Hvordan «lære» ny kjæreste å ta mer ansvar for planlegging?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en ny kjæreste, vært sammen i underkant av et halvt år. En ting jeg har bitt meg merke i er at han ofte er passiv/i villrede rundt ting som krever planlegging, og venter til siste liten før han enten legger ting over på meg, eller at jeg får ekstremt dårlig tid til å forberede meg på det vi skal gjøre.

Hvordan snu denne trenden? Jeg forsøker å ikke blande meg opp i det han skal planlegge, men heller gi verbal bekreftelse igjennom forløpet. Eksempel: han skal planlegge en date, og forsøker å stille meg masse spørsmål rundt det vi skal (slik at jeg ender opp med å planlegge hele greia). Jeg sier da ofte at jeg stoler på at han finner på noe kjekt, og når vi er på daten/etterpå gir jeg bekreftelse på at jeg synes aktiviteten var hyggelig og at jeg koste meg.

eksempel på at han venter til siste liten er at når vi skal besøke hans venner klarer han ikke avklare når vi skal være hos dem. Jeg spør ham flere ganger, og han sier han skal sjekke opp, men får aldri tilbakemelding før «rett før» (slik at Jeg da har dårlig tid/det blir vanskelig praktisk, feks med at jeg må dra rett fra jobb og ikke får vasket meg/byttet tøy). 
 

I dag har han ønsket å gjøre noe hyggelig sammen, og bedt meg på date. Jeg har jobbet nattevakt, så planen var at vi skulle møtes etter jeg har våknet i 13-14 tiden. Når vi ringes har han ikke planlagt noe, og spør meg hva jeg har lyst til.. 

Jeg synes det er ansvarsfraskrivelse, og jeg ønsker ikke å ha det sånn i lengden/at det skal forplante seg til andre ting. Jeg har formidlet til ham at jeg synes det er fint når vi kan bytte på å planlegge, og at det kan føles som «snillhet» og å la den andre velge, men at det egentlig bare er å legge ansvaret over på den andre personen.

Jeg er litt usikker på hvorfor han gjør dette, men jeg tenker det må opphøre snarest mulig. Tips?

Anonymkode: 34b41...815

[AnonymBruker]

Det er slik han er. Det kommer ikke til å endre seg. Det kommer til å bli et enda større irritasjonselement når forelskelsen dabber av. Det kommer til å være et mareritt i det dere skal eie bolig og leve hverdagen sammen. Det kommer til å bli skilsmisse i det han ikke evner å følge opp egne barn. 

Anonymkode: 2c8dc...05e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er slik han er. Det kommer ikke til å endre seg. Det kommer til å bli et enda større irritasjonselement når forelskelsen dabber av. Det kommer til å være et mareritt i det dere skal eie bolig og leve hverdagen sammen. Det kommer til å bli skilsmisse i det han ikke evner å følge opp egne barn. 

Anonymkode: 2c8dc...05e

🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆🏆

Anonymkode: 8bd87...b4b

[AnonymBruker]

Noen er mer tafatte enn andre. Du burde prate med ham, og fortelle hvordan du opplever det. Fortell at du vil ha noen som kan ta litt ansvar for parforholdet, og at du synes det er vanskelig med denne ansvarsfraskrivelsen. Et alternativ er jo å innføre konsekvenser. Om han ikke klarer å planlegge, så blir det ikke noen date. Om han ikke klarer å spørre venner om når man skal møte opp, så blir du ikke med. 

Du sier ikke noe om hvor gamle dere er, men om dere er svært unge kan det jo være mangel på erfaring. 

Anonymkode: b0952...feb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er slik han er. Det kommer ikke til å endre seg. Det kommer til å bli et enda større irritasjonselement når forelskelsen dabber av. Det kommer til å være et mareritt i det dere skal eie bolig og leve hverdagen sammen. Det kommer til å bli skilsmisse i det han ikke evner å følge opp egne barn. 

Anonymkode: 2c8dc...05e

Han evner å planlegge for det meste som ikke er «sosialt», så jeg er egentlig ikke så bekymret for alt det andre. Jeg er usikker for hvorfor han er sånn her i sosiale sammenhenger, og får ikke helt svar på hva det bunner i (jeg har forsøkt å spørre).

Han er nok ikke den som er mest sosial i hverdagen, og det virker som han er mer vant til å bli invitert med på ting, enn å være den som organiserer selv. Kanskje han er usikker for om det blir bra nok? Ikke vet hva slags tilbud som finnes der ute?

