Noen med kunnskap innenfor psykologi?

[AnonymBruker]

Hva kan være årsaken til at hodet mitt fungerer slikt? Noe er galt med måten jeg føler og tenker på, det har jeg forstått i langsommelig tid. 

Jeg har ekstremt god forståelse for andres følelser, behov og hvorfor folk reagerer som de gjør i situasjoner. Jeg vet akkurat hvordan jeg skal trøste noen og akkurat hva jeg skal si for å få noen til å føle seg bedre. Jeg har fått skryt og postive tilbakemeldinger for dette fra mange. Problemet er at jeg nesten totalt ute av stand til å faktisk føle de følelsene folk føler når de opplever negative følelser.uansett hvor ille det er, hvor traumatisk, hvor åpenbart det er at personen har det forferdelig. Jeg føler ikke med personen, ingen følelsesmessig reaksjon starter i meg.

Folk sier at de får vondt i magen når folk har det ille, tenker på det konstant, og føler seg trist på deres vegne. Jeg skjønner logisk sett at de har 100% rasjonelle følelser og trenger trøst. Men det påvirker meg aldri følelsesmessig verken under eller etter jeg har sett noen ha det ille. Er dette normalt på noen måter?  Jeg føler ikke selv jeg er en dårlig person, og gjør en ting ut av å ikke såre andre bevisst fordi jeg vet at det er galt. Men hvis jeg gjør en feil, slik alle gjør noen ganger, og det fører til at noen blir såret.
Jeg vil alltid si unnskyld og forstå at de har rasjonell grunn til å være lei seg, men jeg kan ikke føle dårlig samvittighet eller faktisk føle anger for det. Jeg har lest noe om autisme knyttet til dette, adhd også, men jeg vet ikke. Noen med adhd og/eller autisme som kan relatere til dette?

Anonymkode: 5ceb3...75c

[AnonymBruker]

You are a fully blown psychopath, enkelt og greit ...

Anonymkode: 40012...65a

[isw]

Jeg tenker umiddelbart på en eller annen grad av autisme når jeg leser dette. For øvrig tror jeg man skal ha forståelse for at mennesker opplever følelser ulikt. Jeg er som person veldig faktastyrt og lite følelsesstyrt, uten at det er noe alvorlig galt med meg likevel. 

Det er HANDLINGENE dine, ikke tankene og følelsene dine som definerer om du er en dårlig person. Jeg tviler ekstremt sterkt på "diagnosen" som anonymbruker over her har gitt deg. Da hadde du agert helt annerledes.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

You are a fully blown psychopath, enkelt og greit ...

Anonymkode: 40012...65a

Jeg har lest mye om den diagnosen og andre mørke personligheter. Det som går igjen er at personer med psykopati også har dårlig forståelse for andres følelser, og er ute av stand til å sette seg i andres sko. Dette stemmer jo ikke litt engang i mitt tilfelle? Jeg sier ikke at du tar feil for man kan jo ikke alltid stole på google. Men virker som noe er feil/mangler om dette skal være problemet?

Anonymkode: f0bbb...c5f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kompetansen du etterspør, men når folk sier de "får vondt i magen" når de tenker på hva du har opplevd eller "de sover ikke om nettene" bare av å tenke på det, så er det bare talemåter.

De føler seg på ingen måte dårlige og sover like godt, du er like empatisk som andre, ikke ta det bokstavelig.

Anonymkode: eeaca...65f

[megda]

vanskelig å si. det kan være litt psykopatiske trekk der du mangler affektiv empati selv om du forstår andre menesker sine reaksjoner.

det kan være et uttrykk for aleksitymi.

det kan være noe i retning autisme der du forstår følelser intellektuelt uten å ha særlig affektiv tilgang eller medfølelse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke kompetansen du etterspør, men når folk sier de "får vondt i magen" når de tenker på hva du har opplevd eller "de sover ikke om nettene" bare av å tenke på det, så er det bare talemåter.

