Tvinge barnet på trening?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Unger som blir tvunget på trening - ødelegger ofte for resten av laget : så som trener sjøl sier jeg NEI! 
 

Da får dere heller ta med ut på tur flere ganger i uken. Man må ikke gå på en fritidsaktivitet for å være aktiv, men da må dere foreldre være mer aktive og delta i hverdagsaktivitet.

Anonymkode: 15c4e...e97

Ser du ikke forskjellen. De som tvinges til å dra på trening - og som trener og har det fint og er aktive når de først kommer og de som tvinges til å dra på trening ?  Barn som tvinges på trening av grunn #1 ødelegger ikke for laget.  

Fritidsaktivitet er litt læring når det gjelder å være aktive. Jeg har også vært trener og merket lett hvilke barn som kun beveget seg på de 2-3 treningene i uka og de som generelt var aktive.  

Mine barn har fått slutte på aktiviteter og droppet treninger, men ikke på grunn av lathet og de måtte bli med ut sesongen når de først ble med.  De har vært innom 4-6 aktiviteter hver. (Yngste trener nå 9-10 økter i uka, eldste bare 2-4 så han må drive med egentrening for det er uaktuelt å sitte inne hver kveld. 

Anonymkode: e6f3c...be0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi har et barn som nekter å dra på fotball. Det er litt overvektig og har helt klart behov for å røre på seg. Vi har meldt på fotball og håndball og kampsport, men det liker ingenting. 
Er det rett at vi «tvinger» det. Det er jo litt tungt, så er nok tungt å løpe. Det er bare 7 år, men jeg føler vi har et ansvar for at ikke det får en vane hvor det ikke trener i takt med at det blir større..

 

Hva ville dere gjort her? 
kosthold har vi selvsagt tatt tak i…

Anonymkode: 13ccb...840

Jeg har alltid vært litt tung. Og i voksen alder, veldig tung. Jeg var aktiv i barndommen og ungdommen. Syklet mye og var mye ute i skog og mark hele året. Ski, slalom, ishockey på skogtjernet. Det var helt greit å bli sliten gjennom lek, men tung var jeg, og ble jeg uansett.

Det har alltid vært noe med min apetitt for mat, og mangel på metthetsfølelse. Grensen for når min kropp er mett og fornøyd går et sted langt over mange andres. Nå har jeg fått såkalt "slankemedisin" og det er en helt ny verden. Hvis det er sånn slanke folk opplever sitt forhold til mat, slik jeg gjør det med denne medisinen, er det ikke rart det er enkelt for mange å kontrollere vekta si.

Jeg synes også det var gøy å spille fotball på skolen i friminuttene. Jeg var best i mål. Jeg likte det så godt at jeg ble med på en fotballtrening på det lokale idrettslaget. Der var det mye løping uten ball. Kasting fra side til side, løping i sikksakk, løping rundt banen osv. Så var det noen få minutter med fotballspill på slutten. Det ble bare den ene treningen for meg, fordi all denne meningsløse løpingen tok livet av min interesse for dette. Jeg var der for å spille, ikke løpe. Fortsatte med fotball i friminuttene, men aldri mer noen fotballtrening.

Strevde meg gjennom gymtimene på skolen, og fikk greie karakterer, men jeg så aldri noen mening med timene annet enn leken når vi kunne spille kanonball, volleyball eller innebandy.

Fortsatt hater jeg trening. Har aldri satt mine bein på et treningssenter. Har en ergometersykkel hjemme, men det er så pyton og så totalt meningsløst å sitte der og tråkke bare for å bli sliten og uten å komme noen vei. Helt idiotisk.

Hvis din sønn er som meg, at tannlegen er bedre enn å trene, da er det ikke noe poeng å tvinge ham. Det blir bare vondt og vanskelig for ham. Hvis han liker aktiv lek og kan få bevegelse gjennom det, er det fint, men han må like det. 

