Vanskelig brudd og barnet sliter - noen råd?

[AnonymBruker]

Jeg og eksen gikk fra hverandre for over 3 år siden og dessverre er samarbeid fortsatt vanskelig. Selv føler jeg at jeg har prøvd så godt jeg kan, men at eksen gjør det som er mulig for å sabotere på ulike vis. 

Barnet uttrykker stadig at det vil være mer hos meg, men eksen stiller seg på bakbena og nekter å gi etter, gå på familievernkontoret og forsøke å finne en løsning som kan fungere for barnet. Per nå har vi halvt/halvt, men barnet ønsker mer hos meg. Det hører med til historien at jeg var mye alene med barnet før det ble brudd, og det kan være noe av årsaken til at dette blir et tema. 
 

Jeg vet at barnet har godt av oss begge, men i dette tilfellet mener jeg vi bør høre barnets stemme og prøve å finne ut hva som er best og prøve ulike ting på sikt dersom det er til det beste. 
 

I fare for å utlevere for mye, sparer jeg på detaljene. Barnet er for ungt til å bestemme selv enda, men skal høres ut i fra barneloven. Ellers bruker den andre forelderen mye besteforeldre som barnevakt, i stedet for å gi mer daglig omsorg til meg. Det er trygt og godt hos besteforeldrene, men ikke ideelt når barnet ønsker å være mer hos meg. 
 

Jeg er redd barnet skal føle seg avvist av meg, og trenger råd for hvordan jeg skal snakke med barnet uten å sverte den andre forelderen. Hvordan kan jeg forklare dette, uten å forklare at det er den andre som setter stopper for å se på løsninger? 
 

Barnet gråter mye før det skal dra fra meg, og det knuser hjertet mitt. Jeg ønsker å forklare så godt jeg kan, uten å snakke stygt om den andre. Det er vanskelig når den andre har så motstand mot å gjøre noen endringer eller se på mulige løsninger. 
 

Hvor mye ville dere sagt, hvordan ville dere trygget og vet dere om noe annet enn familievernkontoret som kan hjelpe? Jeg ønsker å la barnet prate med noen der, men den andre nekter. Kan jeg ta med barnet et annet sted for å prøve å gi det en samtalepartner for å finne ut hva som tynger? 

Anonymkode: 2c1c9...79a

[AnonymBruker]

Det er for barnebidraget han nekter.

Anonymkode: dbb9a...345

[AnonymBruker]

Føler med deg. Har vært i samme situasjon. Det er så vanskelig og urettferdig at det skal være sånn. Jeg ville forklart at du så gjerne vil ha barnet mer, men at pappa ikke er enig og derfor går det ikke nå. Hvis du ikke forklarer så risikerer du at barnet føler seg avvist og forlatt. 

Hvis bidrag er en greie, kan du avtale at du ikke skal be om det selv om du får ha barnet mer? Kan du alliere deg med foreldrene hans? Familievern kontoret er ubrukelig og rettssak er risikabelt- det kan slå helt feil ut, særlig hvis barnet blir manipulert

Anonymkode: f960e...525

[AnonymBruker]

Hæ? Hvordan svarer dere slik. Får dere barn med folk som ikke ønsker å være med barna sine ? Jeg forstår ikke... 

Det aller beste er vel om barnet utvikler et like godt forhold til far som med mor, og at mor hjelper far til å bli en trygg base for barnet sitt.... Istedenfor en mor ikke spiller med ? 

Det er veldig vanlig at barna sier at de ikke ønsker å dra til mor/far. Hva den ene forelderen velger å gjøre med den informasjonen er med å enten bryte et sammarbeid og en relasjon eller bygger. 

Du sier at barnet er med stor familien også, det er ikke noe negativt med det, det for barnet ditt flere mennesker å spille på, det er en ressurs og spesielt om far også har behov for litt ekstra hjelp. 

