Samboer er håpløs å planlegge med og jeg trenger sårt råd.

[AKanonym]

Trenger sårt noen gode råd for hvordan jeg skal forholde meg til samboer.

Vi har snakket lenge om at vi skal på ferie og han sier også vi skal og at han lover meg det, men når vi kommer dit at vi skal bestille så skjer det alltid noe som gjør vi ikke bestiller. Han føler jeg presser på at vi bare skal dra for å dra og vegrer seg derfor fra forslagene mine. Han blir irritert og avvisende og jeg forstår ikke om han faktisk ser for seg at vi ender på den ferien. Jeg har kommet dit at det ikke er så viktig for meg hvor vi drar, bare at vi drar på vår første kjærestetur sammen og jeg tenker vi uansett får det hyggelig. 

Han vil ikke ha noe dato på når vi skal sette oss ned å bestille for da føler han det bare blir press og at vi kan ta dårlige valg, men jeg har jo ventet 6 mnd på å faktisk bestille denne ferien og sliter med at jeg føler fremgangsmåtene mine blir feil uansett. Det ender med store og stygge krangler for jeg føler meg veldig utrygg av den måten han håndterer det på. Kranglene skyver han igjen enda lenger unna så det blir en fæl ond sirkel.

En ferie er veldig viktig for meg og jeg ønsker å ha en kjæreste å dra på ferie med. Jeg er ikke kravstor og vi begge liker rolige ferier ved bassenget så det blir ikke en interessekonflikt. Problemet er altså at jeg ikke legger så mye å bestille en ferie, mens han tydeligvis trenger å bruke et halvt liv. 

Opplever også at hvis jeg trekker meg tilbake for å gi han ro rundt ting så glemmer han det også blir jeg skuffet over det og. Han forteller meg heller ikke når han har vært inne å tittet så for meg da så er han jo ikke inne og ser heller før vi krangler og han sier det. 

Hvordan finner jeg denne balansen mellom ro og press for det gir han meg ikke et godt svar på? Mye går knirkefritt, men det å planlegge ting er ganske håpløst. Enten er det for tidlig eller så blir det for nært. Han er vokst opp i en familie med ekstremt mye mas og styr og det sitter nok igjen. Han er redd for dårlig stemning på ferie og han er redd for alt som kan gå galt. Føler han er veldig selvstendig i vårt forhold og ikke så avhengig av meg som jeg føler jeg er av han, på godt og vondt. Noen like som kan gi meg noen råd som elsker å planlegge og lett blir med på ting og som ikke forstår problemet.... 

[Rotemor]

Jeg tror jeg ville sagt noe i retning av: I morgen bestiller jeg en uke på Kreta fra dato til dato. Håper du blir med, så vi kan bestille sammen.»

Også latt det være med det.

[Stor pike]

Ja, dette høres hyggelig ut. 

Kan ikke du bare bestille og informere han om datoen? 

[AKanonym]

Om jeg bare hadde bestilt hadde han sett rødt... Han hater sånt og selvsagt. Ingen enkel mann så da kan jeg risikere å dra alene

[AnonymBruker]

Har han råd til denne ferien? Kan det være det økonomiske som stresser han, men at han syns det er vanskelig å si fra? 

Anonymkode: 3c733...383

[BobbySocks]

AKanonym skrev (4 minutter siden):

Om jeg bare hadde bestilt hadde han sett rødt... Han hater sånt og selvsagt. Ingen enkel mann så da kan jeg risikere å dra alene

Da hadde jeg dratt alene.

[AKanonym]

BobbySocks skrev (1 minutt siden):

Da hadde jeg dratt alene.

ja og det har jeg vurdert. Ironisk nok har vi avtalt reise på hans bursdag så da reiser jeg alene bort på hans bursdag for er da alt klaffer med fly og hotell dit jeg kunne dratt alene... Men kanskje eneste som får han til å sette inn støtet neste gang? 

[Trolltunge]

Jeg hadde gitt ham frist til å bestemme seg for ferie. Hvis ikke ferie var bestilt innen den datoen ville jeg planlegge ferie med en venninne istedenfor, være skuffet og begynne å revurdere forholdet. 

