AnonymBruker Skrevet 2. juni 2024 #1 Skrevet 2. juni 2024 Er det noen av dere damer som kan ha kjent litt på det å bli tatt litt for gitt etterhvert og dermed valgt å trekke dere litt bort, for å få han til å bli litt mer oppmerksom igjen? Hvordan gjorde dere det og fungerte det? Rent psykologisk kan det jo være slik at når noen lener seg veldig mot deg, så kan den andre lene seg bakover... Og det kan også være slik at når en lener seg bakover så blir den andre mer "på" og fremoverlent igjen...? Vil gjerne høre historier der du som kvinne tok noen skritt tilbake, helt bevisst for å få han på igjen. Fortell! Hilsen ei som hater å bli tatt for gitt... Anonymkode: 4dd6e...763 1
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2024 #2 Skrevet 3. juni 2024 Ja, det fungerer helt gull. Jeg har hatt best resultat når det er genuint dog, ikke spill.. Når jeg oppriktig har blitt så lei at jeg heller vil fokusere på meg og mine aktiviteter og mine venner. Ikke er like tilgjengelig for han. Det er jo gjerne også sånn at vi ofte får mye "grey time" med partner, altså tid hvor vi er sammen, men ikke kvalitetstid. Hvor vi begge er på telefonen, eller hva enn. Ved å minimere denne type tid, blir vi også labgt mer interessante for dem. Og det fungerer aller best når dy gjør det hele med godt humør og glimt i øyet. Passive aggressivitet vil ha motaatt effekt. Spør han deg om å finne på noe i kveld, sier du at han må begynne å planlegge litt mer i forkant, for nå er jo sommeren her og det er mye som skjer. Igjdb, med glimt i øyet, ikke sånn klagete. Men.... så er jo greia. Vil du virkelig ha en partner hvor du må drive med denne slags ting for å få han til å ikke ta deg for gitt? En tafatt mann skal mye til for å endre seg... Anonymkode: 41c0a...f6a 1 3
Fremmed fugl Skrevet 3. juni 2024 #3 Skrevet 3. juni 2024 Er kjønnsneutralt tenker jeg, så svarer tras jeg er mann. Jepp, har gjort det og syns det fungerer. Ikke som manipulasjon og spille et spill, men som et bevist tiltak for å holde liv i en god dynamikk i forholdet. Noe så banalt som hvem sender "første" melding når vi er fra hverandre (vi er gift). Oppdaget at vi hadde havnet i et mønster der det alltid var meg som gjorde det, og skjønte på responsen (seint svar, kort neutralt svar) at vi var litt i ubalanse. Det fungerte fint, nå er vi tilbake til der vi begge kan "starte" og slike meldinger virker å være hyggelige for begge igjen. PS. Omtrent samtidig ble jeg mer på på et annet område der dynamikken hadde kommet i ulag på grunn av barn, nye jobber, nye venner og hobbyer. Hvis vi ikke skal være "barnevakt" for hverandre, så er det min svigerfamilie som er våre barnevakter. Tok meg sammen og begynte å avtale direkte med dem, så jeg kunde lage kjærestetid med litt overraskelse og spennening til min kone. Fungerte også fint det med å bevist utvikle vår dynamikk, kanskje på grunn av det andre. 2 2
Trek Skrevet 3. juni 2024 #4 Skrevet 3. juni 2024 Jeg trekker meg unna når jeg merker en lunken interesse, ikke for å skulle manipulere den andre, men fordi jeg har lært at jeg ikke kan pøse alt hva jeg har i noen som ikke egentlig er interessert. Hvis man manipulerer for å sette i gang ett hekt eller trigge noe i den andre så ender man jo ikke opp med ett sunt og godt forhold, så selv om man kan så ser jeg virkelig ikke poenget i det. Senest i går sa jeg i fra at jeg syntes det var litt kjipt at vi ikke fikk til å treffes så mye som jeg ønsker og at jeg savnet hvordan vi flørtet og ikke klarte å holde fingrene av hverandre (mye jobbing og travelt på alle kanter) Ikke noe hinting eller push and pull, bare ærlighet. Det fungerte utmerket, han var mer på ballen med en gang. Jeg vil si at ærlighet alltid fungerer best, men kun i ett forhold som er ment for deg. For når noen liker deg veldig godt så vil de at du skal ha det bra og vil prøve å strekke seg den ekstra biten for at du skal ha det bra også. 2 1
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2024 #5 Skrevet 3. juni 2024 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Er det noen av dere damer som kan ha kjent litt på det å bli tatt litt for gitt etterhvert og dermed valgt å trekke dere litt bort, for å få han til å bli litt mer oppmerksom igjen? Hvordan gjorde dere det og fungerte det? Rent psykologisk kan det jo være slik at når noen lener seg veldig mot deg, så kan den andre lene seg bakover... Og det kan også være slik at når en lener seg bakover så blir den andre mer "på" og fremoverlent igjen...? Vil gjerne høre historier der du som kvinne tok noen skritt tilbake, helt bevisst for å få han på igjen. Fortell! Hilsen ei som hater å bli tatt for gitt... Anonymkode: 4dd6e...763 Step up and be the Mæææn?? Anonymkode: af5ce...95c
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2024 #6 Skrevet 3. juni 2024 Seriøst damer. Her har dere gått inn i et forhold. Stilt krav og bestemt, og han har sikkert kjempet for sine saker i en periode men han fant ut at det blir bare dårlig stemning og sex nekt. Så han "gidder" ikke å fighte for det skaper dårlig stemning. Når dere har fått det som dere vil vil blir dere sure for han er ikke aktiv nok i prosesser, dere vil ikke bestemme allikevel??? Når menn har forslått noe og det blir skutt ned, latterliggjort eller fører til dårlig stemning så slutter vi med det. Det er ikke verdt kampen. valg av bosted, valg av bil, valg av feriemål, hvor man skal feire jul, fargen på kjøkkent, kjøp av sofa, størrelse på TV osv. Det blir som kona vil i de fleste familier. Er sikker på at alle de damene som klager på at mennene ikke er mer aktiv med små barn aldri fikk være alene med små barn . Dere tok all permisjonen selv og mannen fikk aldri prøve seg alene . Han ble deres håndlanger og videreførte kun deres rutiner. Om dere tar et lite skritt bakover og tenker dere om så er det dere som har plassert gubben i baksetet, dere tok styringen. Dere fikk det som dere ville. men nå er det galt og. Djeesies. Seriøst. Om jeg krevde å få kjøre bilen hver gang vi skulle noe sted så kunne jeg ikke klage over at kona aldri ble noen god sjåfør. Hva med litt selvransakelse. Anonymkode: 897dc...f14
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2024 #7 Skrevet 3. juni 2024 Blir helt naturlig lei om jeg tar mye initiativ og trekker meg litt unna, han er på sin side flink til å sense dette (nesten på sekundet noen ganger!) og henter meg inn igjen og "overtar" ansvaret for kommunikasjonen. Anonymkode: 42fa0...7a3 1 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå