Føler han drar meg ned

[AnonymBruker]

Obs langt innlegg. Er i et ferskt forhold. Jeg er 32, han 33. Vi har egentlig hatt det fint og gøy hele veien, men jeg begynner nå å bli sliten.

Vi har allerede kranglet en del ganger og røsket opp i ting. Etter krangelen har vi følt oss nærmere hverandre, men så sklir det ut med det samme igjen.

Jeg er nok en sånn dame som trenger en del omsorg og oppmerksomhet for å være tilfreds, men samtidig er jeg blitt bevisst på så mye som jeg lurer på om er normalt i et sunt forhold. Er en del som blir bedre etter kranglete, men samtidig merker jeg at tidligere oppførsel gjør at jeg ikke stoler på ham.

Det verste, som har vært dårlig siden begynnelsen er at han er veldig dårlig til å anerkjenne meg, spørre hvordan jeg har det og komme med oppfølgingsspørsmål. I visse tilfeller har han til og med sagt stygge ting. Derimot er det sånn at når jeg gir han komplimenter, så tar han komplimentene mine og skrur de opp, som om det jeg ikke har gitt er nok.

Et eks: han gjorde noe på jobben han fikk veldig god tilbakemelding på. Dette synes jeg var kjempepositivt, skrøt av ham, stilte oppfølgingsspørsmål, etc. Men han tar det ikke på en ydmyk måte. I stedet er det som om det gir ham vann på mølla, og han begynner å skryte så mye at det blir litt vulgært. Som om han er totalt uerstattelig og han er den eneste som har gjort noe. Da sliter jeg med å fortsette å anerkjenne ham i den samtalen. Det er det samme hvis jeg takker ham for en tjeneste: da sier han ikke 'bare hyggelig' eller 'værsågod', men han understreker hvor viktig det var for meg at han gjorde det. Noen ganger fremstiller han det som at det hadde vært krise for meg dersom han ikke gjorde det han gjorde.

Til gjengjeld er det lite god respons på ting jeg gjør. Det har blitt noe bedre, men det verste er nok at når jeg gjør noe bra og er stolt, hvis jeg formidler dette, så kan jeg i beste fall håper på at jeg ikke blir kritisert og at han ikke responderer.

Det er det samme hvis jeg har forslag til hvordan ting kan gjøres her hjemme (vi er samboere, men det er hans hus). Hvis jeg kommer med entusiastiske forslag, så slår han enten ned på dem, avviser dem eller argumenterer mot min idé og for hans. Noen FÅ ganger har det sett ut som han setter pris på ideen. I beste fall kan jeg håpe på at han bare er litt uenig i ideene mine. Sånn er det på mye. Det verste er hvis jeg gjør noe bedre enn ham. Jeg sier aldri at jeg gjør noe bedre enn ham, men hvis jeg fikser noe han har prøvd å fikse, merker jeg han ikke blir glad. Han er uenig i alt fra dette til min opplevelse av hvordan ting ser ut eller hva visse ord betyr. Selv er han veldig bastant og jeg er mer prøvende og nysgjerrig som person.

Det er noen ting jeg har gjort her sånn rent praktisk, og da har han tydelig blitt sur. Men siden vi har hatt det oppgjøret med at han ikke er noe god til å anerkjenne, har han sluttet å kritisere, men må helt tydelig ta seg sammen for å si takk, som kommer ut på en sur måte.

En gang viste han meg noe gøy han og kompisene har gjort, hvis dette minner meg om noe jeg og mine venner eller kolleger har gjort så kan jeg da dele det etterpå, og da var fokuset hans på at det han og kompisene gjorde var bedre, mer interessant eller morsommere enn det vi gjorde. Da er samtalen over for min del, i stedet for at det blir en del av en kreativ og fantasirik samtale. Grunnen til at jeg nevner dette eksempelet er at jeg synes denne typen vurdering, sammenligning eller konkurranseiveren hele tiden går igjen.