Når han får hovedansvaret for å planlegge noe så blir det bra til slutt, men jeg føler det er unødvendig mye styr på veien dit. Og som du sier, så kan dette bli et problem i fremtiden. Jeg ønsker å ta problemet med rota nå, så det minskes/forsvinner. Han er en flott mann ellers som gjør det som skal til for å gjøre meg glad, så tenker at denne uvanen må vi kvitte oss med.

TS

Anonymkode: 34b41...815

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Noen er mer tafatte enn andre. Du burde prate med ham, og fortelle hvordan du opplever det. Fortell at du vil ha noen som kan ta litt ansvar for parforholdet, og at du synes det er vanskelig med denne ansvarsfraskrivelsen. Et alternativ er jo å innføre konsekvenser. Om han ikke klarer å planlegge, så blir det ikke noen date. Om han ikke klarer å spørre venner om når man skal møte opp, så blir du ikke med. 

Du sier ikke noe om hvor gamle dere er, men om dere er svært unge kan det jo være mangel på erfaring. 

Anonymkode: b0952...feb

Vi er rundt 30, jeg er et par år eldre enn ham og har generelt levd et etablert liv «lenger» (var tidlig ferdigutdannet, hatt fast jobb betydelig lengre enn ham etc). Så jeg tenker at det kan ha noe med at han er litt «uerfaren». Han er jevnt over en ansvarsfull mann, så jeg tror egentlig at dette er noe som kan ordnes hvis man spiller kortene riktig. Jeg ønsker ikke å bli hans mor 🥲

 

TS

Anonymkode: 34b41...815

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han evner å planlegge for det meste som ikke er «sosialt», så jeg er egentlig ikke så bekymret for alt det andre. Jeg er usikker for hvorfor han er sånn her i sosiale sammenhenger, og får ikke helt svar på hva det bunner i (jeg har forsøkt å spørre).

Han er nok ikke den som er mest sosial i hverdagen, og det virker som han er mer vant til å bli invitert med på ting, enn å være den som organiserer selv. Kanskje han er usikker for om det blir bra nok? Ikke vet hva slags tilbud som finnes der ute?

Når han får hovedansvaret for å planlegge noe så blir det bra til slutt, men jeg føler det er unødvendig mye styr på veien dit. Og som du sier, så kan dette bli et problem i fremtiden. Jeg ønsker å ta problemet med rota nå, så det minskes/forsvinner. Han er en flott mann ellers som gjør det som skal til for å gjøre meg glad, så tenker at denne uvanen må vi kvitte oss med.

TS

Anonymkode: 34b41...815

Han endrer seg en stund om du stiller ultimatum. Så er det rett tilbake i det du sitter dypere i det med økonomiske forpliktelser etc. 

Se på det slik; man er den beste varianten av seg selv de første månedene i et nytt forhold. Derfra vil alt forverres, og så kan du gange det med ti igjen når barna er der. 

Ta en runde på samlivsforumet, så føler du bare for å skrike "hvorfor i alle dager valgte du han som far til dine barn?". Svaret; man tror det vil endre seg, bare man..... 

Anonymkode: 2c8dc...05e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi er rundt 30, jeg er et par år eldre enn ham og har generelt levd et etablert liv «lenger» (var tidlig ferdigutdannet, hatt fast jobb betydelig lengre enn ham etc). Så jeg tenker at det kan ha noe med at han er litt «uerfaren». Han er jevnt over en ansvarsfull mann, så jeg tror egentlig at dette er noe som kan ordnes hvis man spiller kortene riktig. Jeg ønsker ikke å bli hans mor 🥲

 

TS

Anonymkode: 34b41...815

Da er dere jo svært godt voksne begge to, og han burde klare mer enn det du beskriver her.

Det enkleste er jo uansett å ta en prat med han. Om han bryr seg om deg, tar han seg sammen. Om ikke er han enten ganske tafatt som person, eller så er du ikke en prioritet i livet hans.

Anonymkode: b0952...feb

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er slik han er. Det kommer ikke til å endre seg. Det kommer til å bli et enda større irritasjonselement når forelskelsen dabber av. Det kommer til å være et mareritt i det dere skal eie bolig og leve hverdagen sammen. Det kommer til å bli skilsmisse i det han ikke evner å følge opp egne barn. 

Anonymkode: 2c8dc...05e

Du glemte å nevne at han blir rusmisbruker, går personlig konkurs, blir voldskriminell før han ender med å skyte seg selv med hagle. Men ellers godt jobba 👍

Anonymkode: b648e...799

[AnonymBruker]

Det er sånn han er, han er vel mer spontan enn deg. Han er ikke en hund som skal trenes opp. 