Anonymkode: 4e7d1...dad

[AnonymBruker]

Det skjer dessverre at far ikke er særlig interessert i å være med barnet så lenge foreldrene er sammen. Så gjør mor det slutt og da krever far 50.50 fordi det er hans rett og for å nekte mor ‘mer ‘ enn far fordi han er sint over bruddet. I slike tilfeller traumatisk for at barnet å tvinges til å være så mye borte fra sin hovedomsorgsperson. Men sånn blir det. Det har ingenting med hva som er bra for barnet men om at far har’ rettigheter’ som han nekter å gi fra seg. 

Anonymkode: f960e...525

[AnonymBruker]

Synes det er vanskelig å vite hva man skal fortelle barnet, man vil være ærlig uten å anklage/snakke negativt om den andre forelderen.

Barnet må få kunne være med sine besteforeldre, tenk så heldig de er som får opprettholde og ha et godt forhold. Du kan jo også lufte ideen om at du gjerne ønsker barnet om far trenger barnevakt/har noen planer en kveld/helg.

Ditt barn er så heldig som har to foreldre, de bor dessverre ikke sammen men de er like glade i barnet. Begge vil nok helst ha barnet der hver dag, men det er vanskelig når man ikke bor sammen og derfor er denne delingen løsningen frem til barnet blir eldre og kan bestemme dette selv. 
Før du lufter ideen for barnet så kan du jo høre med far om han kunne hørt med deg av og til når han skal bort/trenger barnevakt, fordi du vet at barnet ønsker å være mer hos deg og at du ønsker det selv også. Uten at dette går ut over avtalen dere har mtp prosenter og bidrag.

Anonymkode: 689f3...425

[AnonymBruker]

Jeg ga opp barnebidraget og da var han rask til å si at jeg kunne bare ha ungen 100%. Det handlet KUN om penger for hans del

Anonymkode: 62055...ef6

[AnonymBruker]

Du gjør det en foreldre skal gjøre. Du oppmuntrer til samvær! Og du viser barnet ditt hvor glad du er, ikke at du mener enkelte ting ikke er greit.

ellers så må du huske på at selv om barnet er hos besteforeldre så er det en berikelse, det er ikke en erklæring på at pappa er uinteressert. Tenk litt på rikdommen barnet får i stedet for at du kunne brukt tiden på ungen. Du er viktig i barnets liv, men du verden så mye godt ungene får ut av å ha ett nett av folk som elsker ungen.
 

Anonymkode: 05020...6a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Du gjør det en foreldre skal gjøre. Du oppmuntrer til samvær! Og du viser barnet ditt hvor glad du er, ikke at du mener enkelte ting ikke er greit.

ellers så må du huske på at selv om barnet er hos besteforeldre så er det en berikelse, det er ikke en erklæring på at pappa er uinteressert. Tenk litt på rikdommen barnet får i stedet for at du kunne brukt tiden på ungen. Du er viktig i barnets liv, men du verden så mye godt ungene får ut av å ha ett nett av folk som elsker ungen.
 

Anonymkode: 05020...6a7

Det er ikke samvær når han har barnet halve tiden.   Og ja, det er fint med familie og nettverk men det er ikke nødvendigvis alltid det riktige for barnet å være hos faren halve tiden når tilknytningen er langt svakere enn til mor, fordi far ikke tok sin del av omsorgsarbeidet når foreldrene var sammen. Sorry mannsutvalget/ mannsforum. 

Anonymkode: f960e...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det er for barnebidraget han nekter.

Anonymkode: dbb9a...345

Jeg har sagt tydelig i fra på familievernkontoret flere ganger før at jeg ikke vil kreve penger og at jeg kan skrive under på en kontrakt hvis det er det han trenger. Men ja, redd du har rett!

Anonymkode: 2c1c9...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Føler med deg. Har vært i samme situasjon. Det er så vanskelig og urettferdig at det skal være sånn. Jeg ville forklart at du så gjerne vil ha barnet mer, men at pappa ikke er enig og derfor går det ikke nå. Hvis du ikke forklarer så risikerer du at barnet føler seg avvist og forlatt. 

