Selvopptatt/egoistisk kjæreste, eller er det bare meg?

[AnonymBruker]

Først av alt. Jeg krever mye i form av engasjement, drivkraft og energi, det vet jeg. Sånn personlig og emosjonelt forlanger jeg ikke så mye, men jeg ønsker å få gjort en haug med ting i livet mitt.

Kjæresten min er mye mindre driftig, og det irriterer meg. Jeg føler at hans behov for å leve i litt lavere tempo enn meg stadig  sånn i praksis trumfer mitt behov for å få utrettet ting.

Ting som irriterer meg: Han hjelper ikke til ute. Jeg er mer praktisk, men jeg kan lære ham, men han virker ikke veldig interessert. Han vil heller trene enn å hjelpe meg med hage, noe jeg synes er urettferdig. På lørdag kveld setter hsn på SIN musikk og snakker om SINE favorittgreier (fotball og musikk), mens jeg vil ha det stille og tenke på mine greier og lese og planlegge. Det fører til at jeg ikke er helt fornøyd, mannen spiser tid og plass, mens han lever et parallelt liv ved siden av meg ig det jeg vil. Hva er lurt å gjøre her, mann er ikke viktig for en hver pris i mitt liv, men jeg er glad i fyren. Vi er vel voksne og har ikke felles barn.

Anonymkode: f7d73...33a

[AnonymBruker]

Særbo er vel best for deg, du er forholdsvis opptatt av egne behov.

Anonymkode: f6ece...4cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Særbo er vel best for deg, du er forholdsvis opptatt av egne behov.

Anonymkode: f6ece...4cb

Ja, det kan være det. Jeg skjønner i grunnen ikke hvorfor så mange mennesker på liv og død skal bo sammen hvis det bare funker halvveis. Skal snakke med ham om det (igjen).

Anonymkode: f7d73...33a

[AnonymBruker]

Skulle tro det var jeg som skrev dette selv😱

 

Anonymkode: 33272...c1d

[Trolltunge]

Så han har andre interesser enn deg, og det er egoistisk av ham? Er det ikke da tilsvarende egoistisk av deg å ikke ha samme interesser som ham? 

Du er litt "My way er eneste som er ok!". Han skal ha samme fokus og interesser som deg, og til og med tie og tale som det passer deg.

I et forhold må det være rom for begge. Dessuten passer rett og slett ikke alle sammen. 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (Akkurat nå):

Så han har andre interesser enn deg, og det er egoistisk av ham? Er det ikke da tilsvarende egoistisk av deg å ikke ha samme interesser som ham? 

Du er litt "My way er eneste som er ok!". Han skal ha samme fokus og interesser som deg, og til og med tie og tale som det passer deg.

I et forhold må det være rom for begge. Dessuten passer rett og slett ikke alle sammen. 

Kan være du har et poeng der. Dette er som sagt en perle av en fyr, men kanskje er det ikke nok? Jeg gir jo faktisk hylende beng I amerikanske filmer, trening og musikk fra 90-tallet. Føler det blir en form for snik-kolonialisering av livsformer mitt...Og så har jeg ikke helt baller til å si fra i klartekst heller

Anonymkode: f7d73...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan være du har et poeng der. Dette er som sagt en perle av en fyr, men kanskje er det ikke nok? Jeg gir jo faktisk hylende beng I amerikanske filmer, trening og musikk fra 90-tallet. Føler det blir en form for snik-kolonialisering av livsformer mitt...Og så har jeg ikke helt baller til å si fra i klartekst heller

Anonymkode: f7d73...33a

...ikke livsform, livsrommet.. 

Anonymkode: f7d73...33a

[HSV50]

Kjæreste eller samboer, ditt eller deres hus? Jeg hadde jo også foretrukket å prioritere trening foran å fikse på hagen til en kjæreste. 
 

Ellers er det jo greit å velge kjæreste/samboer man har en del til felles med, også mht energi og interesser. Jeg kunne feks aldri vært sammen med noen med makk i rompa, som mener man må gjøre noe hele tiden, stå opp sammen med sola og at en kveld på sofaen med brettspill eller en serie er bortkastet tid (og energi). Jeg kunne ikke vært sammen med en gamer eller en som aldri gidder å finne på noe heller. Eller en mann med 10 tommeltotter og zero initiativ. Så om man irriterer seg for mye, er man kanskje rett og slett en dårlig match. Jeg gikk fra en mann fordi til og med måten han pustet på irriterte meg. Jeg innså at det strengt tatt var mitt problem, og at han ikke kunne endre seg for å gjøre meg lykkelig. 

