Forelske seg på nytt i ektefelle - er det mulig?

[AnonymBruker]

Lever i et ekteskap hvor jeg er glad i mannen min, men ikke noe mer. Han forguder meg og er svært fornøyd med vårt samliv. Vi har vært sammen i 18 år, og jeg har ikke hatt følelser for han ihvertfall de siste 3-4 årene.

Har flere ganger tenkt på å skille meg, men flere ting stopper meg. Blant annet tanken på å "miste" hele livet mitt slik det er. Det er mye jeg liker veldig godt. Hjemmet mitt, trygg økonomi og at det er behagelig å ha en som elsker meg betingelsesløst.

Tanken på å skulle ha mannen min som en eks er vanskelig. Ikke det følelsmessige, men jeg tror det ville blitt veldig slitsomt. Han har "bygd" livet sitt rundt meg og det jeg vet at han ville takle det ekstremt dårlig om jeg gikk fra han.

Er det noen som har klart å forelske seg i ektefelle på nytt? Eller ihvertfall klart å få noen følelser som ikke kun er vennskapelig?

Tips tas imot med takk.

Anonymkode: 8efde...38e

[AnonymBruker]

Svaret er ja, det er mulig. Utfordringen er om du klarer det. Bruk familievernkontoret, og sett av tid til dere, gjør noe nytt, og gjør ting dere gjorde før som dere begge satt pris på. Problemet er at folk glemmer og havner i gammle vaner, så om et år eller 2 er du der på nytt hvor du tviler på forholdet. Fordi dere har falt tilbake til gamle vaner. Det er også viktig å huske at det er mer vanlig at man er bestevenner fremfor evig forelsket. Tror også det er viktig som voksen å bestemme seg, og slå seg til ro. Ikke tvil. Eller kjenne på hver eneste ting som som mangler. Situasjonen du er i nå kan uansett skummelt, du ser på andre, søker oppmerksomhet fra andre og trekker deg enda lengre unna forholdet som er trygt og godt med misnøye. Det er ødeleggende i seg selv 

Anonymkode: d0d2e...74e

[AnonymBruker]

Ja jeg gjorde det, men da må jo flørt og gode opplevelser inn i forholdet igjen, og du må dedikere deg til forholdet. Å ha en fot ut ødelegger muligheten. Du må slå deg til ro med ham og ha det godt med ham. Altså må han jo være en god mann å leve med også. 

Anonymkode: 2e5df...750

[AnonymBruker]

Nei. 
 

Forelskelse er en biologisk mekanisme som evolusjonen utviklet for at kvinner skulle velge en mindre attraktiv (ofte som seg selv) partner å parre seg med i bytte mot ressurser og at parringspartner ble igjen og tok vare på barnet. Før dette lå alle kvinnene med de absolutt beste mennene, de seksuelt attraktive, og ingen tok vare på barna. 
 

Forelskelse varer derfor ikke i mer enn 12-18 mnd. Og avtar markant etter man har fått barn. For da er det ikke behov for den lengre. Så hvorfor skulle du bli forelsket i mannen din igjen? Etter forelskelse går man over i tilknytning. Det er der du er nå. Lev med det.

Anonymkode: b236c...821

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Lever i et ekteskap hvor jeg er glad i mannen min, men ikke noe mer. Han forguder meg og er svært fornøyd med vårt samliv. Vi har vært sammen i 18 år, og jeg har ikke hatt følelser for han ihvertfall de siste 3-4 årene.

Har flere ganger tenkt på å skille meg, men flere ting stopper meg. Blant annet tanken på å "miste" hele livet mitt slik det er. Det er mye jeg liker veldig godt. Hjemmet mitt, trygg økonomi og at det er behagelig å ha en som elsker meg betingelsesløst.

Tanken på å skulle ha mannen min som en eks er vanskelig. Ikke det følelsmessige, men jeg tror det ville blitt veldig slitsomt. Han har "bygd" livet sitt rundt meg og det jeg vet at han ville takle det ekstremt dårlig om jeg gikk fra han.

Er det noen som har klart å forelske seg i ektefelle på nytt? Eller ihvertfall klart å få noen følelser som ikke kun er vennskapelig?

Tips tas imot med takk.