Hvis bidrag er en greie, kan du avtale at du ikke skal be om det selv om du får ha barnet mer? Kan du alliere deg med foreldrene hans? Familievern kontoret er ubrukelig og rettssak er risikabelt- det kan slå helt feil ut, særlig hvis barnet blir manipulert

Anonymkode: f960e...525

Takk for svar. Jeg har gjort som du nevner, sagt omtrent det samme. Flere ganger, og jeg tror barnet forstår det nå. 
 

Har sagt jeg kan skrive under kontrakt og ikke ønsker penger. 
 

Foreldrene hans tilrettelegger. Han har ungen, men de har ungen mer og er der hele tida omtrent. Så i realitet de som har ungen mest… Det nytter nok ikke med noe snakk der i gården! Vi var veldig nære i mange år, og heldigvis er det greie folk. Men likevel.

Anonymkode: 2c1c9...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hæ? Hvordan svarer dere slik. Får dere barn med folk som ikke ønsker å være med barna sine ? Jeg forstår ikke... 

Det aller beste er vel om barnet utvikler et like godt forhold til far som med mor, og at mor hjelper far til å bli en trygg base for barnet sitt.... Istedenfor en mor ikke spiller med ? 

Det er veldig vanlig at barna sier at de ikke ønsker å dra til mor/far. Hva den ene forelderen velger å gjøre med den informasjonen er med å enten bryte et sammarbeid og en relasjon eller bygger. 

Du sier at barnet er med stor familien også, det er ikke noe negativt med det, det for barnet ditt flere mennesker å spille på, det er en ressurs og spesielt om far også har behov for litt ekstra hjelp. 

Anonymkode: 4e7d1...dad

Helt enig i at vi begge er viktige for barnet og at vi skal være en del av livet begge to. 
 

Problemet er at barnet sliter en del nå. Det er mye gråt, og barnet spør om å snakke med familievernkontoret. Sikkert for å si hva det vil. Jeg ønsker bare at barnet skal få hjelp til å takle dette, uansett hva som kommer ut av det med tanke på samvær etc. Kan være mange ting som gjør at ting er vanskelig nå? 
 

Eksen lar besteforeldre ha barnet mye mer enn normalt, også når barnet ytrer ønske om å komme hit til meg i stedet. Mye frem og tilbake, uro og usikkerhet er ikke heldig når brudd er krevende fra før av for små barn (mener jeg). 
 

Jeg var mye alene med barnet før bruddet, og da viste den andre lite interesse. Nå skal det plutselig deles likt, noe som er forståelig er en stor overgang for barnet. 
 

Hva ville du gjort? Latt barnet gråte hver eneste gang det skal dra uten å prøve å berolige? Jeg forteller at den andre er glad i, savner og gleder seg til besøk… også kommer besteforeldre og henter!

 

Prøver faktisk hardt å få til samarbeid. 

Anonymkode: 2c1c9...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Synes det er vanskelig å vite hva man skal fortelle barnet, man vil være ærlig uten å anklage/snakke negativt om den andre forelderen.

Barnet må få kunne være med sine besteforeldre, tenk så heldig de er som får opprettholde og ha et godt forhold. Du kan jo også lufte ideen om at du gjerne ønsker barnet om far trenger barnevakt/har noen planer en kveld/helg.

Ditt barn er så heldig som har to foreldre, de bor dessverre ikke sammen men de er like glade i barnet. Begge vil nok helst ha barnet der hver dag, men det er vanskelig når man ikke bor sammen og derfor er denne delingen løsningen frem til barnet blir eldre og kan bestemme dette selv. 
Før du lufter ideen for barnet så kan du jo høre med far om han kunne hørt med deg av og til når han skal bort/trenger barnevakt, fordi du vet at barnet ønsker å være mer hos deg og at du ønsker det selv også. Uten at dette går ut over avtalen dere har mtp prosenter og bidrag.

