Kjære menn: Jeg har et spørsmål til dere

[AnonymBruker]

Til menn som er/har vært gifte eller i et lengre samboerskap. Ville du følgt hjertet ditt i denne situasjonen eller tatt det «etisk rette» valget ifølge samfunnets normer? Om du var i situasjonen min mann nå er i?
Jeg tørr å være ærlig å innrømme at jeg i all hovedsak tiltrekkes av litt eldre menn 30-40 romantisk og seksuellt. Jeg har ikke daddy issues eller andre psykiske problemer som noen kanskje tror nå. Jeg har fantastiske foreldre og en barndom jeg ønsker alle barn. Min mentale helse kunne ikke vært bedre og jeg anser meg selv som lykkelig og fornøyd i livet.

Jeg tiltrekkes simpelten av menn som er emosjonellt modne og erfarne. Jeg er veldig reflektert og formell i min væremåte og har mye akademisk kunnskap, som både eldre kvinner og menn har gitt meg ros for. Jeg er svært utadvent og eventyrlig, som lett tiltrekker meg venner. Jeg er også selvsikker nok til å si at jeg er genetisk begavet utseendemessig og får høre dette ofte av begge kjønn. Selv om dette er «ulovelig» å si av samfunnet. Jeg har prøvd flere ganger å tvinge meg selv til å like menn på min egen alder (jeg selv er 21 år), men det fungerer ikke. Jeg kan ikke relatere til dem eller motsatt på et dypere nivå. Jeg totalt avikende fra «hookup kulturen» og kan ikke tiltrekkes seksuellt av noen jeg ikke er følelsesmessig knyttet til. 

Så møtte en fantastisk 35 år mann gjennom jobben. Han har ekstremt god humor, varme og inntelligens innenfor mange områder. Han elsker filosofi og dype samtaler like mye som meg og vi går aldri opp for ting å snakke om. Han er suksessfull og velykket karrieremessig, i tillegg er han utrolig kjekk i mine øyne, men dette var ikke det som tiltrakk meg i bunn og grunn. Hans utstråling fanget min oppmerksomhet. Når jeg først møtte denne mannen hadde jeg ingen forventinger fordi han er gift med en kvinne på hans alder (ingen barn). Etterhvert ble jeg så betatt av han at jeg uskyldig spurte om vi skulle ta en kaffe sammen. En kaffedate utviklet seg til at vi snakker daglig om alt mellom himmel og jord i mange måneder. Uten at noe seksuellt var innvolvert.

Jeg vet det er moralskt galt å snakke slik med en gift mann og følte på litt skyld for dette. Men dessverre er de fleste i min preferanse opptatte i denne alderen. Etter 1 år med denne kommunikasjonen fortalte han meg at han aldri har følt en slik tilknyttning til noen før. Han vet at aldersforskjellen er lite akseptert av samfunnet og ønsker heller ikke å utnytte meg på noen måte. Derfor har han aldri prøvd å oppnå intimitet med meg til tross for all tiden vi tilbringer sammen. Han klarer ikke slutte å tenke på meg og alt ved min personlighet og utstråling. Jeg fortalte han at jeg føler det samme og etter en lang samtale forteller han meg: at han vil skilles fra sin kone om jeg ønsker å utvikle et romantisk forhold med han, fordi hjertet hans føler så sterkt for meg, at hva alle andre tenker er irrelevant. Jeg føler like sterkt for han og velger derfor også å følge hjertet mitt. 
Jeg har selv store mål og abisjoner karrieremessig og studerer for å bli advokat ved siden av jobben. Jeg har livet mitt på stell økonomisk og helsemessig. Allikevel får jeg svært negative reaksjoner fra hans kones venniner som bombaderer meg med hatmeldinger og personangrep. Kommentarer på utseende og alder, hvor forferdelig jeg er som menneske og at denne mannen aldri før har vært utro eller visst tegn til utroskap. Så jeg må åpenbart ha ført han bak lyset med manipulering, fordi det er umulig for noen på hans alder å genuint forelske seg i en 21 åring.
 

