Samboer kaller meg stygge ting

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 9 år og har to barn sammen. Samboer sliter med sinne, der han kaster og knuser ting, slenger dritt. Fikk konstantert ADHD, og får sjeldnere raserianfall når han går på medisin. Men pga. stor mangelvare på medisin hos apotekene går han i flere perioder uten, og da kommer sinnet fort tilbake. Føler drittslenginga har vært en sjelden gang, så har prøvd å ikke ta det så personlig til tross for at jeg selv sliter med psyken. Men i det siste har det vært ofte, og repetetivt. "Du gjør meg bare helt kvalm." Bare for å nevne det siste som ble sagt. Vi er også ekstremt ulike når det kommer til å håndtere en krangel. Han kjefter og stikker ut midt i diskusjonen, "roer seg", kommer hjem og tenker at nå er vi ferdige. Og jeg sitter og tenker på all dritten som ble sagt, føler at vi aldri kom til en enighet og at jeg heller aldri fikk utdypet mine tanker. Så kan han si unnskyld som et "la oss bare legge alt bak oss" plaster, men får sjeldent avklart om han mente det han sa om meg. Vi har snakket sammen om dette MANGE ganger i ettertid, men jeg føler aldri vi finner en langvarig løsning. Jeg biter det i meg på grunn av barna, for han er en GOD pappa, og barna forguder han. Men jeg hater tanken på å dra dem igjennom en barndom med voksenkrangling (slik jeg selv vokste opp).

Anonymkode: e4676...6ec

[AnonymBruker]

Dette er skadelig for både deg og ungene. Diagnose eller ei. Å være stygg mot partner og der barn vitner det er oppskriften på fucka opp fremtid og forhold til barna. Hadde en eks som var sånn. Kunne finne på å skrike til meg på åpen gate med ungen tilstede. 
 

Jeg fikk nok og meldte meg emisjonelt ut.

Da vi ble separert ble både jeg og ungen lykkeligere. Fikk meg så en kjæreste og vi har ikke kranglet én gang. Fordi vi lytter til hverandre og respekterer hverandres følelser og tanker. Vi ville aldri sagt stygge ting til hverandre.

Å skylde på diagnose er bullshit. Joda. Det er visse ting som kan være utfordrende, men å være stygg mot andre handler om personlighet. Ikke en diagnose.

Anonymkode: dbd20...4bc

[AnonymBruker]

Javel, da får du bare vente på at Barnevernet kommer på døra når som helst.  
Du har en plikt til å beskytte barna dine. 
Å være feig og bli hos den gærne fyren ødelegger oppveksten til barna 

Anonymkode: fc6d4...cc3

[Gjest Hailly]

Jeg har adhd selv og kan bli sint når jeg blir frustrert. Men jeg griner og sier ikke noe stygt. 

Din mann knuser ting. Det er materiell vold. Din mann er stygg i kjeften. Det er psykisk vold. 

Du burde ikke ha han som mann. Du er nok allerede skadet for livet og ungene vil nok også slite i livet sitt. 

Som mor er det ungene du skal tenke på her. Så du bør flytte de fra han. 

Han vil aldri bli bedre. Jeg har prøvd å bli bedre i over 50 år. Jeg har ikke fått det til. Synd, men sant. 

[AnonymBruker]

Adhd-diagnose er ikke noe frikort for å være slem. Du og ungene fortjener bedre.

Anonymkode: a58cb...13a

[AnonymBruker]

Han er en drittsekk. Han er voksen og velger selv hvordan han oppfører seg! En god far behandler ikke andre som dritt!

Anonymkode: 3554f...f95

[AnonymBruker]

Kaller han andre også stygge ting, feks sjefen sin? Knuser han ting i sinne på jobb?

Anonymkode: 88618...cec

[AnonymBruker]

Man er ingen god pappa hvis man er slem mot mor.

Anonymkode: cfefe...0b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han er en drittsekk. Han er voksen og velger selv hvordan han oppfører seg! En god far behandler ikke andre som dritt!

Anonymkode: 3554f...f95

Da er det bare å legge ned voksen psykiatrien da? Hvis de som er syke kan velge å ikke være det. Men kan er unnvikende antagelig fordi han har foreldre som er konfliktsky

Anonymkode: 2d472...82a

[AnonymBruker]

Hvis du er bittelitt ved dine fulle fem tar du barna å går eller ringer barnevernet og ber de komme å hente barna.