De føler seg på ingen måte dårlige og sover like godt, du er like empatisk som andre, ikke ta det bokstavelig.

Anonymkode: eeaca...65f

🤪 oi, dette var kunnskapsløst! Det er klart man får vondt i magen av vonde følelser, og sover dårlig på grunn av opprivende følelser. 

Anonymkode: 276ea...310

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at du ikke føler med personen. Er det sånn at du ikke ville brydd deg i det hele tatt om en av dine nærmeste feks fikk kreft? Hadde du ikke i det hele tatt tenkt på barna til vedkommende, om det hadde vært et dødelig utfall? 
 

Utover det har jeg det akkurat som deg; jeg forstår godt andre sine følelser, god på å trøste og være samtalepartner osv., men jeg lar sjeldent andre sine opplevelser gå sterkt innpå meg. Det er nettopp derfor jeg passer godt inn i omsorgsyrker med mennesker som har opplevd vanskelige ting.

Anonymkode: 6dee7...f38

[AnonymBruker]

isw skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker umiddelbart på en eller annen grad av autisme når jeg leser dette. For øvrig tror jeg man skal ha forståelse for at mennesker opplever følelser ulikt. Jeg er som person veldig faktastyrt og lite følelsesstyrt, uten at det er noe alvorlig galt med meg likevel. 

Det er HANDLINGENE dine, ikke tankene og følelsene dine som definerer om du er en dårlig person. Jeg tviler ekstremt sterkt på "diagnosen" som anonymbruker over her har gitt deg. Da hadde du agert helt annerledes.

Så du kan relatere til det jeg beskriver? Jeg liker også å tenke at siden jeg velger å gjøre gode handlinger gjør det meg til en god person. Men er man egentlig en god person om du kun tar gode valg fordi du vet det er «etisk og moralskt» rett? Når jeg ikke kan føle forskjellen uansett hvilket valg jeg velger? 
Er bare så rart å føle seg veldig intelligent i å vite hva som rett og ikke, på et dypt reflekterende nivå, men at kroppen ikke responderer i nesten utelukkende alle tilfeller? 

Anonymkode: f0bbb...c5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

🤪 oi, dette var kunnskapsløst! Det er klart man får vondt i magen av vonde følelser, og sover dårlig på grunn av opprivende følelser. 

Anonymkode: 276ea...310

Egne følelser utav egne opplevelser ja, ikke like vanlig å ligge våken fordi andre har det vondt.

Anonymkode: d310e...55c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har ikke kompetansen du etterspør, men når folk sier de "får vondt i magen" når de tenker på hva du har opplevd eller "de sover ikke om nettene" bare av å tenke på det, så er det bare talemåter.

De føler seg på ingen måte dårlige og sover like godt, du er like empatisk som andre, ikke ta det bokstavelig.

Anonymkode: eeaca...65f

Er jo mange mennsker der ute som er søvnløse når andre har det vondt, Kaste opp av dårlig samvittighet, og gråte intenst sekundet noen andre gråter. Dette er jo følelsesutløste reaksjoner på andres følelser? Å noen mennesker føler seg også «tvunget» av sin egen samvittighet til å gjøre/gi noe til en person, for å gjøre opp for deres negative følelser? Har sett dette med egne øyne, og føler noen mennskers respons til andres smerte er så hurtigvirkende, genuint i oppfatning og intenst at det kan umulig være skuespill?

Anonymkode: f0bbb...c5f

[AnonymBruker]

megda skrev (13 minutter siden):

vanskelig å si. det kan være litt psykopatiske trekk der du mangler affektiv empati selv om du forstår andre menesker sine reaksjoner.

det kan være et uttrykk for aleksitymi.

det kan være noe i retning autisme der du forstår følelser intellektuelt uten å ha særlig affektiv tilgang eller medfølelse.