 Jeg lar ikke dette gå inn på meg og velger å ikke respondere, fordi jeg forstår fra deres ståsted hvorfor de reagerer slik mot meg. De er nå igang med skillsmisseprossen og jeg bor nå sammen med han. Vi har begge aldri vært lykkeligere og alle dagene tilbrakt sammen har vært magiske. 
Er jeg virkelig en forferdelig person for dette? Og mener dere at han er en forferdelig person for å forlate kona for en annen? Eller skal jeg ignorere reaksjonene og følge min egen lykke?

Anonymkode: 98e9e...627

[AnonymBruker]

Ja, du er en forferdelig person som har utviklet et intellektuelt intimt forhold til en gift mann. Det er langt ifra ok.

Nå må du leve med å ha bidratt til å ødelegge et ekteskap og en familie.

Anonymkode: 34811...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ja, du er en forferdelig person som har utviklet et intellektuelt intimt forhold til en gift mann. Det er langt ifra ok.

Nå må du leve med å ha bidratt til å ødelegge et ekteskap og en familie.

Anonymkode: 34811...565

Jeg forstår at jeg har gjort noe galt som gir langvarige konsekvenser for innvolverte parter. Det er ingen barn involvert, selv om det ikke endrer noe. Kjærligheten trumfer alt og man lever kun en gang. Selv om jeg aldri ønsker å bevisst påføre noen smerte, er jeg forelsket i han og han i meg. Sån er livet desverre.

Anonymkode: 2c00d...5fc

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du har laget dette innlegget. Dere får ha lykke til. Kanskje alderen blir et problem, kanskje ikke. Tiden vil vise det. 

Anonymkode: f88ae...afc

[Epictetus]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg forstår at jeg har gjort noe galt som gir langvarige konsekvenser for innvolverte parter. Det er ingen barn involvert, selv om det ikke endrer noe. Kjærligheten trumfer alt og man lever kun en gang. Selv om jeg aldri ønsker å bevisst påføre noen smerte, er jeg forelsket i han og han i meg. Sån er livet desverre.

Anonymkode: 2c00d...5fc

Nei, kjærligheten trumfer ikke alt. Den trumfer veldig lite. Moralske valg innebærer ofte å velge det som ikke gir deg selv mest lykke.

Man lever bare en gang, og i det livet er det bare en person som er med deg hele veien. Deg selv.

Og det aller beste er å tilbringe livet med en  versjon av deg selv du kan være stolt av.

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er jeg virkelig en forferdelig person for dette? Og mener dere at han er en forferdelig person for å forlate kona for en annen? Eller skal jeg ignorere reaksjonene og følge min egen lykke?

Anonymkode: 98e9e...627

Du får ikke akkurat medalje fra meg på måten du kastet all moral og verdi på havet med å åle deg inn mot en gift mann. At du har gjort dette har vel strengt tatt ført til et stort skudd i bauen på resten av selvhevdelsen du kom med i HI om deg selv. Du sparte ikke på de gode og høye beskrivelsene av deg selv, akkurat. Men greit nok.

Og han er ikke en bra mann når han har vært emosjonelt utro mot sin kone over 1 år, der han tilslutt lar seg lokke av ei som nesten kunne vært datteren hans. Pass på at han ikke gjør det samme mot deg en dag. 

Utover det er du ikke skyldig noen svar på noe, så de får nå bare rase så mye de vil rundt deg. Det går over.

Og nei, kjærlighet trumfer ikke alt. Dette var en merkelig unnskyldning. Og siden man lever bare en gang, kanskje man heller skal være den beste versjonen av seg selv og skape sin egen lykke, foran å ripe opp ettermælet ditt og ødelegge andres lykke.

