AnonymBruker Skrevet 31. mai #1 Del Skrevet 31. mai Har ingen å finne på noe som helst med. Begynner å bli rimelig lei av å bare sitte hjemme på rævva. Har legit ei vennine, og hun vil aldri finne på noe som helst. Prøvde å foreslå at vi kunne drikke litt hos meg, og eventuelt dra ut eller dra på kino, og da får jeg bare nei. Har andre bekjente, men de er i rusmiljøet, og jeg vil ikke ha noe kontakt med noen i det miljøet for da blir jeg dradd inn igjen. Bor i en stor by og kjenner omtrent ingen. Begynner å være kjipt å se alle dra ut og ha det moro i helga, mens jeg bare sitter å rotner. Driver å venter fra svar fra kommunen angående tilrettelagte fritidsaktiviteter siden jeg sliter psykisk men det tar evigheter, har gått over en måned nå. Kunne bare meldt meg på noe, men jeg sliter såpass med å være komfortabel rundt nye folk at det går ikke bra. Begynner å bli ganske lei. Anonymkode: 1a3fb...d75 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 31. mai #2 Del Skrevet 31. mai Sitter også bare inne hele døgnet rundt. Anonymkode: 49d03...5fb Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4. juni #3 Del Skrevet 4. juni Forståelig at du føler dette er håpløst. Du kan ta tak i dette i det steg for steg. Du sliter for mye psykisk til å være med nye folk. Du har ikke venner og vil ha venner. Venner faller ikke fra himmelen. Svaret: du må møte nye folk og sakte få deg venner. Det tar tid. I mellomtiden, jobb med deg selv, ikke forvent at kommunen eller staten skal gjøre jobben for deg. Lær deg å si hei til fremmede. Bli aktiv, begynn med å gå tur, så kan du etterhvert bli med på turgrupper. Dra på talks og arrangementer på kveldstid som er gratis med masse folk, hvor du ikke trenger å snakke med folk om du har angst. Øv deg. En god venn vokser ikke fra trær. Det er nå du har mulighet til å bygge deg opp i livet. Begynn me deg selv 😊 Forstår det er slitsomt, men så lenge du kan akseptere at det er sånn fordi du har kanskje lagt opp det, så kan du også lære deg å akseptere at ensomhet er kun midlertidig om du jobber sakte mot et mål Anonymkode: c4e20...106 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå