hvordan kan jeg få hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg er ei ung, «vellykket» jente som har alt jeg kunne ønsket meg og hele verden foran meg. Likevel er jeg langt fra lykkelig. Uansett hvor bra ting rundt meg er, og hvor lykkelig det skal tenkes at jeg ville ha vært, er jeg ulykkelig. Jeg kan føle på det å være glad og/eller ha det bra i enkelte situasjoner, men jeg har fortsatt denne underliggende, konstante følelsen av ulykkelighet. Den følger meg hver dag og har gjort det i lang lang tid. Problemet er at følelsen har blitt så mye mer intens det siste året, og jeg føler at jeg på en måte har mistet litt kontroll over den. Før kunne jeg skyve bort følelsen til en viss grad og tenke og overbevise meg selv om at jeg kan få det bra. Nå føler jeg derimot på håpløshet. Jeg tror oppriktig at jeg aldri vil være lykkelig, og aldri ha det bra uansett hvordan livet mitt vil bli. 

 

På grunn av denne konstante følelsen  har jeg også i løpet av det siste året slitt med stadig oftere og lengre perioder med uro og en slags angst følelse som gjør at jeg blir fysisk dårlig. Jeg går kvalm, har høy puls, tørr i munnen, sliter med å sove, osv. 

 

Jeg kjenner jeg blir bekymret over det jeg føler på. Det gikk liksom bra da jeg enda kunne håpe og tro at jeg en gang ville få det bra, men nå stresser det meg at jeg ikke klarer å tro på det. Jeg vil jo virkelig være lykkelig, og tro på at jeg kan få det godt . Jeg tror derfor at det er smart av meg å få noen form for hjelp. Men hvordan går jeg frem? Er det fastlegen jeg skal prate med? Jeg er så redd for å ikke bli tatt seriøst. Jeg føler jeg er «for frisk» og fungerende i hverdagen til at jeg kan få hjelp. 

 

Er det noen snille som har noen råd til meg?❤️

 

 

Anonymkode: 79dc9...fd4

[AnonymBruker]

Snakk med fastlegen og få en henvisning til dps.

Anonymkode: 17baf...6a7

[AnonymBruker]

Mange kommuner har også lavterskel-tilbud hvor man kan få hjelp, samtaler etc uten henvisning. 

Anonymkode: 32345...c88

[AnonymBruker]

Kontakte fastlege eller lavterskeltilbud i kommunen. 

Anonymkode: 24fd7...fc9

[AnonymBruker]

Ja, fastlege. Du må henvises til psykolog. Når dette har vært et langvarig problem, er ikke lavterskeltilbud i kommunen veldig aktuelt. De gir i utgangspunktet bare noen få samtaler, og ikke terapi i den grad man kan få på DPS.

Anonymkode: 3a044...04d

[MNK2017]

Hva har du lyst til å gjøre? Hva liker du å gjøre? Uten at det handler om penger eller suksess. Hva gjør deg glad?

Gjør frivillig arbeid, ta kurs eller gjør noe med hobbyene dine.

Det handler ikke om alt som er rundt deg og alle tingene du har. Det handler om hva du vil i hjertet ditt og hva du gjør med hjertet ditt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Snakk med fastlegen og få en henvisning til dps.

Anonymkode: 17baf...6a7

Jeg sier ikke at ts ikke har det vanskelig, men det hun beskriver i hovedinnlegget oppfyller ikke kriteriene for å få behandling ved Dps. De har en prioriteringsveileder å følge

Anonymkode: c354b...0ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg sier ikke at ts ikke har det vanskelig, men det hun beskriver i hovedinnlegget oppfyller ikke kriteriene for å få behandling ved Dps. De har en prioriteringsveileder å følge

Anonymkode: c354b...0ec

Fastlegen er likevel fin å ha med på laget. Fastlegen følge opp pasienten tettere, behandle lette psykiske lidelser eller gi tips om hvor pasienten kan få behandling. Det kan også hende at flere ting vil komme frem som ikke vi vet om når TS snakker med fastlegen.

Anonymkode: 93465...fc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fastlegen er likevel fin å ha med på laget. Fastlegen følge opp pasienten tettere, behandle lette psykiske lidelser eller gi tips om hvor pasienten kan få behandling. Det kan også hende at flere ting vil komme frem som ikke vi vet om når TS snakker med fastlegen.

Anonymkode: 93465...fc5

Ja det er noe en ting, men å be fastlegen om å sende en henvisning til Dps er fånyttes 

Anonymkode: c354b...0ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2024 den 22.06):

Er det noen snille som har noen råd til meg?❤️

 

 

Anonymkode: 79dc9...fd4

Ser at flere råder deg til å gå til legen, men som en annen påpeker, vil man neppe få henvisning til DPS i en tid der folk med langt alvorligere problemer venter i kø, og selv om du skulle få det, er den norske psykiatrien en tålmodighetsprøve med lange køer.

Så jeg vil anbefale deg å gjøre noe med dette selv, og en enkel måte å gjøre dette på, er å snu spørsmålet du stiller, helt på hodet og i stedet for å spørre "Hvordan kan jeg bli lykkelig?", ville et bedre spørsmål vært "Hvordan kan jeg unngå å bli ulykkelig?"

Livet handler nemlig ikke om å bli rikest eller mest mulig berømt i en illusjon av såkalt lykke; det finnes i dagens verden barn som dør av sult, det finnes mennesker som sitter i fengsel og blir torturert i diktaturstater, og det finnes 15-åringer som dør av kreft. Kort sagt - har man en fungerende kropp med alle sanser i behold uten å være syk, har man alt som skal til for å få et fullverdig liv.

Og vil man finne lykken, må man lære seg å finne den i de små tingene; i et glimt av solskinn på en overskyet dag, i en liten blomst som vokser i veikanten; i et ukjent menneskets smil - hadde du spurt en munk i Tibet, som vet litt mer om livet enn en hjernedød "influencer" i Norge, hadde vedkommende fortalt deg det samme som jeg - at den virkelige lykken finnes i de små tingene, og det er ingen grunn til at du skulle føle deg stresset; bare senk skuldrene, pust dypt inn og ut, og sett pris på dagen idag og øyeblikket her og nå, for det kommer aldri tilbake igjen.

Ønsker deg uansett lykke til videre, og håper alt ordner seg for deg.

- B.

Anonymkode: 13938...7d4

[AnonymBruker]

Det er så mye snakk om psykisk helse for tiden at alle tror jo de feiler noe. Det finnes mange med virkelig psykisk/fysisk sykdom, og ikke «angst eller depresjon ala 2020.» Vær glad du har det så perfekt dom du har det. Og godta at du ikke klarer å være takknemlig. Alle har negative følelser de må kjenne på av og til. Vær glad dine ikke er værre enn de er.

Anonymkode: 58782...620