Barn eller ikke når man er syk?

[AnonymBruker]

Lest nettopp en del av en tråd ang dette med få barn/ikke få barn. Er i samme situasjon selv, nesten.. 

Avgjørelsen om å få barn eller ikke er vanskelig, det er det for partneren min også. Men for min del går det ikke under kategorien lyst som er vanskelig for jeg har lyst på barn. Det har jeg alltid hatt lyst på, men jeg er kronisk syk og er usikker på om jeg klarer det- om jeg er nok for å ha et barn. Partneren min ønsker også barn, litt usikker er han, men ønske er der. Kjenner også på en usikkerhet på om hans kapasitet er nok til å stille opp når jeg ikke kan. Ofte tenker jeg på dårlige dager: hvordan hadde det vært med et barn nå? Går det bra? Men finner aldri et klart svar for meg, for jeg tror jeg klarer det jeg «må» selv på dårlige dager, men jeg vet jo ikke hvordan det er å ha barn 24/7 året rundt. 
En fremtid uten barn synes jeg er forferdlig trist, sitter med tårer i øynene nå for dette er noe jeg virkelig ønsker og føler en enorm sorg om det skulle bli et liv uten.. men så er jo det å sette et barn til livet ganske ego valg og man har jo et enormt ansvar med å følge opp dette barnet, ta vare på det å gi det alt det trenger av kjærlighet. Barn har jo ingen retur. En hund eller katt kan man alltids omplassere, barn er for alltid.. Økonomisk sett er barn ikke et hinder og kjærlighet vil det fra alle kanter. Vet flere kroniske syke sier de angrer på de får barn, men da kjenner jeg blir ordentlig sint, men forstår hvorfor de sier det..

Er det noen som har noen gode råd?❤️ 

Er i den alderen at vi må prøve å bli gravid iløp av året hvis det skal bli noe.. 

Anonymkode: b0686...387

[Gjest Bromance]

Du må nesten fortelle hva "kronisk syk" her betyr. For det kan være så vidt forskjellig hvordan man fungerer som kronisk syk, alt ettersom hva man feiler.

Litt mer detaljert, med andre ord, før jeg kan svare deg på dette 😃

[AnonymBruker]

Bromance skrev (Akkurat nå):

Du må nesten fortelle hva "kronisk syk" her betyr. For det kan være så vidt forskjellig hvordan man fungerer som kronisk syk, alt ettersom hva man feiler.

Litt mer detaljert, med andre ord, før jeg kan svare deg på dette 😃

Sliter med smerter og utmattelse, de fleste dager går det fint, men andre dager ikke. Vansklig å si hvor mye det hemmer meg i hverdagen, men er ufør. De dagane det ikke går fint så er jeg stort sett hjemme og tusler med mitt, ikke så mye annet enn middag som blir laget på de dagene.
Håper det var klart nok🙉 vært syk i maaange år så vanskelig for meg å si/se hvor mye det påvirker meg. 

ts

Anonymkode: b0686...387

[AnonymBruker]

Jeg fikk to barn mens jeg var frisk, ble kronisk syk for 2 år siden, vi ønsket alltid tre barn, men vi valgte å ikke få fordi jeg tenker helsa mi er fremfor alt. Men nå har jo vi allerede to barn. 
Å være kronisk syk er helt ulik fra person til person, så det er egentlig bare dere to som kan vurdere det og avgjøre det selv. Snakk gjerne med fastlegen for råd og anbefalinger. 

Anonymkode: 6ad3d...f19

[Gjest Bromance]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sliter med smerter og utmattelse, de fleste dager går det fint, men andre dager ikke. Vansklig å si hvor mye det hemmer meg i hverdagen, men er ufør. De dagane det ikke går fint så er jeg stort sett hjemme og tusler med mitt, ikke så mye annet enn middag som blir laget på de dagene.
Håper det var klart nok🙉 vært syk i maaange år så vanskelig for meg å si/se hvor mye det påvirker meg. 

ts

Anonymkode: b0686...387

Ok. Er du allerede ufør så er min holdning til dette at jeg anbefaler at man lar være å få barn. Har man allerede barn når man blir ufør er er saken en annen og man må bare gjøre det beste ut av det.

Jeg forstår at barneønsket er stort 🥰 Men man må tenke på det mulige barnet oppi dette.

[Hensatt]

Har du mulighet for å "låne" et tantebarn e.l eller to en helg/uke for å teste hvor slitsomt det er å ha barn i hus? Vet det ikke er helt det samme, men man får jo følt litt på det både fysisk og psykisk.

[AnonymBruker]

Det fremgår av innleggene dine at ikke bare er du uføretrygdet og sliter med kronisk utmattelse og smerter, men at også partneren din er noe redusert. I tillegg til at dere begynner å bli godt voksne.

Men dette som utgangspunkt så hadde jeg aldri satt barn til verden. Tanken min streifet innom fosterforeldre/beredskapshjem, men dette har dere jo åpenbart heller ikke kapasitet til.

