Noen som har fått nære vennskap i voksen alder?

[AnonymBruker]

Evt, hvem, hva, hvor?

Merker at jeg synes dette er vanskelig. Bekjentskap er liksom noe annet enn nære vennskap. Ikke har jeg kolleger heller som man kanskje mer naturlig over tid blir venner med.

Og da tenker jeg venner som stiller opp og virkelig bryr seg om deg, liker å tilbringe tid sammen med deg og som du kan prate med om uansett hva..

Anonymkode: d01cf...430

[AnonymBruker]

Ja! Fått flere i forbindelse med mammapermisjon 😊

Anonymkode: 22183...9be

[AnonymBruker]

Ja absolutt. Har fått 2 nye venner for livet de siste årene. 
Vi møttes via felles interesser og det er som å møte sin sjelevenn ❤️ Dette er absolutt gjensidig! 
kvinne 44. 

Anonymkode: d8f9c...d96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Evt, hvem, hva, hvor?

Merker at jeg synes dette er vanskelig. Bekjentskap er liksom noe annet enn nære vennskap. Ikke har jeg kolleger heller som man kanskje mer naturlig over tid blir venner med.

Og da tenker jeg venner som stiller opp og virkelig bryr seg om deg, liker å tilbringe tid sammen med deg og som du kan prate med om uansett hva..

Anonymkode: d01cf...430

Jeg har prøvd men har bare opplevd at de begge egentlig ikke hadde respekt for meg og mitt privatliv og tvang seg på liksom. Så jeg har gitt opp og kuttet ut begge. 😩 Jeg synes det er trist å ikke ha veninner her men trenger space også. 

Anonymkode: bc4f4...0b1

[AnonymBruker]

Ja, har fått flere. Veldig gode venner, som stiller opp og bryr seg. Gjennom en felles hobby og gjennom barn. Og gjennom Kvinneguiden, faktisk. Kvinne 49. 

Anonymkode: 3ff0d...f29

[Overaltalltid]

Ja fått flere igjennom sosiale settinger hos andre kjente. 2 som er veldig nære . ❤️ Viktigste er at man er åpen for andre relasjoner og gjerne tar initiativ til å møtes om man føler man viber 🙂

Endret 2. juni 2024 av Overaltalltid

[Trolltunge]

Ja flere. Gjennom min mann (var gift med bekjent av ham), gjennom eksisterende venner og gjennom en felles interesse. 

Fakta er at flere jeg ble kjent med gjennom felles venner nå er mye nærmere venner enn de venner vi ble kjent via. 

[enkefru]

Ja, de fleste vennskap jeg har i dag, er fra voksen alder. En tidligere nabo, en tidligere kollega, barnehagemammaer og en jeg traff gjennom en venners venner-gruppe på fb. 

[AnonymBruker]

Ja fått 2 nære vennskap gjennom "Hey Girl" siden 😊 jeg er 33.

Anonymkode: 1fabc...bd3

[AnonymBruker]

Ja, flest kolleger. Det har skjedd veldig naturlig, har ikke vært noe «venne-dating» eller prøving og feiling. 

Anonymkode: b170b...0ed

[AnonymBruker]

Noen har jeg møtt gjennom en hobby også, men da mange av oss sluttet med hobbyen har jeg bare beholdt kontakten med en god venninne derfra. 

Anonymkode: b170b...0ed

[AnonymBruker]

Ja, mange. En møtte jeg på barselgruppa, har blitt nær venn med noen av foreldrene i barnehagen og på skolen, flere nære venner fra trening, flere  nære venner fra en facebook-gruppe (faktisk!), og en jeg møtte på en strand i Vietnam som viste seg at bodde i samme by som meg i Norge.

Jeg har mange og gode venner, og har blitt kjent med alle i voksen alder. Har ingen barndomsvenner.

Anonymkode: f6b3f...802

[AnonymBruker]

Ja, de fleste av de jeg omgås jevnlig nå for tiden fikk jeg i voksen alder. Det er en god blanding av kollegaer, foreldre til venner av barna, damer til kompiser av kjærester/exer, damer til familiemedlemmer eller venner/familie av venner. 

Anonymkode: a006a...d6a

[AnonymBruker]

Jeg har fått noen få venner i voksen alder, heldigvis. 

Fontenehuset er ikke riktig arena å få nye venner på. Det er tung psykiatri og rus det som gjennomsyrer det miljøet, i tillegg til kriminalitet. Forferdelig sted. 

Anonymkode: 92f34...e19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, mange. En møtte jeg på barselgruppa, har blitt nær venn med noen av foreldrene i barnehagen og på skolen, flere nære venner fra trening, flere  nære venner fra en facebook-gruppe (faktisk!), og en jeg møtte på en strand i Vietnam som viste seg at bodde i samme by som meg i Norge.

Jeg har mange og gode venner, og har blitt kjent med alle i voksen alder. Har ingen barndomsvenner.

