Samvær/trakassering

[AnonymBruker]

Hei, Vi nærmer oss i slutten av 20 årene og har kjent hverandre mer enn 10 år. Har et felles barn sammen. 

Litt over 3 år siden vi hadde slått opp. etter vi hadde fått barn, det var stadig krangler og diskusjoner han hjalp ikke til hjemme og heller ikke med barnet. Han hadde sagt opp jobben sin! og bare ligget i sengen hjemme i hele dag, i flere mnd. 

Det påvirket forholdet vår men også barnet og økonomien.  Det var som om han ble begravdelagt etter følelsen, han hadde fått fødselsdepersjon. Først så trodde jeg ikke på det, men så fant jeg ut at menn også kan få det. Selv om det var jeg som tok meg av barnet både natt/dag helt siden fødselen. 

Men jeg prøvde likevel å vare forståelsesfull, tålmodig og ville hjelpe han. Har flere ganger ringt selv til legen hans for å bestille time men han drå aldri. 

Etter 6. Mnd holdte jeg det ikke ut og bestemte meg får å flyttet ut. Jeg levde som alenemor ifra starten av og da ble valget enklere.

Han benektet meg ikke men heller kalte meg en ubrukelig kjerring og mye annet..stygge ting. Når det egentlig var han som hadde etterlatte meg og sitt barn. 

Nå har har samvær med barnet 2/3 ganger i uker i noen timer. Under tilsyn.  Jeg er med og da sier han ofte at han angrer seg, at han skulle ønske han kunne ha gjort ting annerledes. Han klemmer og tar på meg også vil han kysse meg, når barnet ikke ser på og jeg dytter han vekk. Jeg synes det er ukomfortabel. Å kunne holde samværet når han driver sånt. 

Jeg har ikke lyst til å prøve igjen med biologiske faren til mitt barn. Jeg vet hva jeg kommer til han er kun ut etter sex og nærhet. 

kan jeg avslutte samværet pga trakassering? ... er deg grunn nok.

 

 

Anonymkode: 1b239...648

[isw]

Nei, det kan du ikke (i alle fall ikke direkte). Her har du to separate temaer (hans rett på samvær med barnet, og hans utidige oppførsel ovenfor deg). Det er ekstremt problematisk, men gir ingen ubetinget rett til å avslutte samvær.

Du kan først prøve å være ekstremt tydelig på at det aldri vil bli dere igjen, og si at dere må samarbeide på en måte som ikke går ut over deg. Hvis han ikke respekterer dette, så må du nesten ta saken videre.

 

[AnonymBruker]

isw skrev (56 minutter siden):

Nei, det kan du ikke (i alle fall ikke direkte). Her har du to separate temaer (hans rett på samvær med barnet, og hans utidige oppførsel ovenfor deg). Det er ekstremt problematisk, men gir ingen ubetinget rett til å avslutte samvær.

Du kan først prøve å være ekstremt tydelig på at det aldri vil bli dere igjen, og si at dere må samarbeide på en måte som ikke går ut over deg. Hvis han ikke respekterer dette, så må du nesten ta saken videre.

 

Jeg hadde tenkt å sende inn annmeldes 🙊 det har ikke skjedd en eller to ganger dette er nesten hvergang vi er på besøk. Men så vil jeg ikke vare vanskelig og den som overdriver. 

Anonymkode: 1b239...648

[AnonymBruker]

Advokat. Det han holder på med er en form for seksuell trakassering. Selvfølgelig skal ikke du utsettes for det!

Anonymkode: 44b92...427

[AnonymBruker]

Er det barnevernet som har bestemt at det er med tilsyn? Kan de bistå med en person som kan være der med dere under samvære? Om du forklarer at han gjør uønskede tilnærmelser? Evt om du har venner/familie som kan være med?

Anonymkode: 9550e...01c

[AnonymBruker]

Mange spørsmål her for å forstå saken bedre.

Ønsker han samvær med barnet? Erhan en aktiv far når han er med barnet? Eller er det kun for å komme nær deg?
 

Hva er målet? At han etterhvert skal ha samvær uten tilsyn, eller er det urealistisk? 
 

Regner med du har sagt fra, men du må si fra igjen. Si fra på en respektfull måte.
 

Kan det hjelpe å legge ansvar på han? Si at du ber han respektere at du ikke ønsker å gå inn i noe nytt forhold med han. At han må gjerne treffe lille men uten slik form for «prøver» seg. Si at du ikke orker mer av dette, men han kan ta kontakt når han har bestemt seg for å være grei og oppføre seg som en venn. 
Hvis han syns det er vanskelig så foreslå familievernkontoret. 
 