Jeg vil heller anbefale dere å kjøpe noen skikkelige fine og nydelige hunder, som dere kan gi all deres kjærlighet til 💝 Og vær obs på rase, slik at dere ikke ender opp med en rase som krever masse mosjon eller daglig agilitytrening.

Anonymkode: 6dae2...755

[AnonymBruker]

Det er lett å fortelle andre hva de skal gjøre når man står utenfor og ikke har den fjerneste anelse om hvordan det er. Dette valget må dere ta selv basert på egne ønsker, egen helse og egen kapasitet. Snakk gjerne med legen om det. At noen sier du ikke burde få barn som ufør betyr faktisk ikke en dritt. 

Anonymkode: bfb85...2c9

[AnonymBruker]

Hensatt skrev (3 minutter siden):

Har du mulighet for å "låne" et tantebarn e.l eller to en helg/uke for å teste hvor slitsomt det er å ha barn i hus? Vet det ikke er helt det samme, men man får jo følt litt på det både fysisk og psykisk.

Enig at det ikke er det samme, men å passe barn en helg er ikke noe problem, er jo forskjell på en helg og et liv. Er derfor jeg synes det er en vansklig avgjørelse.

ts

Anonymkode: b0686...387

[AnonymBruker]

Det er noe med å se sine egne begrensninger. Livet blir skjeldent som man planlegger, noen får det verre enn andre. 

Sliter en med smerter å utmattelse så er det veldig tungt med barn. Tenk på at du har plikt til å følge opp barnet i minst 18 år. Og barnet trenger mye mer enn bare kjærlighet, etterhvert som barnet blir eldre er det mye mer å følge opp i barnehage, skole og fritidsaktivitet. Bursdager dere skal organisere, selskaper barnet skal delta. Bare for å nevne noe. 

Hvis dere får barn og det skulle bli slutt mellom dere, klarer du å ha barnet alene også på dårlige dager? 

Hvis mannen din skulle blitt syk og ufør også, takler dere det da? 

Kan forstå at det er sårt å tenke på at man ikke får oppleve barn. Men velger dere å få det, er det barnet som går foran alt og det er tøft. 

Anonymkode: 04b08...f42

[AnonymBruker]

Det er jo best at én av foreldrene er friske, slik at det alltid er en som kan ta vare på barnet, når den andre er dårlig. Om dere begge er syke, så kan dette bli veldig krevende. Barnets behov venter ikke på deg. 

Jeg fikk barn for 2 år siden. Henger fortsatt etter med søvnen. Egenpleie er på sisteplass. Mye som skal gjøres før jeg får tid til meg selv. Føler meg kronisk sliten og har ikke overskudd til annet enn det mest nødvendige. Du må ikke undervurdere hvor slitsomt det er å ha barn.  Du vet heller ikke hvilket barn du får.

Ønsker dere lykke til med valget. 

Anonymkode: 0da45...d9b

[AnonymBruker]

Å passe et barn en helg vil absolutt ikke vise hvordan det er å faktisk ha ansvar for et barn 24/7.

Men, har du en oppegående partner, så skal det ikke være et problem. Det finnes da nok av aleneforeldre som klarer seg helt utmerket.

Anonymkode: ecd30...7ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det fremgår av innleggene dine at ikke bare er du uføretrygdet og sliter med kronisk utmattelse og smerter, men at også partneren din er noe redusert. I tillegg til at dere begynner å bli godt voksne.

Men dette som utgangspunkt så hadde jeg aldri satt barn til verden. Tanken min streifet innom fosterforeldre/beredskapshjem, men dette har dere jo åpenbart heller ikke kapasitet til.

Jeg vil heller anbefale dere å kjøpe noen skikkelige fine og nydelige hunder, som dere kan gi all deres kjærlighet til 💝 Og vær obs på rase, slik at dere ikke ender opp med en rase som krever masse mosjon eller daglig agilitytrening.

Anonymkode: 6dae2...755

Partneren min er ikke redusert i den forstand, ordla meg kanskje litt rart. Det jeg er usikker på er hans kapasitet i den forhand at han har null erfaring med barn, knapt holdt et barn. Jeg har veldig mye erfaring og kunnskap om barn. Bekymrer meg om han egentlig vet hva det innebærer, jeg har større innsyn i hva det innebærer.

Dyr ønsker vi ikke.

ts

Anonymkode: b0686...387

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er lett å fortelle andre hva de skal gjøre når man står utenfor og ikke har den fjerneste anelse om hvordan det er. Dette valget må dere ta selv basert på egne ønsker, egen helse og egen kapasitet. Snakk gjerne med legen om det. At noen sier du ikke burde få barn som ufør betyr faktisk ikke en dritt. 

