Hva tyder det på når man går bedre sammen i andres selskap, enn bare oss to alene?

[AnonymBruker]

Jeg har bemerket meg at jeg og samboer har en helt annet dynamikk i selskap med andre, enn når det bare er oss to. Da er liksom stemningen løsere, og vi går rett og slett bedre overens.

Når vi er alene bare vi to, har vi kommet til et punkt hvor det gjerne er litt anspent, og vi dessverre ikke prater så mye. Le sammen gjør vi heller aldri. Er ikke noe spesielt som fører til dette som ligger i luften akkurat nå. Det har vært slik lenge.

Har prøvd å nøste opp i hva dette bunner i, men jeg vet ikke helt. Vi har nok sklidd litt fra hverandre de siste årene, men likevel litt merkelig at stemningen er så mye bedre mellom oss så lenge flere er involvert - og ikke minst trist.. man vil jo ikke ha det sånn.

Noen som har en teori om hva dette kan tyde på? Andre som har det likt? 

Anonymkode: 613a6...df0

[AnonymBruker]

Dere passer nok bedre til venner enn kjærester

Anonymkode: 873a6...ac7

[AnonymBruker]

At man bevisst eller ubevisst har behov for å fremstå som om man har det bra som par? Man tar på en maske og smører på godt humør.

Anonymkode: b1294...024

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har bemerket meg at jeg og samboer har en helt annet dynamikk i selskap med andre, enn når det bare er oss to. Da er liksom stemningen løsere, og vi går rett og slett bedre overens.

Når vi er alene bare vi to, har vi kommet til et punkt hvor det gjerne er litt anspent, og vi dessverre ikke prater så mye. Le sammen gjør vi heller aldri. Er ikke noe spesielt som fører til dette som ligger i luften akkurat nå. Det har vært slik lenge.

Har prøvd å nøste opp i hva dette bunner i, men jeg vet ikke helt. Vi har nok sklidd litt fra hverandre de siste årene, men likevel litt merkelig at stemningen er så mye bedre mellom oss så lenge flere er involvert - og ikke minst trist.. man vil jo ikke ha det sånn.

Noen som har en teori om hva dette kan tyde på? Andre som har det likt? 

Anonymkode: 613a6...df0

Det tyder på at kjemien dere imellom egentlig ikke var så bra som du trodde. På tide å begynne å pakke tror jeg..

[AnonymBruker]

Det er vel fordi dere får pause fra den anspente stemningen dere lever med ellers.

Mine foreldre hadde det slik. Det var veldig bra de flyttet fra hverandre. Da fikk de et mye bedre forhold.

Anonymkode: 5f598...3a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

At man bevisst eller ubevisst har behov for å fremstå som om man har det bra som par? Man tar på en maske og smører på godt humør.

Anonymkode: b1294...024

Nja, føler ikke det helt heller. Føler oppriktig at stemningen mellom oss er lettere/bedre med én eller flere ekstra tilstede. 

Anonymkode: 613a6...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vel fordi dere får pause fra den anspente stemningen dere lever med ellers.

Mine foreldre hadde det slik. Det var veldig bra de flyttet fra hverandre. Da fikk de et mye bedre forhold.

Anonymkode: 5f598...3a2

Ja, kanskje. Og det er jo kjedelig. Må kanskje innse at vi ikke er en match..

Når du sier at de fikk et mye bedre forhold - tenker du som foreldre som gjerne måtte samarbeide med felles barn, eller at de faktisk ble gode venner uavhengig?

Anonymkode: 613a6...df0

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har bemerket meg at jeg og samboer har en helt annet dynamikk i selskap med andre, enn når det bare er oss to. Da er liksom stemningen løsere, og vi går rett og slett bedre overens.

Når vi er alene bare vi to, har vi kommet til et punkt hvor det gjerne er litt anspent, og vi dessverre ikke prater så mye. Le sammen gjør vi heller aldri. Er ikke noe spesielt som fører til dette som ligger i luften akkurat nå. Det har vært slik lenge.

Har prøvd å nøste opp i hva dette bunner i, men jeg vet ikke helt. Vi har nok sklidd litt fra hverandre de siste årene, men likevel litt merkelig at stemningen er så mye bedre mellom oss så lenge flere er involvert - og ikke minst trist.. man vil jo ikke ha det sånn.

Noen som har en teori om hva dette kan tyde på? Andre som har det likt? 

Anonymkode: 613a6...df0

Er ikke merkelig at dere har en bedre dynamikk når andre er tilstede. Da blir det naturlig med dynamisk. 

Du skriver at dere har sklidd i fra hverandre, men kanskje det er litt feil å tenke sånn... Det dere har bommet på er å få en grad av spennening og utvikling sammen. Livet sammen og forholdet har stagnert.