Aleksitymi er å mangle ord for å beskrive følelser slik jeg forsto det? Hvorfor gir jeg da lange filosofiske, gjennomtenkte svar på samtaler/spørsmål relatert til følelser? Som også får veldig postiv tilbakemelding fra andre. Betyr det at jeg gir det svaret jeg tenker er mest logisk og rett, basert på kunnskap, og egentlig ikke bruker mine egne ord for å beskrive følelser? Eller er jeg ikke muligens aleksitymi siden jeg aldri mangler ord?

Kan man ha psykopatiske trekk og fortsatt velge å være en god person da? Jeg kan ikke mye om dette, men er veldig mye stigma rundt at dette gjør deg manipulerende og kalkulerende i å utnytte andre? Mens jeg genuint føler at jeg tar de gode valgene, fordi jeg har forståelse for hvorfor et valg er rett og hvordan mine valg påvirker andre?

Anonymkode: f0bbb...c5f

[AnonymBruker]

Høres ut som om du er godt innenfor normalen. Mange klarer ikke å bli direkte lei seg eller trist på vegne av andre, men kan vise medfølelse. 

Dersom du synes det er likegyldig om noen har det vondt eller bra, da er du utenfor normalkurven. 

Anonymkode: 11544...aae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at du ikke føler med personen. Er det sånn at du ikke ville brydd deg i det hele tatt om en av dine nærmeste feks fikk kreft? Hadde du ikke i det hele tatt tenkt på barna til vedkommende, om det hadde vært et dødelig utfall? 
 

Utover det har jeg det akkurat som deg; jeg forstår godt andre sine følelser, god på å trøste og være samtalepartner osv., men jeg lar sjeldent andre sine opplevelser gå sterkt innpå meg. Det er nettopp derfor jeg passer godt inn i omsorgsyrker med mennesker som har opplevd vanskelige ting.

Anonymkode: 6dee7...f38

Det føles nesten ut som at handlingen skjer i en film fra mitt ståsted. Jeg skjønner at følelsene til personen som feks fikk kreft er helt ekte og en normal måte å reagere på en sånn tragisk nyhet. 
men det føles ut som følelsene personen føler ikke egentlig skjer på ekte i den virkelige verden. Men heller på en måte som at jeg ser det skje fra et tredjepersonperspektiv som å se på en film der noe tragisk skjer. Er som at jeg har blitt fortalt om en trist hendelse som jeg har full forståelse for er traumatisk for en person å oppleve, men har ingen følelsesmessig tilknyttning til person slik at jeg faktisk genuint kan bry meg om dem. Selv om noen av mine nermeste fikk kreft som du spør. Jeg hadde gjort alt som er forventet av en god venn og støttet personen igjennom hele prosessen. Fordi jeg vet at dette er noe min venn verdsetter og kan ha stor positiv innvirking på vennen min.

Men nei, å tenke på den triste situasjonen og hvordan det påvirker min venn, har ingen faktiske fysiske følelsesreaksjoner i meg som påvirker meg og mitt liv negativt. Måten jeg oppfører meg på jobb, i det offentlige og blandt familie, forblir uendret. Selvfølelse og lykkefølelse forblir den samme uansett, med ingen endring pågrunn av sterke inntrykk. 

Anonymkode: f0bbb...c5f

[isw]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så du kan relatere til det jeg beskriver? Jeg liker også å tenke at siden jeg velger å gjøre gode handlinger gjør det meg til en god person. Men er man egentlig en god person om du kun tar gode valg fordi du vet det er «etisk og moralskt» rett? Når jeg ikke kan føle forskjellen uansett hvilket valg jeg velger? 
Er bare så rart å føle seg veldig intelligent i å vite hva som rett og ikke, på et dypt reflekterende nivå, men at kroppen ikke responderer i nesten utelukkende alle tilfeller? 