Kan du kontakte familievernkontoret uansett? Det er gratis og han kan få hjelp til å samle seg litt. Han kan få samtaler alene også. Legg vekt på at målet er et godt samarbeid om barnet. 

 

Hvis han er en tvers gjennom *sekk så sender jeg deg en varm klem. 

Anonymkode: c8308...779

[AnonymBruker]

Kan du ha med deg en person som ekstra støtte under samvær? Ellers tror jeg en tur til fvk er lurt

Anonymkode: ab9c6...305

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg hadde tenkt å sende inn annmeldes 🙊 det har ikke skjedd en eller to ganger dette er nesten hvergang vi er på besøk. Men så vil jeg ikke vare vanskelig og den som overdriver. 

Anonymkode: 1b239...648

Passende med en fnisete apekatt der 🙄 Dette virker veldig seriøst. 

Anonymkode: 7f422...b3b

[AnonymBruker]

Om han trenger tilsyn ved samvær så bør du absolutt ikke være den som fører tilsyn, det forverrer bare situasjonen. Det du blir utsatt for der er IKKE greit!

 

Forresten, angående denne:

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Passende med en fnisete apekatt der 🙄 Dette virker veldig seriøst. 

"The 🙊 (speak-no-evil monkey) emoji can symbolize secrecy, speechlessness, or embarrassment."

Anonymkode: 310a1...0cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2024 den 10.56):

Hei, Vi nærmer oss i slutten av 20 årene og har kjent hverandre mer enn 10 år. Har et felles barn sammen. 

Litt over 3 år siden vi hadde slått opp. etter vi hadde fått barn, det var stadig krangler og diskusjoner han hjalp ikke til hjemme og heller ikke med barnet. Han hadde sagt opp jobben sin! og bare ligget i sengen hjemme i hele dag, i flere mnd. 

Det påvirket forholdet vår men også barnet og økonomien.  Det var som om han ble begravdelagt etter følelsen, han hadde fått fødselsdepersjon. Først så trodde jeg ikke på det, men så fant jeg ut at menn også kan få det. Selv om det var jeg som tok meg av barnet både natt/dag helt siden fødselen. 

Men jeg prøvde likevel å vare forståelsesfull, tålmodig og ville hjelpe han. Har flere ganger ringt selv til legen hans for å bestille time men han drå aldri. 

Etter 6. Mnd holdte jeg det ikke ut og bestemte meg får å flyttet ut. Jeg levde som alenemor ifra starten av og da ble valget enklere.

Han benektet meg ikke men heller kalte meg en ubrukelig kjerring og mye annet..stygge ting. Når det egentlig var han som hadde etterlatte meg og sitt barn. 

Nå har har samvær med barnet 2/3 ganger i uker i noen timer. Under tilsyn.  Jeg er med og da sier han ofte at han angrer seg, at han skulle ønske han kunne ha gjort ting annerledes. Han klemmer og tar på meg også vil han kysse meg, når barnet ikke ser på og jeg dytter han vekk. Jeg synes det er ukomfortabel. Å kunne holde samværet når han driver sånt. 

Jeg har ikke lyst til å prøve igjen med biologiske faren til mitt barn. Jeg vet hva jeg kommer til han er kun ut etter sex og nærhet. 

kan jeg avslutte samværet pga trakassering? ... er deg grunn nok.

 

 

Anonymkode: 1b239...648

Du kan be om at andre er tilstedet under samværet. 

Anonymkode: 15f85...d52

[AnonymBruker]

Hvorfor er du der under samværene? 

Barnet er minst tre og et halvt år og bør kunne være med faren sin alene. Det gir dem mulighet til å styrke relasjonen seg imellom og det gjør at du slipper å være der. Hva med hans familie? Vikke ikke samværene kunne brukes til å reise på besøk til farmor og farfar?

Er et det e lovpålagt samvær bestemt av barneverns og helsenemnda? Isåfall bør noen andre enn du utføre dette tilsynet. Men, det er så lite trolig at du er satt til å være tilsyn i et slikt tilfelle at jeg mistenker sterkt at dette "tilsynet" er noe du gjennomfører etter ditt eget ønske. 

 

Anonymkode: 9392b...03a

[AnonymBruker]

Ikke vær til stede under samværet. Går en tur, og ikke kom tilbake før han skal gå. 

Anonymkode: 5cd21...740