Når samboer ikke gir kjærlighet så dør mine følelser

[AnonymBruker]

Jeg er mann; men håper jeg kan skrive her. 
 

Jeg og samboer har vært sammen i flere år, og vi har  to små barn, hver vår jobb osv. Vi har kommet dit at hun ikke på noen måte gir meg kjærlighet. Det jeg mener er at hun ikke tar på meg, klemmer/kysser, eller inviterer til å hode rundt; sitte inntil, sex osv. Jeg får heller ingen komplimenter, ros osv. Det føles nesten som at vi er kollegaer/ venner. Jeg har gitt opp selv, så jeg har også sluttet å gi dette tilbake fordi jeg blir bare skuffa og lei meg når hun ikke viser noe glede, eller engasjement. Jeg føler hun ikke egentlig elsker meg, men at det er praktisk å bo sammen.  Jeg kjenner at dette nå gjør at jeg blir helt likegyldig ovenfor henne. Følelsene mine dør, og jeg kjenner at det liksom ikke betyr noe om vi bryter. Jeg har forsøkt å snakke med henne om dette, og hun sier at jeg bare snakker tull og at det er slik forhold blir etter noen år. Jeg ønsker meg et kjærlig forhold med intimitet, sex og god kommunikasjon, men hun sier altså at jeg ikke kan forvente det etter noen år sammen. 

Hva er normalt og hva burde jeg forvente av et forhold som er noen år gammelt

Vet ikke om det er direkte relevant her, men vi har sex 4-6 ganger i året, og jeg mener det sier noe om status på forholdet. Det er ikke egenglig sexen jeg klager på her, men det sier jo noe om at vi ikke er kjærester eller lidenskaplige partnere? Hun mener det er helt som normalt. Hva tenker dere? 
 

Er det jeg som krever og forventer for mye?

 

 

Anonymkode: 8f700...763

[AnonymBruker]

Normalen er å elske hverandre om man ønsker å være kjærester/sammen. Det er normalt å vise følelser for hverandre, gi kjærlighet (uavhengig av kjærlighetsspråk - og her virker det som dere har forskjellig språk?). 

Anonymkode: e1573...c20

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna?

Det kan hende hun har rett i at det er vanlig, men jeg mener at man ikke bør se det som normalt. Alle har behov for nærkontakt, omsorg og gode ord.

Anonymkode: c1a62...4f9

[Trolltunge]

Da passer dere nok ikke særlig sammen når alt kommer til alt. 

Hva som er vanlig er nok veldig avhengig av hvordan de to i paret er som personer, og det bør være like nok behov angående slikt til at begge har det bra i forholdet. 

Vi har tippet 20 år siden vi møttes, og har nå voksne barn, men det er fremdeles daglige kjærtegn og kos. Kjærlighetserklæringer og komplimenter er det også ofte. Vi begynner og avslutter dagen fremdeles med mye kos og kroppskontakt, uansett om det er sex eller ikke. Det første min mann gjør når han våkner er å trekke meg inntil seg (han våkner som regel først), når jeg legger meg kryper jeg godt inntil ham (han legger seg som regel første, men venter på meg). Gjennom dagen er det også kos både i farta når vi går forbi hverandre og når vi sitter og slapper av. Dette er det naturlige for oss, og vi har heldigvis likt behov for slikt. At det er blitt over 20 år siden vi møttes... vel det føles bare rart. Vet ikke hvor tiden ble av egentlig. 😅

Skjønner egentlig ikke at slikt liksom naturlig skal forsvinne. Det er jo en avgjørelse man tar. 