Anonymkode: bfb85...2c9

Takk for et fornuftig svar❤️ å snakke med legen min har jeg ikke tenkt på.. det er kanskje det lureste, hun kjenne meg godt, så takk!

ts

Anonymkode: b0686...387

[AnonymBruker]

Tror kun du kan svare på det spørsmålet. 

Jeg har ME og for min del er barn utelukket. Jeg skulle gjerne hatt barn, men jeg tror oppriktig småbarnsperioden hadde tatt livet av meg. 

Anonymkode: 5e828...99e

[Belima]

Hvis jeg var deg, så ville jeg drøftet det med legen du bruker. Han/hun kjenner deg bedre enn oss her inne. Mannen din bør også gjøre det.  Jeg ble ufør etter at jeg hadde fått barn og klarte barnet som da var 8 år, men hadde aldri orket en hund. Hund må ut i all slags vær flere ganger om dagen, noe ikke et barn må. 
I tillegg er det greit å vite om dere har noe familie/venner i nærheten som kan stille opp i krisesituasjoner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er noe med å se sine egne begrensninger. Livet blir skjeldent som man planlegger, noen får det verre enn andre. 

Sliter en med smerter å utmattelse så er det veldig tungt med barn. Tenk på at du har plikt til å følge opp barnet i minst 18 år. Og barnet trenger mye mer enn bare kjærlighet, etterhvert som barnet blir eldre er det mye mer å følge opp i barnehage, skole og fritidsaktivitet. Bursdager dere skal organisere, selskaper barnet skal delta. Bare for å nevne noe. 

Hvis dere får barn og det skulle bli slutt mellom dere, klarer du å ha barnet alene også på dårlige dager? 

Hvis mannen din skulle blitt syk og ufør også, takler dere det da? 

Kan forstå at det er sårt å tenke på at man ikke får oppleve barn. Men velger dere å få det, er det barnet som går foran alt og det er tøft. 

Anonymkode: 04b08...f42

Har tenkt på alt dette du skriver har jeg tenkt på utallige mange ganger og tror det hadde gått fint, men så vet man ikke. 
har å tenkt på om det blir slutt selv om jeg ikke i den villeste fantasi kan se for meg det skal bli slutt så har jeg tenkt på det. 
 

føler jeg har tenkt på og igjennom alt og alt som kan skje, og uansett så tenker jeg «det skal gå fint» men det er jo det jeg tror, jeg vet jo ikke hvordan det faktisk er å ha barn.

ts

Anonymkode: b0686...387

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Partneren min er ikke redusert i den forstand, ordla meg kanskje litt rart. Det jeg er usikker på er hans kapasitet i den forhand at han har null erfaring med barn, knapt holdt et barn. Jeg har veldig mye erfaring og kunnskap om barn. Bekymrer meg om han egentlig vet hva det innebærer, jeg har større innsyn i hva det innebærer.

Dyr ønsker vi ikke.

ts

Anonymkode: b0686...387

De fleste førstegangsforeldre har ikke særlig erfaring med barn. Går somregel godt 😊

Anonymkode: 0da45...d9b

[AnonymBruker]

Det er en ting jeg tenker er veldig veldig viktig om man skal få barn i den situasjonen, og det er at partner skyver alt annet til side og er villig til å ta ALT av oppgaver knyttet til hus og barn når perioder er dårlig.

Da må man i utgangspunktet ha en partner som er frisk, takler lite søvn og høyere arbeidspress, tar av seg huslige oppgaver som å lage mat, vaske klær og ta oppvask osv, og ikke minst er villig til å ofre både «drømmejobb» og vennegjeng for å få småbarnslivet til å gå rundt. 
 

Her har det aldri vært noe problem, men mannen min har takket nei til jobber, endret arbeidstider, ofret egen karriere, prioritert vekk egne hobbyer og vennskap, og han har i perioder tatt hovedbyrden på hjemmebane. For oss fungerer det, men det gjør det absolutt ikke for alle. 
 

Dere må også tenke på konsekvenser hvis det skulle ende i samlivsbrudd mellom dere. Hadde jeg blitt syk før jeg fikk barn så tror jeg ikke at jeg hadde turt å sette barn til verden. 

Anonymkode: 6d84e...549

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er lett å fortelle andre hva de skal gjøre når man står utenfor og ikke har den fjerneste anelse om hvordan det er. Dette valget må dere ta selv basert på egne ønsker, egen helse og egen kapasitet. Snakk gjerne med legen om det. At noen sier du ikke burde få barn som ufør betyr faktisk ikke en dritt. 

Anonymkode: bfb85...2c9

Når selve uførheten vil gå ut over omsorgskompetansen overfor barnet, så betyr det faktisk ganske mye. Har jobbet i barnevernstjeneste i 8 år fram til 2021, så jeg vet hva jeg snakker om. Når man ikke kan gi et barn det det trenger, bør man strengt tatt ikke få barn. Veldig mange skjønner ikke det. Og det er grunnen til at jeg ikke orket å jobbe mer innen det feltet. 

Anonymkode: 61a04...970