Anonymkode: f0bbb...c5f

Jeg er heller ikke en som føler ekstremt mye, som sagt. Eksempler: Jeg synes det var utrolig trist at faren min døde, men jeg gråt ikke i begravelsen selv om jeg syntes det både var en vakker og verdig seremoni. Jeg er glad i å hjelpe andre, og prøver å være et godt menneske, men (eksempelvis) selv om jeg synes det som skjer i Gaza er grusomt, så vekker det ingen intense følelser. Jeg har egentlig bare lært meg at sånn er jeg.

Du må ALDRI ha dårlig samvittighet for noe du tenker eller ikke tenker, eller noe du føler eller ikke føler. Det er ikke tankene og følelsene dine som definerer deg. Det er handlingene dine. Hva du velger å gjøre.

[Andro]

Du er jo et godt menneske, som gjør det du mener er moralsk riktig, selv om det ikke støttes av stor evne til medfølelse. Du har definitivt ikke en cluster B-diagnose, tenker jeg, siden du opptrer samvittighetsfullt. 
Likevel: Du har nok en svikt i frontallappene av en eller annen årsak. Min teori er at du ikke føler så sterkt som gjennomsnittet når du blir skuffa, lei deg, sint, glad, letta.... og at det derfor er vanskelig å gjenkjenne i andre. Derfor forholder du deg heller rasjonelt til hva som er riktig å gjøre, og de etiske refleksjonene er ekstra viktige for deg å fortsette med for å ikke tråkke på andre.

Folk med ADHD og autisme har ikke mindre følelser eller empati enn andre. Kanskje tvert imot. Noen oppfatter oss likevel som litt kalde, og årsaken er at vi kommuniserer på en annen måte, og viser empati på måter som kanskje kræsjer med sosiale normer og forventninger. Du later derimot til å skjønne de sosiale kodene, så jeg tror ikke at du hører til der. - Med mindre du er verdensmester i å kamuflere symptomene dine ved å etterligne sosialt normert adferd.

Man kan ikke diagnostisere folk på Kvinneguiden, men man kan gjøre seg noen tanker...

Jeg er ellers enig med @isw: Aksepter deg selv og tilgi deg selv. Vi er ulike, og det er greit.

Endret 31. mai 2024 av Andro

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du er omsorgsfull og har sympati for andre mennesker (ergo er du ikke psykopat, da de leser andres følelser mekanisk og bruker det til å skade dem)

Folk har varierende grad av empati. Du har nok mindre enn gjennomsnittet. Men du har lært deg å lese personer og gi de omsorg

Anonymkode: 12aca...d02

[Hannah80]

Tror de fleste er som deg, ts. Bare at det ikke blir snakket høyt om. Livet hadde jo blitt uutholdelig hvis man lot seg affisere av alt som skjer rundt en. Tror de færreste ligger søvnløs, eller mister matlysten selv om naboen eller kollegaen har blitt alvorlig syk. 

[AnonymBruker]

Ts høres ut som folk flest😀Min veninne skal utredes for adhd, og hun har aldri klart å føle emapati for andre, slik jeg kjenner henne. Men hun er ingen ond psykopat. Jeg kan bli veldig nedbrutt av samvær med henne, fordi jeg er syk-og hennes perspektiv er på seg selv, og hvor tragisk det er at vi ikke kan gjøre de samme tingene som før. Mens det er stort fravær av sympati for meg som lever er liv med store smerter og funksjonsnedsettelse. Jeg tar mye avstand pga egenomsorg😅Kan gruble natt og dag etter et par timer sammen. 

Anonymkode: e020e...653

[Andro]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 hennes perspektiv er på seg selv, og hvor tragisk det er at vi ikke kan gjøre de samme tingene som før. Mens det er stort fravær av sympati for meg som lever er liv med store smerter og funksjonsnedsettelse.

Jeg tror at du feiltolker henne. Nevrodivergente kommuniserer forståelse for andres situasjon ved å speile det du sier i å dele sine egne erfaringer. Det blir ofte misforstått som selvsentrert, men er ment motsatt. Det er en måte å vise sympati på som nevrotypiske sjelden skjønner.