Mannen avbryter meg HELE tiden!

[AnonymBruker]

Tror nok overskriften sier en god del, men beklager likevel for et langt innlegg!

Jeg og mannen har vel egentlig hatt et godt samliv hele veien, men merker at han oftere avbryter meg når jeg snakker! Enten bytter han tema helt, eller så prøver han å fullføre setningene mine(noe han alltid bommer helt på) og jeg føler jeg blir så innmari sliten av det! Jeg går ofte i protest og orker ikke snakke mer på en stund, det oppfattes kanskje som barnslig, men holder heller kjeft enn å bli sur.

Har snakket med han om dette flere ganger uten effekt, og vi har hatt både alvorlige diskusjoner og innimellom heftige krangler om blant annet dette. Jeg er ikke ei dame som ofte er sur eller kjefter uten særlig grunn, bare så det er sagt😅 

Hva kan jeg si eller gjøre her for at han skal forstå at jeg ikke orker det mer? Jeg mister lysten til å være sosial med han rett og slett, merker at jeg velger oftere å tilbringe kveldene alene i eget selskap noe som er synd.

Anonymkode: 02621...32f

[AnonymBruker]

Hva sier han når du tar opp dette, da?

Anonymkode: 6bc13...a8c

[AnonymBruker]

Snakk over ham.

Si «Ikke avbryt meg!» eller «Nå snakker jeg. Du kan snakke når jeg er ferdig.». 

Anonymkode: 067c2...5dd

[AnonymBruker]

A D H D

Anonymkode: 395be...489

[AnonymBruker]

"bapp bapp bapp, nå er det jeg som har ballen".

Anonymkode: 585ba...a97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva sier han når du tar opp dette, da?

Anonymkode: 6bc13...a8c

Han sier, gang på gang, at "Lover å skjerpe meg". Sa sist at det tror jeg ikke på, hvor han da synes jeg var urimelig som fremstod irritert. 

Anonymkode: 02621...32f

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

A D H D

Anonymkode: 395be...489

Man har ikke en diagnose selv om man avbryter mens andre folk snakker. 

[AnonymBruker]

Moren min gjør det samme. Jeg har begynt å brøle: SLUTT Å AVBRYT MEG eller LA MEG SNAKKE FERDIG 

også slutter ikke jeg å prate, men bare fortsetter til hun er stille. Når jeg ferdig sier jeg værsågod. Hun har begynt å skjønne det nå 😂 

Anonymkode: 1a33c...bf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Tror nok overskriften sier en god del, men beklager likevel for et langt innlegg!

Jeg og mannen har vel egentlig hatt et godt samliv hele veien, men merker at han oftere avbryter meg når jeg snakker! Enten bytter han tema helt, eller så prøver han å fullføre setningene mine(noe han alltid bommer helt på) og jeg føler jeg blir så innmari sliten av det! Jeg går ofte i protest og orker ikke snakke mer på en stund, det oppfattes kanskje som barnslig, men holder heller kjeft enn å bli sur.

Har snakket med han om dette flere ganger uten effekt, og vi har hatt både alvorlige diskusjoner og innimellom heftige krangler om blant annet dette. Jeg er ikke ei dame som ofte er sur eller kjefter uten særlig grunn, bare så det er sagt😅 

Hva kan jeg si eller gjøre her for at han skal forstå at jeg ikke orker det mer? Jeg mister lysten til å være sosial med han rett og slett, merker at jeg velger oftere å tilbringe kveldene alene i eget selskap noe som er synd.

Anonymkode: 02621...32f

Gjør han dette bare med deg, eller alle han snakker med ?   

Jeg har en kamerat som driver på samme måte og jeg blir fly forb....  Det er fryktelig slitsomt , men man blir nødt til å slå hardt ned på det når det fortsetter over tid. 
 

Anonymkode: 47681...0bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Han sier, gang på gang, at "Lover å skjerpe meg". Sa sist at det tror jeg ikke på, hvor han da synes jeg var urimelig som fremstod irritert. 

Anonymkode: 02621...32f

Du får spørre hvorfor han lyver til deg da. Om han ikke skjerper seg, bryr han seg tydeligvis ikke om deg.

Anonymkode: 6bc13...a8c

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Hannah80 said:

Man har ikke en diagnose selv om man avbryter mens andre folk snakker. 

Nei, man han kan også bare være dum.

Anonymkode: d3af3...36d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, man han kan også bare være dum.

Anonymkode: d3af3...36d

Eksen min var en slik “avbryter” og han var kun dum😆

Anonymkode: fb1c1...6b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Tror nok overskriften sier en god del, men beklager likevel for et langt innlegg!

Jeg og mannen har vel egentlig hatt et godt samliv hele veien, men merker at han oftere avbryter meg når jeg snakker! Enten bytter han tema helt, eller så prøver han å fullføre setningene mine(noe han alltid bommer helt på) og jeg føler jeg blir så innmari sliten av det! Jeg går ofte i protest og orker ikke snakke mer på en stund, det oppfattes kanskje som barnslig, men holder heller kjeft enn å bli sur.

Har snakket med han om dette flere ganger uten effekt, og vi har hatt både alvorlige diskusjoner og innimellom heftige krangler om blant annet dette. Jeg er ikke ei dame som ofte er sur eller kjefter uten særlig grunn, bare så det er sagt😅 

Hva kan jeg si eller gjøre her for at han skal forstå at jeg ikke orker det mer? Jeg mister lysten til å være sosial med han rett og slett, merker at jeg velger oftere å tilbringe kveldene alene i eget selskap noe som er synd.