[AnonymBruker]

Barna er 7 og 12, men veldig selvstendige. Jeg tar dessuten et stort ansvar for barna og huset eller. Det er ikke det det går på. Jeg gjør deg jeg skal hjemme,  men det hjelper ikke. Og, jeg har også foreslått ekstern hjelp, men det vil hun ikke. Hun vil bare ikke snakke om det, også går dagene og årene, men poenget er ag jeg påvirkes, så min «kjærlighetstank» er tom. Mitt kjærlighets språk er fysisk kontakt, hennes er hjelp. Hun får all den hjelp hun ber om og trenger. Hun sier selv at jeg hjelper henne nok til at hun får sin egentid. 

Anonymkode: 8f700...763

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er normalt at disse tingene dør ut i et forhold, dersom man stadig prioriterer barna og hjemmet først, og aldri setter av tid til hverandre. Man må jo stadig velge hverandre, gjøre forholdet til en prioritering. Om du tar dette opp med henne og hun ikke en gang er villig til å ta deg på alvor, og jobbe med forholdet deres, så ville jeg ansett forholdet som over. For mens det er normalt at nærhet, intimitet og sex kan dabbe av, så er det ikke normalt at man ikke vil jobbe med disse tingene, hvis partner tar det opp som et problem i samlivet. 

Anonymkode: 374b8...894

[AnonymBruker]

Bra sagt. Hun vil ikke jobbe for noen ting, fordi hun mener det er normalt. Altså, hun mener at vi ikke har noen problemer som trenger å fikses. En anne sak med det er jo at hun ikle respekterer eller forstår meg. Hun overkjører meg og mine behov med at jeg farer med tull og må skjerpe meg. Det er også interesssnt å se at så fort ting ikke er som hun ønsker så skal alt krangles om, diskuteres og endres. Hm, dette ga meg noe å tenke på

Anonymkode: 8f700...763

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Bra sagt. Hun vil ikke jobbe for noen ting, fordi hun mener det er normalt. Altså, hun mener at vi ikke har noen problemer som trenger å fikses. En anne sak med det er jo at hun ikle respekterer eller forstår meg. Hun overkjører meg og mine behov med at jeg farer med tull og må skjerpe meg. Det er også interesssnt å se at så fort ting ikke er som hun ønsker så skal alt krangles om, diskuteres og endres. Hm, dette ga meg noe å tenke på

Anonymkode: 8f700...763

Vet ikke hvem du svarte, men at hun kaller dine tanker og følelser tull og sier at du må skjerpe deg er svært svært ufint. Ikke ok i det heletatt. Det er å undergrave deg og dine tanker, følelser og behov, og står sterkt i kontrast til hva som er de viktigste faktorene i et forhold; Raushet og godhet. 

Du knebles ved at dine tanker, følelser og behov kalles tull, og manipuleres/psykes ned ved å få beskjed om å skjerpe deg når du tar opp noe som er svært viktig og vesentlig for deg. Dette er ikke greit! 

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har gjort din del for at forholdet skulle kunne fungere.
Er det noe du vet hun unngår å fortelle deg ? 
Har dere hatt et tilfredsstillende sexliv  for begge parter? 
Hvis det bare har brent ut sakte men sikkert så hadde jeg lastet ned separasjonsskjemaet og bedt henne fylke ut sin del. 
Det er tydelig at hun ikke tar deg på alvor 

Anonymkode: 35633...a85

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det høres ut som du har gjort din del for at forholdet skulle kunne fungere.
Er det noe du vet hun unngår å fortelle deg ? 
Har dere hatt et tilfredsstillende sexliv  for begge parter? 
Hvis det bare har brent ut sakte men sikkert så hadde jeg lastet ned separasjonsskjemaet og bedt henne fylke ut sin del. 
Det er tydelig at hun ikke tar deg på alvor 

Anonymkode: 35633...a85

Det er ikke sikkert hun har tatt seg selv på alvor heller. For å bevare sexlyst må man ha nytelse ved sex, så det ikke føles/blir meningsløst. For å like kos bør man nok også ha glede av sex, for ellers kan man bli redd/føle ubehag ved at kos kan føre til forventninger om sex. 