[AnonymBruker]

HSV50 skrev (Akkurat nå):

Kjæreste eller samboer, ditt eller deres hus? Jeg hadde jo også foretrukket å prioritere trening foran å fikse på hagen til en kjæreste. 
 

Ellers er det jo greit å velge kjæreste/samboer man har en del til felles med, også mht energi og interesser. Jeg kunne feks aldri vært sammen med noen med makk i rompa, som mener man må gjøre noe hele tiden, stå opp sammen med sola og at en kveld på sofaen med brettspill eller en serie er bortkastet tid (og energi). Jeg kunne ikke vært sammen med en gamer eller en som aldri gidder å finne på noe heller. Eller en mann med 10 tommeltotter og zero initiativ. Så om man irriterer seg for mye, er man kanskje rett og slett en dårlig match. Jeg gikk fra en mann fordi til og med måten han pustet på irriterte meg. Jeg innså at det strengt tatt var mitt problem, og at han ikke kunne endre seg for å gjøre meg lykkelig. 

Samboer, og i mitt hus. Vi holder egentlig på å kjøpe oss felles feriebolig nå, men de tinga gjør meg usikker. Tror aldri jeg vil treffe en så fin fyr igjen, men jeg blir virkelig gal av tregheten og mangelen på drivkraft. 

Anonymkode: f7d73...33a

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kan være du har et poeng der. Dette er som sagt en perle av en fyr, men kanskje er det ikke nok? Jeg gir jo faktisk hylende beng I amerikanske filmer, trening og musikk fra 90-tallet. Føler det blir en form for snik-kolonialisering av livsformer mitt...Og så har jeg ikke helt baller til å si fra i klartekst heller

Anonymkode: f7d73...33a

Et forhold handler om å gi og ta, og at det skal være plass til begge. Få har helt like interesser for absolutt alt, og må møtes i en aksept for hverandres interesser og behov. For noen av oss er det naturlige kompromisser, og man viser gjerne litt interesse for det den andre er interessert i fordi man er interessert i sin partner, for andre vanskelig. Etter min erfaring smitter også interesser litt over tid når begge gir og tar, og ikke avviser hva den andre har av interesser. Så er man gjerne snill/velvillig til å strekke seg litt for den andre også. Jeg liker ikke Michael Jackson, men det er ok at han har det på, og jeg klarer å kose meg. Jeg er egentlig ikke interessert i fotball, men befant meg likevel foran en storskjerm og en viss finale på lørdag, og fulgte høflig og positivt med. Han er ikke interessert i pride, men blir med, og koser seg selv om han aldri hadde gått på eget initiativ. Han var ikke interessert i oppussing, men det har han faktisk blitt, om enn ikke så interessert som meg. Hage var han heller ikke interessert i, men i vår gi og ta - liv har han blitt engasjert, fordi det gir meg så mye glede. Som jeg i det han bryr seg om, fordi jeg er engasjert i HAM. 

Jeg kunne nevnt mye mer. At to mennesker er sammen er å møte hverandre med respekt og aksept, og finne ut hvordan ulikheter kan balanseres, så begge har det bra. Det må være plass til begge. 

Så er nok noen for ulike, noen er ikke glade nok i hverandre og for hverandre, og noen har egentlig ikke så gode evner til å møte en partner på behov og interesser som ikke er match med egne. Hvilken kategori du/dere er i må du vurdere, men uansett mann vil det alltid være diverse som er ulikt for dere, og det vil alltid være ugreit å kreve at det er kun på dine måter som er ok. 

Å trene er en vel så bra og positiv interesse som å stelle i hagen. Min mann trener mye. Det kunne aldri falt meg inn å be ham droppe sin interesse for min. 

Kanskje du har det best alene? 

Endret 3. juni 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Først av alt. Jeg krever mye i form av engasjement, drivkraft og energi, det vet jeg. Sånn personlig og emosjonelt forlanger jeg ikke så mye, men jeg ønsker å få gjort en haug med ting i livet mitt.

Kjæresten min er mye mindre driftig, og det irriterer meg. Jeg føler at hans behov for å leve i litt lavere tempo enn meg stadig  sånn i praksis trumfer mitt behov for å få utrettet ting.