Det at du ser at dere faktisk kan ha en bedre dynamikk sammen med andre, skulle hvis jeg var deg sett på det som et bevis på at ting faktisk kan bli bedre.

Se til å få til endringer som gjør at dere sammen og hver for dere vokser og utvikles. Opplev nye ting sammen.

Hva med deg selv? Kan du endre på deg. Noen ny hobby, nye venner, annen frisyre, lære deg et nytt språk. Alenetid. 

Nei, hadde ikke gravd meg ned i "trist, men vi passet ikke sammen". Men istedenfor begynt å lage planer for utvikling. 

Har dere barn, hvor gamle er de?

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik med eksen. Vi hadde det som best når vi var ute sammen med andre. For min del var det fordi jeg fikk dekket behovet for fleiping, glede og latter "der ute" - for som deg opplevde jeg slikt som fraværende når vi var alene. Da jeg innså dette valgte jeg å gå. Det er hverdager og alenetid sammen det er mest av, og jeg ønsker å ha det slik hver dag - ikke bare når jeg er sammen med andre utenfor husets fire vegger.

Anonymkode: a61f6...580

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (3 timer siden):

Er ikke merkelig at dere har en bedre dynamikk når andre er tilstede. Da blir det naturlig med dynamisk. 

Du skriver at dere har sklidd i fra hverandre, men kanskje det er litt feil å tenke sånn... Det dere har bommet på er å få en grad av spennening og utvikling sammen. Livet sammen og forholdet har stagnert.

Det at du ser at dere faktisk kan ha en bedre dynamikk sammen med andre, skulle hvis jeg var deg sett på det som et bevis på at ting faktisk kan bli bedre.

Se til å få til endringer som gjør at dere sammen og hver for dere vokser og utvikles. Opplev nye ting sammen.

Hva med deg selv? Kan du endre på deg. Noen ny hobby, nye venner, annen frisyre, lære deg et nytt språk. Alenetid. 

Nei, hadde ikke gravd meg ned i "trist, men vi passet ikke sammen". Men istedenfor begynt å lage planer for utvikling. 

Har dere barn, hvor gamle er de?

Jeg føler ikke jeg får/har noe god energi rundt samboer. Hvordan det skal «tvinges» frem, vet jeg ikke.

Jeg tror det er litt som noen over her skriver, at vi da får «pause» fra den anspente stemningen som vanligvis er, kanskje i tillegg til at vi får god energi fra andre, som også smitter over på dynamikken oss i mellom. 

Vi har et barn i førskolealder.

Anonymkode: 613a6...df0

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg føler ikke jeg får/har noe god energi rundt samboer. Hvordan det skal «tvinges» frem, vet jeg ikke.

Jeg tror det er litt som noen over her skriver, at vi da får «pause» fra den anspente stemningen som vanligvis er, kanskje i tillegg til at vi får god energi fra andre, som også smitter over på dynamikken oss i mellom. 

Vi har et barn i førskolealder.

Anonymkode: 613a6...df0

Tvinges. Er det ikke bedre å bruke et annet ord, som utvikle. 

Tror også det er feil å tenke at dere får pause fra det at dere ikke fungerer godt sammen når dere er sosiale sammen med andre. Tenk istedenfor at den bedre versjon av dere som par som du ser da, det er den riktige versjonen og at hvordan dere er i tosamheten er det gale som trenger hjelp til å utvikles. 

Med et så lite barn så vil jeg tro at de tre skiftene preger dere to som par. Det å få hverdagen å rutiner å fungere. Da er det lett å glemme bort å gjøre ting som utvikler dere som kjærester.

Har dere mye alenatid? 

Felles hobbyer? 

Er ferie og helger preget av rutiner eller er det variasjon og spenning? 

Trening? 

Er det noe som skurrer under overflaten. Økonomiske bekymringer, uenigheter om mål og prioriteringer, sjalusi, opplevd urettferdighet, savn etter nærhet og bekreftelse... Og så videre? 

Uansett hva som er lurt, så er jeg sikker på at det første er å se på deres samspill når dere er sammen med andre som noe som dere kan bli inspirert av. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja, kanskje. Og det er jo kjedelig. Må kanskje innse at vi ikke er en match..

Når du sier at de fikk et mye bedre forhold - tenker du som foreldre som gjerne måtte samarbeide med felles barn, eller at de faktisk ble gode venner uavhengig?

Anonymkode: 613a6...df0

De har vært veldig nære venner siden bruddet i 2001. Før det var stemningen kald og anspent.

Anonymkode: 5f598...3a2

[AnonymBruker]

Dere har blitt regelrett lei av hverandre. 
Ikke noe som inspirerer dere eller engasjerer dere. 
Dere har ingenting å snakke om lenger tydeligvis 

Anonymkode: 96454...cdb