Anonymkode: 49f65...cad

[AnonymBruker]

Jeg har nok vært en dårlig mor, for jeg har forventet at mine barn har fullført det de har begynt på av aktiviteter. Det har selvsagt vært aktiviteter de har ønsket selv å starte på. Jeg støtter all fysikk aktivitet, men har alltid vært tydlig på at å gi seg etter noen uker for det er kjedelig er helt uaktuelt. De har måtte fullføre perioden vi betaler for. Nå har det bare vært en gang en av mine sluttet etter ett år, så ikke vært et problem. For meg handler det om at de forstår at livet er ikke bare meg og hva jeg vil, men at man må øve på en gjennomføringsevne selv om det er kjedelig eller ikke nødvendigvis det som frister her og nå. 

Anonymkode: a8886...6d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har alltid vært litt tung. Og i voksen alder, veldig tung. Jeg var aktiv i barndommen og ungdommen. Syklet mye og var mye ute i skog og mark hele året. Ski, slalom, ishockey på skogtjernet. Det var helt greit å bli sliten gjennom lek, men tung var jeg, og ble jeg uansett.

Det har alltid vært noe med min apetitt for mat, og mangel på metthetsfølelse. Grensen for når min kropp er mett og fornøyd går et sted langt over mange andres. Nå har jeg fått såkalt "slankemedisin" og det er en helt ny verden. Hvis det er sånn slanke folk opplever sitt forhold til mat, slik jeg gjør det med denne medisinen, er det ikke rart det er enkelt for mange å kontrollere vekta si.

Jeg synes også det var gøy å spille fotball på skolen i friminuttene. Jeg var best i mål. Jeg likte det så godt at jeg ble med på en fotballtrening på det lokale idrettslaget. Der var det mye løping uten ball. Kasting fra side til side, løping i sikksakk, løping rundt banen osv. Så var det noen få minutter med fotballspill på slutten. Det ble bare den ene treningen for meg, fordi all denne meningsløse løpingen tok livet av min interesse for dette. Jeg var der for å spille, ikke løpe. Fortsatte med fotball i friminuttene, men aldri mer noen fotballtrening.

Strevde meg gjennom gymtimene på skolen, og fikk greie karakterer, men jeg så aldri noen mening med timene annet enn leken når vi kunne spille kanonball, volleyball eller innebandy.

Fortsatt hater jeg trening. Har aldri satt mine bein på et treningssenter. Har en ergometersykkel hjemme, men det er så pyton og så totalt meningsløst å sitte der og tråkke bare for å bli sliten og uten å komme noen vei. Helt idiotisk.

Hvis din sønn er som meg, at tannlegen er bedre enn å trene, da er det ikke noe poeng å tvinge ham. Det blir bare vondt og vanskelig for ham. Hvis han liker aktiv lek og kan få bevegelse gjennom det, er det fint, men han må like det. 

Anonymkode: 49f65...cad

Men hvordan jobber dere for AT han skal like fysisk aktivitet. 

Vi har tatt med ungene på skiturer/fjellturer og det har vært gråt og tenners gnissel skal jeg love deg innimellom, men MESTRING ga glede på sikt og den lykken de følte når de nådde fjelltoppen levde de lenge på. Ungene har ikke mestret alt de har drevet med, men vi har aldri overlatt til kun trenerne å stå for å lære bort mestringen.  Drev de med turn så fikset vi matte inne og trampoline ute. Håndball: masse kast med ulike baller inne og ute, rebounder og mål. Fotball: Masse på banen med ungene, øving med teknikkball, øving i hagen. Basket: Kurv på garasjen. I tillegg til sykkelturer, skiturer, slalåm, svømmekurs mm.  Nå golfer i tillegg begge to.  Alt dette for vi tror på fysisk aktivitet som viktig helseaspekt og at ting må læres fra tidlig alder.  Har ikke unger vært ute i dårlig vær som liten får du det ikke ut når det ble eldre. Ja, det kan bli for mye press og mas, men for oss er inaktivitet uaktuelt. 

