Herregud, kan jeg ikke ta og roe ned?! Helseangst

[AnonymBruker]

Har innsett at jeg har helseangst, og veien fra å være litt bekymret til at jeg får katastrofetanker er veldig, veldig kort. Hvordan overvinner man sånne tanker? Føler det er noe nytt jeg bekymrer meg for hele tiden. Drar sjelden til lege, mest fordi jeg er livredd for hva legen evt. vil si. Nå har jeg funnet meg noe nytt å bekymre meg for, og selv om symptomene denne gang faktisk er reelle, er de med aller største sannsynlighet helt ufarlige, og det er jeg klar over. Likevel går tankene til de verste scenarioene, og det gjør meg så bekymret og nedstemt. Har faktisk fått meg legetime denne gangen, men det er over en uke til, så i mellomtiden skal jeg gå rundt og bekymre meg for dette, oppå alt annet jeg er bekymret for. Hvordan kommer man seg ut av det? 🥲

 

 

 

 

Anonymkode: 38d87...67d

[Purple_Pixiedust]

Det er kanskje ikke så lett, men du må si til deg selv at dette får du ikke svar på nå, derfor kan du like gjerne tenke på noe annet. Og gjøre noe annet. Stopp deg selv hver gang du begynner å gruble og angste. 

Men dette krever nok litt øvelse.

[AnonymBruker]

Er du ellers generelt stressa? Jeg har opplevd dette, men det var i en veldig stressa tid i mitt liv, der jeg egentlig følte meg helt utslitt. Da kom disse katastrofetankene. Da jeg kom i balanse igjen, og livet var godt...så forsvant de. 

Anonymkode: 21ea5...6dd

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (5 minutter siden):

Det er kanskje ikke så lett, men du må si til deg selv at dette får du ikke svar på nå, derfor kan du like gjerne tenke på noe annet. Og gjøre noe annet. Stopp deg selv hver gang du begynner å gruble og angste. 

Men dette krever nok litt øvelse.

Ja, jeg prøver på det, og det går veldig fint så lenge jeg har folk rundt meg. Nå er jeg derimot i mammapermisjon og jeg har dermed mye tid til å gruble. Aner ikke hva jeg skal fylle dagene med for å slutte med det.

Anonymkode: 38d87...67d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er du ellers generelt stressa? Jeg har opplevd dette, men det var i en veldig stressa tid i mitt liv, der jeg egentlig følte meg helt utslitt. Da kom disse katastrofetankene. Da jeg kom i balanse igjen, og livet var godt...så forsvant de. 

Anonymkode: 21ea5...6dd

Ja, tror jeg har mye underliggende stress, og jeg tror det har vart i mange år.

Anonymkode: 38d87...67d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, tror jeg har mye underliggende stress, og jeg tror det har vart i mange år.

Anonymkode: 38d87...67d

Ja, jeg hadde også det. Mye jobb og familie, og jeg endte jo opp som utbrent etter mange år. De der katastrofetankene var en del av det hele. Prolapser og ryggvondt, dårlig søvn osv. Jeg har ingenting av det nå. Ingen vondter, og ingen katastofetanker. 

Jeg tenker at du sikkert har et overanspent nervesystem nå, og kroppen din ser farer overalt. Du må nok roe ned. ❤️

Uff, jeg har vondt av deg. Det er ikke noe greit å ha det slik. 

Anonymkode: 21ea5...6dd

[AnonymBruker]

Det finnes ingen enkel fiks, iallefall ikke på sterk helseangst. Jeg begynte i terapi hos en som spesialiserte seg på dette, og har blitt mye bedre etter noen år og beinhardt fokus.

Du MÅ slutte å underholde tanken. Du skal ikke heller forsøke å overbevise deg selv og at det sikkert ikke er farlig. Alt dette fortsetter bare å tråkke opp "helseangst-stien" i hodet.

Gi deg selv omsorg når tankene herjer. De kommer fordi kroppen er i beredskap. Kroppen kjenner frykt og hodet forsøker å finne ut hvorfor... og så finner hodet på noe selv for å gi fryktfølelsen mening (som at du sikkert står i fare for å få infarkt eller noe).

Men du er egentlig bare stressa og redd, ikke syk. Så kroppen trenger hjelp til å føle seg trygg. 

Snakk pent til deg selv, trøst deg selv, gjør øvelser for å stresse ned. Og viktigst av alt - få profesjonell hjelp fra noen som er dyktige på nettopp dette.

Anonymkode: 8330e...0c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det finnes ingen enkel fiks, iallefall ikke på sterk helseangst. Jeg begynte i terapi hos en som spesialiserte seg på dette, og har blitt mye bedre etter noen år og beinhardt fokus.

Du MÅ slutte å underholde tanken. Du skal ikke heller forsøke å overbevise deg selv og at det sikkert ikke er farlig. Alt dette fortsetter bare å tråkke opp "helseangst-stien" i hodet.

Gi deg selv omsorg når tankene herjer. De kommer fordi kroppen er i beredskap. Kroppen kjenner frykt og hodet forsøker å finne ut hvorfor... og så finner hodet på noe selv for å gi fryktfølelsen mening (som at du sikkert står i fare for å få infarkt eller noe).

Men du er egentlig bare stressa og redd, ikke syk. Så kroppen trenger hjelp til å føle seg trygg. 

Snakk pent til deg selv, trøst deg selv, gjør øvelser for å stresse ned. Og viktigst av alt - få profesjonell hjelp fra noen som er dyktige på nettopp dette.

Anonymkode: 8330e...0c2

Takk! Dette gir så mye mening. Skal ta det opp med fastlegen.

Anonymkode: 38d87...67d