NÅ

Anonymkode: c34ce...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kaller han andre også stygge ting, feks sjefen sin? Knuser han ting i sinne på jobb?

Anonymkode: 88618...cec

Ikke såvidt jeg vet, har hørt av kollegaer at han kan ha dårlige dager og virke amper, men han utagerer ikke på jobb i samme grad som hjemme.

Anonymkode: e4676...6ec

[AnonymBruker]

Er det mulig å bruke en annen medisin (midlertidig)?

Får han annen hjelp av psykolog eller noe?

Hva er triggere for ham? Er det noe som kan gjøres for å identifisere triggerne? Kanskje hvis en slik trigger dukker opp, bli enige om at han skal ut en stund eller trene eller noe som hjelper ham å uttrykke det på en god måte?

Anonymkode: eefa4...26f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han er en drittsekk. Han er voksen og velger selv hvordan han oppfører seg! En god far behandler ikke andre som dritt!

Anonymkode: 3554f...f95

Sinnet ble først et problem etter vi ble foreldre og dagene ble mer hektiske. Han søkte selv hjelp hos psykolog når det begynte å resultere i materielle skader, som da endte med å oppdage diagnosen. Jeg prøver ikke å rettferdiggjøre oppførselen med diagnosen, men sterke følelser er ofte en stor bakdel med å ha ADHD. 

Vil også påpeke at han aldri har gjort eller vist tegn til å skade meg eller barna fysisk. Han er heller ikke psykisk stygg mot barna.

Anonymkode: e4676...6ec

[AnonymBruker]

Kan det hjelpe ham å gjøre noe med struktur i dagen? Tydelig oppgavefordeling mellom dere. Og kanskje en whiteboard hvor han kan skrive ned hva han gjør den dagen. Du kan også bruke en app for planlegging. Slik at han kan få mer ro og oversikt? 
Kanskje du kan søke veiledning for dette om nødvendig. Noen med kunnskap og ferdigheter om hvordan du kan planlegge dagen din på riktig måte.

Anonymkode: eefa4...26f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er det mulig å bruke en annen medisin (midlertidig)?

Får han annen hjelp av psykolog eller noe?

Hva er triggere for ham? Er det noe som kan gjøres for å identifisere triggerne? Kanskje hvis en slik trigger dukker opp, bli enige om at han skal ut en stund eller trene eller noe som hjelper ham å uttrykke det på en god måte?

Anonymkode: eefa4...26f

Han har prøvd diverse lignende medisiner, men opplever svært liten effekt eller store bivirkninger som gjør at han ikke klarer å gå på de over lengre tid. Noen typer gjør han blant annet depressiv, som ikke akkurat heller hjelper på tilværelsen hjemme.

Litt av greia er vel at nå som han er av og på medisin hele tiden vet jeg aldri helt selv hvor grensa går. Han er dårlig på å kommunisere følelser, så noen ganger er det nok at barna slafser når de spiser for at han blir irritert, og andre ganger ser ingenting ut til å vippe han av pinnen. 

Han synes selv at fysisk trening og å oppsøke naturen hjelper på psyken, så vi har snakket om å prøve å legge til rette for det oftere, men dagene er hektiske, vi driver med oppussing, han har egen bedrift på siden... Ofte strekker ikke tiden til desverre.

 

Anonymkode: e4676...6ec

[AnonymBruker]

Kan det hjelpe å kontakte et slikt firma? Kanskje de kan bidra med noen praktiske tipsog veileding på ulike områder som kan gjøre ting bedre?

Anonymkode: eefa4...26f

[MNK2017]

Er det en idé å komme i kontakt med andre med ADHD, på nett eller i grupper som møtes en gang i måneden, slik at de kan dele tips som kan hjelpe? Og at han snakke med noen som forstår han?

[Gjest Hailly]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han synes selv at fysisk trening og å oppsøke naturen hjelper på psyken, så vi har snakket om å prøve å legge til rette for det oftere, men dagene er hektiske, vi driver med oppussing, han har egen bedrift på siden... Ofte strekker ikke tiden til desverre.

 

Det var meg med adhd. Hvis du absolutt vil beholde denne mannen har jeg kanskje noen råd. 

Dere MÅ finne rom for trening. Om så bare en løpetur før han drar på jobb. Han driver nå å ødelegger seg selv og dere, så finn ut hvordan dere kan frigjøre tid ved å ta ned tempo på oppussinga og at han jobber minimum en time mindre hver dag. 