Anonymkode: e6f3c...be0

[Gjest T-AA]

Selvsagt kan du tvinge barnet til å delta. Barn vet ikke sitt eget beste, det er din jobb å tenke på sånt.

[AnonymBruker]

Vi hadde et slikt barn på fotballaget vårt, som hatet alt med fotball, men ble tvunget av foreldrene sine.
Vedkommende var overvektig.

Barnet hata alt med det, og fant på mye tull for å slippe unna treningene.

Foreldrene tok faktisk kontakt med oss trenerne og spurte om vi kunne gjøre noe annet enn fotball, fordi barnet trengte treningen men ikke likte ball. Da ville kanskje barnet komme uten så mye mas.

Altså. 

Anonymkode: 3d316...cf4

[AnonymBruker]

Min har hele tiden fått denne beskjeden; ingen trening, ingen gaming. Da gikk han på trening 😊

Anonymkode: b205b...622

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er det en annen sport som han kan delta på? Tennis? Allidrett? Hva gjør de andre barna i klassen? 

Her velger barna idretten, men de blir "tvingt" og pushet på trening de dagene de ikke har så lyst. Spes 7åringen kan være litt opp og ned.

Anonymkode: 347aa...f6a

Hvorfor skal det være sport? Kanskje han heller er interessert i musikk og har lyst til å lære å spille et instrument. Dere foreldre må slutt å presse ungene inn i sporten. Dette gjør dere kun for dere selv og ikke for barnet.

Anonymkode: 37435...b9e

[AnonymBruker]

Mine barn må stille opp på trening/øvelse hvis de vil gå på aktiviteten, med mindre de har en ordentlig god grunn for å la være. Et av barna vil alltid delta, og vil helst gå på flere aktiviteter enn hun får lov til (fordi hun blir utslitt, og det blir dyrt). Det andre barnet går på en aktivitet, og vil med jevne mellomrom ikke dra på øvelse. Da får hun beskjed om at fritidsaktiviteter er frivillige, men da må vi i så fall melde henne av, og da velger hun å dra likevel. 

Jeg tenker det ikke er lurt å tvinge et barn til å gå på en aktivitet det ikke vil på, selv om intensjonen er god. Jeg ble tvunget til å spille et instrument, jeg fikk velge hvilket selv, men jeg måtte spille. Det førte ikke noe godt med seg, jeg hadde lite glede av det, opplevde ikke mestring og det gikk utover relasjonen til foreldrene mine som "ikke forstod noen ting". 

Det som lønner seg, er som andre sier, å lete etter aktiviteter som kan gi barnet mestring og glede, og gjerne en bonus i form av bedre fysisk form. Det er lov å si at dere trenger å finne en måte som barnet er mer fysisk aktiv på, og det går an å si nei til skjerm hvis det er noe som tar plassen til aktivitet. Men aktivitet under tvang, gir ofte et dårlig forhold til den aktiviteten. 

Anonymkode: 0f2d6...1e5

[Mandagsunge]

Viss du vil gjere ungen til ein fotballhatar, so køyr på. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hvorfor skal det være sport? Kanskje han heller er interessert i musikk og har lyst til å lære å spille et instrument. Dere foreldre må slutt å presse ungene inn i sporten. Dette gjør dere kun for dere selv og ikke for barnet.

Anonymkode: 37435...b9e

Nei, det er for barnas helse de er med i idrett. (hilsen en som drev med BÅDE korps og ballsport) 

Ytterst få er aktive nok om de ikke er med på idrett

Anonymkode: e6f3c...be0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Mine barn må stille opp på trening/øvelse hvis de vil gå på aktiviteten, med mindre de har en ordentlig god grunn for å la være. Et av barna vil alltid delta, og vil helst gå på flere aktiviteter enn hun får lov til (fordi hun blir utslitt, og det blir dyrt). Det andre barnet går på en aktivitet, og vil med jevne mellomrom ikke dra på øvelse. Da får hun beskjed om at fritidsaktiviteter er frivillige, men da må vi i så fall melde henne av, og da velger hun å dra likevel. 