Dette synes jeg er ekstremt usjarmerende trekk og jeg føler ikke min innsats eller mine bragder, om det så gjelder jobben eller samlivet, blir tatt imot i det hele tatt. Samtidig føler jeg at han med denne atferden blokkerer for god stemning på en sånn måte at det jeg gjøre blir invalidert eller ofte vurdert som dårligere enn noe annet fordi han sammenligner. Dermed føler jeg meg ensom og jeg merker at det engasjementet og den entusiasmen jeg grunnleggende sett har, daler.

Han kan skryte av meg hvis jeg vasker eller lager mat, eller hvis jeg får presset inn mange oppgaver på en dag, altså er effektiv, men det er jo ikke først og fremst sånne ting jeg ønsker komplimenter for. Når det er det jeg får komplimenter på, så føler jeg meg faktisk litt ydmyket.

Han er en som prater veldig mye, og han prater veldig ofte i påstander. Han har veldig mange meninger og synser om det meste. Alt dette er egentlig helt ok for meg, for jeg synes det er litt kjedelig med tause menn. Selv er jeg en som ikke er vant til å dele så mye, så jeg øver meg. Problemet er at når jeg tar sats og prøver å snakke om hvordan jeg feks har hatt det på jobb, så virker det som han kjeder seg. Hvis han ser sjansen til å ta tak i språket mitt og lage et ordspill istedet, gjør han heller det enn å følge opp samtalen. Eller han bare lytter passivt og litt uinteressert til det jeg sier og så er det over. Ingen oppfølgingsspørsmål.

Det toppet seg da han i går kom hjem etter en konferanse. Jeg spurte om han hadde hatt det fint og hva han hadde gjort og lært, mens han spurte meg om jeg hadde gjort de oppgavene jeg skulle (praktiske oppgaver i huset det var viktig for ham ble gjort) mens han var borte. Det føles så drepende.

Nå har jeg bare nevnt en slags gjennomgående oppførsel jeg ser ikke setter ham i godt lys. Han er også en fin fyr, gir meg masse komplimenter for at jeg er fin og holder meg i hånda og virker stolt av meg ellers, på en slags måte at han gjerne viser meg frem. Han er handlekraftig og aktiv, men ja - dette gjør vel at jeg får litt knekk i selvtilliten i forholde.

Han har vært singel lenge, om det har noe å si. Har bodd alene i og ikke vært i forhold på 7 år.

Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre, om dette er voksesmerter fordi han har vært alene en stund eller om jeg skal kutte det når det er såpass tidlig. Samtidig er jeg usikker på om en sånn type oppførsel kan trigges av meg som person på et eller annet plan, eller om det er mulig at han blir bedre fort eller om dette er et grunnleggende personlighetstrekk. Alt var veldig fint og gøy i begynnelsen, men merker at akkurat nå koster det meg krefter og humør.

Jeg lurer vel på flere ting.

Som om jeg bare er kravstor og dette er normalt. Hver for seg er dette små ting, men i sum synes jeg dette er vanskelig 0 forholde seg til.

Og jeg lurer på HVORFOR han oppfører seg sånn, og om folk som gjør sånn er bevisst det selv.

Vel, trengte vel bare å lufte litt og få ut litt frustrasjon og kanskje høre noen gode refleksjoner.

Anonymkode: 2ba0d...b7d

[AnonymBruker]

Jeg foreslår du gjør det slutt og bor for deg selv. Kanskje du en dag finner en som ikke irriterer vettet av deg, kanskje ikke.

Du forteller om frustrasjon om det ene og det andre, og om alle feilene ved ham. Vi hører ikke noe om alle feilene dine, men jeg regner det som 100% sikkert at han irriterer seg like mye over deg. Dere kommuniserer nok ikke så godt dere to. 