[AnonymBruker]

Det største problemet sliknjeg ser det, er at din hjerne ikke er ferdig utviklet før om 4-5 år, og da gjelder det spesifikt for den delen som er ansvarlig for å ta fornuftige valg. Du kan ikke komme forbi dette, uansett om andre påpeker at du er moden for alderen; den delen av hjernen ER underutviklet fremdeles. Det viser du også tydelige tegn til flere steder i teksten din.

Derfor oppleves det veldig negativt at han, som godt voksen mann, tar dette valget. Det er respektløst fordi han er klar over dette jeg har forklart over, men bruker det til sin fordel. Fra din side gjelder det andre ting, fordi du kan føle at det er helt riktig nå, men så fort du er ferdig utviklet, så vil du mest sannsynlig vurdere situasjonen helt annerledes enn du gjør akkurat nå. Det er et valg du må leve med, og i forelskesrusen føles det som et trygt valg, helt sikkert.

Anonymkode: 5d1f9...3de

[AnonymBruker]

Aldersforskjellen er jo ikke mye til greie her. Det er det at han er gift som er problemet, men det er virkelig den etablerte parten sitt ansvar. 

Anonymkode: f4d6c...0ed

[AnonymBruker]

Regner med du synes det er greit om han involverer seg i en annen kvinne på dette nivået om noen år med deg?

Anonymkode: 70f0e...b91

[AnonymBruker]

Om noen år vil du finne ut om du var en forferdelig person. Når en ny yngre kvinne åler seg innpå han vil din og dine venninners reaksjon gi deg svaret.

Anonymkode: de338...d0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Til menn som er/har vært gifte eller i et lengre samboerskap. Ville du følgt hjertet ditt i denne situasjonen eller tatt det «etisk rette» valget ifølge samfunnets normer? Om du var i situasjonen min mann nå er i?
Jeg tørr å være ærlig å innrømme at jeg i all hovedsak tiltrekkes av litt eldre menn 30-40 romantisk og seksuellt. Jeg har ikke daddy issues eller andre psykiske problemer som noen kanskje tror nå. Jeg har fantastiske foreldre og en barndom jeg ønsker alle barn. Min mentale helse kunne ikke vært bedre og jeg anser meg selv som lykkelig og fornøyd i livet.

Jeg tiltrekkes simpelten av menn som er emosjonellt modne og erfarne. Jeg er veldig reflektert og formell i min væremåte og har mye akademisk kunnskap, som både eldre kvinner og menn har gitt meg ros for. Jeg er svært utadvent og eventyrlig, som lett tiltrekker meg venner. Jeg er også selvsikker nok til å si at jeg er genetisk begavet utseendemessig og får høre dette ofte av begge kjønn. Selv om dette er «ulovelig» å si av samfunnet. Jeg har prøvd flere ganger å tvinge meg selv til å like menn på min egen alder (jeg selv er 21 år), men det fungerer ikke. Jeg kan ikke relatere til dem eller motsatt på et dypere nivå. Jeg totalt avikende fra «hookup kulturen» og kan ikke tiltrekkes seksuellt av noen jeg ikke er følelsesmessig knyttet til. 

Så møtte en fantastisk 35 år mann gjennom jobben. Han har ekstremt god humor, varme og inntelligens innenfor mange områder. Han elsker filosofi og dype samtaler like mye som meg og vi går aldri opp for ting å snakke om. Han er suksessfull og velykket karrieremessig, i tillegg er han utrolig kjekk i mine øyne, men dette var ikke det som tiltrakk meg i bunn og grunn. Hans utstråling fanget min oppmerksomhet. Når jeg først møtte denne mannen hadde jeg ingen forventinger fordi han er gift med en kvinne på hans alder (ingen barn). Etterhvert ble jeg så betatt av han at jeg uskyldig spurte om vi skulle ta en kaffe sammen. En kaffedate utviklet seg til at vi snakker daglig om alt mellom himmel og jord i mange måneder. Uten at noe seksuellt var innvolvert.