Anonymkode: feb31...90f

[AnonymBruker]

Alle saker har to sider. Du tegner et godt bilde av deg selv, og jeg skal ikke trekke det i tvil. Men er nysgjerrige på hvordan dette samspillet fungerer. 

Det beste man gjør i en tidlig fase er å jobbe sammen om utfordringer i forholdet. Det styrker forholdet og gjør ting bedre på sikt. 

Det kan for eksempel godt hende at det han ser på som samarbeid er det du ser på som ansvarsfraskrivelse. 

Det vil også være lurt å innse at ingen par er 100% i synk. Vi alle har sterke og svake sider. Noen ting må du muligens innse at du ikke får endret og må lære deg å leve med i stedet for å irritere deg over det. Det å irritere seg over ting er heller ikke en spesielt god egenskap. Folk som irriterer seg over ting har en tendens til å irritere seg over mer og mer. 

Med det lille jeg har å gå på her så kan dette handle om flere ting. Men uansett er svaret dialog og det er viktig at han skjønner alvoret og gjlr litt innsats for å forbedre seg på det. Men ikke vær så kompromissløs på det. Han trenger nok litt hjelp til å endre seg her.

Det ene kan være ren usikkerhet og beslutningavedring. Uvant med å planlegge sånt osv. 

Det andre er litt mer mangel på respekt for deg og din tid. Her bør han skjerpe seg. Ingen tvil om det. Klarer han ikke å gjøre ting, må han i det minste påta seg oppgaven. 

Jeg synes han bør ta rollen sin bedre. Jeg er enig med deg der. Men kjenner jo ikke detaljene. 

Men kommunikasjon er nøkkelen og endringer er ikke gjort på en dag. Det tar tid. 

Anonymkode: b648e...799

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du glemte å nevne at han blir rusmisbruker, går personlig konkurs, blir voldskriminell før han ender med å skyte seg selv med hagle. Men ellers godt jobba 👍

Anonymkode: b648e...799

Om hun skrev om et og annet inkassovarsel, låning av penger, med mer. Eller litt dopbruk i helgene, behov for å "jobbe ned" med litt alkohol dagen etter". Så ville jeg skrevet om hva hun kunne forvente seg i fremtiden i så tilfelle. Men nå var ikke det de røde flaggene i dette innlegget. 

En mann på 30 har sine vaner og sin måte. Og de første månedene i et forhold er man den beste versjonen av seg selv, og forsøker å endre seg for å tilpasse seg en partner man er forelsket i. Med alderen blir uvaner som regel forsterket. 

Samlivsforumet florerer av kvinner som tror han skal bli bedre. Men opplever det absolutt motsatte, særlig etter barn. 

Og jeg er faktisk godt gift på 15. året, fordi jeg droppet alle som viste slike røde flagg tidlig i forholdet. I motsetning til flere venninner som nå er på vei ut av ekteskapet etter at nok er nok. 

Anonymkode: 2c8dc...05e

[Gjest lavmålet]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Han evner å planlegge for det meste som ikke er «sosialt», så jeg er egentlig ikke så bekymret for alt det andre. Jeg er usikker for hvorfor han er sånn her i sosiale sammenhenger, og får ikke helt svar på hva det bunner i (jeg har forsøkt å spørre).

Han er nok ikke den som er mest sosial i hverdagen, og det virker som han er mer vant til å bli invitert med på ting, enn å være den som organiserer selv. Kanskje han er usikker for om det blir bra nok? Ikke vet hva slags tilbud som finnes der ute?

Når han får hovedansvaret for å planlegge noe så blir det bra til slutt, men jeg føler det er unødvendig mye styr på veien dit. Og som du sier, så kan dette bli et problem i fremtiden. Jeg ønsker å ta problemet med rota nå, så det minskes/forsvinner. Han er en flott mann ellers som gjør det som skal til for å gjøre meg glad, så tenker at denne uvanen må vi kvitte oss med.

TS

Anonymkode: 34b41...815

Betyr det at han ikke har problemer med å planlegge ting når det gjelder for eksempel jobb eller andre ting hvor det kan få faktiske konsekvenser om han ikke følger opp eller møter i tide?

Det går jo "bra" om han kommer for sent til selskap osv. og han har jo deg som buffer. Hvis det delvis fungerer slik nå vil det bli et lite mareritt hvis dere får barn. Da blir han "selvstendig" med barna bare i den grad du tilrettelegger, planlegger og finner fram i forkant. Litt for mange samliv fungerer fortsatt slik.