Jeg tenker det ikke er lurt å tvinge et barn til å gå på en aktivitet det ikke vil på, selv om intensjonen er god. Jeg ble tvunget til å spille et instrument, jeg fikk velge hvilket selv, men jeg måtte spille. Det førte ikke noe godt med seg, jeg hadde lite glede av det, opplevde ikke mestring og det gikk utover relasjonen til foreldrene mine som "ikke forstod noen ting". 

Det som lønner seg, er som andre sier, å lete etter aktiviteter som kan gi barnet mestring og glede, og gjerne en bonus i form av bedre fysisk form. Det er lov å si at dere trenger å finne en måte som barnet er mer fysisk aktiv på, og det går an å si nei til skjerm hvis det er noe som tar plassen til aktivitet. Men aktivitet under tvang, gir ofte et dårlig forhold til den aktiviteten. 

Anonymkode: 0f2d6...1e5

For å oppleve mestring i det meste trengs egentrening, man får sjelden ikke nok mestring av selve aktiviteten alene. Korps: Øve hjemme. Fotball: øve hjemme. osv.  Så sørg for å hjelpe til med økt mestring og ikke fraskriv dere ansvar.  Jeg har lært meg mye rart for å kunne hjelpe ungene mine til å oppleve mestring. Eksempel. Jeg kunne ikke basketreglene, men jeg satt i sekretariatet etter kort stund. Det var en terskel for meg, som for barna.  Jeg var selv ikke veldig god til å gå på ski som barn, men jeg har da gått masse mil for å ikke overføre MIN manglende mestring til barna. Heldigvis er min mann en habil skiløper så når ungene ble større måtte jeg ikke bli med på de lengste og bratteste turene.  Men jeg tilpasser meg for barna for de jeg anser løping, svømming, skigåing, ballkontroll som grunnleggende ferdigheter som er viktige i livet.  Jeg liker ikke alltid å se ungenes aktivitet, men jeg gleder meg for ungenes mestring og glede over fysisk aktivitet.

Anonymkode: e6f3c...be0

[AnonymBruker]

Se om han/hun liker speideren 😃 

Selvfølgelig også lurt å se om det er noe med maten dere kan forandre på.

Anonymkode: 84936...2d9

[AnonymBruker]

Mandagsunge skrev (38 minutter siden):

Viss du vil gjere ungen til ein fotballhatar, so køyr på. 

Alle barn kan oppleve mestring i fotball, de trenger bare mer egentrening, mer oppmuntring og bedre innstilling fra både foreldre og seg selv. Det er ikke gøy å føle seg dårlig, men ingen er ekspert fra dag 1. Min yngste er god i fotball for hun har sparket ball flere ganger i uka siden hun var 3 år (sto på sidelinjen når broren trente)  Det er ikke lagstreningene som har gitt mest mestring, det er alle ekstratreningene

Anonymkode: e6f3c...be0

[luxifine]

Har du meldt deg på, spesielt til en lag-aktivitet, så regner de med deg den sesongen. Gå og gjør ditt beste ut året, så velger du noe annet til neste år. Disiplin varer mye lengre enn motivasjon, noe de kommer til å trenge å lære, spesielt mtp videre skolegang... "alt" nå til dags handler om øyeblikkelig tilfredsstillese, "alt" skal være gøy: hele tiden, barna MÅ få kjempe seg igjennom "kjedelig", "vanskelig" og "jeg er ikke flink".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, vi har tvunget barna på trening, for barn kan få impulser om å ha lyst til noe annet akkurat da, men hadde det alltid gøy på trening når de først kom dit. Dørstokkmila kan være tung. I perioder har de følt litt lav mestring, da har vi tatt de med på banen/i hagen med ball for å øve litt, har også tatt de med på løpeturer/fjellturer.  Vaner med fysisk aktivitet må læres. 