Jeg vet det er moralskt galt å snakke slik med en gift mann og følte på litt skyld for dette. Men dessverre er de fleste i min preferanse opptatte i denne alderen. Etter 1 år med denne kommunikasjonen fortalte han meg at han aldri har følt en slik tilknyttning til noen før. Han vet at aldersforskjellen er lite akseptert av samfunnet og ønsker heller ikke å utnytte meg på noen måte. Derfor har han aldri prøvd å oppnå intimitet med meg til tross for all tiden vi tilbringer sammen. Han klarer ikke slutte å tenke på meg og alt ved min personlighet og utstråling. Jeg fortalte han at jeg føler det samme og etter en lang samtale forteller han meg: at han vil skilles fra sin kone om jeg ønsker å utvikle et romantisk forhold med han, fordi hjertet hans føler så sterkt for meg, at hva alle andre tenker er irrelevant. Jeg føler like sterkt for han og velger derfor også å følge hjertet mitt. 
Jeg har selv store mål og abisjoner karrieremessig og studerer for å bli advokat ved siden av jobben. Jeg har livet mitt på stell økonomisk og helsemessig. Allikevel får jeg svært negative reaksjoner fra hans kones venniner som bombaderer meg med hatmeldinger og personangrep. Kommentarer på utseende og alder, hvor forferdelig jeg er som menneske og at denne mannen aldri før har vært utro eller visst tegn til utroskap. Så jeg må åpenbart ha ført han bak lyset med manipulering, fordi det er umulig for noen på hans alder å genuint forelske seg i en 21 åring.
 

 Jeg lar ikke dette gå inn på meg og velger å ikke respondere, fordi jeg forstår fra deres ståsted hvorfor de reagerer slik mot meg. De er nå igang med skillsmisseprossen og jeg bor nå sammen med han. Vi har begge aldri vært lykkeligere og alle dagene tilbrakt sammen har vært magiske. 
Er jeg virkelig en forferdelig person for dette? Og mener dere at han er en forferdelig person for å forlate kona for en annen? Eller skal jeg ignorere reaksjonene og følge min egen lykke?

Anonymkode: 98e9e...627

Lol!

Vri de moralskt strippede handlingene dine til "ei ung jente som bare tiltrekkes eldre menn". 

Du liker å ødelegge for andre og å få og kjenne på bekreftelsen det er at en godt mann vil ha deg. Aldersforskjell betyr nada, utroskap alt!

Rett og slett kvalmt.

Anonymkode: e1ffc...ead

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Om noen år vil du finne ut om du var en forferdelig person. Når en ny yngre kvinne åler seg innpå han vil din og dine venninners reaksjon gi deg svaret.

Anonymkode: de338...d0d

Nei, når det blir hennes tur vil ikke hennes venninner støtte henne. 

Nettopp fordi hun selv har skapt AKKURAT samme situasjon for noen andre. 

Det blir den store forskjellen her. Kona til mannen i dag, har et nettverk, mens ts aldri ville fått i nærheten av samme støtte selg. Ene og alene grunnet egne handlinger. 

Karma pleier å komme for oss alle på godt og vondt. 

Anonymkode: e1ffc...ead

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Til menn som er/har vært gifte eller i et lengre samboerskap. Ville du følgt hjertet ditt i denne situasjonen eller tatt det «etisk rette» valget ifølge samfunnets normer? Om du var i situasjonen min mann nå er i?
Jeg tørr å være ærlig å innrømme at jeg i all hovedsak tiltrekkes av litt eldre menn 30-40 romantisk og seksuellt. Jeg har ikke daddy issues eller andre psykiske problemer som noen kanskje tror nå. Jeg har fantastiske foreldre og en barndom jeg ønsker alle barn. Min mentale helse kunne ikke vært bedre og jeg anser meg selv som lykkelig og fornøyd i livet.

