Hva gjør dere når dere er fly forbanna på partner?

[AnonymBruker]

Jeg er virkelig rasende på samboeren min, virkelig så sint at alt jeg klarer å tenke på er at jeg vil gjøre det slutt, på en skikkelig barnslig måte.

Jeg har en personlighetsforstyrrelse, så jeg sliter med å komme meg tilbake i toleransevinduet, og bare så det er sagt, så er situasjonen for at jeg er så rasende, helt berettiget sinnet mitt, så følelsene mine er ikke på grunn av min PF, men jeg sliter som sagt med å komme meg tilbake i vater, for nå har jeg bare masse urimelige tanker. Jeg har ordnet meg et annet sted å sove for natten, og han er ute hele dagen, så det er ingen fare for at det blir en vond konflikt i dag, men jeg tviler på at sinnet og skuffelsen min har gått over til i morgen, og situasjonen er nok til at jeg revurderer hele vår fremtid som kjærester. 

Hva pleier dere å gjøre når dere får ekstreme og negative følelser rettet mot partner? 

Anonymkode: 511f4...7d2

[AnonymBruker]

Aldri opplevd.

Anonymkode: b2e49...0b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Aldri opplevd.

Anonymkode: b2e49...0b3

Da er svaret ditt totalt irrelevant for denne tråden. 

Anonymkode: 511f4...7d2

[AnonymBruker]

Jeg blir sjelden rasende og om det skjer da vet jeg at forholdet er over. De to gangene jeg har blitt sint har jeg i lengre tid hatt en liste over positive og negative hendelser og er allerede i vurderingsfasen. 

Barnslig blir jeg aldri.

Anonymkode: 7aeaa...551

[AnonymBruker]

Aldri opplevd å bli så sint uten grunn. Så da har jeg gjort det slutt. Aldri opplevd med nåværende partner

Anonymkode: 3726a...aa4

[AnonymBruker]

Gjort det slutt. Jeg var så sint og irritert at jeg ikke klarte mer. 

Anonymkode: 56e10...e58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg blir sjelden rasende og om det skjer da vet jeg at forholdet er over. De to gangene jeg har blitt sint har jeg i lengre tid hatt en liste over positive og negative hendelser og er allerede i vurderingsfasen. 

Barnslig blir jeg aldri.

Anonymkode: 7aeaa...551

Som jeg skriver så har jeg en personlighetsforstyrrelse som gjør at jeg for øyeblikket befinner meg utenfor toleransevinduet, det medfører urimelige tanker og barnslige ideer som jeg selvsagt ikke kommer til å handle på. Virker uansett som at løsningen er brudd. 

Anonymkode: 511f4...7d2

[AnonymBruker]

Når jeg blir sint på partner, teller jeg bokstavelig talt til 10 inni meg før jeg sier noe. Passer på at jeg har meg selv under kontroll før jeg begynner å snakke. Dersom jeg er på nippen til å si noe sårende, forteller jeg nettopp det: "Nå er jeg så sint at jeg har lyst til å si sårende ting, og det vil jeg ikke. Kan vi snakke om dette litt senere?". 

Så snakker vi om det etterpå, gjerne etter å ha spist, hvilt litt eller noe annet som trengs for å komme i vater.

Anonymkode: b382a...2c7

[AnonymBruker]

Det kan hjelpe å trene. Bruke sinne til noe positivt. Det hjelper i alle fall meg. Da produseres det endorfiner, og jeg kommer lettere tilbake i toleransevinduet.

Anonymkode: f59e3...b74

[AnonymBruker]

Opplever som regel bare irritasjon over små ting, og da puster jeg med magen og velger bort konflikten. Den eneste gangen jeg ble skikkelig sinna ble det brudd.

Anonymkode: 68633...0b3

[AnonymBruker]

Nei så sint blir jeg ikke på en partner. Ble det når jeg var ungdom. Men ikke som voksen. Man kan ikke gjøre noe med andre personer. Men man kan gjøre noe med hvordan man selv reagerer. 

Anonymkode: 88e1a...faa

[AnonymBruker]

Når jeg og samboeren min krangler er vi ganske dårlige til å virkelig lytte til hverandre, og blir selvfølgelig bare enda mer frustrerte og sinte som resultat. Så jeg går på et annet rom og tar litt avstand fra han og situasjonen. Reflekterer over mine følelser, hva vi krangler om, hvilke følelser han antagelig sitter med, prøver å tenke på hva han har sagt, osv. I slike tilfeller tenker jeg bedre skriftlig, så jeg sender en melding som åpner for samtale om våre følelser og synspunkter. Føler at vi da lettere ser hverandres ståsted, og det blir lettere å finne løsninger som fungerer for begge. 

Men det spørs jo ha man krangler om. Det er ikke alt man bare skal komme over og gå videre med. Slikt som stort sprik i grunnleggende verdier, holdninger, eller et svik i forholdet, er for meg tilfeller hvor man heller bør revurdere forholdet. 

Anonymkode: b746a...4b5

[Hannah80]

Jeg har kun vært så sint èn gang. Mange mange år siden. Og da gjorde jeg det slutt. Ga henne en time på å komme seg ut av leiligheten (som var min). Jeg gikk ut i mellomtiden, og hun var borte da jeg kom hjem igjen. 

[AnonymBruker]

Det er en grunn til at vi er sammen og det er raushet mot hverandre. Har ikke opplevd noe å være rasende for. 

Anonymkode: e0ae9...c9b

[Epictetus]

Nesten uten unntak er den type raseri et resultat av noe med meg selv. Sulten, søvnmangel, mannePMS, noen på jobben som irriterte meg eller annet.

Så når de boblene kommer klapper jeg igjen kjeften og går for meg selv til det går over. 

Når jeg er i balanse blir jeg maks sur, og da går det fortsatt an å ha en konstruktiv diskusjon.

[AnonymBruker]

Hva I all verden er et toleransevindu?

Anonymkode: e9788...4b9

[AnonymBruker]

Løper et halvmaraton. Så er de fleste følelser nedtonet og tanker sortert

Anonymkode: e159d...504

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva I all verden er et toleransevindu?

Anonymkode: e9788...4b9

Anonymkode: 950fb...2a0

[AnonymBruker]

Ikke ta noen avgjørelser nå når du er rasende.

Lurt at du fysisk er borte fra han mens dette sinnet pågår. Ta den tiden du trenger. Kanskje det tar lengre tid enn "normalt" pga personlighetsforstyrrelsen din, men det er helt greit. Ikke forhaste deg. Om det så tar 2 uker, så er det 2 uker du trenger.

Anonymkode: f80a3...0c3

[AnonymBruker]

Kommer jo helt an på hvorfor du er så sint? 

Men det pleier vel å være ok å snakke sammen... Bli venner igjen. 

Jeg hadde reagert veldig negativt om mannen min ikke kunne sove i samme hus som meg etter en krangel. Det ville nok vært starten på slutten det altså. 

Anonymkode: d6b68...dcc