Dere har kanskje havnet i "kakkerlakkhotellet" som Gottman beskriver det. Google det, så finner du nok en god forklaring. 

Lykke til 😘

Anonymkode: 19b02...f81

[AnonymBruker]

Du er sammen med en narsissistisk, umoden, emosjonellt avstumpet mannebaby, og det vil aldri være plass til deg i dette forholdet. 

Anonymkode: 37626...8da

[AnonymBruker]

Det første som slår meg er at han har noen ekstremt fremtredende narsissistiske trekk. Trenger ikke å bety at han har narsissistisk personlighetsforstyrrelse, men jeg tviler på at disse trekkene blir bedre med årene. 

Anonymkode: 0b284...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg foreslår du gjør det slutt og bor for deg selv. Kanskje du en dag finner en som ikke irriterer vettet av deg, kanskje ikke.

Du forteller om frustrasjon om det ene og det andre, og om alle feilene ved ham. Vi hører ikke noe om alle feilene dine, men jeg regner det som 100% sikkert at han irriterer seg like mye over deg. Dere kommuniserer nok ikke så godt dere to. 

Dere har kanskje havnet i "kakkerlakkhotellet" som Gottman beskriver det. Google det, så finner du nok en god forklaring. 

Lykke til 😘

Anonymkode: 19b02...f81

Takk for et saklig svar. Jeg skal sjekke det ut.

Anonymkode: 2ba0d...b7d

[AnonymBruker]

Nei, jeg tror ikke dette er "voksesmerter" eller at det er noe som trigges av deg. Jeg tror det er et grunnleggende personlighetstrekk hos ham. 

Og det kan kanskje tas opp, om han innser hva du føler og mener kan han kanskje jobbe med det - men jeg tror han fort vil falle tilbake igjen. 

Det er så innmari vanskelig med slike ting, som du sier er det ikke noe stort og spesifikt å sette fingeren på, det er alle disse små episodene samlet som gjør det tungt. Og da er det vanskelig å ta opp, og vanskelig å få han til å endre seg. For det er ikke hver enkelt handling som må endres, det er hele hans væremåte overfor deg/andre mennesker. 

Er dette noe du vil leve med? Slik usikkerhet, og følelsen av å ikke helt bli sett og av å bli trykket ned? 

Anonymkode: 2b506...53f

[AnonymBruker]

Mem det at du føler han drar deg ned er nok helt riktig, han løfter deg ikke opp, han får deg ikke til å føle deg sett, han applauderer ikke det du oppnår eller har gjort, han gir deg liksom ikke noe. Da blir du presset ned, så føler han seg sikkert oppe. Narsissistisk trekk. 

Anonymkode: 37626...8da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg foreslår du gjør det slutt og bor for deg selv. Kanskje du en dag finner en som ikke irriterer vettet av deg, kanskje ikke.

Du forteller om frustrasjon om det ene og det andre, og om alle feilene ved ham. Vi hører ikke noe om alle feilene dine, men jeg regner det som 100% sikkert at han irriterer seg like mye over deg. Dere kommuniserer nok ikke så godt dere to. 

Dere har kanskje havnet i "kakkerlakkhotellet" som Gottman beskriver det. Google det, så finner du nok en god forklaring. 

Lykke til 😘

Anonymkode: 19b02...f81

Det er for øvrig mulig, men vi kommuniserer bra når vi først gjør det. Det er ikke meningen å påpeke alle feilene hans. Jeg føler vel heller at disse småtingene i sum liksom utgjør ett trekk, ett trekk som viser seg i hverdagens små hendelser, og som over tid har gjort at jeg har mistet litt selvtillit. Det er bare vanskelig å påpeke nøyaktig hva det er, og derfor blir det en del dessverre et ordrikt innlegg med eksempler.

Klart han irriterer seg over meg også. Jeg er ikke perfekt, langt ifra, men jeg føler i det minste jeg gjør en innsats for å vise at jeg er interessert i ham, hva han gjør og hva han liker. Jeg er veldig bevisst på å huske og gjøre dette i dagliglivet.