Anonymkode: f6b3f...802

Hvordan tar man det fra å «omgås fordi barna våre er venner/går i samme barnehage/skole», til å faktisk bli nære venner?

Ts

Anonymkode: d01cf...430

[AnonymBruker]

Ellers takk for alle svar.

Virker som mange her har fått venner i voksen alder, og jeg lurer på om det bare er jeg som ikke er så «flink» sosialt? Jeg kan være litt stille og introvert, men er også hyggelig mot alle jeg møter. Kan gjerne slå av en liten prat med foreldre i barnehagen osv. 

Ts

Anonymkode: d01cf...430

[AnonymBruker]

Jeg har bare nære vennskap fra voksen alder. Noe annet hadde vært vanskelig ettersom jeg flyttet mye som barn, ungdom og voksen. 

Ei som jeg møtte gjennom samboer og nettopp hadde flyttet til byen- akkurat som meg, og en nabo jeg møtte senere som jeg har holdt sammen med, der vi er blitt veldig nære venner. En annen nabo på det nye huset vi flyttet til osv...

Kollegaer har jeg følt meg nær, men de er liksom ikke involvert i mitt daglige private liv. 

Anonymkode: 86637...361

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ellers takk for alle svar.

Virker som mange her har fått venner i voksen alder, og jeg lurer på om det bare er jeg som ikke er så «flink» sosialt? Jeg kan være litt stille og introvert, men er også hyggelig mot alle jeg møter. Kan gjerne slå av en liten prat med foreldre i barnehagen osv. 

Ts

Anonymkode: d01cf...430

Du trenger ikke være dårlig sosialt forde om du finner det vanskelig å få nye nære venner i voksen alder.

Som voksen er jo gjerne både du og jevnaldrende opptatt i eget liv. Man har ikke den samme muligheten til å pleie vennskap som man hadde da man var yngre - og særlig før man fikk barn!

Jeg har fått en nær og god venninne i nærmeste nabo, så har vært kjempeheldig! Hun kom på døra med en vinflaske hvor hun hadde festet en lapp «skal vi være venner?» supersøtt, og siden har vi funnet på ting sammen stadig vekk  

Har også et par damer fra barselgruppa jeg har nær og god kontakt med og regner med å bli kjent med noen i bhg etterhvert. Men jeg er sånn som skravler med alle da  

Anonymkode: a8cac...77f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ellers takk for alle svar.

Virker som mange her har fått venner i voksen alder, og jeg lurer på om det bare er jeg som ikke er så «flink» sosialt? Jeg kan være litt stille og introvert, men er også hyggelig mot alle jeg møter. Kan gjerne slå av en liten prat med foreldre i barnehagen osv. 

Ts

Anonymkode: d01cf...430

Jeg er også litt introvert, selv  om mange ikke oppfatter meg slik. De tror jeg er arrogant. Det er sikkert noe jeg har lagt meg til for å skjule at jeg egentlig er sjenert. Men jeg tror jo at du må gi litt av deg selv..

Jeg er av en eller annen grunn heldig i at folk søker meg ut. Alle vennene mine har liksom "huket" tak i meg og holdt seg litt fast...og der kanskje egentlig jeg synes de var litt mye, men så har vi funnet ut av hverandre. 

Men jeg tror du må tørre å være mer av deg selv. Vise mer av deg selv. Å være veldig hyggelig og høflig gir ikke så mye. Det er kanskje når noen viser en mening om noe, eller får noen til å le fordi de viser seg selv...det er da man bygger bånd. Det er i alle fall da JEG bygger bånd. Så er det ikke alle jeg kan føle noe vennskap til, men når de dukker opp disse personene som du finner interessante, så må du faktisk vise det og bygge på det. 

Anonymkode: 86637...361

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ellers takk for alle svar.

Virker som mange her har fått venner i voksen alder, og jeg lurer på om det bare er jeg som ikke er så «flink» sosialt? Jeg kan være litt stille og introvert, men er også hyggelig mot alle jeg møter. Kan gjerne slå av en liten prat med foreldre i barnehagen osv. 

Ts

Anonymkode: d01cf...430

Det handler i bunn og grunn om forskjellene/hvor man er i livet. Som 10- eller 15-åring er alle i samme båt. Man går på skole i lag og deler fritidsinteresser. Når du er 30 eller 35 så er det for eksempel vanskeligere å kombinere småbarns- og familieliv med venner slik du gjorde det i studietiden. Og finner du noen som er på samme plass i livet som deg når du er 30 eller 35, og dere blir venner, så er sjansen uansett stor for at en av dere skifter livssituasjon innen kort tid uansett. Trenger ikke å ha noe med deg som person å gjøre, men veldig mye med at mange har så mye annet i livet når de er voksen, at de har mer enn nok med å ta vare på gamle/etablerte vennskapsforhold. 

Anonymkode: 8946d...47a