Ikke unnskyld ham med traumer og slikt. Han er voksen nå, og nå skaper han et problem istedenfor å unngå det. 

Endret 3. juni 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Hvordan er parforholdet for tiden? Jeg får litt følelsen av at han er på vei ut, og derfor ikke ønsker å reise på ferie med deg. Hadde tatt en samtale om hvordan han synes forholdet går. 

Anonymkode: 842ac...066

[Maleficenta]

Trolltunge skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde gitt ham frist til å bestemme seg for ferie. Hvis ikke ferie var bestilt innen den datoen ville jeg planlegge ferie med en venninne istedenfor, være skuffet og begynne å revurdere forholdet. 

Ikke unnskyld ham med traumer og slikt. Han er voksen må, og nå skaper Han et problem istedenfor å unngå det. 

Enig med deg. Hadde sagt at dette gidder du ikke mer. Du bestiller reise og hvis han reagerer med å bli sur, kan han bare drite i å bli med

[Rotemor]

AKanonym skrev (11 minutter siden):

Om jeg bare hadde bestilt hadde han sett rødt... Han hater sånt og selvsagt. Ingen enkel mann så da kan jeg risikere å dra alene

Den risikoen er det han som forårsaker. Ferie alene er deilig det også.

[AnonymBruker]

Jeg opplever det samme med min samboer, men han tar alt som det kommer, med mindre det er viktige hendelser som feks bryllup eller begravelse, så er det aldri noe som haster. Er vel kun lange reiser over halve jordkloden han faktisk ser for seg å planlegge mtp. dato for avreise og hjemkomst, utover det så er det ikke så nøye. For meg som er en planlegger og fort føler at situasjoner er utenfor min kontroll, så kan det være vanskelig, og det kan trigge min utrygge tilknytning. 

Mitt forslag er at du tar dette opp når dere begge er i nøytralt/godt humør, feks ved middagsbordet. "Jeg ønsker å se på bestilling av vår første kjæreste-tur etter middag, passer det for deg at vi gjør det når vi har spist ferdig?" Om han avviser dette, så tenker jeg at du må forklare hvordan dette får deg til å føle deg, på samme måte som du skriver dette innlegget. I fjor gikk kjæresten min med på å gjøre det på min måte, han inngikk kompromiss på absolutt alt, om vi hadde gjort det på hans måte så ville vi spart flere tusen kroner på flyreisen, så neste reise kommer vi til å gjøre på hans måte, med unntak av hvor tidlig vi møter opp på flyplassen 😄

Anonymkode: 7a683...a5e

[AnonymBruker]

Dere må jo bare ta en prat på om han ønsker å dra på ferie. Eller om han velger å lyve om at han har lyst til å dra på ferie, fordi han antar dette er svaret du ønsker deg. Og i så fall bør han jo h reflektert over hvorfor han tar det valget.

Du innleder den samtalen, som alle slike samtaler, med å være åpen om dine ønsker og følelser. Og dele din plan for ferie, planlegging og avvikling. 
 

Jeg tenker at dersom han ikke evner å ta delta i en slik normal samtale, alternativt ikke evner eller ønsker å reflektere over egne valg så utgår han som kandidat til en likeverdig partner. Da er han så dårlig fungerende at det for deg er etisk ugreit å bli i forholdet. Så da avslutter du.

Og så er det helt ok om han aldri ønsker å dra på ferie, noensinne. Og det er da helt ok om du velger å dra alene. Men det er også helt ok om ditt behov for at partner deltar på ferie er så stort at du ønsker valutaen og finne deg en mer kompatibel partner. Det er ikke en straff eller sanksjon eller trussel - det er helt normal prioritering.

Anonymkode: 13fd1...2f0

[AKanonym]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan er parforholdet for tiden? Jeg får litt følelsen av at han er på vei ut, og derfor ikke ønsker å reise på ferie med deg. Hadde tatt en samtale om hvordan han synes forholdet går. 