Ting som irriterer meg: Han hjelper ikke til ute. Jeg er mer praktisk, men jeg kan lære ham, men han virker ikke veldig interessert. Han vil heller trene enn å hjelpe meg med hage, noe jeg synes er urettferdig. På lørdag kveld setter hsn på SIN musikk og snakker om SINE favorittgreier (fotball og musikk), mens jeg vil ha det stille og tenke på mine greier og lese og planlegge. Det fører til at jeg ikke er helt fornøyd, mannen spiser tid og plass, mens han lever et parallelt liv ved siden av meg ig det jeg vil. Hva er lurt å gjøre her, mann er ikke viktig for en hver pris i mitt liv, men jeg er glad i fyren. Vi er vel voksne og har ikke felles barn.

Anonymkode: f7d73...33a

Først og fremst virker det som du også har selvopptatte og egoistiske tendenser. På grunn av din litt bestemte oppfatning på at din måte å gjøre ting på er den rette. Han kan ha helt andre fortsetninger og oppfatninger av rett og galt. Dette betyr ikke at noen av dere har feil, men heller at dere tenker på forskjellige måter. God kommunikasjon og forståelse for hvorfor begge parter opptrer som de gjør, kan bidra til løsning. Når man klarer å se bak handlingen og forstå hvorfor noen handler og tenker slik de gjør, har man knyttet det sterkeste båndet til et medmenneske. 

Anonymkode: 71504...dc9

[AnonymBruker]

Nå har nå ikke menn å kvinner samme interesse, ikke sikkert han synes det er gøy å styre i hagen.

har en mann som styrer med motor og fart, han hjelper meg med di fysiske tingene men får han aldri til å tulle i hagen.

Når det er sagt er vi begge veldig oppmerksom på å ikke ta hverandre for gitt å passer på at vi er sammen når vi gjør hver våre ting, er mannen ute å jobber med sykkel eller skuter, er jeg gjerne i hagen å jobber med mine ting så vi kan prate å hjelpe hverandre ved behov, ingen av oss har det store behovet av å være supersosial med andre, vi går rundt i vår boble og barna synes vi er kvalmende sammensveisa, de kan ikke forstå at vi kan gå rundt å være så rolige å så like i oppførsel🤭selv med hver våre interesser, når jeg skriver dette så ser jeg hvor fint jeg har det med mannen min❤️ og hvor takknemlig jeg er for han

Anonymkode: 164d1...e91

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Samboer, og i mitt hus. Vi holder egentlig på å kjøpe oss felles feriebolig nå, men de tinga gjør meg usikker. Tror aldri jeg vil treffe en så fin fyr igjen, men jeg blir virkelig gal av tregheten og mangelen på drivkraft. 

Anonymkode: f7d73...33a

Kanskje det faktisk er det dere trenger, et felles prosjekt. Feriebolig er ikke kun å anskaffe, er så å bli i fellesskap kjent med et nytt sted (og land). Men se til at det faktisk blir noe felles, og ikke at du løper ifra han. Kan se på meg selv at jeg sikkert kan virke tafatt eller lite engasjert hvis min kjære kone har gått på i høyt tempo og glemt bort å involvere meg. 

Så tenker jeg at dere begge to burde benytte dere av muligheten å utvide deres liv med å faktisk la deres livsrom bli litt kolonisert av ulikhetene. Ta å lær deg litt om denne musikken, fin en konsert med et eller annet band som han liker, på et "spennende" sted og bestill overraskelsetur. Dra på fotball tur. Begynn å trene sammen. Du har mye energi og drivkraft, så det orker du. Da vil du nok se at han plutselig er i hagen. 

[AnonymBruker]

Du vil at han skal fikse og ordne i din hage? Hva med at han ikke finner seg hjemme der om det er ditt hus? Og er ikke trening bra? Er du med han på trening? Er vel noe du liker med denne partneren? 

Anonymkode: c9aab...7bd

[AnonymBruker]

Det er vanskelig uten å vite hans side av saken. 

Tar han ellers unna det som må gjøres? Mange bryr seg ikke så mye med hage, og ser på det mer som en hobby for de som har interessen. 

Tar du initiativ til serier og slikt en fredag kveld? Vil du bare sitte stille i en krok å lese? Det hender jeg har slike dager, da kommuniserer jeg det til mannen, så setter jeg meg på et annet rom slik at man likevel kan se TV eller ha på litt musikk i stua. Eller motsatt, han tar med PC og headphones. 

