Voksen dame med foreldre som ikke stoler på mannen min

[AnonymBruker]

Jeg er ei dame i 30 årene med foreldre i 60-årene. Jeg er gift og har to barn med mannen min.  Vi bor i et stort hus, det er et litt slitt og gammelt hus så den trenger litt oppussing her og der, trenger å males utvendig og uteområdet har vel sett sine bedre dager. 
Jeg har fast jobb, og tjener omtrent 30000 i måneden etter skatt. Mannen min er selvstendig næringsdrivende så jeg er usikker på hvor mye han tjener, men sitter omtrent igjen med det samme. 
 

Så var det foreldrene mine da, de er pensjonister med penger, de er veldig flink til å holde huset sitt vedlike og bruker stort sett dagene på å fikse på huset eller hytta. 
De har gitt meg penger til å pusse opp huset vårt. Så langt har jeg brukt ca. 20% av pengene. 
 

Her om dagen var jeg på besøk hos de, og da får jeg spørsmål om jeg har brukt pengene. Jeg sa da hva jeg hadde brukt pengene på. Så spør de om mannen min har brukt av de pengene. Jeg ble ganske satt ut av det hele, og lurte på hvorfor de tror det? Og at de kan bare spørre han selv. I det siste har de alltid spurt meg om hva mannen min holder på med og hva han bruker penger på, og de kommenterer alltid hva som må gjøres med huset og stusser over at mannen min ikke har gjort ting ferdig. Men de spør aldri mannen min direkte. De må alltid spørre meg når jeg er alene. Og spør meg om ting som har med jobben hans å gjøre. 
Jeg må bare stole på at mannen min vet hva han holder på med. Jeg er egentlig ikke så interessert i alt som har med jobben hans å gjøre.

Jeg har begynt å synes at det er slitsomt å dra på besøk til foreldrene mine uten mannen min, fordi de alltid spør meg om ting som mannen min kunne svart på. Og det virker som de av en eller annen grunn tror at han ligger dårlig an økonomisk. Kan være at i min familie har det vært et enormt fokus på penger, man må tjene inn så mye penger som mulig og bruke minst mulig. Må kjøpe alt på tilbud og ikke bruk penger på ting du absolutt ikke trenger. Jeg personlig bryr meg ikke om penger i det hele tatt, jeg vet ikke hva jeg tjener i året en gang. Så lenge jeg har penger på konto og kan kjøpe mat til familien så er jeg fornøyd. Har aldri vært en person som har brukt så mye penger på meg selv. 
 

Når skal egentlig foreldre slutte å blande seg inn i livet mitt, og heller fokusere på å være besteforeldre? Jeg føler at jeg aldri blir helt voksen når de holder på på den måten? Og hvordan kan jeg få de til å slutte å bekymre seg for at mannen min skal bruke opp alle pengene mine? Han har faktisk aldri spurt meg om ei krone så lenge vi har vært sammen. Hvordan skal jeg formidle det til mine foreldre? 
Og hvordan kan jeg slutte å bry meg om hva de synes? Kjenner at det går utover psyken min. 
 

Anonymkode: 0881b...a14

[AnonymBruker]

Kanskje du skulle bry deg litt om vedlikehold av huset ditt selv?

Har du fått penger som du skal bruke på.det er det jo bare å leie inn noen til å gjøre jobben.

Så slipper du spørsmål fra foreldrene dine. Nå tror dem åpenbart at det står svært dårlig til økonomisk hos dere. Og er nok mest bekymret for deg og barna.

Gjør din mann eller du selv overhodet noe som helst vedlikehold?

Anonymkode: b2739...d63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mannen min er selvstendig næringsdrivende så jeg er usikker på hvor mye han tjener,

Rødt flagg

Dere er gift og du vet ikke hvor mye han tjener. Det er skummelt. Hva gjør du hvis han går konk? Har han noe lån på huset? Hvorfor gir han deg ikke innsyn i økonomien deres?