Anonymkode: 02621...32f

Jeg kan være flink til å avbryte mannen min eller skal fullføre setningene hans, fordi han bruker lang tid på å komme til poenget. Er bevisst på dette selv og jobber med saken 🤭 Han irriterer seg også over det, forståelig nok!

Anonymkode: c47b0...aa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Snakk over ham.

Si «Ikke avbryt meg!» eller «Nå snakker jeg. Du kan snakke når jeg er ferdig.». 

Anonymkode: 067c2...5dd

Min mann var også sånn, men jeg gjorde slik som du råder til og det hjalp. Nå tier han still hvis jeg sier at nå prater jeg. 

Anonymkode: 73f23...870

[Norja]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg kan være flink til å avbryte mannen min eller skal fullføre setningene hans, fordi han bruker lang tid på å komme til poenget. Er bevisst på dette selv og jobber med saken 🤭 Han irriterer seg også over det, forståelig nok!

Anonymkode: c47b0...aa4

Åh, jeg kjenner meg så godt igjen. Det hender jeg ber ham om å gi meg poenget først sånn at jeg vet hva jeg skal høre etter 🤭

-

TS, hva skjer hvis du bare fortsetter å prate? Det kan være vanskelig i begynnelsen, men bare hold det gående. Drit i hva han sier og fortsett i ditt spor.

[Trolltunge]

Dette gjør min mann også. Nytter egentlig ikke å si noe på det, annet enn at jeg bemerker at det er hyggelig om jeg kan få litt taletid også, og at jeg noen ganger blir så oppgitt av dette at jeg sier ærlig rett ut at jeg trenger tid med noen venninner, for da får også jeg mulighet til å prate. Da blir han flau, hver gang, men det endrer ingenting. 

Realiteten er at han prater omtrent 80- 90 % av tiden vi tilbringer sammen. Jeg har den lyttende rollen i vårt samliv liksom, og han vedkjenner dessuten at han veldig ofte ikke engang får med seg det jeg sier når jeg slipper til, fordi han er så opptatt av det han selv sier og tenker. De få gangene jeg blir forbanna er når jeg slipper til med å si noe, eller trodde det var åpning for det, og så avbryter han med slikt som "Jeg var ikke ferdig, ikke avbryt meg!". Da kan det bli fyr i tønna, for det er så bak mål slik han tyter og avbryter konstant. Da hender det at jeg blir skikkelig forbanna, eller at det kommer noe veldig sarkastisk som "Ok jeg legger herved inn en søknad om å komme til ordet. Nå kan du sitte her å prate videre med deg selv. Jeg er jo helt uvesentlig i det uansett. Gi meg beskjed når søknaden min er innvilget om en uke eller to." 

Stort sett plager det meg faktisk ikke. Jeg er liksom blitt vant til den nærmest konstante pludringen hans. Gir beskjed når jeg trenger alenetid fordi jeg får gnagsår i ørene av ham (ja rett ut), gir beskjed når jeg synes det blir for drøyt, stopper ham når jeg MÅ ha ordet, og blir også ordentlig forbanna innimellom, men stort sett synes jeg det er koselig, og at det krever relativt lite av meg. Er han stille en dag lurer jeg på hva som er galt. 😅

Vi er et gammelt ektepar som bare fungerer slik sammen. 

Jeg tar det virkelig igjen når jeg er med venninner. 😄

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tror nok overskriften sier en god del, men beklager likevel for et langt innlegg!

Jeg og mannen har vel egentlig hatt et godt samliv hele veien, men merker at han oftere avbryter meg når jeg snakker! Enten bytter han tema helt, eller så prøver han å fullføre setningene mine(noe han alltid bommer helt på) og jeg føler jeg blir så innmari sliten av det! Jeg går ofte i protest og orker ikke snakke mer på en stund, det oppfattes kanskje som barnslig, men holder heller kjeft enn å bli sur.

Har snakket med han om dette flere ganger uten effekt, og vi har hatt både alvorlige diskusjoner og innimellom heftige krangler om blant annet dette. Jeg er ikke ei dame som ofte er sur eller kjefter uten særlig grunn, bare så det er sagt😅 

Hva kan jeg si eller gjøre her for at han skal forstå at jeg ikke orker det mer? Jeg mister lysten til å være sosial med han rett og slett, merker at jeg velger oftere å tilbringe kveldene alene i eget selskap noe som er synd.

Anonymkode: 02621...32f

Respektløst å ikke høre partneren ut. Men enda mer alvorlig når de avslutter setningen for å avslutte den for deg, samtidig som de tillegger deg meninger du ikke har.

Just saying 

Anonymkode: 81c1c...4c2

[AnonymBruker]

Mannen her også holder på sånn. Han har adhd da, og det har jeg også, så det hender at jeg avbryter han også. Jeg stopper derimot når jeg oppdager at han ikke var ferdig, evt når han avbryter meg igjen fordi han ikke var ferdig. Det gjør ikke han.

 

Noen ganger stønner jeg oppgitt, og så lurer han på hva han sa som gjorde meg så oppgitt. At jeg blir oppgitt og lei av å bli avbrutt og/eller tillagt meninger jeg ikke har, skjønner han ikke i kampens hete, og jeg er lei av å opplyse om det. Han vet at han ofte avbryter, og prøver å jobbe med det, men så sklir det jo ut i perioder, da.

 

Den siste tiden har jeg stort sett bare sluttet helt å snakke når han avbryter. Jeg er lei av å kjempe for å bli hørt. Jeg vurderer å konsekvent snakke i halve setninger siden jeg uansett "aldri" får snakke ferdig. Det skal sies at stadig oftere treffer han riktig på det han tror jeg skal si, så han kjenner meg jo godt sånn sett. Samtidig hadde det vært fint å få snakke ferdig litt oftere.

Anonymkode: b05a8...21c