Anonymkode: 842ac...066

Utenom disse evige kranglene har vi det ekstremt bra. Vi ler masse, bra sex og veldig likt syn på fremtiden. Veldig mye kjærlighet og prioriterer hverandre. Nå er jeg ganske konfronterende så jeg har spurt rett ut om det skyldes at han vil ut, men han sier det ikke er casen, men at han naturligvis trekker seg unna av de voldsomme kranglene som oppstår, da jeg dessverre er en eksploderende type og der kommer vel frykten av at ferien og blir full av konflikter. Så det blir jo en ond sirkel. Han trekker seg unna og jeg pusher på. Jeg jobber med meg selv, men ikke alltid like lett å holde seg rasjonell når man ikke forstår problemet. 

[AKanonym]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg opplever det samme med min samboer, men han tar alt som det kommer, med mindre det er viktige hendelser som feks bryllup eller begravelse, så er det aldri noe som haster. Er vel kun lange reiser over halve jordkloden han faktisk ser for seg å planlegge mtp. dato for avreise og hjemkomst, utover det så er det ikke så nøye. For meg som er en planlegger og fort føler at situasjoner er utenfor min kontroll, så kan det være vanskelig, og det kan trigge min utrygge tilknytning. 

Mitt forslag er at du tar dette opp når dere begge er i nøytralt/godt humør, feks ved middagsbordet. "Jeg ønsker å se på bestilling av vår første kjæreste-tur etter middag, passer det for deg at vi gjør det når vi har spist ferdig?" Om han avviser dette, så tenker jeg at du må forklare hvordan dette får deg til å føle deg, på samme måte som du skriver dette innlegget. I fjor gikk kjæresten min med på å gjøre det på min måte, han inngikk kompromiss på absolutt alt, om vi hadde gjort det på hans måte så ville vi spart flere tusen kroner på flyreisen, så neste reise kommer vi til å gjøre på hans måte, med unntak av hvor tidlig vi møter opp på flyplassen 😄

Anonymkode: 7a683...a5e

Ja er nettopp det med at det trigger alt det fæle i meg som gjør meg til en fæl kjæreste tilbake. Jeg er ganske ekstrovert så ønsker meg jo veldig en ferie med kjæresten jeg vet jeg holder ut med i en uke, vet han også sårt hadde trengt dette pga hektisk jobb... 

Føler jeg har prøvd alle mulige fremgangsmåter, men problemet ligger vel i at hver gang han nøler litt så klikker jeg i vinkel istedenfor å gi han tid til å fordøye det litt så da ødelegger jeg det bare og skyver han mer unna. 

Vurderer snart bare å vipse han penger og be han bestille og fortelle meg hvor jeg skal møte opp. Likevel syns han det er overveldende å finne noe (noe jeg og syns) for hva f skal man egt velge, så igjen syns han det er lettere at han ser på mine forslag. Men han trenger altså så voldsomt mye tid på å tenke. Må jeg bare tvinge meg til å holde kjeft? Sende et forslag og ikke nevne det før en uke etterpå? 

[AnonymBruker]

Glem hele ferien. Det er ikke viktig nå. Du kan gjøre det neste år.  

AKanonym skrev (33 minutter siden):

Han er vokst opp i en familie med ekstremt mye mas og styr og det sitter nok igjen. Han er redd for dårlig stemning på ferie og han er redd for alt som kan gå galt.

Ta deg tid til dette først. Hvor dypt er dette? Er det traumer? Kan han snakke med noen om det?

Reiser dere noen gang sammen for en dag eller en helg? Et sted i landet, ikke så langt unna?

Noen som føler seg utrygge ønsker ikke å sitte "fast" et sted langt hjemmefra i noen uker

Anonymkode: 9aede...942

[AnonymBruker]

AKanonym skrev (1 minutt siden):

Ja er nettopp det med at det trigger alt det fæle i meg som gjør meg til en fæl kjæreste tilbake. Jeg er ganske ekstrovert så ønsker meg jo veldig en ferie med kjæresten jeg vet jeg holder ut med i en uke, vet han også sårt hadde trengt dette pga hektisk jobb... 

Føler jeg har prøvd alle mulige fremgangsmåter, men problemet ligger vel i at hver gang han nøler litt så klikker jeg i vinkel istedenfor å gi han tid til å fordøye det litt så da ødelegger jeg det bare og skyver han mer unna. 