Anonymkode: 2ba0d...b7d

[AnonymBruker]

Her var det mange narsissistiske trekk. Han kommer ikke til å bli bedre. Er det dette du ønsker for fremtiden? For all del, ikke få barn med denne mannen!

Anonymkode: e5724...c44

[AnonymBruker]

Det der er typisk narsissistike mennesker! 

Det handler kun om dem, og når han virker stolt over deg, så er det fordi han soler seg i glansen av det. Han er ikke stolt over deg som menneske, men stolt over at han får "misunnelige" blikk av andre feks. At det å vise frem deg viser hvor vellykket han er. 

Løp kjære deg. Fortere enn du kan! Han kommer aldri til å bli bedre, og om du noensinne setter krav til han, feks får barn eller lignende, blir det tusen ganger verre.

Anonymkode: cc322...f9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er for øvrig mulig, men vi kommuniserer bra når vi først gjør det. Det er ikke meningen å påpeke alle feilene hans. Jeg føler vel heller at disse småtingene i sum liksom utgjør ett trekk, ett trekk som viser seg i hverdagens små hendelser, og som over tid har gjort at jeg har mistet litt selvtillit. Det er bare vanskelig å påpeke nøyaktig hva det er, og derfor blir det en del dessverre et ordrikt innlegg med eksempler.

Klart han irriterer seg over meg også. Jeg er ikke perfekt, langt ifra, men jeg føler i det minste jeg gjør en innsats for å vise at jeg er interessert i ham, hva han gjør og hva han liker. Jeg er veldig bevisst på å huske og gjøre dette i dagliglivet.

Anonymkode: 2ba0d...b7d

Det er ikke små trekk, eller et lite trekk av han. Det er alt det andre som er skuespill. Når dere kommuniserer godt er det skuespill. Han speiler deg. 

Seriøst, se hva vi andre her skriver. Vi vet, vi har gått den runden der før. Vi har vært i skoene du har, vi har sittet og bortforklart. 

Anonymkode: cc322...f9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Nei, jeg tror ikke dette er "voksesmerter" eller at det er noe som trigges av deg. Jeg tror det er et grunnleggende personlighetstrekk hos ham. 

Og det kan kanskje tas opp, om han innser hva du føler og mener kan han kanskje jobbe med det - men jeg tror han fort vil falle tilbake igjen. 

Det er så innmari vanskelig med slike ting, som du sier er det ikke noe stort og spesifikt å sette fingeren på, det er alle disse små episodene samlet som gjør det tungt. Og da er det vanskelig å ta opp, og vanskelig å få han til å endre seg. For det er ikke hver enkelt handling som må endres, det er hele hans væremåte overfor deg/andre mennesker. 

Er dette noe du vil leve med? Slik usikkerhet, og følelsen av å ikke helt bli sett og av å bli trykket ned? 

Anonymkode: 2b506...53f

Takk for et godt svar.

Ja, det står og faller jo på det siste spørsmålet.

Samtidig kommer jeg ikke unna at det var veldig bra i begynnelsen, selv om jeg også så dette trekket da.

Og ja, det er nettopp denne subtiliteten, men hyppigheten, som gjør det vanskelig. Jeg kan liksom både sette fingeren på det og ikke.

Samtidig klarer jeg ikke fri meg fra tanken om at jeg trigger dette i ham fordi han var så på og jeg litt av i begynnelsen av forholdet, og at dette kanskje skapte en grunnleggende usikkerhet i ham.

Men jeg så jo tendensene også allerede i begynnelsen av datingen, selv om det ikke var like fremtredende.

Anonymkode: 2ba0d...b7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er ikke små trekk, eller et lite trekk av han. Det er alt det andre som er skuespill. Når dere kommuniserer godt er det skuespill. Han speiler deg. 

