Venninne med psykiske problemer

[AnonymBruker]

Har en venninne som dessverre fikk psykiske lidelser i form av angst og depresjon. Hverdagen hennes er nok snudd opp ned, å jeg har lenge prøvd å være en støttende og lyttende venn! Det er utrolig vanskelig å sette seg inn i situasjonen hennes, ikke minst å forstå.

Det har kommet til et punkt der hver møte ender opp i prat om angst, alt hun ikke kan gjøre å hvor kjipt alt er. Hun er åpen om diagnosen, så hun prater gjerne om det i andre forsamlinger også. Om vi planlegger noe kommer angsten opp som ett hinder uansett, har hun gjort noe gøy var det ikke gøy pga angst. Om jeg prøver å komme med råd blir alt tatt i verste mening å gjerne brukt mot meg i etterkant. For eksempel om jeg har vært på fest uten å invitere hun med meg, kan hun bli såret av det. om jeg da forteller at hun for ett år siden gikk på fest der jeg ikke ble invitert (og at det gikk helt fint), så drar jeg frem gamle saker som hun kunne ønske jeg hadde tatt opp tidligere. Men altså, det var ikke for å påpeke at jeg ble såret, men at det fint går ann å gå på fest uten hverandre. Alt blir tatt i verste mening! 

Hun har ikke spurt meg en gang hvordan jeg har det, det er kun meg-meg-meg. For noen uker tilbake følte hun at sykdommen var kommet i mellom oss, å ba meg fortelle hva som holdt meg tilbake.

Fortalte på en pen måte at man blir litt tappet av å stadig høre om de samme tingene, uten å vite hva man kan si å gjøre. å om man sier noe blir det misforstått og tolket i verste mening. jeg er så glad i henne, men hater sykdommen. ønsker over alt i verden at dette skal gå over og at hun blir den livlige seg igjen! 

Hun ble helt paff å gikk i forsvar. Virket ikke som at hun kunne forstå hvordan dette kunne være «slitsomt» å høre på. 

Dette ble en lang tekst som jeg ikke helt hva jeg vil med. føler jeg har trakket over en grense å heller burde holdt kjeft å lyttet når hun trengte meg. likevel er det så utrolig slitsom situasjon å være i!

Hun blir fulgt opp av fastlege, psykolog og div, å har magisk nok opp i alt fått seg kjæreste. Hva gjør jeg? Hun har som nevnt ikke tatt kontakt på uker. 

Anonymkode: 9f00c...bac

[AnonymBruker]

I samme båt… som din venninne. Det er ensomt å være syk og man har ikke så mye å prate om når dagene er tunge. Om du orker, forsett å vær der og prøv å få henne over på bedre tanker. 

Anonymkode: ecea6...bb7

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun blir fulgt opp av fastlege, psykolog og div, å har magisk nok opp i alt fått seg kjæreste. Hva gjør jeg? Hun har som nevnt ikke tatt kontakt på uker. 

La det bero.

Hun har brukt deg som søppelbøtte. Psykisk lidelse er ikke et frikort til å bli egoistisk med venner. 

Jeg tipper hun ikke har snakket tilsvarende til sin nye kjæreste!

Anonymkode: ee798...f70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

I samme båt… som din venninne. Det er ensomt å være syk og man har ikke så mye å prate om når dagene er tunge. Om du orker, forsett å vær der og prøv å få henne over på bedre tanker. 

Anonymkode: ecea6...bb7

❤️

Anonymkode: 9f00c...bac

[AnonymBruker]

Du har ikke tråkket i salaten, du har muligens gitt henne noe å snakke om i terapi hvilket er en god ting. Jeg hadde en slik venn før, det var henne og hennes liv og sykdom hele tiden. Så kom en tung periode for meg og en dag møtte jeg på henne hvorpå hun messet i vei hvorpå jeg til slutt avbrøt henne og sa at jeg rett og slett ikke orket å ta inn andres problemer nå pga mine egne tunge ting. Siden det snakket hun ikke til meg og hilste heller ikke. Etter noen måneder var jeg innom ett åpent treffsted for psykisk helse hvor hun pleide å gå. Jeg satt og snakket med en ansatt der og fortalte at jeg hadde dårlig samvittighet pga det jeg hadde sagt som åpenbart hadde såret, jeg sa ikke hvem det gjaldt. Den ansatte sa kontant,- det skal du se på som en gave. I terapi snakkes det mye om det klienten bringer på bane, kanskje denne vennen din nå tar opp det som skjedde og kan få hjelp til å se at andre også har sitt å slite med.

Anonymkode: 0a3a6...fe6

[AnonymBruker]

La det gå og gå videre. Det virker som om hun kan ha blitt skuffet over det du skriver om å bli sitt livlige selv igjen. Men, noen sykdommer gjør at man kan aldri bli den man var tidligere. Ja, man kan ha bedre dager, men det er ikke alltid mulig å bli helt kvitt sykdommer.

Jeg har avsluttet et gammelt vennskap også nå nylig. Hun er helt lik. Kan ikke snakke om noe uten at hun vrir det over på seg og hvor vanskelig det er å gjøre alt hun ønsker. Samtidig som hun gjør en hel del andre ting og klarer det helt fint. 

Jeg tror noen mennesker bruker andre mennesker for å slippe å ta ansvar og gjøre ting selv, og de bruker sykdom for å unnskylde alt de sier og gjør som er langt over grensen for andre.

Anonymkode: 7862a...03c