Anonymkode: 8efde...38e

Du har alt, og skal satse dette opp mot hva ? Gå ut av forholdet og leve alene ? Eller finne deg en ny flamme. Det er litt av en pris å betale for noen år med moro og så er du på samme stedet enda en gang. Forelskelse varer ikke evig, for de aller fleste går den over etter 2 år, og så er det kjærligheten som overtar. Du kan bytte det du har mot spenning, usikkerhet, stor risiko og stor sjanse for ustabilitet over mange år. Finne en ny mann slik du beskriver er ikke lett, heller ikke for en mann å finne en slik kvinne. Jobb med forholdet ditt til din mann du, og ikke minst din egen psyke. For det høres det mest riktige ut for deg. 

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei. 
 

Forelskelse er en biologisk mekanisme som evolusjonen utviklet for at kvinner skulle velge en mindre attraktiv (ofte som seg selv) partner å parre seg med i bytte mot ressurser og at parringspartner ble igjen og tok vare på barnet. Før dette lå alle kvinnene med de absolutt beste mennene, de seksuelt attraktive, og ingen tok vare på barna. 
 

Forelskelse varer derfor ikke i mer enn 12-18 mnd. Og avtar markant etter man har fått barn. For da er det ikke behov for den lengre. Så hvorfor skulle du bli forelsket i mannen din igjen? Etter forelskelse går man over i tilknytning. Det er der du er nå. Lev med det.

Anonymkode: b236c...821

Forelskelse er egentlig noe forbannet dritt, men det er jo akkurat som du sier her   Jeg ser på forelskelse som en psykisk tilstand av galskap  Veldig godt når du har den omtrent som alkoholrus, om den andre gjengjelder den. Om ikke? En plage verre en den verste bakrus. Kjærlighet bygget opp over tid holder i massevis for meg.

[AnonymBruker]

Ja det er mulig. Men jeg tror heller man kan forvente å være forelsket etter 20år, det går over i dyp kjærlighet. 
Det høres ut som du egentlig har det godt. Ikke kast det bort på det ukjente. Jeg gjorde det, og angrer hver dag. Livet var ikke grønnere på andre siden….

Anonymkode: 4fa8c...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja det er mulig. Men jeg tror heller man kan forvente å være forelsket etter 20år, det går over i dyp kjærlighet. 
Det høres ut som du egentlig har det godt. Ikke kast det bort på det ukjente. Jeg gjorde det, og angrer hver dag. Livet var ikke grønnere på andre siden….

Anonymkode: 4fa8c...a61

*heller IKKE man kan forvente. Skulle det stå.

Anonymkode: 4fa8c...a61

[Trek]

Hva er det du savner da? 

Hvorfor tror du følelsene har forsvunnet? De holdt jo ganske lenge. 

Jeg vet de gode følelsene kan komme å gå litt i ett langt samliv, men har de vert borte i mange år så må det nok en større innsats til for å få de tilbake. 

Er forholdet og mannen bra har du mye mer å vinne på å jobbe for forholdet enn all jobben det er med skilsmisse og prøve å bygge noe nytt med noen nye. 

Er du egentlig ferdig med mannen og forholdet så hjelper det ikke med en halvhjertet innsats for å få tilbake følelsene. 

[AnonymBruker]

Gjør dere nye og spennende ting sammen? Kan dere samarbeide om et prosjekt? Reise til et nytt land? Ta et kurs sammen? Oppleve noe nytt ingen av dere har gjort før? Setter dere av tid til å bare være dere to?

Jeg har vært gift i 15 år og merker at forholdet går opp og ned. I perioder irriterer alt meg og jeg kan være drittlei. De store, sterke følelsene som var der i starten er selvfølgelig ikke der lenger, men likevel kan jeg kjenne blaff av forelskelse ganske ofte. Det kan være når vi er sammen med andre og jeg ser partneren min litt utenfra. Eller at vi har felles opplevelser der vi er litt utenfor det vanlige livet vårt. Jeg tenker også som deg at forholdet er mer enn bare forelskelse. Det er en trygghet, et liv man har bygd sammen, opplevelser og fellesskap man har hatt over flere år. Jeg tror det er lett å glemme betydningen av alt dette og lengte tilbake til forelskelse. Men for meg er det mye mer verdi i de andre tingene. På et eller annet tidspunkt vil et nytt forhold også bestå av flest hverdager.