Anonymkode: a3889...817

[AnonymBruker]

Jeg syns faktisk du er rareste her, bl.a fordi du mener det er helt innafor at foreldrene dine skal kryssforhøre mannen din, i stedet for å spørre deg, barnet deres, i all fortrolighet. Du tenker det hadde blitt mindre slitsomt og at det hadde tæret mindre psykisk på deg hvis de gjorde dette? Den typen samtaler du beskriver tar man kun med sine egne barn, ikke svigerbarn. I tillegg skjønner jeg heller ikke hvorfor dere ikke har pusset opp for de pengene dere var så heldige å få til dette. Klart de blir bekymret og syns noe skurrer når de ser at pengene ikke er brukt og ikke skjønner helt hva mannen din jobber med/om han tjener til livets opphold. 

Anonymkode: cfa3e...c21

[AnonymBruker]

Hvis det ikke er noe muffens med mannens jobb/lønn:

Jeg hadde betalt tilbake pengene de hadde "gitt meg" og bedt de om å ikke blande seg inn i vår privatøkonomi. 

De føler seg berettiget til å spørre deg så mye siden de har bidratt til pengesekken deres. 

Evt kunne de satt pengene på konto og gitt de til barnebarna ved anledning. 

Anonymkode: 29e72...027

[AnonymBruker]

Vi har felles lån på huset og betaler inn hver måned. Vi har en felles sparekonto som vi også setter inn på hver måned. Jeg har full innsikt i økonomien hans hvis jeg ønsker. Siden han ikke får inn det samme hver måned er jeg ikke nøyaktig sikker på hvor mye han tjener, og som skrevet er jeg egentlig ikke så opptatt av penger så lenge vi får det til å gå rundt. Hvis han går konk. får vi finne ut av det der og da, det er ikke noe jeg bekymrer meg for i dag. 
Ang. Vedlikehold ja vi burde bry oss mer om det, det kan jeg innrømme. Vi har bodd her i over ett år, og vi har bare pusset opp et rom.  Jeg er ikke så veldig handy av meg, og er avhengig av hjelp, men tror vi skal klare det uten å måtte leie inn folk. 
Jeg bekymrer meg egentlig mest over at de tror mannen min bruker pengene på andre ting, og at de ikke tør å spørre han direkte. Og at de stiller meg tusen spørsmål som han kan svare på mye bedre enn meg. Det bare får meg til å ikke føle meg bra nok i deres øyne, at de er skuffet over meg osv. Og så er det den siden av meg som bare vil drite i hva de synes, men det er også vanskelig. 
 

Anonymkode: 0881b...a14

[Trolltunge]

Synes ikke det er særlig urimelig av dine foreldre å stille spørsmål ved at dere ikke pusser opp selv om de har gitt deg penger til det. Mottar man en gave til noe helt konkret er det selvfølgelig en forventning om at man bruker pengene til akkurat det. Ganske sløvt av dere å få penger til oppussing, men ikke faktisk pusse opp. Da er det heller ikke unaturlig at de "blander seg", og lurer på hva som skjer, siden deres gave ikke anvendes som tiltenkt. Det mener jeg de har rett til også.

Vil du ikke ha innblanding angående slikt burde du ikke tatt imot en slik gave. Når du gjorde det bør du sørge for at gaven blir anvendt som tiltenkt. Det var jo derfor du fikk den. 

 

[AnonymBruker]

Tror du må gi tilbake pengene å si at det var raust av dem, men dere er ikke like opptatt av hus og oppussing som dem.

Anonymkode: 95378...357

[Pippi Lotta]

Jeg tror ikke noenlunde oppegående foreldre noen gang kommer til punktet hvor de ikke ønsker å "bllande" seg i barnas liv. Foreldre er jo glad i barna og ønsker å bite at d et går bra med dem. 

Om du ønsker mindre innblanding fra foreldre så tenker jeg første steg er å bli økonomiskbuavhengig. Når du tar imot store gaver, er det jo helt naturlig at de ønsker å vite hvordan det går med gaven. Jeg tenker også det er naturlig de blir bekymret når gaven ikke brukes som avtalt. 

Så er det mye bedre at de tar dette opp med deg en med mannen din! Sviger relasjoner kam være utfordrende, det er bare tullete å gjøre det ekstra komplisert med å diskutere penger.

Tilslut er det veldig uansvarlig av deg å ikke vite hva mannen din og du tjener en gang. Dette har du like mye ansvar for som mannen din! Så på tide å bli voksen og ta ansvar for egen økonomi tenker jeg. 

[AnonymBruker]

Synes jeg får ufortjent mye kjeft her og ingen som svarer på det jeg faktisk spør om.
 

