Følelser for kompisen til kjæresten

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har vært sammen i 8 år nå. Vi lever godt sammen og har godt forhold. Vi har 2 barn sammen og lever vanlig liv. For ikke så lenge siden har mannen min introdusert meg for sin nye kollega. Veldig trivelig og snill mann, vi deler samme verdier i livet og jeg kjennet at alt klikker på plass når jeg snakker med ham. Av og til føler jeg at jeg og kollegaen til mannen min har mer til felles enn hva jeg har med mannen min. Trudde til å begynne med at jeg ble litt betatt av ham, og har veldig dårlig samvittighet for det. Er veldig glad i mannen min og det vi har sammen, han er utrolig snill og omsorgsfull, men føler at vi ikke gjør noe sammen lenger, han ser meg ikke, og tar aldri initiativ. Det er alltid jeg som overrasker han med småe gaver, middagsdate, eller ber om vi kan finne på noe sammen, men hvis jeg ikke ordner detter i stand, skjer det ingenting. Ja vi har snakket om dette og han har lovet å være mere tilstede og engasjere  seg mere, men alt faller tilbake til det «vanlige». 
Vi har begynt å henge mer og mer sammen med den nye kollega og jeg gleder meg veldig for å treffe han, og blir veldig skuffet hvis han ikke kommer. 
Trur rett og slett at jeg begynner å ha få følelser for han. Prøvde å distansere meg og fokusere på mannen min mer. Dette fungerte bitte litt i en kort stund, helt til jeg fikk høre at kompisen skal date med ei ny dame han møte på byen. Og her sitter jeg i fullstendig «sorg». Det knuser meg at han skal kanskje skape forhold med ei annen kvinne. Ønsker han alt godt men jeg vet rett og slett ikke om jeg er glad for det.  Jeg må høres ut som verdens verste og utakknemlig kvinne! Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre… trur at jeg blir ikke i stand til å klare å treffe kollegaen til mannen og den nye dama hans. Hjertet mitt klarer dette ikke… uff… 

Anonymkode: 1e5f8...f11

[AnonymBruker]

Dette er veldig normalt, dere har vært lenge sammen og når en ikke er helt fornøyd i forholdet så er det anda mer naturlig at tankene søker ut mot noe som fra utsiden hvertfall virker som en bedre match. 

En ting som kan hjelpe deg er at denne mannen er ganske ny for deg nå, og over tiden kan du se mer av det du ikke liker. En annen ting er at om han får dame vil dere kanskje være mindre sammen å du får kanskje rom for å komme over føelslene. Å om dere var sammen har dere garantert hatt deres dårlige sider, som du ikke ser nå fordi du ikke er nær han nok til å vite alt det som kan være ensomt og kanskje irritere. Men jeg skjønner kjærlighetssorg er tøft, selv om du er i en situsjon hvor du ikke egentlig har lov til å ha det. Men jeg tror egentlig det er noe nesten alle kan være utsatt for å oppleve i samlivet, for vi er ikke istand til å få følelser for bare en person i verden.

Men vil du være med mannen din? Er forholdet deres på vei til en ende? Eller må du prate med han nok en gang, men kanskje nå sette opp en plan, om dere ikke gjorde tidligere? 

Anonymkode: 89835...0f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg og samboer har vært sammen i 8 år nå. Vi lever godt sammen og har godt forhold. Vi har 2 barn sammen og lever vanlig liv. For ikke så lenge siden har mannen min introdusert meg for sin nye kollega. Veldig trivelig og snill mann, vi deler samme verdier i livet og jeg kjennet at alt klikker på plass når jeg snakker med ham. Av og til føler jeg at jeg og kollegaen til mannen min har mer til felles enn hva jeg har med mannen min. Trudde til å begynne med at jeg ble litt betatt av ham, og har veldig dårlig samvittighet for det. Er veldig glad i mannen min og det vi har sammen, han er utrolig snill og omsorgsfull, men føler at vi ikke gjør noe sammen lenger, han ser meg ikke, og tar aldri initiativ. Det er alltid jeg som overrasker han med småe gaver, middagsdate, eller ber om vi kan finne på noe sammen, men hvis jeg ikke ordner detter i stand, skjer det ingenting. Ja vi har snakket om dette og han har lovet å være mere tilstede og engasjere  seg mere, men alt faller tilbake til det «vanlige». 
Vi har begynt å henge mer og mer sammen med den nye kollega og jeg gleder meg veldig for å treffe han, og blir veldig skuffet hvis han ikke kommer. 
Trur rett og slett at jeg begynner å ha få følelser for han. Prøvde å distansere meg og fokusere på mannen min mer. Dette fungerte bitte litt i en kort stund, helt til jeg fikk høre at kompisen skal date med ei ny dame han møte på byen. Og her sitter jeg i fullstendig «sorg». Det knuser meg at han skal kanskje skape forhold med ei annen kvinne. Ønsker han alt godt men jeg vet rett og slett ikke om jeg er glad for det.  Jeg må høres ut som verdens verste og utakknemlig kvinne! Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre… trur at jeg blir ikke i stand til å klare å treffe kollegaen til mannen og den nye dama hans. Hjertet mitt klarer dette ikke… uff… 