Anonymkode: 2abcb...d7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lever i et ekteskap hvor jeg er glad i mannen min, men ikke noe mer. Han forguder meg og er svært fornøyd med vårt samliv. Vi har vært sammen i 18 år, og jeg har ikke hatt følelser for han ihvertfall de siste 3-4 årene.

Har flere ganger tenkt på å skille meg, men flere ting stopper meg. Blant annet tanken på å "miste" hele livet mitt slik det er. Det er mye jeg liker veldig godt. Hjemmet mitt, trygg økonomi og at det er behagelig å ha en som elsker meg betingelsesløst.

Tanken på å skulle ha mannen min som en eks er vanskelig. Ikke det følelsmessige, men jeg tror det ville blitt veldig slitsomt. Han har "bygd" livet sitt rundt meg og det jeg vet at han ville takle det ekstremt dårlig om jeg gikk fra han.

Er det noen som har klart å forelske seg i ektefelle på nytt? Eller ihvertfall klart å få noen følelser som ikke kun er vennskapelig?

Tips tas imot med takk.

Anonymkode: 8efde...38e

Hvorfor… i… helvete… gidder menn å inngå forhold?

Altså seriøst: Les dette hovedinnlegget.

Er dette noe å frivillig melde seg på?

Anonymkode: 72628...809

[AnonymBruker]

Som singel kvinne hadde jeg gitt bort armen min for å finne en sånn mann. 
Ville tenkt meg nøye om hvis jeg var deg. Prøv heller å jobb med det forholdet du har. 

Anonymkode: 879a9...ceb

[AnonymBruker]

Det er kanskje ikke noe vits å gå med mindre du forelsker deg på nytt i en annen mann? Helt vanlig at forelskelse går over.

Anonymkode: afc50...026

[AnonymBruker]

Jeg har gått fra å mislike mannen min sterkt (pga noe som skjedde i fortiden som jeg fant ut av lenge etterpå), hvor jeg var nødt til å bli i forholdet pga andre omstendigheter. Det meste han gjorde irriterte meg, og han måtte tåle mye.. Etter lang tid ble det heldigvis bedre, og nå har vi det fint sammen, og vi kan begge ofte ha små øyeblikk hvor vi kjenner på ordentlig forelskelse. Ikke hele tiden som i starten, men mer glimt av det. Så jeg tror det er mulig om man ønsker det, jobber for det og prøver å vekke følelsene til live på ulike måter.

Anonymkode: eb387...919

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har gått fra å mislike mannen min sterkt (pga noe som skjedde i fortiden som jeg fant ut av lenge etterpå), hvor jeg var nødt til å bli i forholdet pga andre omstendigheter. Det meste han gjorde irriterte meg, og han måtte tåle mye.. Etter lang tid ble det heldigvis bedre, og nå har vi det fint sammen, og vi kan begge ofte ha små øyeblikk hvor vi kjenner på ordentlig forelskelse. Ikke hele tiden som i starten, men mer glimt av det. Så jeg tror det er mulig om man ønsker det, jobber for det og prøver å vekke følelsene til live på ulike måter.

Anonymkode: eb387...919

Så vil jeg bare tilføye at jeg foretrekker denne typen forelskelse, som også inneholder trygghet. Den forelskelsen i starten, hvor alt er så usikkert, synes jeg også kan være ganske slitsom. 

Anonymkode: eb387...919

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Lever i et ekteskap hvor jeg er glad i mannen min, men ikke noe mer. Han forguder meg og er svært fornøyd med vårt samliv. Vi har vært sammen i 18 år, og jeg har ikke hatt følelser for han ihvertfall de siste 3-4 årene.

Har flere ganger tenkt på å skille meg, men flere ting stopper meg. Blant annet tanken på å "miste" hele livet mitt slik det er. Det er mye jeg liker veldig godt. Hjemmet mitt, trygg økonomi og at det er behagelig å ha en som elsker meg betingelsesløst.

Tanken på å skulle ha mannen min som en eks er vanskelig. Ikke det følelsmessige, men jeg tror det ville blitt veldig slitsomt. Han har "bygd" livet sitt rundt meg og det jeg vet at han ville takle det ekstremt dårlig om jeg gikk fra han.