Jeg tiltrekkes simpelten av menn som er emosjonellt modne og erfarne. Jeg er veldig reflektert og formell i min væremåte og har mye akademisk kunnskap, som både eldre kvinner og menn har gitt meg ros for. Jeg er svært utadvent og eventyrlig, som lett tiltrekker meg venner. Jeg er også selvsikker nok til å si at jeg er genetisk begavet utseendemessig og får høre dette ofte av begge kjønn. Selv om dette er «ulovelig» å si av samfunnet. Jeg har prøvd flere ganger å tvinge meg selv til å like menn på min egen alder (jeg selv er 21 år), men det fungerer ikke. Jeg kan ikke relatere til dem eller motsatt på et dypere nivå. Jeg totalt avikende fra «hookup kulturen» og kan ikke tiltrekkes seksuellt av noen jeg ikke er følelsesmessig knyttet til. 

Så møtte en fantastisk 35 år mann gjennom jobben. Han har ekstremt god humor, varme og inntelligens innenfor mange områder. Han elsker filosofi og dype samtaler like mye som meg og vi går aldri opp for ting å snakke om. Han er suksessfull og velykket karrieremessig, i tillegg er han utrolig kjekk i mine øyne, men dette var ikke det som tiltrakk meg i bunn og grunn. Hans utstråling fanget min oppmerksomhet. Når jeg først møtte denne mannen hadde jeg ingen forventinger fordi han er gift med en kvinne på hans alder (ingen barn). Etterhvert ble jeg så betatt av han at jeg uskyldig spurte om vi skulle ta en kaffe sammen. En kaffedate utviklet seg til at vi snakker daglig om alt mellom himmel og jord i mange måneder. Uten at noe seksuellt var innvolvert.

Jeg vet det er moralskt galt å snakke slik med en gift mann og følte på litt skyld for dette. Men dessverre er de fleste i min preferanse opptatte i denne alderen. Etter 1 år med denne kommunikasjonen fortalte han meg at han aldri har følt en slik tilknyttning til noen før. Han vet at aldersforskjellen er lite akseptert av samfunnet og ønsker heller ikke å utnytte meg på noen måte. Derfor har han aldri prøvd å oppnå intimitet med meg til tross for all tiden vi tilbringer sammen. Han klarer ikke slutte å tenke på meg og alt ved min personlighet og utstråling. Jeg fortalte han at jeg føler det samme og etter en lang samtale forteller han meg: at han vil skilles fra sin kone om jeg ønsker å utvikle et romantisk forhold med han, fordi hjertet hans føler så sterkt for meg, at hva alle andre tenker er irrelevant. Jeg føler like sterkt for han og velger derfor også å følge hjertet mitt. 
Jeg har selv store mål og abisjoner karrieremessig og studerer for å bli advokat ved siden av jobben. Jeg har livet mitt på stell økonomisk og helsemessig. Allikevel får jeg svært negative reaksjoner fra hans kones venniner som bombaderer meg med hatmeldinger og personangrep. Kommentarer på utseende og alder, hvor forferdelig jeg er som menneske og at denne mannen aldri før har vært utro eller visst tegn til utroskap. Så jeg må åpenbart ha ført han bak lyset med manipulering, fordi det er umulig for noen på hans alder å genuint forelske seg i en 21 åring.
 

 Jeg lar ikke dette gå inn på meg og velger å ikke respondere, fordi jeg forstår fra deres ståsted hvorfor de reagerer slik mot meg. De er nå igang med skillsmisseprossen og jeg bor nå sammen med han. Vi har begge aldri vært lykkeligere og alle dagene tilbrakt sammen har vært magiske. 
Er jeg virkelig en forferdelig person for dette? Og mener dere at han er en forferdelig person for å forlate kona for en annen? Eller skal jeg ignorere reaksjonene og følge min egen lykke?

Anonymkode: 98e9e...627

De fleste som er akademisk begavet burde få til å skrive "ulovlig", "intelligens" og "ambisjoner" riktig. Dette gjelder tydeligvis ikke deg. Og hva er en "skillsmisseprossen"?

