Motivere meg for barn nr 2

[AnonymBruker]

Fortell meg masse positivt om å få barn br 2  

Vi har et barn på 2 år og jeg anser egentlig familien som komplett. Elsker akkurat sånn vi har det nå!

Likevel har jeg altså gått med på å begynne å prøve på nr 2. Dette er så viktig for min mann og han ble så glad da jeg sa vi kunne begynne prøving igjen.

….men så sitter jeg egentlig å håper det vil ta laaang tid. Orker ikke være gravid igjen!

Hva kan jeg evt glede meg til med å være 2-barnsmor?

Anonymkode: a9196...ed6

[AnonymBruker]

Hvorfor gå med på det hvis du ikke ønsker selv? 

Anonymkode: 67297...689

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager skal du ha to barn hvis du ikke ønsker deg to barn? 
Men ok. Til det du spør om. Å gå fra 1 til 2 barn var veldig lett. Du har alt utstyr du trenger, rutinene er innarbeidet og kjenner til arbeidsmengden ved å ha barn. Jeg har tre barn og vil si at den hardeste overgangen var fra 0-1 barn og fra 2-3 barn. Nr to bare gled inn i hverdagen uten noe som helst styr. 

Anonymkode: 119fb...b77

[AnonymBruker]

Ikke for å være negativ men livet mitt ble verre etter at jeg fikk 2 barn. Anger litt på at  vi ikke stoppet etter 1. Dette sier jeg selvfølgelig ikke til barna. 

Anonymkode: 7d500...644

[AnonymBruker]

Jeg vil også si at jeg tenker det er viktig at du også ønsker nr. to, det betyr en god del for hvordan det hele blir, tror jeg. Er det først og fremst graviditeten du gruer deg til? 

For det beste med å ha to for min del, var at vi nå har lillesøster også, et fantastisk lite menneske. Jeg hadde lyst til å oppleve det hele en gang til, og gledet meg. Hvis ikke begge kjenner på den følelsen av å ha lyst til å oppleve det hele en gang til, få et menneske til inn i familien og følge det gjennom oppveksten, så tenker jeg det ikke er noe lurt. Familien kan veldig fint være komplett med ett barn også. 

Det er jo ikke helt det du spør om, men ikke noe av det som er fint med å ha to for vår del er det noen garanti for. Utover akkurat det at vil elsker begge barna og ikke kunne tenke oss livet uten dem da. Vi har to som er gode venner og har mye glede av hverandre, men en har jo ikke helt noen garanti for det. 

Anonymkode: 95e22...fcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vil også si at jeg tenker det er viktig at du også ønsker nr. to, det betyr en god del for hvordan det hele blir, tror jeg. Er det først og fremst graviditeten du gruer deg til? 

For det beste med å ha to for min del, var at vi nå har lillesøster også, et fantastisk lite menneske. Jeg hadde lyst til å oppleve det hele en gang til, og gledet meg. Hvis ikke begge kjenner på den følelsen av å ha lyst til å oppleve det hele en gang til, få et menneske til inn i familien og følge det gjennom oppveksten, så tenker jeg det ikke er noe lurt. Familien kan veldig fint være komplett med ett barn også. 

Det er jo ikke helt det du spør om, men ikke noe av det som er fint med å ha to for vår del er det noen garanti for. Utover akkurat det at vil elsker begge barna og ikke kunne tenke oss livet uten dem da. Vi har to som er gode venner og har mye glede av hverandre, men en har jo ikke helt noen garanti for det. 

Anonymkode: 95e22...fcb

Ja, det er graviditeten og barsel jeg gruer meg til. Babytiden var ikke noe for meg og har ikke behov for å gjenoppleve de første 4-5 mnd. Det var tungt synes jeg.

Misforstå meg rett, jeg elsket babyen min fra første sekund, men hatet kroppen min og tilværelsen. Fikk fysiske problemer etter fødsel og kunne knapt gå før baby var 6 uker. Følte meg feit og dvask i tillegg til at det var et lute menneske som hadde behov for tilgang til den feite, dvaske kroppen min 24/7 osv.