Det finnes begrensinger for hvor mye man klarer å holde vedlike og pusse opp når man har to små barn i huset. Dere vet ikke når jeg fikk pengene eller hvor mye det var. 

Ja, kanskje jeg burde sette meg litt mer inn i hvor mye mannen min tjener, så det kan jeg ta til meg. 

Jeg føler meg egentlig mest sviktet over at foreldrene mine tror mannen min er ute etter penger, og ikke stoler på han, når vi har vært sammen i flere år, og vi har aldri uttrykt at vi har dårlig råd.

 

Forventer ikke å få noe empati her, men kanskje noen råd istedet for å bli kalt rar og å vokse opp. 

Anonymkode: 0881b...a14

[Jadaomatte]

Betal tilbake pengene så slipper du å diskutere det.  
Er det en grunn til at de ikke stoler på mannen din? Er det en  lyssky jobb?
Vet de noe du ikke vet? Har du sjekket om pengene fortsatt er på konto?

Om du allerede har brukt opp 20% av pengene på å pusse opp ett rom, så kan det ikke ha vært store summen du fikk? (Om det ikke er kjøkken eller bad)

Endret 1. juni 2024 av Jadaomatte

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Synes jeg får ufortjent mye kjeft her og ingen som svarer på det jeg faktisk spør om.
 

Det finnes begrensinger for hvor mye man klarer å holde vedlike og pusse opp når man har to små barn i huset. Dere vet ikke når jeg fikk pengene eller hvor mye det var. 

Ja, kanskje jeg burde sette meg litt mer inn i hvor mye mannen min tjener, så det kan jeg ta til meg. 

Jeg føler meg egentlig mest sviktet over at foreldrene mine tror mannen min er ute etter penger, og ikke stoler på han, når vi har vært sammen i flere år, og vi har aldri uttrykt at vi har dårlig råd.

 

Forventer ikke å få noe empati her, men kanskje noen råd istedet for å bli kalt rar og å vokse opp. 

Anonymkode: 0881b...a14

Et konkret råd; Gi tilbake pengene du fikk for å pusse opp om du ikke ønsker at de skal blande seg inn. De har ingenting med deres økonomi å gjøre dersom økonomisk forvaltning ikke påvirker dem. Å ha gitt en gave som ikke blir anvendt som tiltenkt gir dem en fot inn i deres økonomi og prioriteringer, så ta bort den foten ved å gi tilbake den summen dersom du ikke ønsker dette. 

[AnonymBruker]

Du er voksen. Ikke bland foreldrene dine borti din økonomi med å være avhengig av å få penger av dem til ting normale voksne klarer å betale selv. Gjør du deg økonomisk avhengig av penger fra foreldre, så viser du at du ikke styrer økonomien bra nok. Derfor foreldrene dine blir mistenksomme. Voksne mennesker bør ikke blande økonomi inn i familierelasjoner.

Anonymkode: 55d33...502

[AnonymBruker]

Dere fremstår som tafatte begge to. Mulig også dine foreldre synes det?  
 

Du skriver i ditt innlegg:

Jeg føler at jeg aldri blir helt voksen når de holder på på den måten? 
 

Da må du heller ikke ta imot store pengegaver. Skrap sammen de 20% dere allerede har brukt og gi alt tilbake. Som flere allerede har skrevet. Men, dette vil du ikke kommentere? 

Anonymkode: 8b952...eb3

[AnonymBruker]

Du velger selv, ts, hvem du har kontakt med, hvor mye kontakt dere har og hva dere snakker om. Og hva dere ikke snakker om.

Dine foreldre kan bestemme over seg selv. De bestemmer hva de ønsker. Hva de sier. Hvordan de velger å oppføre seg. Du velger å gi dem - eller ikke gi dem - tilgang til din tid. Og når de stiller deg et spørsmål så velger du både hva og om du svarer. 

Begynn å ta valgene dine på alvor, ts. Velg det du ønsker, ikke det du tror de ønsker. For det er for alle andre enn dem selv helt uten betydning.

Anonymkode: 5d3bf...d97

[AnonymBruker]

Pengene er ikke et problem, det er ikke det det handler om, men ja kanskje det å gi tilbake pengene vil få de til å forstå. 