Anonymkode: 689f3...425

Det har jeg gjort. Har hatt barnet mer flere ganger, sagt ja med en gang. Har latt barnet komme tidligere, bli lenger for konfirmasjoner, dåp og lignende for barnets beste. 

Er ikke bidrag, er 0. Sagt jeg ikke trenger noe uansett hvordan ting blir. 

Anonymkode: 2c1c9...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg ga opp barnebidraget og da var han rask til å si at jeg kunne bare ha ungen 100%. Det handlet KUN om penger for hans del

Anonymkode: 62055...ef6

Jeg får ikke bidrag i det hele tatt.

Anonymkode: 2c1c9...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Du gjør det en foreldre skal gjøre. Du oppmuntrer til samvær! Og du viser barnet ditt hvor glad du er, ikke at du mener enkelte ting ikke er greit.

ellers så må du huske på at selv om barnet er hos besteforeldre så er det en berikelse, det er ikke en erklæring på at pappa er uinteressert. Tenk litt på rikdommen barnet får i stedet for at du kunne brukt tiden på ungen. Du er viktig i barnets liv, men du verden så mye godt ungene får ut av å ha ett nett av folk som elsker ungen.
 

Anonymkode: 05020...6a7

Jeg oppmuntrer til samvær og barnet vet ikke at jeg er lei meg når det drar. Jeg snakker ikke ille om den andre, og forteller at det skal bli så gøy å se besteforeldre, familie etc. 

Men når barnet gråter, sier det ikke vil osv. Hvordan skal jeg forklare at hvis jeg kunne bestemt så kunne barnet vært her hele tiden? 
 

Jeg er glad barnet har to foreldre. Men barn trenger tilstedeværende foreldre, ellers hjelper det lite? Det har gått noen år her nå, så jeg tenker at relasjon dem i mellom burde vært litt sterkere og tryggere nå. Men når besteforeldre tar mesteparten av jobben, blir det feil og ikke høre på den andre forelderen som barnet roper etter i den situasjonen…

Anonymkode: 2c1c9...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det er ikke samvær når han har barnet halve tiden.   Og ja, det er fint med familie og nettverk men det er ikke nødvendigvis alltid det riktige for barnet å være hos faren halve tiden når tilknytningen er langt svakere enn til mor, fordi far ikke tok sin del av omsorgsarbeidet når foreldrene var sammen. Sorry mannsutvalget/ mannsforum. 

Anonymkode: f960e...525

Takk… Begge foreldre er viktig og jeg ønsker absolutt det for barnet! Jeg legger til rette på alle vis jeg kan, og holder ting for meg selv. Men jeg får ikke til samarbeid med eksen, fordi jeg møter motvilje. Skal jeg møte velvilje, må jeg la meg herse med til ungen er myndig. Da mener jeg i form av alle livets områder! Da vil eksen bestemme om jeg får meg ny kjæreste, hvordan jeg oppdrar barnet og hvordan jeg gjør ting. Kontroll på høyt nivå selv år etter brudd. Selv om det er jeg som gjorde alt før bruddet og da var det greit. Jeg klarer ikke gjøre ting på eksen sin måte, når det strider i mot alt jeg står for og alt ungen er vant til og alt som var greit for eksen før… bare for at eksen skal vinne!

Jeg bryr meg ikke om at eksen kjører «konkurranse» og hater meg, men her er det barnet som taper og det klarer jeg ikke! 

Anonymkode: 2c1c9...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg får ikke bidrag i det hele tatt.

Anonymkode: 2c1c9...79a

Da ville jeg faktisk vurdert å be om bidrag gjennom NAV. Tjener han mer enn deg, så må han fortsatt ut med noe...