Anonymkode: e6f3c...be0

Dette!

Barnet her var også overvektig og vekten fortsatte å øke, fordi barnet hadde blitt mindre aktiv. Barnet her måtte gå på trening, ikke alltid det ville, så var litt kamp. Kiloene har stoppet og barnet har strukket seg. Barnet liker nå fysisk aktivitet bedre og har nå glede av det. Barnet skjønner at det må trene litt nå, og er veldig glad for at det har blitt mindre overvektig. Barnet ønsker seg ikke tilbake dit.

 

Anonymkode: 692f7...b2f

[Mandagsunge]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Alle barn kan oppleve mestring i fotball, de trenger bare mer egentrening, mer oppmuntring og bedre innstilling fra både foreldre og seg selv. Det er ikke gøy å føle seg dårlig, men ingen er ekspert fra dag 1. Min yngste er god i fotball for hun har sparket ball flere ganger i uka siden hun var 3 år (sto på sidelinjen når broren trente)  Det er ikke lagstreningene som har gitt mest mestring, det er alle ekstratreningene

Anonymkode: e6f3c...be0

Meistring er ein ting, men det å tvinge nokon til ein hobby dei misliker er snarvegen til mistrivsel og enno meir negative kjensler rundt det. Eg er einig i at ungen i alle fall bør avslutte sesongen til ein aktivitet dei sjølv ville vere med på, men TS skriv at "vi" meldte på fotball, som ikkje gjev inntrykk av at dette var noko ungen sjølv ville. 

[AnonymBruker]

Mandagsunge skrev (2 timer siden):

Viss du vil gjere ungen til ein fotballhatar, so køyr på. 

Kan bli det uten tvang å. 

Anonymkode: 7324b...c38

[AnonymBruker]

luxifine skrev (1 time siden):

Har du meldt deg på, spesielt til en lag-aktivitet, så regner de med deg den sesongen. Gå og gjør ditt beste ut året, så velger du noe annet til neste år. Disiplin varer mye lengre enn motivasjon, noe de kommer til å trenge å lære, spesielt mtp videre skolegang... "alt" nå til dags handler om øyeblikkelig tilfredsstillese, "alt" skal være gøy: hele tiden, barna MÅ få kjempe seg igjennom "kjedelig", "vanskelig" og "jeg er ikke flink".

Og mange barneidretter nå handler ikke lenger om å finne fellesskapet men heller prestisje. Man har gode og dårlige trenere som kan enten finne gleden i sporten eller drepe den totalt. Tvinge barn i aktiviteter eller sport de overhode ikke har noe mestring i er ikke veien å gå for å karpe flere innenfor idrett.  Mange glemmer i alt maset at barn er barn og la dem være det. De finner ut før eller siden hvilken vei de selv vil gå

Anonymkode: 7324b...c38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja, vi har tvunget barna på trening, for barn kan få impulser om å ha lyst til noe annet akkurat da, men hadde det alltid gøy på trening når de først kom dit. Dørstokkmila kan være tung. I perioder har de følt litt lav mestring, da har vi tatt de med på banen/i hagen med ball for å øve litt, har også tatt de med på løpeturer/fjellturer.  Vaner med fysisk aktivitet må læres. 

Anonymkode: e6f3c...be0

Men da nekter man ikke å dra HVER gang, da sier de innimellom at jeg vil heller leke med xxx i dag. 
Om det er noe annet gøy man vil gjør HVER gang det er trening, så har man det nok ikke gøy på den treningen, og da er det snakk om annet enn dørstokkmila. 

Anonymkode: 15c4e...e97