Er det noen som har klart å forelske seg i ektefelle på nytt? Eller ihvertfall klart å få noen følelser som ikke kun er vennskapelig?

Tips tas imot med takk.

Anonymkode: 8efde...38e

Ja, det er mulig. Men vi var fra hverandre i 5 år før det skjedde. Nå er vi sammen igjen og har det bedre enn noen gang tidligere.

Anonymkode: f7d6c...449

[Gjest Hailly]

Hvorfor må du kjenne deg forelska? Lever du et kjedelig liv? 

Begynn med risikosport. Da vil du kjenne på masse berusende følelser. Eller løp deg en tur til å begynne med. 

Selve kjærligheten er rolige saker. Det er ikke meninga du skal få hormonkick av mannen din etter 18 år. 

[AnonymBruker]

Men det din mann føler for deg, ts, er jo helt åpenbart ikke «forelskelse» (som jo bare er et pent ord for kåt). Det du er på jakt etter for å bli mer lykkelig i forholdet er heller ikke å jevnt over være kåt, er det? Det fremstår som en av de mer irrasjonelle veiene til lykke.

Finn ut hva det er du mener du mangler. Spør deg selv om du har tolket deg selv riktig (en voksen skal alltid faktasjekke egne følelser, fordi en følelse alltid er ekte, men sjelden sann). Og så legger du en konkret og håndfast plan for å introdusere eller øke andelen av hva det nå enn er du mangler. Eller trappe ned hva det nå enn er du gjør for mye av, for all del.

Anonymkode: f2cb3...eb0

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Lever i et ekteskap hvor jeg er glad i mannen min, men ikke noe mer. Han forguder meg og er svært fornøyd med vårt samliv. Vi har vært sammen i 18 år, og jeg har ikke hatt følelser for han ihvertfall de siste 3-4 årene.

Har flere ganger tenkt på å skille meg, men flere ting stopper meg. Blant annet tanken på å "miste" hele livet mitt slik det er. Det er mye jeg liker veldig godt. Hjemmet mitt, trygg økonomi og at det er behagelig å ha en som elsker meg betingelsesløst.

Tanken på å skulle ha mannen min som en eks er vanskelig. Ikke det følelsmessige, men jeg tror det ville blitt veldig slitsomt. Han har "bygd" livet sitt rundt meg og det jeg vet at han ville takle det ekstremt dårlig om jeg gikk fra han.

Er det noen som har klart å forelske seg i ektefelle på nytt? Eller ihvertfall klart å få noen følelser som ikke kun er vennskapelig?

Tips tas imot med takk.

Anonymkode: 8efde...38e

Her i huset har det stadig skjedd i løpet av de 30 årene vi har vært sammen 🙂 

[AnonymBruker]

Jeg blir stadig på nytt forelska i min mann! Vært sammen i 18 år. Plutselig bare oppstår de beste sommerfuglene og kriblingene i magen, jeg blir fjong, fnisete og fjasete og flørter masse, og vil bare være sammen med ham hele tida. Hadde jeg hatt ei notatbok, kunne jeg skrivd navnet hans en million ganger der med masse hjerter, slik som i skoletida. 

Det er mest korte øyeblikk, kanskje bare ti minutter eller en hel helg, og så innhenter hverdagen seg igjen, hvor jeg (stort sett) elsker ham og trives med ham. Da er det kjærlighet jeg kjenner på, og ingen forelskelse. Han har det på samme måte, og vi går rundt med hjerter i øynene 😍 😂 Noen ganger er det nesten litt flaut på et vis å være så forelska igjen og vi er sammen med andre, da jeg aldri ser at vennepar har sånne øyeblikk sammen. Jeg føler det lyser av oss, og ei venninne sier at det stemmer at det er veldig åpenlyst 🤭 og det uten av vi mener det.

VIKTIG: Det finnes også dager hvor jeg er lut lei av mannen, og helst vil bli ferdig med ham, uten at det egentlig er noen spesiell grunn til det. Jeg er på en måte bare glad i ham og føler at vi bare er venner med de deiligste fordelene.

Livet går i bølgedaler, kjærligheten likeså. 

Anonymkode: 2a43c...e27