Seriøst, se hva vi andre her skriver. Vi vet, vi har gått den runden der før. Vi har vært i skoene du har, vi har sittet og bortforklart. 

Anonymkode: cc322...f9b

Jeg setter pris på bekymringen, men jeg oppfatter ham mer som usikker enn som en manipulator.

Det er ikke det at jeg ikke tar det til meg, for jeg synes oppriktig ikke at han er så hyggelig alltid.

Det er ikke det at jeg er naiv, men hvis jeg skal tro på at alt er skuespill, så har jeg ingen mulighet til å prøve å se om det kan fungere. Og som sagt merker jeg jo også at han prøver å forbedre seg og gjør det, selv om det likevel tyter frem her og der.

Grunnen til at vi krangler er jo at jeg er god på å sette grenser og ikke lar meg herse med. Men selvfølgelig, skal ikke henge i dette for lenge dersom det er uløselig.

Vil uansett takke for at dere bryr dere. Det setter jeg veldig pris på. Og jeg har veldig respekt for at dere har kommet dere ut av sånne situasjoner. Jeg tror heller ikke min erfaring er unik.

Anonymkode: 2ba0d...b7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Takk for et godt svar.

Ja, det står og faller jo på det siste spørsmålet.

Samtidig kommer jeg ikke unna at det var veldig bra i begynnelsen, selv om jeg også så dette trekket da.

Og ja, det er nettopp denne subtiliteten, men hyppigheten, som gjør det vanskelig. Jeg kan liksom både sette fingeren på det og ikke.

Samtidig klarer jeg ikke fri meg fra tanken om at jeg trigger dette i ham fordi han var så på og jeg litt av i begynnelsen av forholdet, og at dette kanskje skapte en grunnleggende usikkerhet i ham.

Men jeg så jo tendensene også allerede i begynnelsen av datingen, selv om det ikke var like fremtredende.

Anonymkode: 2ba0d...b7d

Alt er fint i starten, sjarmen er skrudd på fullt. 

Ingen av disse trekkene er noe som typisk blir bedre, de blir helst verre med alder. Og hun som sa han speiler deg når dere snakker greit har rett. Han skjønner hva du forventer og vil ha god tone, så han "stryker deg med hårene", men som du selv sier- det tyter ut innimellom, disse sidene du ikke liker. Det vil det gjøre stadig oftere.

Hadde gått før du er mer involvert. både følelsesmessig og økonomisk. Og som flere sier- ikke få barn!

Anonymkode: 1816b...250

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alt er fint i starten, sjarmen er skrudd på fullt. 

Ingen av disse trekkene er noe som typisk blir bedre, de blir helst verre med alder. Og hun som sa han speiler deg når dere snakker greit har rett. Han skjønner hva du forventer og vil ha god tone, så han "stryker deg med hårene", men som du selv sier- det tyter ut innimellom, disse sidene du ikke liker. Det vil det gjøre stadig oftere.

Hadde gått før du er mer involvert. både følelsesmessig og økonomisk. Og som flere sier- ikke få barn!

Anonymkode: 1816b...250

På hvilken måte tenker du de blir verre?

Jeg har jo selv vært 20 år, hatt dårlig selvtillit, vært mye misunnelig og jobbet med meg selv i over 10 år for å bygge opp selvfølelse og selvtillit. Jeg er jo blitt bedre, eller faktisk også bra, og har nå fokuset utover på mine medmennesker.

Så hva tenker du kan gjøre at det ikke blir bedre, men verre?

Anonymkode: 2ba0d...b7d

[Mykmann41]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Obs langt innlegg. Er i et ferskt forhold. Jeg er 32, han 33. Vi har egentlig hatt det fint og gøy hele veien, men jeg begynner nå å bli sliten.

Vi har allerede kranglet en del ganger og røsket opp i ting. Etter krangelen har vi følt oss nærmere hverandre, men så sklir det ut med det samme igjen.

