Naturlig og sakte utvikling? Bra eller dårlig?

[AnonymBruker]

Jeg har datet en fyr i 2 mnd. Han er helt super. Vi har sykt mye til felles, jeg føler meg utrolig trygg i hans nærvær, og han er så åpen, emosjonelt tilgjengelig og har nesten alt jeg ønsket meg i en partner. Føler meg trygg på at hva enn jeg skulle tatt opp med ham, så ville han møtt det på en utrolig bra måte. Han er nok enda mer emosjonelt moden, åpen og trygg enn meg. Jeg kan være litt flau og avskrudd i blant, og har slitt veldig med myyye angst i dating og forhold. Jobber med saken, og har kjent veldig lite av det med han her, fordi han trygger meg så mye. 

Vi har planlagt å dra på ferie sammen om 1 mnd, og jeg vet han har fortalt venner og så vidt mammaen sin om meg. Han sier at han definitivt fortsatt ønsker å treffe meg, dette sier han ofte, men vi er ikke definert som kjærester ennå.

Vi har ikke mulighet til å treffes hele tiden, fordi vi har barn, jeg 100%. Men vi treffes 2-3 ganger i uka, ofte på dagtid med korte lunsj dates. Vi overnatter når jeg får barnevakt, men det er kun en håndfull ganger vi har tilbragt mer enn noen timer sammen.

Vi har kontakt hver dag, på mld stort sett. Men i starten teksta han meg oftere, nå kan det gå en hel dag fram til kl 19-20 før han skriver noe (men det er sjelden vi ikke har kontakt før dette, gjerne ved at vi deler en post fra insta o.l.). Nå har jeg invitert han til å besøke meg etter at barnet har lagt seg. 

Men jeg blir så engstelig for tempoet i forholdet, og at det ikke skal gå "framover" på en måte. Det bekymrer meg at han skriver litt sjeldnere enn før, men jeg foretrekker jo å møtes framfor teksting. Jeg liker ham utrolig godt, men føler meg ikke bergtatt av forelskelse - men det er noe jeg håper vil komme av seg selv hvis jeg får den tryggheten i at vi er kjærester? 

Jeg kan ofte føle et rush av sommerfugler når vi ser hverandre i øynene, og jeg bruker veldig mye tid på å tenke på ham. Han sa også at ham føler kribling når vi er sammen. Så det er vel litt forelskelse, men jeg er ikke "hodestups" liksom. Jeg klarer å tenke klart, og har f.eks. sett noen sider ved ham som jeg blir usikker på (at han er veldig rotete). 

Jeg vet at jeg er veldig preget av mimn engstelige tilknytningsstil, og har tidligere rushet inn i forhold. Er det normalt at forholdet føles som det gjør etter 2 mnd? Altså at jeg elsker å være med ham, men er ikke hodestups forelsket? Men ser for meg at jeg kan det? 

Og er det normalt at vi tekster litt mindre nå enn for 1mnd siden? For en mnd siden brukte jeg gjerne 2 timer hver kveld på fram og tilbake teksting. Nå skriver vi en del hver kveld, men det er ikke de lange, konstante dialogene. Men han svarer alltid fort, og viser at han prioriterer å møte meg flere ganger i uka,om så i lunsjpausen på jobb. 

Anonymkode: c71ac...2bb

[AnonymBruker]

Kvelden jeg skrev dette hadde vi en par timer lang meldingsutveksling..og han sender støtt og stadig artikler og sanger han tror jeg er interessert i.

Men hva tror dere?

Ts

Anonymkode: c71ac...2bb

[AnonymBruker]

Det er normalt at det roer seg litt med tiden, for man finner jo ut at man rett og slett ikke har tid til å tekste flere timer hver dag i lengden. Prøv å slappe av.

Anonymkode: 6ec72...093