Han kan spørre legen om å få noe beroligende. Hypnotikum har fungert utmerket for meg i særlig stressende perioder. Den er avhengighetsskapende, men det kan være verd det for deres del. 

Du sier han blir irritert av spiselyder og lignende. Finn ut sammen hvordan han kan unngå disse triggerne. 

Jeg blir selv sprø av spiselyder så derfor setter jeg alltid på spotify, radio eller TVn når jeg spiser sammen med min mann. 

Jeg er så gammel og erfaren at jeg har klart å finne mange slike tiltak. 

F.eks å prate til meg mens jeg gjør noe annet gjør fryktelig vondt (det gjør faktisk fysisk vondt), så vi har en regel om at jeg må få kle av meg jakker og sko, henge fra meg nøkler og veske, før jeg blir pratet til. 

Fordi adhd-hjernen er treig og det er bare plass til en tanke utenfra om gangen. Slik opplever jeg det i allefall. 

La oss si at han jobber med oppussinga. Han bruker sin treige hjerne til å finne frem alt utstyr han trenger til å male lister. En liten kost, teip, spannet med maling, en klut til å tørke opp søl med og så videre. Han må konsentrere seg hardt om å få til dette. Hvis du kommer inn fra siden og sier f.eks - vet du hvor bleiene er? Så mister han tråden, han blir forvirret og han blir sint. 

Skjer dette en par ganger om dagen vil det gå greit, men skjer det mange ganger begynner han å beskytte seg med sinne. Ikke fordi han er sint, men fordi han er desperat. 

Se for deg et skadet dyr i et bur, som du stikker en pinne i gjentatte ganger. Dyret vil utagere. Adhd er dyret i buret. 

Jeg vet ikke om du forstår hva jeg mener? At han må ta en ting om gangen. 

Unger har aldri irritert meg. De kan henge rundt beina mine og mase. Babyer kan sitte nært meg på fly og hyle. Har ikke noe å si. Unger er fine og søte samme hva de gjør. Kanskje din mann er lik? 

Jeg vet ikke om du fikk noe ut av dette? 

Endret 3. juni 2024 av Hailly
Skrivefeil

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da er det bare å legge ned voksen psykiatrien da? Hvis de som er syke kan velge å ikke være det. Men kan er unnvikende antagelig fordi han har foreldre som er konfliktsky

Anonymkode: 2d472...82a

Han har ansvar for sin egen oppførsel. Punktum! Om han slipper unna ansvaret pga diagnoser, så må han legges inn, eller ha assistent på seg 24/7. Om han ikke tåler å gå uten medisin, så må han gå til legen og få prøvd ut medisin som faktisk er å oppdrive! Husk at det også går an å bestille reseptvarer på nett om det er utsolgt lokalt.

Anonymkode: 3554f...f95

[AnonymBruker]

Huff, dette gjør meg trist for jeg kan kjenne meg igjen som den parten med ADHD. 

Jeg er godt voksen og har til tross for kurs, medisiner, evig selvutvikling og utallige strategier fortsatt ikke kontroll på sinnet når det kommer.

Det er ingen unnskyldning for å være slem/voldsom/truende, men det er tross alt en slags hjernefeil og ikke "bare å ta seg sammen" som så mange tror.

Det eneste som hjelper (annet enn medisiner som hjelper MYE!) er rett og slett å slå meg selv ut av spill - slå meg selv i hodet med noe hardt ala syltetøyglass eller stikke noe inn i låret. Da får jeg så vondt at jeg går over i gråting og skjelving. Har aldri sagt noe slemt til noen, men har skremt livskiten ut av flere stakkarer. Dog skjer slike voldsomme utbrudd/ meltdowns nokså sjeldent, spesielt etter medisinoppstart. 

Jeg tenker at når du ser at medisiner hjelper, så er det håp. Denne medisinkrisa som har vært av og på det siste året er helt uutholdelig, men vil forhåpentligvis komme under kontroll etterhvert.

Med det sagt er det selvsagt ikke greit å verken være slem eller ødelegge ting, og han trenger å gjøre alt i sin makt for å jobbe med seg selv og forbedre/forhindre triggere rundt seg. 

Men det er også helt greit at du og barna ikke kan leve med dette før det er under kontroll. Du skylder han ingenting.

Anonymkode: 237e7...075