Jeg er nok en sånn dame som trenger en del omsorg og oppmerksomhet for å være tilfreds, men samtidig er jeg blitt bevisst på så mye som jeg lurer på om er normalt i et sunt forhold. Er en del som blir bedre etter kranglete, men samtidig merker jeg at tidligere oppførsel gjør at jeg ikke stoler på ham.

Det verste, som har vært dårlig siden begynnelsen er at han er veldig dårlig til å anerkjenne meg, spørre hvordan jeg har det og komme med oppfølgingsspørsmål. I visse tilfeller har han til og med sagt stygge ting. Derimot er det sånn at når jeg gir han komplimenter, så tar han komplimentene mine og skrur de opp, som om det jeg ikke har gitt er nok.

Et eks: han gjorde noe på jobben han fikk veldig god tilbakemelding på. Dette synes jeg var kjempepositivt, skrøt av ham, stilte oppfølgingsspørsmål, etc. Men han tar det ikke på en ydmyk måte. I stedet er det som om det gir ham vann på mølla, og han begynner å skryte så mye at det blir litt vulgært. Som om han er totalt uerstattelig og han er den eneste som har gjort noe. Da sliter jeg med å fortsette å anerkjenne ham i den samtalen. Det er det samme hvis jeg takker ham for en tjeneste: da sier han ikke 'bare hyggelig' eller 'værsågod', men han understreker hvor viktig det var for meg at han gjorde det. Noen ganger fremstiller han det som at det hadde vært krise for meg dersom han ikke gjorde det han gjorde.

Til gjengjeld er det lite god respons på ting jeg gjør. Det har blitt noe bedre, men det verste er nok at når jeg gjør noe bra og er stolt, hvis jeg formidler dette, så kan jeg i beste fall håper på at jeg ikke blir kritisert og at han ikke responderer.

Det er det samme hvis jeg har forslag til hvordan ting kan gjøres her hjemme (vi er samboere, men det er hans hus). Hvis jeg kommer med entusiastiske forslag, så slår han enten ned på dem, avviser dem eller argumenterer mot min idé og for hans. Noen FÅ ganger har det sett ut som han setter pris på ideen. I beste fall kan jeg håpe på at han bare er litt uenig i ideene mine. Sånn er det på mye. Det verste er hvis jeg gjør noe bedre enn ham. Jeg sier aldri at jeg gjør noe bedre enn ham, men hvis jeg fikser noe han har prøvd å fikse, merker jeg han ikke blir glad. Han er uenig i alt fra dette til min opplevelse av hvordan ting ser ut eller hva visse ord betyr. Selv er han veldig bastant og jeg er mer prøvende og nysgjerrig som person.

Det er noen ting jeg har gjort her sånn rent praktisk, og da har han tydelig blitt sur. Men siden vi har hatt det oppgjøret med at han ikke er noe god til å anerkjenne, har han sluttet å kritisere, men må helt tydelig ta seg sammen for å si takk, som kommer ut på en sur måte.

En gang viste han meg noe gøy han og kompisene har gjort, hvis dette minner meg om noe jeg og mine venner eller kolleger har gjort så kan jeg da dele det etterpå, og da var fokuset hans på at det han og kompisene gjorde var bedre, mer interessant eller morsommere enn det vi gjorde. Da er samtalen over for min del, i stedet for at det blir en del av en kreativ og fantasirik samtale. Grunnen til at jeg nevner dette eksempelet er at jeg synes denne typen vurdering, sammenligning eller konkurranseiveren hele tiden går igjen.

Dette synes jeg er ekstremt usjarmerende trekk og jeg føler ikke min innsats eller mine bragder, om det så gjelder jobben eller samlivet, blir tatt imot i det hele tatt. Samtidig føler jeg at han med denne atferden blokkerer for god stemning på en sånn måte at det jeg gjøre blir invalidert eller ofte vurdert som dårligere enn noe annet fordi han sammenligner. Dermed føler jeg meg ensom og jeg merker at det engasjementet og den entusiasmen jeg grunnleggende sett har, daler.