[AnonymBruker]

Vær klar og tydelig på dine forventninger. Neste gang det er snakk om en date, eller sosialt event i hans regi, si til han at du gleder deg og at du forventer at han gir deg beskjed om hvor og når du skal være klar. Legg gjerbe til, med glimt i øyet, at det er veldig sexy med en mann som vet å planlegge tydelig og kyss han på kinnet. Hvis han så ikke planlegger eller gir deg beskjed i god tid, og forventer at dere skal dra like før, sp sier du "oi nei, jeg regnet jo med at det ikke ble noe siden du ikke kommuniserte noe mer om planene. Nå skal jeg gjøre X,Y,Z i stedet!" Også dette med et smil, ikke skap dårlig stemning. Det vil ha motsatt hensikt.

Jeg lover deg, det har langt større suksessrate enn å snakke med han om hva du forventer og ønsker. For meg har det endret menn fra 1-2 gangen det skjer, så skjer det aldri igjen. Magi!

Anonymkode: 6f957...c73

[AnonymBruker]

Jeg er en «doer», det betyr at jeg bare planlegger det jeg MÅ, fordi jeg syns det er kjedelig å planlegge. 

Eksen var en «planner», med lange lister over ting som skulle gjøres, men hun gjennomførte veldig sjelden, fordi når hun kom til bunnen da så hun bare hvalen og ikke hvordan man kunne stykke den opp.

Dette fikk vi uansett til å funke ved å akseptere at vi gjør ting på ulik måte, men også fordi vi fordelte oppgaver etter hverandres styrker. Men da må man starte med å akseptere forskjellene, det kan jo bli gnisninger uansett, spesielt ved ting som må planlegges eks. ferier.

Dernest hører deg ut som du har en mann som vil ha dine synspunkter på fellesgreier, mulig bare for at han ønsker du skal bli fornøyd. Hva om du forsøker å si at du vil overraskes, bare «fortell meg tid og sted, et par dager før så jeg vet hvordan forberede meg»?

Anonymkode: 17461...5d6

[AnonymBruker]

Du er ikke mora hans. 

Anonymkode: 31e11...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Vi er rundt 30, jeg er et par år eldre enn ham og har generelt levd et etablert liv «lenger» (var tidlig ferdigutdannet, hatt fast jobb betydelig lengre enn ham etc). Så jeg tenker at det kan ha noe med at han er litt «uerfaren». Han er jevnt over en ansvarsfull mann, så jeg tror egentlig at dette er noe som kan ordnes hvis man spiller kortene riktig. Jeg ønsker ikke å bli hans mor 🥲

 

TS

Anonymkode: 34b41...815

Tenker at vi har alle våre styrker.

Så det kun gjelder denne ene tingen, får man ikke en foresattrolle i mine øyne. 

Dersom det er slik at du heller ikke liker godt å planlegge, eller i hvertfall ikke hele tiden, er dere trolig en dårlig match på det området..

 

Anonymkode: 06d8b...1dc

[AnonymBruker]

Finnes det ikke et kurs eller noe for noe sånt?

Anonymkode: 29356...da5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker at vi har alle våre styrker.

Så det kun gjelder denne ene tingen, får man ikke en foresattrolle i mine øyne. 

Dersom det er slik at du heller ikke liker godt å planlegge, eller i hvertfall ikke hele tiden, er dere trolig en dårlig match på det området..

 

Anonymkode: 06d8b...1dc

Det jeg har sett hos venninner er at det fungerer når man er unge, og det er snakk om en ferietur der, et restaurantbesøk her. 

Men når de står der med barn nummer to, hus og bil. Så er de ansvarlig for å finne på middag hver dag, enhver aktivitet, at lille Peder har fotballtrening, vennebesøk og 2 bursdager (gaver) denne uka. At badet behøver en rørlegger, at katten må innom veterinæren og også at det må kjøpes inn mat og for, å lage handlelister for å slippe at man må kjøre på butikken hver eneste dag, når man skal kjøre hjemmefra for å rekke besøk, og hva man skal ha med seg i vertinnegave, at det er meldt sol så solskjerming må ned og timer spreder settes på, at han hver søndag står i stua med tomt blikk og sier at "vi (det vil si du) må finne på noe å gjøre i dag". 

Anonymkode: 2c8dc...05e

[AnonymBruker]

Spør heller deg selv hvorfor du vil lære opp kjæresten. Alt du leser her inne er at det ikke fungerer. Du mister bare lysten på fyren, samtidig som han blir bedre og får sjanse på bedre damer. Dette er den emosjonelle kvinnefellen, de luxe-utgaven.

Anonymkode: f151a...782