Vurderer snart bare å vipse han penger og be han bestille og fortelle meg hvor jeg skal møte opp. Likevel syns han det er overveldende å finne noe (noe jeg og syns) for hva f skal man egt velge, så igjen syns han det er lettere at han ser på mine forslag. Men han trenger altså så voldsomt mye tid på å tenke. Må jeg bare tvinge meg til å holde kjeft? Sende et forslag og ikke nevne det før en uke etterpå? 

Det høres veldig ut som meg, når min utrygge tilknytning trigges, så sliter jeg med å regulere meg, det fører jo bare til en ond spiral, hvor samboeren min trekker seg mer unna, og jeg presser enda mer på. Hvis det er tilfelle som du sier, at du klikker når han nøler, så tenker jeg at du feks gjør som jeg skrev, og om han nøler ved å se på det sammen etter middag så puster du dypt med magen og har noen forslag klare til han. Si feks "Jeg merker at du nøler, så jeg har 3 forslag som du kan se på og vurdere, jeg setter pris på en tilbakemelding og eventuelt andre forslag fra deg, i løpet av en uke". Så foreslår jeg for deg at du trekker deg tilbake, enten gå en tur eller gjør noe for deg selv hjemme, men fjern deg selv fra potensialet for en konflikt. Om han ikke da er klar for å se på dette i løpet av den uken du ba om, så får du jo bare si at det virker som restplasstur er beste alternativ for dere... 

Anonymkode: 7a683...a5e

[AnonymBruker]

Det er sånn han er. Dette er alle ferier fremover. Og planlegging av bryllup, dåp og konfirmasjoner fremover.

At du eksploderer er heller ikke bra. Det kan også føre til at han går på nåler rundt deg. Om det er relatert til planleggingen av denne ferien, vet jeg ikke.

Anonymkode: 22d40...159

[AKanonym]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er sånn han er. Dette er alle ferier fremover. Og planlegging av bryllup, dåp og konfirmasjoner fremover.

At du eksploderer er heller ikke bra. Det kan også føre til at han går på nåler rundt deg. Om det er relatert til planleggingen av denne ferien, vet jeg ikke.

Anonymkode: 22d40...159

Det er nok gjennomgående at han har en avoidant  og jeg har en anxious attachment style og disse er vanlige, men sykt krevende in the heat of the moment for vi klarer ikke å gi begge det hverandre trenger i konflikter. Samtidig føler jeg ikke han er redd for å si ting, og han kan være ganske hard mot meg. Og jeg føler jo selv at han velger å stå i alle disse konfliktene han hater ved å faktisk drøye bestillingen, om han uansett tenker det skjer. Jeg prøver å si at jeg klarer ikke å gi han trygghet ved at vi bare driter i hele ferien fordi dette er noe han har lovet meg og jeg litt av prinsipp også mener han bør stå for, mens han kan gi meg trygghet og ro ved å samle seg og bare bestille den ferien og på den måten slipper man flere konflikter om det. Mulig jeg ikke har så mye selvinnsikt her siden det er han som må gjøre noe først. Men mener bare at noen ganger må man gi seg først og i dette tilfellet føler jeg det er han også er det sikkert en annen gang jeg må gi meg først... (noe jeg i grunn føler jeg ofte gjør) 

[AKanonym]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Glem hele ferien. Det er ikke viktig nå. Du kan gjøre det neste år.  

Ta deg tid til dette først. Hvor dypt er dette? Er det traumer? Kan han snakke med noen om det?

Reiser dere noen gang sammen for en dag eller en helg? Et sted i landet, ikke så langt unna?

Noen som føler seg utrygge ønsker ikke å sitte "fast" et sted langt hjemmefra i noen uker

Anonymkode: 9aede...942

I grunn enig, men tror ikke det sitter så dypt. For han reiser straks på en tur med familien som var en overraskelse... Men han var super ydmyk ovenfor meg da og sa vi fortsatt skulle på tur og jeg hadde mulighet å si at han ikke skulle dra (vi hadde egentlig lagt noen litt viktige planer) men jeg unnet han det og sa han kunne reise så lenge han fortsatt ville og kunne reise med meg senere. Så han får jo sydenturen sin uansett.. Skal sies at han var fryktelig sint på familien som bare hadde bestilt og han ville vel mest ikke dra, men jeg motiverte han til at det gikk helt fint og han fikk dårlig samvittighet siden de betalte..