Han kan skryte av meg hvis jeg vasker eller lager mat, eller hvis jeg får presset inn mange oppgaver på en dag, altså er effektiv, men det er jo ikke først og fremst sånne ting jeg ønsker komplimenter for. Når det er det jeg får komplimenter på, så føler jeg meg faktisk litt ydmyket.

Han er en som prater veldig mye, og han prater veldig ofte i påstander. Han har veldig mange meninger og synser om det meste. Alt dette er egentlig helt ok for meg, for jeg synes det er litt kjedelig med tause menn. Selv er jeg en som ikke er vant til å dele så mye, så jeg øver meg. Problemet er at når jeg tar sats og prøver å snakke om hvordan jeg feks har hatt det på jobb, så virker det som han kjeder seg. Hvis han ser sjansen til å ta tak i språket mitt og lage et ordspill istedet, gjør han heller det enn å følge opp samtalen. Eller han bare lytter passivt og litt uinteressert til det jeg sier og så er det over. Ingen oppfølgingsspørsmål.

Det toppet seg da han i går kom hjem etter en konferanse. Jeg spurte om han hadde hatt det fint og hva han hadde gjort og lært, mens han spurte meg om jeg hadde gjort de oppgavene jeg skulle (praktiske oppgaver i huset det var viktig for ham ble gjort) mens han var borte. Det føles så drepende.

Nå har jeg bare nevnt en slags gjennomgående oppførsel jeg ser ikke setter ham i godt lys. Han er også en fin fyr, gir meg masse komplimenter for at jeg er fin og holder meg i hånda og virker stolt av meg ellers, på en slags måte at han gjerne viser meg frem. Han er handlekraftig og aktiv, men ja - dette gjør vel at jeg får litt knekk i selvtilliten i forholde.

Han har vært singel lenge, om det har noe å si. Har bodd alene i og ikke vært i forhold på 7 år.

Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre, om dette er voksesmerter fordi han har vært alene en stund eller om jeg skal kutte det når det er såpass tidlig. Samtidig er jeg usikker på om en sånn type oppførsel kan trigges av meg som person på et eller annet plan, eller om det er mulig at han blir bedre fort eller om dette er et grunnleggende personlighetstrekk. Alt var veldig fint og gøy i begynnelsen, men merker at akkurat nå koster det meg krefter og humør.

Jeg lurer vel på flere ting.

Som om jeg bare er kravstor og dette er normalt. Hver for seg er dette små ting, men i sum synes jeg dette er vanskelig 0 forholde seg til.

Og jeg lurer på HVORFOR han oppfører seg sånn, og om folk som gjør sånn er bevisst det selv.

Vel, trengte vel bare å lufte litt og få ut litt frustrasjon og kanskje høre noen gode refleksjoner.

Anonymkode: 2ba0d...b7d

Ja som alle andre sier her, han er narsisist eller en manipulativ kontrollfreak. Hvorfor han han oppfører seg sånn er jo umulig å vite, men det klassiske med folk som må tråkke på andre for å hevde seg selv er jo at de har dårlig selvfølelse og ikke er trygg på seg selv. 

Dette går ikke over av seg selv, du kan enten forsøke å få han til å anerkjenne at dette er et problem, eller så må du leve med dette, eller så må du flytte ut. 

