Går det an å bli frisk fra angst? Hvordan?

[AnonymBruker]

I går fikk jeg tidenes panikkanfall på t-banen og jeg er så flau  Det var noen tenåringsgutter som var ganske aggressive og begynte å slåss, dette trigget angsten min noe jævlig og jeg begynte å gråte skjelve og ropte ut ikke slå meg, ikke slå meg. Dette syntes da guttene var kjempegøy og begynte å dytte borti meg. Jeg løp av på neste stopp for å samle meg og roe meg ned. 

Må nevne at jeg har ganske alvorlig PTSD etter grov mishandling på ungdomsskolen av guttene der. Så jeg er livredd tenåringsgutter, tror alle skal drepe meg og jeg syns bare det blir verre og verre. Har gått til 9 psykologer, men ingenting funker. Merker at jeg får hyppigere angstanfall når jeg er sliten, sånn som nå. Har fått følgende tips: pusteteknikker/en hånd på brystet og en på magen/drikke vann/tenke på noe positivt/holde en stein men jeg fryser helt til og klarer ikke tenke rasjonelt når jeg får panikkanfall. Flere ganger har jeg også måttet forlate butikker/cafeer hvis det er tenåringsgutter der, for jeg er så redd de skal slå meg. 

Leste i dag om guttebarn som driver med Vipps-ran på Oslo City og nå tør jeg ikke gå ut døra. Dette trigger også angsten min.

Dette er ikke tull, jeg har det ekstremt vanskelig nå og er veldig anspent i hele kroppen fordi jeg er så redd. Så hvis noen skal beskylde meg for å tulle så kan dere bare glemme det. Jeg har virkelig ille traumer selv om det er 30 år siden jeg ble utsatt for grov vold, men har også blitt re-traumatisert da jeg ble overfalt mens jeg bodde i Spania og det samme har skjedd på jobb i Oslo av. Så jeg er ganske redd menn generelt, de vil meg bare vondt jo. 

Merker at jeg sliter mer og mer, det er jo umulig å unngå både tenåringsgutter og menn i det daglige. Har også brutt kontakt med søsteren min siden hun nå skal ha tvilling-gutter og det takler jeg bare ikke tanken på. Tenker bare at de kommer til å vokse opp til å bli voldelige psykopater som de guttene som banket meg opp. Så vi har brutt kontakten, for hun ble sint da jeg sa det.

Noen som har tips til en type terapi som kan funke? Jeg har prøvd eksponering, kognitiv, EMDR eller hva det heter, alt. Hodet mitt skjønner rasjonelt at ikke alle menn er farlige, men kroppen min går inn i panikk-modus og jeg får ikke til å stoppe det. 

Langt innlegg, men setter pris på alle råd. 

Anonymkode: 8eb9b...cd6

[AnonymBruker]

Vet ikke hvilke råd jeg kan komme med når du har vært hos 9 psykologer. De kan garantert angst mye bedre enn meg som bare har vært pasient. Men det jeg ville si til deg er at det blir jo ikke det samme med guttene til søsteren din, da de vil vokse opp med deg som tante fra de er små og dere vil være familie og gode venner. De kommer ikke til å trigge deg, du vil være helt trygg på dem innen de blir tenåringer. Før de rekker å bli så gamle har du kanskje blitt helt frisk av angsten din og da er det litt sent å begynne å jobbe med å få et godt forhold til dem og din søster. Si unnskyld til søsteren din og innstill deg på å være en god tante for nevøene dine.

Anonymkode: 3e0f6...362

[isw]

Det går an å bli frisk fra angst. Men du må lære deg å ikke la angsten sette agendaen i livet ditt. F.eks søsteren din; ser du at du har vært grovt urimelig? Hun kan da ingenting for at barna hun får er gutter, og du har forhåndsdømt dem. Til og med før de er født!?

Angsten slipper ikke deg før du slipper den. Får du panikkanfall, så får du panikkanfall. Slutt å tro at det er verdens undergang. Jeg tror du er redd for tenåringer fordi du er redd for å få angst av dem. La angsten komme hvis den kommer. Aksepter at du en stund framover har angst, men at det ikke er farlig eller betyr noe. Det er bare ubehagelig.

Hva har du å tape på å gi dette et forsøk?