Anonymkode: 1e5f8...f11

Fy f... for en dårlig holdning. Brekker meg av slikt som dette. Eneste reale du kan gjøre er å gå fra mannen din, for så og prøve deg på kollegaen hans ETTER at du har gått. 

Og damer sier vi mannfolk er jævlige...

Anonymkode: c582c...9ae

[Bombasi]

Føler du dyrker kompisen fordi kjæresten din har blitt passiv med årene. 

Uansett skal du bare legge ifra deg denne kompisen helt og holdent!

Å gjøre det slutt med kjæresten for å bli sammen med kompisen, eller i verstefall være utro med kompisen til kjæresten, når du og kjæresten har to barn sammen, er oppskriften på å ødelegge kjæresten, for deg og kjæresten, for kjæresten og kompisen, og for barna deres. Det er fullstendig hodeløst av deg å i det hele tatt tenke tanken. 

Høres mer ut en forsinket 7-årskrise. Slike småcrush er helt normalt etter mange år sammen. Du savner forelskelsen og tror du er forelsket i kompisen, der du dyrker han. Men det går raskt over så snart du får hodet på rett plass igjen. Så jobb heller med dèt, istedenfor å sitte der vondbroten ovenfor at den forbudte kompisen går på date.

Så her må du hente deg inn. Mannen du har og forholdet deres er jo bra, så hvorfor holde på slik du gjør nå? Jobb for å få forholdet du har på rett spor heller. Er 1000 ting du kan gjøre for å sprite ting litt mer opp.

Og skulle det nå være slik at du ønsker å oppleve romanse og forelskelse igjen, herav forlate mannen du har stiftet familie med og oppløse alt, så velg deg for guds skyld en mann som ikke har noen relasjoner til kjæresten din!!

Men kan være greit å huske at du vet hva du har, men du vet ikke hva du havner opp med.

Endret 2. juni 2024 av Bombasi

[Jdz]

Nei, du er ikke verdens verste menneske. Tror det er ganske vanlig og helt legitimt å kjenne på denne typen følelser i et langt forhold. Jeg har vært der du er og er sikkert ikke den eneste. Det viktige er hvordan du håndterer følelsene dine for kompisen.

Først og fremst må du snakke med samboeren din om hva du føler mangler i forholdet deres. Hvis du ikke gjør det, så vil det aldri bli bedre. Hvis det ikke fungerer må du kanskje vurdere om forholdet deres er riktig for deg, men motivet bør ikke være følelsene for kompisen. Du risikerer å ødelegge forholdet ditt, forholdet mellom samboer og kompis/kollega, for et noe som sannsynligvis ikke er liv laga uansett. Gresset er som oftest ikke grønnere på den andre siden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Trur rett og slett at jeg begynner å ha få følelser for han. Prøvde å distansere meg og fokusere på mannen min mer. Dette fungerte bitte litt i en kort stund, helt til jeg fikk høre at kompisen skal date med ei ny dame han møte på byen. Og her sitter jeg i fullstendig «sorg». Det knuser meg at han skal kanskje skape forhold med ei annen kvinne. Ønsker han alt godt men jeg vet rett og slett ikke om jeg er glad for det.  Jeg må høres ut som verdens verste og utakknemlig kvinne! Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre… trur at jeg blir ikke i stand til å klare å treffe kollegaen til mannen og den nye dama hans. Hjertet mitt klarer dette ikke… uff… 

Play stupid games, win stupid prizes. 😄

Anonymkode: 0e68b...dfb