Det var dritt.

Men nå elsker jeg mammarollen. Har det så mye gøy med barnet og jeg tror virkelig at det blir gøy med lillesøster/bror når vi bare blir ferdig med den babyfasen. Fint å se de to sammen og å vite at de har hverandre!

Så jo, jeg vil nok egentlig, men om jeg kunne fått en 2-åring til hadde det vært det beste 😂

Anonymkode: a9196...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Fortell meg masse positivt om å få barn br 2  

Vi har et barn på 2 år og jeg anser egentlig familien som komplett. Elsker akkurat sånn vi har det nå!

Likevel har jeg altså gått med på å begynne å prøve på nr 2. Dette er så viktig for min mann og han ble så glad da jeg sa vi kunne begynne prøving igjen.

….men så sitter jeg egentlig å håper det vil ta laaang tid. Orker ikke være gravid igjen!

Hva kan jeg evt glede meg til med å være 2-barnsmor?

Anonymkode: a9196...ed6

Hvis jeg måtte motiveres for å få flere barn så hadde jeg droppet det.. får ikke barn jeg ikke ønsker.. 

Anonymkode: 5357d...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, det er graviditeten og barsel jeg gruer meg til. Babytiden var ikke noe for meg og har ikke behov for å gjenoppleve de første 4-5 mnd. Det var tungt synes jeg.

Misforstå meg rett, jeg elsket babyen min fra første sekund, men hatet kroppen min og tilværelsen. Fikk fysiske problemer etter fødsel og kunne knapt gå før baby var 6 uker. Følte meg feit og dvask i tillegg til at det var et lute menneske som hadde behov for tilgang til den feite, dvaske kroppen min 24/7 osv.

Det var dritt.

Men nå elsker jeg mammarollen. Har det så mye gøy med barnet og jeg tror virkelig at det blir gøy med lillesøster/bror når vi bare blir ferdig med den babyfasen. Fint å se de to sammen og å vite at de har hverandre!

Så jo, jeg vil nok egentlig, men om jeg kunne fått en 2-åring til hadde det vært det beste 😂

Anonymkode: a9196...ed6

Det er helt forståelig at du ikke har kyst til det igjen. Samtidig er det antagelig ikke det å ha to barn i seg selv du ikke vil, men å gå igjennom svangerskap og barseltid igjen, nå med en liten hjemme som trenger deg i tillegg. 
 
Jeg syns det var fælt å være gravid selv, men var heldig med fødsler og spedbarnstid. 

Men den beste motivasjonen må da kanskje være at det er for en periode, og premien i andre enden?
 

Anonymkode: 95e22...fcb

[Eneri]

Bør du vente litt og bygge opp kroppen noe mer fysisk igjen? Er du kvitt alle plagene etter svangerskap og fødsel?  Kan du gjøre grep i form av trening/fysioterapi som vil minske risikoen for at du får like mye fysiske plager etter fødsel som du fikk første gang? 

[AnonymBruker]

For det første så opplevde jeg at overgangen 1-2 var hundre ganger lettere enn overgangen 0-1. Når du har ett barn er du allerede inn i småbarnslivet og en til gjør ikke så stor forskjell som når du går fra å være barnløs til å bli mor. Du har gjort det før og er mer sikker på deg selv denne gangen, jeg nøt babytiden med nummer to så mye mer enn nummer en! 
 