Jeg har et "høyere tempo" enn min mann, og det lever vi fint med. Jeg kan ikke bli sur på han fordi han ikke er godt i gang med på planlegge ferier et år frem i tid, et potensielt oppussingsprosess, etc, før han i det hele tatt har tenkt tanken. Han tar unna i huset, vasker bad ukentlig, reparerer det som må repareres, og alt slikt, så hvem er jeg til å kreve noe "på toppen". 

Anonymkode: 58755...057

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Først av alt. Jeg krever mye i form av engasjement, drivkraft og energi, det vet jeg. Sånn personlig og emosjonelt forlanger jeg ikke så mye, men jeg ønsker å få gjort en haug med ting i livet mitt.

Kjæresten min er mye mindre driftig, og det irriterer meg. Jeg føler at hans behov for å leve i litt lavere tempo enn meg stadig  sånn i praksis trumfer mitt behov for å få utrettet ting.

Ting som irriterer meg: Han hjelper ikke til ute. Jeg er mer praktisk, men jeg kan lære ham, men han virker ikke veldig interessert. Han vil heller trene enn å hjelpe meg med hage, noe jeg synes er urettferdig. På lørdag kveld setter hsn på SIN musikk og snakker om SINE favorittgreier (fotball og musikk), mens jeg vil ha det stille og tenke på mine greier og lese og planlegge. Det fører til at jeg ikke er helt fornøyd, mannen spiser tid og plass, mens han lever et parallelt liv ved siden av meg ig det jeg vil. Hva er lurt å gjøre her, mann er ikke viktig for en hver pris i mitt liv, men jeg er glad i fyren. Vi er vel voksne og har ikke felles barn.

Anonymkode: f7d73...33a

Feil mann for deg. Du er feil dame for han.

Jeg fant meg en der vi har felles interesser og er nokså like. Begge elsker sofa livet,men er aktive av og til poenget er det fungerer ikke når dere er så ulike. Hva er vitsen?

Et forhold skal løfte hverandre opp. Dere er jo altfor ulike. 

Anonymkode: fe5c4...39e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja, det kan være det. Jeg skjønner i grunnen ikke hvorfor så mange mennesker på liv og død skal bo sammen hvis det bare funker halvveis. Skal snakke med ham om det (igjen).

Anonymkode: f7d73...33a

Om et av problemene med han er at han ikke hjelper deg i hagen, hvordan blir dette bedre av at du bor alene?

Anonymkode: d79df...606

[AnonymBruker]

Lenge har dere vært sammen? Og ikke minst hvordan traff du han? 

Anonymkode: 10a4d...635

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (2 timer siden):

Kanskje det faktisk er det dere trenger, et felles prosjekt. Feriebolig er ikke kun å anskaffe, er så å bli i fellesskap kjent med et nytt sted (og land). Men se til at det faktisk blir noe felles, og ikke at du løper ifra han. Kan se på meg selv at jeg sikkert kan virke tafatt eller lite engasjert hvis min kjære kone har gått på i høyt tempo og glemt bort å involvere meg. 

Så tenker jeg at dere begge to burde benytte dere av muligheten å utvide deres liv med å faktisk la deres livsrom bli litt kolonisert av ulikhetene. Ta å lær deg litt om denne musikken, fin en konsert med et eller annet band som han liker, på et "spennende" sted og bestill overraskelsetur. Dra på fotball tur. Begynn å trene sammen. Du har mye energi og drivkraft, så det orker du. Da vil du nok se at han plutselig er i hagen. 

Det var et konstruktivt, og takk for at du delte. De strukturene med hvem som blir pådrivere og hvem som er mer passive/vil færre og mindre ting  er interessante, blir liksom et mønster. Tror et felles prosjekt kan være tingen, bare litt engstelig for at jeg skal ende som organisatoren der også.

Anonymkode: f7d73...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Om et av problemene med han er at han ikke hjelper deg i hagen, hvordan blir dette bedre av at du bor alene?

Anonymkode: d79df...606

Alle valg innebærer at noe annet blir valgt bort. Som menneske må man prøve å ta de beste valgene. Man må inngå kompromisser, men de bør være gjensidig rimelige. Jeg hadde ikke fått mer tid til hage av å bo alene, men jeg hadde sluppet å ha kjedelige Netflix-serier og musikk i bakgrunnen når jeg vil lese, tenke eller høre på p2.

Anonymkode: f7d73...33a