Anonymkode: 0326e...fc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Da ville jeg faktisk vurdert å be om bidrag gjennom NAV. Tjener han mer enn deg, så må han fortsatt ut med noe...

Anonymkode: 0326e...fc6

Hvis eksen tjener mer enn meg så tjener eksen mer enn meg. Tror ikke det er snakk om så veldig mye i såfall, og jeg spiser heller nudler den uka jeg ikke barn enn å be om penger fra den kanten… Verste jeg kan gjøre er å lykkes og klare meg uten noe fra den kanten, for det irriterer nok ganske at det går så fint med meg ut fra hva andre kan se utenfra. Har betalt mange ting som går barnet til gode uten å be om noe, for det er bare ungen det går utover om eksen er grinete og skaper enda mer kvalm! 

Anonymkode: 2c1c9...79a

[AnonymBruker]

Du får tilby å ha barnet mer. Iten barnebidrag en periode. Og evnt kreve det senere.

Men absolutt jobbe med kommunikasjonen med far. Send meldinger istedenfor å ringe. Evnt mail.

Du kan jo å prøve deg litt frem med å feks sende. Hei lille ole'n vår er litt sår for å dra fra mammaen sin i dag.  Jeg prøver å muntre opp men strekker ikke til.  Har du noen planer denne uka som du og ole skal.  Så jeg kan fortelle han om det, så går det kanskje litt bedre akurat i dag.

Sender han en melding om hva de skal, så skriver du takk for hjelpen. Det var fint.

En annen gang kan du skrive hva lille ole ønsker å gjøre med pappa.  Bare ikke ta styringa. Men du kan feks skrive at lille ole har sagt jan ønsker at pappa skal lære han å sykle. Om pappa følger opp det. Så skriver du når han er hjemme igjen, at det var så hyggelig å høre at dere har hatt det så bra.

Mulig pappaen trenger litt positiv oppfordring til å bruke tid med barnet sitt. Så får han kanskje litt annet fokus enn krig mot deg.

Anonymkode: de0fe...a2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Du får tilby å ha barnet mer. Iten barnebidrag en periode. Og evnt kreve det senere.

Men absolutt jobbe med kommunikasjonen med far. Send meldinger istedenfor å ringe. Evnt mail.

Du kan jo å prøve deg litt frem med å feks sende. Hei lille ole'n vår er litt sår for å dra fra mammaen sin i dag.  Jeg prøver å muntre opp men strekker ikke til.  Har du noen planer denne uka som du og ole skal.  Så jeg kan fortelle han om det, så går det kanskje litt bedre akurat i dag.

Sender han en melding om hva de skal, så skriver du takk for hjelpen. Det var fint.

En annen gang kan du skrive hva lille ole ønsker å gjøre med pappa.  Bare ikke ta styringa. Men du kan feks skrive at lille ole har sagt jan ønsker at pappa skal lære han å sykle. Om pappa følger opp det. Så skriver du når han er hjemme igjen, at det var så hyggelig å høre at dere har hatt det så bra.

Mulig pappaen trenger litt positiv oppfordring til å bruke tid med barnet sitt. Så får han kanskje litt annet fokus enn krig mot deg.

Anonymkode: de0fe...a2a

Takk for fint svar! 
Jeg sender mest mulig melding for å ha kommunikasjon der, slippe misforståelser og å bli beskyldt for ting som er usant. 

Føler at jeg har gjort det du nevner, men kan sikkert bli bedre på å sende noe positive ting som ikke trengs evt. I det siste har jeg unngått kontakt for å slippe konfrontasjon, for jeg opplever at uansett hva jeg sier, gjør eller foreslår så er alt jeg gjør feil. 

Håpet kanskje en ny kjæreste ville gi litt distraksjon fra krigen jeg føler blir forsøkt startet, men ser ikke ut til at det har vært nok.  Nå håper jeg kanskje at tid vil hjelpe, selv om det har gått år og burde vært bedre nå. 

Anonymkode: 2c1c9...79a