Veldig mange kvinner underkommuniserer/direkte tier med at de ikke har særlig utbytte av sex, og så går slikt galt. 

Ærlig kommunikasjon kunne nok reddet mange forhold. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Barna er 7 og 12, men veldig selvstendige. Jeg tar dessuten et stort ansvar for barna og huset eller. Det er ikke det det går på. Jeg gjør deg jeg skal hjemme,  men det hjelper ikke. Og, jeg har også foreslått ekstern hjelp, men det vil hun ikke. Hun vil bare ikke snakke om det, også går dagene og årene, men poenget er ag jeg påvirkes, så min «kjærlighetstank» er tom. Mitt kjærlighets språk er fysisk kontakt, hennes er hjelp. Hun får all den hjelp hun ber om og trenger. Hun sier selv at jeg hjelper henne nok til at hun får sin egentid. 

Anonymkode: 8f700...763

Hva som måtte være vanlig, kommer jo helt ann på hvem som er i forholdet.

Som nevnt, har man forskjellig kjærlighetsspråk, men bør strebe etter å møte hverandre der det lar seg gjøre...

Du bør være ærlig og si at dette for deg, er uutholdelig. Hvis det er sånn at hun ikke har noen interesse av å være mer enn et AS (noe som funker for mange), må det bli opp til deg som ønsker noe mer å gå..

 

Anonymkode: 69b89...12a

[Hippogriff]

Det er leit at dere har det sånn, og at hun ikke tar deg på alvor slik du fortjener. Har du tenkt på å foreslå parterapi? For det virker jo ikke som at hun lytter til deg - det kunne kanskje hjelpe med en fagperson utenfra som sier det samme? 

Endret 3. juni 2024 av Hippogriff

[Thomasine]

Slik du beskriver, Ts, var starten på slutten av mitt lange ekteskap, dessverre.

Lite kjærtegn, så la ban seg alltid lenge etter meg = ytterst sjelden sex. Så var han mer og mer på iPaden/mobilen enn å se på noe sammen. Jeg prøvde å si at følelsene forsvinner når de ikke blir stimulert…og det stemte! Skilt nå. 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært i et så langt forhold som flere av dere her, men det kan da ikke være vanlig med sex hver tredje måned? Selv etter mange år?

Skjønner at det dabber av etterhvert, men 4 ganger i året? 

Jeg skjønner at dette ikke er et kjærlighetforhold, det er som du selv sier TS; et vennskap (eller... er dere i det hele tatt venner i hvert fall?)

Høres ut som kona di har det som plommen i egget fordi hun får det hun trenger (og lager kvalme når hun ikke får det som hun vil), mens du sakte går i oppløsning fordi hun undergraver deg og respekterer ikke deg i det hele tatt.

Jeg ville nok gjort som en over her skrev: gitt henne separasjonspapirer og bedt henne skrive under sammen med deg fordi du ikke orker å leve i et kjærlighetsløst ekteskap. Hun kommer sikkert til å be deg om å skjerpe deg igjen og tenke på familien as og barna osv. 

Men. Om du velger å gi henne separasjonspapirer så må du også være forberedt på at enten du eller hun må flytte ut og at det da blir slutt og over mellom dere. (Jeg vet hva jeg hadde gjort og jeg hadde nok gjort det for flere år siden)

Jeg håper du kommer fram til det som er best for deg og noe du kan leve med. 

 

Tenkte først å nevne at du kan jo lufte ideen om å åpne forholdet, men tror neppe det er løsningen og jeg tror ikke hun vil gå med på det uansett, for hun vil muligens ha deg for seg selv på sine premisser og hun vil nok ikke miste tryggheten i hus og hjem, økonomi osv. 

Ikke kom med trusler, bare si at du har fått nok av å leve i et kjærlighetsløst ekteskap/samboerskap og at du vil bo unna henne for å finne tilbake til deg selv. Det er vondt å være ensom i et forhold. Om det ikke blir enkelt å finne noen andre som du kan kose med og ha sex med osv, så er du i hvert fall alene - ikke i samme hus der som du egentlig skulle fått dette av kjæresten din, men som nekter deg fordi hun ikke trenger det. 

