet som verst. Nå er jeg så enormt klar for å ta tak i alt og bli frisk, men får avslag fra DPS med begrunnelse om at: "vi ser du har vært mye i systemet, vi anbefaler å ta kontakt med kommunen". Det gjorde jeg, fikk innvilget 6 samtaler og ble avsluttet etter dette.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for utad ser jeg så enormt ressurssterk og "flink" ut. Jeg er student, jobber, har egen bolig, hund, fin bil ++, men det er jo ikke sånn virkeligheten min egentlig er.. Om et halvt år har jeg mulighet til å reise på utveksling til Madagaskar, men kan ikke reise om jeg fortsatt sliter såpass med spiseforstyrrelser - og jeg klarer ikke bli frisk på egenhånd.. Har dere noen gode råd eller støttende ord? Jeg mister snart håpet.. 

Anonymkode: 19709...f69

Jeg støtter deg og heier på deg og liker ikke at psykiatrien ikke stiller opp.

Hvis ingen kan hjelpe deg, så er det mest du selv som kan.  Jeg har lest denne boka, oppskrift på selvhjelp. Jeg fant den også på pdf (se vedlagt link) https://students.aiu.edu/submissions/profiles/resources/onlineBook/x8m8C4_Self-Directed_Behavior_Self-Modification.pdf

Denne kan du lese, uansett om det hjelper deg eller ikke, fordi jeg mener den er god.

Hovedprinsippene i boka er at man alltid har atferd, og hvis man har ugrei atferd, eller ugrei tankeatferd, så vil den atferden fortrenges dersom du setter inn annen atferd i det tidsrommet.  Hovedprinsipp nr 2 er at de som fører logg lykkes i mye  større grad enn de andre.

Den har noen fagutrykk som er litt uforståelige, særlig det med negative  og positive reinforcement. Reinforcement betyr: Noe som øker sannsynligheten for at atferden som reinforces (forsterkes) skjer mer. Positiv og negativ betyr i den sammenhengen  pluss og minus. Plussforsterkning er at man tilfører noe  (en slags premie) . Minusforsterkning betyr at man fjerner noe ubehagelig ( skole-eksempelet er å fjerne en stein i skoen).

[AnonymBruker]

Luksusbia skrev (9 minutter siden):

Myter

Når Dps står mellom to pasienter med de diagnosene som ramser opp hvordan den ene er i stand til å ha en hverdag med jobb, skole og så videre mens den andre ikke klarer å holde noe fasade, ikke klarer å være i jobb men rett og slett ikke klarer livet så vil tilby behandling til sistnevnte. De har en prioriteringsveileder som de må følge.

Anonymkode: 57a7b...e56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skal ikke utbrodere sånn veldig om livet mitt, men jeg er en jente på 26 år som har vært gjennom en del i oppveksten. Jeg er vokst opp under omsorgssvikt hos mor, en far som forlot meg/oss og ikke har vært tilstede, vold av nære omsorgspersoner, et par seksuelle overgrep, bodd på institusjon og noen selvmordsforsøk.. Jeg har idag diagnosene c-ptsd, tilbakevendende depresjon og bulimi på 9. året.. Jeg har vært mye i systemet, men aldri fått spesifikk behandling. Det har vært mer brannslukking når jeg var yngre, da jeg som sagt har vokst opp i totalt kaos og trengt mye hjelp når det har stormet som verst. Nå er jeg så enormt klar for å ta tak i alt og bli frisk, men får avslag fra DPS med begrunnelse om at: "vi ser du har vært mye i systemet, vi anbefaler å ta kontakt med kommunen". Det gjorde jeg, fikk innvilget 6 samtaler og ble avsluttet etter dette.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for utad ser jeg så enormt ressurssterk og "flink" ut. Jeg er student, jobber, har egen bolig, hund, fin bil ++, men det er jo ikke sånn virkeligheten min egentlig er.. Om et halvt år har jeg mulighet til å reise på utveksling til Madagaskar, men kan ikke reise om jeg fortsatt sliter såpass med spiseforstyrrelser - og jeg klarer ikke bli frisk på egenhånd.. Har dere noen gode råd eller støttende ord? Jeg mister snart håpet.. 

Anonymkode: 19709...f69

Og hvordan har du tenkt at terapien skulle fungere når du var i Madagaskar og hvordan hadde du tenkt at du skulle bli på et halvt år?

Anonymkode: 57a7b...e56