Hva er ditt forhold til uhell? Hvordan håndterer du at uhell skjer?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg fort veldig mislykket når jeg får gjort noe dumt. Jeg begynner å forklare det for meg selv og andre med hva som gikk galt og hvorfor. Veldig fokus på hvilke forsiktighetsregler jeg tok og at det likevel gikk galt. Fokus på hvordan det kunne skje likevel. Det kan være små og ubetydelige feil som skjer, likevel føles de ofte voldsomt store. Ja, jeg har psykiske problemer 😅 

Men hvordan håndterer dere uhell av alle slag? Har du noen eksempler på uhell du har fått gjort? Og hvordan du følte deg, håndterte det etc? Både sunne måter og dere som er som meg. 

Anonymkode: 529ef...1f2

[AnonymBruker]

Jeg var som deg, tok faen meg årevis i terapi for å reagere annerlede fordi jeg også hadde et strengt syn på meg selv, liksom atte uhell og feil = dårlig menneske omtrent. 

Jeg husker første gang jeg hadde et uhell og jeg IKKE fikk panikk og måtte rettferdiggjøre og forklare det, for andre og meg selv, jeg bare trakk på skuldrene og Jaja drit au. 

Hadde du en barndom hvor uhell og sånn ikke var lov på en måte, enten at man nbe kjeftet på eller fortalt at man skulle visst bedre, eller hvorfor i all verden gjorde man dette når det bare var et uhell osv? Jeg hadde veldig dømmende foreldre som enten ikke sa noe, men reagerte med silent treatment hvis jeg hadde et uhell eller spurte "hvorfor gjorde du det" som om det var planlagt nesten. Eller hvorfor jeg ikke passet bedre på.

Det går i daler da, jeg kan fortsatt reagere etter gamle mønstre i dag hvis jeg ikke er OBS på det, noen ganger er det en forklaring på ting, andre ganger har man bare driti på leggen, det handler om å prøve å ordne det og gå videre, det måtte jeg øve på, gå videre fra uhellet til å begrense skadeomfanget eller fikse det. I min oppvekst var det ikke mulig å fikse, jeg ble bare dømt for uhellet og stående der på en måte. 

Anonymkode: 81742...c4a

[AnonymBruker]

Innser tabben og gir blaffen og går videre.

Anonymkode: cdaeb...e84

[Yodas]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Innser tabben og gir blaffen og går videre.

Anonymkode: cdaeb...e84

Samme her. Og hvis man i tillegg innrømmer for seg selv og andre at man har gjort noe dumt, er de fleste tilgivende. Det verste er de som prøver å dekke over, eller skylde på andre.

[AnonymBruker]

Tenker «shit happens», så tenker jeg ikke mer på det.

Anonymkode: a98d0...51d

[AnonymBruker]

Tenker at alle mennesker gjør feil. 

Rist det av deg og gå videre. 

Anonymkode: b5dff...d59

[AnonymBruker]

Jeg tenker eller sier "crappity crap", også fikser jeg det og går videre i livet.

Om uhellet mitt påvirker andre, beklager jeg og gjør opp for meg, og går videre. Noen ganger kan jeg føle meg flau en stund, men generelt vet jeg at man ikke bør ruminere på følelser som ikke er produktive for da vokser de seg unødvendig store. Å bli flau og brydd er et sunnhetstegn når man har gjort noe som potensielt kan true vår plass i gruppa (som sosiale aper er det viktig for oss å passe inn), men når flauhet og skam ikke går over innen rimelig tid og blir alt for tunge, så er det ikke lenger sunt eller produktivt. Jeg med vilje unngår derfor å tenke på uhellet eller kjenne på følelsen av flauhet. Jeg ignorerer det, vel vitende om at det vil gå over etterhvert.

Anonymkode: 4fbc5...767