Jeg tenkte ikke at de ville tvile på bruken av pengene når jeg takket ja til dem, og jeg sa til og med den gangen at jeg ikke trengte alt med en gang. Men vi tok i mot, og satte de inn på sparekonto, slik at de ikke blir brukt på «tull».
 

Vi har aldri bedt de om penger, dette var en generøs gave. Og jeg vil liksom ikke bruke de opp bare for å bruke de opp. Jeg trenger tid på meg til å bestemme hvordan jeg vil ha det i huset, hvilke farger, stil, møbler osv. 
 

Men innser nå at jeg bør snakke med de om det og ikke klage over det på kvinneguiden. 

Anonymkode: 0881b...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Pengene er ikke et problem, det er ikke det det handler om, men ja kanskje det å gi tilbake pengene vil få de til å forstå. 

Jeg tenkte ikke at de ville tvile på bruken av pengene når jeg takket ja til dem, og jeg sa til og med den gangen at jeg ikke trengte alt med en gang. Men vi tok i mot, og satte de inn på sparekonto, slik at de ikke blir brukt på «tull».
 

Vi har aldri bedt de om penger, dette var en generøs gave. Og jeg vil liksom ikke bruke de opp bare for å bruke de opp. Jeg trenger tid på meg til å bestemme hvordan jeg vil ha det i huset, hvilke farger, stil, møbler osv. 
 

Men innser nå at jeg bør snakke med de om det og ikke klage over det på kvinneguiden. 

Anonymkode: 0881b...a14

Jeg hadde ikke gitt tilbake pengene, men involvert mor og far i diskusjon om oppussing, f eks fargevalg, slik at de skjønner at boe er på gang. De har gitt en gave de ønsker du skal ha. Og de har tydeligvis råd til det. 

Foreldre er ofte kjempeirriterende, bare å venne seg til det, og ha korte besøk. Og ikke la snakket gå inn på deg! 

Anonymkode: d3c52...c88

[AnonymBruker]

Kan foreldrene dine ha hørt noe om mannen din de skåner deg for mht penger eller lignende? 

Anonymkode: f01a0...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2024 den 18.13):

Rødt flagg

Dere er gift og du vet ikke hvor mye han tjener. Det er skummelt. Hva gjør du hvis han går konk? Har han noe lån på huset? Hvorfor gir han deg ikke innsyn i økonomien deres?

Anonymkode: a3889...817

Det trenger IKKE være et rødt flagg. Hun skriver ikke at han IKKE GIR innsyn. TS gir inntrykk av å ikke bry seg så mye om verken jobben hans eller inntekter så lenge de har nok i hverdagen. 

Jeg aner ikke hva mannen min tjener, men hvis jeg spør om å få se skattemelding, kontoutskrift, regnskap osv så vet jeg at han kommer til å spørre "hva skal du med det?" samtidig som han logger seg inn på de ulike etater for å vise meg. 

Anonymkode: a7941...032

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du velger selv, ts, hvem du har kontakt med, hvor mye kontakt dere har og hva dere snakker om. Og hva dere ikke snakker om.

Dine foreldre kan bestemme over seg selv. De bestemmer hva de ønsker. Hva de sier. Hvordan de velger å oppføre seg. Du velger å gi dem - eller ikke gi dem - tilgang til din tid. Og når de stiller deg et spørsmål så velger du både hva og om du svarer. 

Begynn å ta valgene dine på alvor, ts. Velg det du ønsker, ikke det du tror de ønsker. For det er for alle andre enn dem selv helt uten betydning.

Anonymkode: 5d3bf...d97

Denne var fin. 

Hvis min mor spør stiller spørsmål rundt mannen min som tuder på at hun har funnet nor å pirke på som ikke er bra nok/dårlig egenskap/what not så får hun bare svadasvar fra meg. Han kommer litt semt hjem en fredag og mamma stiller spm rundt dette så kan jeg fint svare "nå har han vært på byen og spilt bort alle penga våre, lighet med en prostituert vært i slagsmål og en kompis måtte baile han ut av svartemarja 🙄🙄🙄🙄🙄🙄🙄🙄🙄🙄🙄🙄🙄🙄🙄 ta deg sammen mamma". Hun kan være så misstroisk at hun blir småparanoid og da drar hun konklusjoner oftere og raskere enn en rikmannsgutt på vestkanten drar striper på fest.

Anonymkode: a7941...032