Menn på 30-40 kan være like umodne som en 20-åring. Alder er ingen målestokk på modenhet. Jeg er selv 25, og de fleste menn i min krets er ferdig med sin mastergrad, og godt i gang med doktograd eller jobb.

Kanskje du rett og slett har en litt umoden omgangskrets? Vil også legge til at mannen du synes er så flott og moden, sannsynligvis er umoden. Om han var moden hadde han ikke kastet kone på dør for et barn, som du er.

Anonymkode: ab37e...c61

[AnonymBruker]

Jeg tenker at så lenge det ikke er barn involvert, så er det helt greit. Hadde ikke vært det dersom de hadde barn.

Anonymkode: f3524...94b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De fleste som er akademisk begavet burde få til å skrive "ulovlig", "intelligens" og "ambisjoner" riktig. Dette gjelder tydeligvis ikke deg. Og hva er en "skillsmisseprossen"?

Kutt bare ut, svært mange begavede mennesker skriver feil.

Anonymkode: f3524...94b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

De fleste som er akademisk begavet burde få til å skrive "ulovlig", "intelligens" og "ambisjoner" riktig. Dette gjelder tydeligvis ikke deg. Og hva er en "skillsmisseprossen"?

Menn på 30-40 kan være like umodne som en 20-åring. Alder er ingen målestokk på modenhet. Jeg er selv 25, og de fleste menn i min krets er ferdig med sin mastergrad, og godt i gang med doktograd eller jobb.

Kanskje du rett og slett har en litt umoden omgangskrets? Vil også legge til at mannen du synes er så flott og moden, sannsynligvis er umoden. Om han var moden hadde han ikke kastet kone på dør for et barn, som du er.

Anonymkode: ab37e...c61

25?

Du høres like bitter ut som en på 50-60.

Hvem er du til å dømme ts for å være umoden? Fire lusne års forskjell…

Anonymkode: f3524...94b

[AnonymBruker]

Du virker ganske umoden ut ifra dette innlegget. Lite reflektert, uten livserfaring (du er ung, så det er jo ok) men tror du hadde hatt godt av noen nærmere din egen alder.
 

Og å være med på utroskap er jo ikke ok uansett alder

Anonymkode: c66a2...2a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

25?

Du høres like bitter ut som en på 50-60.

Hvem er du til å dømme ts for å være umoden? Fire lusne års forskjell…

Anonymkode: f3524...94b

Frontallappen er utviklet hos noen på 25. De tar oftere rasjonelle og fjennomtenkte valg

Anonymkode: c66a2...2a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kutt bare ut, svært mange begavede mennesker skriver feil.

Anonymkode: f3524...94b

Nei, det stemmer ikke. Noen, ja. Men "svært mange"? Nei.

De fleste som er akademisk begavede kan skrive en tekst uten så mange skrivefeil. Jeg tok bare med de mest komiske. Hele innlegget er jo gjennomsyret av feil, fra start til slutt. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

25?

Du høres like bitter ut som en på 50-60.

Hvem er du til å dømme ts for å være umoden? Fire lusne års forskjell…

Anonymkode: f3524...94b

Ts skrev jo innlegget, så regner med hun ønsker ulike meninger.

Jeg har aldri sagt at jeg selv er moden. Jeg er 25, og er nok ikke mer moden enn andre på min alder. Ts er helt sikkert flinkere akademisk enn hva jeg er, og har tydeligvis mye ambisjoner. Jeg påpeker kun at Ts kanskje ikke er så akademisk begavet som hun tror, og at denne mannen hun er ute etter, sannsynligvis selv henger litt etter. 

Anonymkode: ab37e...c61

[Forvirret23]

Det er vel den som er utro som har skylden, aldri skjønt hvorfor det er den andre kvinnen sin skyld. Legg skylden rette sted kvinner! 
Og her skjedde det ikke noe før han gjorde det slutt med den andre, man kan både ta kaffe og være venner med det motsatte kjønn. Følelser kan oppstå og her gjorde mannen det rette da å avslutte sitt ekteskap da.