Dere er to i forholdet og det er ikke sånn at bare den ene skal ha det bra. 

Du sier at det har vært sånn lenge, så jeg syns du har prøvd lenge nok. Hadde du vært broren min skulle jeg hjulpet deg med å flytte ut (eller flytte henne ut dersom det er det riktige ift barn, skole osv) 

Anonymkode: 70a8f...b92

[AnonymBruker]

Dette var deja vu.. har du nettopp hatt denne tråden inne på seksualitet også?

Anonymkode: 57569...dbf

[AnonymBruker]

Forhold blir sånn etter noen år, med nordmenn ja, med utenlanske aldri. Jeg har selv hatt norsk kjæreste og dette har vært et problem hos alle de norske for de er mer kalde mennesker og liker avstand. Jeg ville ha en norsk mann igjen, men jeg tenker at jeg trekker meg heller unna fordi jeg er redd dette skjer igjen, jeg føler nordmenn alltid uansett hvem det er trenger litt avstand noen ganger.

Anonymkode: 1412e...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har aldri vært i et så langt forhold som flere av dere her, men det kan da ikke være vanlig med sex hver tredje måned? Selv etter mange år?

Skjønner at det dabber av etterhvert, men 4 ganger i året? 

Jeg skjønner at dette ikke er et kjærlighetforhold, det er som du selv sier TS; et vennskap (eller... er dere i det hele tatt venner i hvert fall?)

Høres ut som kona di har det som plommen i egget fordi hun får det hun trenger (og lager kvalme når hun ikke får det som hun vil), mens du sakte går i oppløsning fordi hun undergraver deg og respekterer ikke deg i det hele tatt.

Jeg ville nok gjort som en over her skrev: gitt henne separasjonspapirer og bedt henne skrive under sammen med deg fordi du ikke orker å leve i et kjærlighetsløst ekteskap. Hun kommer sikkert til å be deg om å skjerpe deg igjen og tenke på familien as og barna osv. 

Men. Om du velger å gi henne separasjonspapirer så må du også være forberedt på at enten du eller hun må flytte ut og at det da blir slutt og over mellom dere. (Jeg vet hva jeg hadde gjort og jeg hadde nok gjort det for flere år siden)

Jeg håper du kommer fram til det som er best for deg og noe du kan leve med. 

 

Tenkte først å nevne at du kan jo lufte ideen om å åpne forholdet, men tror neppe det er løsningen og jeg tror ikke hun vil gå med på det uansett, for hun vil muligens ha deg for seg selv på sine premisser og hun vil nok ikke miste tryggheten i hus og hjem, økonomi osv. 

Ikke kom med trusler, bare si at du har fått nok av å leve i et kjærlighetsløst ekteskap/samboerskap og at du vil bo unna henne for å finne tilbake til deg selv. Det er vondt å være ensom i et forhold. Om det ikke blir enkelt å finne noen andre som du kan kose med og ha sex med osv, så er du i hvert fall alene - ikke i samme hus der som du egentlig skulle fått dette av kjæresten din, men som nekter deg fordi hun ikke trenger det. 

Dere er to i forholdet og det er ikke sånn at bare den ene skal ha det bra. 

Du sier at det har vært sånn lenge, så jeg syns du har prøvd lenge nok. Hadde du vært broren min skulle jeg hjulpet deg med å flytte ut (eller flytte henne ut dersom det er det riktige ift barn, skole osv) 

Anonymkode: 70a8f...b92

Man har sex hver dag!!! Noen ganger kanskje man dropper en dag hvis det har vært mye hver dag og flere ganger om dagen men nei, hver 3 mnd er ikke normalt!!! 

Anonymkode: 1412e...794