For det andre, når baby 2 blir litt større og de begynner å leke sammen, det er så gull det! Når jeg bare hadde en måtte jeg underholde hen hele tiden, fikk ikke gjort noe som helst i huset. Med to stykker leker de sammen mens jeg henger opp klær eller lager middag. Såå deilig at de løper rundt og leker sammen på lekeplassen mens jeg kan sitte på benken og ta meg et rolig kvarter🧘🏼‍♀️

 

Nummer tre: en ting er at de kommer til å ha glede av hverandre når de er små, men enda bedre er at de vil ha hverandre når de blir voksne. Jeg tenker at enebarn har det sikkert fint de også, men for meg hadde det vært forferdelig trist å aldri oppleve å bli tante, eller at barna mine ikke skulle fått søskenbarn. Den støtten vi som søsken har i hverandre nå når vi er voksne og fått barn selv ville jeg aldri vært foruten❤️

 

Jeg kan komme på masse grunner til å få mer enn ett barn men dette er de største grunnene, tenker jeg🥰

Anonymkode: fdbc5...1b9

[AnonymBruker]

Ikke mye positivt å si om det. Nummer to veltet lasset. Tenker generelt at man bør ha VELDIG lyst på et barn til før man starter prøvingen. 

Anonymkode: b9910...9b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Vi har et barn på 2 år og jeg anser egentlig familien som komplett. Elsker akkurat sånn vi har det nå!

Da er du ferdig. Ikke få flere barn hvis du ikke ønsker det selv! Følg magefølelsen! Å ha ett barn er kjempefint og rolig og man får bedre tid både til å følge opp barnet og til seg selv. Og enebarn blir ikke ensomme. De er sammen med andre barn på alle arenaer ute ☺️ 

Hilsen ettbarnsmor som selv er enebarn 👍🏻

Anonymkode: 351fd...8cd

[AnonymBruker]

Er enebarn og skulle såååååå gjerne hatt ett søsken. Og ja noen søsken har ikke godt forhold men 80% har glede av søsken. 

Anonymkode: 3bc59...7dc

[Juleeees]

Jeg er enebarn og hater det som voksen. Har derfor fått tre selv... Synes de blir lettere nedover i rekka, da har man mer erfaring og mindre stress. 

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn og ønsker ikke flere. Har det bra som en familie på tre❤️

Anonymkode: a8bf5...d44

[Urwa]

Juleeees skrev (7 minutter siden):

Jeg er enebarn og hater det som voksen. Har derfor fått tre selv... Synes de blir lettere nedover i rekka, da har man mer erfaring og mindre stress. 

Enig. Jeg er også enebarn og fikk derfor 4 barn selv.

[AnonymBruker]

Vi ville ha tre. Det hadde alltid vært min drøm, mannen sin drøm, og senere vår drøm. 

 

Men etter to barn, 9mnd med oppkast i graviditeten og utallige våkenetter med kolikk med begge barn, så var jeg virkelig ikke lysten på å gå gjennom det hele én gang til. 

Jeg ville ha et barn til, men ville, som deg, helst ha en fiks ferdig ettåring. 

 

Men så tenkte jeg meg nøye om. jeg snakket masse med mannen om alt som ville falle på ham det kommende året. Og jeg tenkte og tenkte. Og tilslutt stupte jeg i det. 

 

Graviditeten ble like fæl, jeg var sengeliggende i 9mnd, og mannen måtte ta omtrent alt med de to på 1.5 og 3.5 vi hadde. Jeg dugde kun til trøst, kos og lesing. Og på gode dager bygde vi duplo og togbane rundt mamma og spybøtta. 

Jeg kjente konstant på dårlig samvittighet. Men dette husker jo ikke ungene, for jeg var jo der for dem - strengt tatt har jeg aldri vært der så mye for dem som da. Jeg lå jo bare der i lekehaugen deres. 😂 alltid tilgjengelig. 

 

Og da babyen kom, så var det jo verdt det. Og jeg har aldri, utenom i svangerskapet, angret en dag. 

Nå er flokken komplett. 

Og jeg kjenner med hele meg at jeg virkelig ikke vil ha et til barn i flokken. Ikke at jeg ikke vil være gravid igjen, men jeg vil heller ikke, virkelig ikke!!, ha en fiks ferdig ettåring. 

Anonymkode: dd4c2...bda