[AnonymBruker]

Forholdet er ganske nytt, og dette er allerede hvordan han oppfører seg. Har dessverre vært borti lignende type. Du skriver selv at dette påvirker selvtilliten din, og at han sier stygge ting. Akkurat nå er nok forholdet deres ferskt nok til at han skjerper seg litt og tar litt hensyn. Etter en tid vil det filteret være borte. Han vil nedverdige deg til å tro at alt du klarer her i verden er å lage mat og gjøre husarbeid. Han vil mene han er kjempesnill som lar deg bo i hans hus, så selvfølgelig skal du vise takknemlighet og ta mesteparten eller alt av husarbeidet. Alt som du er opptatt av, som gjør at du føler mestring og tilfredshet, er kjedelig og lite viktig for han. For ingenting kan måle seg med hans egne prestasjoner og opplevelser. Eller hvis du er syk eller har andre nedturer, så har han alltid opplevd noe verre, og bagatelliserer din opplevelse. 

Dessverre har jeg vært i et slikt forhold, og HI var virkelig som å lese om han den første tiden vi bodde sammen. Min eks kunne også pøse på med komplimenter og virke som han var glad i meg. Men han var også glad i å påpeke alt jeg gjorde feil, alt som var galt med meg, kunne virkelig bli sint hvis ting ikke ble gjort på hans måte, og fikk meg til å tvile på meg selv og tro at jeg fortjente de fæle tingene han sa til meg. Jeg var "heldig" som hadde han, fordi han mente han når som helst kunne finne noe bedre. Samme kveld kunne han snu helt med masse gode ord og "kjærlighet". 

Jeg ser du skriver litt her at du kanskje tror at du trigget han. Men nei, det er ikke normalt å oppføre seg slik. En partner skal være genuint interessert i deg, heie på deg og løfte deg opp. Ikke tråkke ned selvtilliten din og kun anerkjenne det som gagner han selv (som husstell og matlaging). Dette er sånn han er som person, og er på ingen måte din feil. Men han er nok flink til å få deg til å tro at det er din feil. 

Anonymkode: dc3c1...4b5

[carlberner1]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er nok en sånn dame som trenger en del omsorg og oppmerksomhet for å være tilfreds

Et eks: han gjorde noe på jobben han fikk veldig god tilbakemelding på. Dette synes jeg var kjempepositivt, skrøt av ham, stilte oppfølgingsspørsmål, etc. Men han tar det ikke på en ydmyk måte. I stedet er det som om det gir ham vann på mølla Anonymkode: 2ba0d...b7d

Klippet ganske hard her, takk for lang og god beskrivelse av din oppfattelse her. Jeg tenker som flere andre her: litt for mye tran på selvbildet på han der og tilsvarende lite til deg og kanskje andre. Selv om du skriver at du kanskje krever en del bekreftelse. Det vitner jo om litt selvinsikt.

Jepp, mann her, litt myk i knærne allerede

2 hours ago, AnonymBruker said:

Du forteller om frustrasjon om det ene og det andre, og om alle feilene ved ham. Vi hører ikke noe om alle feilene dine, Anonymkode: 19b02...f81

Det stemmer. Men mitt inntrykk generelt er at det er veldig en-veis i forholdet her og at beskrivelsen er noenlunde ..øh.. beskrivende.

Nevnte jeg at jeg er mann? Slike er fullstendig ubrukelige når det kommer damer på banen

[Stor pike]

Nå er ikke jeg utdannet kliniker på noen måte, som tydeligvis mange andre her er. Så jeg kan ikke stille noen diagnose. Men, han høres jo virkelig ikke hyggelig ut!! Hadde ikke orket. Et minimum må jo være at man er hyggelig med hverandre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for et godt svar.

Ja, det står og faller jo på det siste spørsmålet.

Samtidig kommer jeg ikke unna at det var veldig bra i begynnelsen, selv om jeg også så dette trekket da.

Og ja, det er nettopp denne subtiliteten, men hyppigheten, som gjør det vanskelig. Jeg kan liksom både sette fingeren på det og ikke.

Samtidig klarer jeg ikke fri meg fra tanken om at jeg trigger dette i ham fordi han var så på og jeg litt av i begynnelsen av forholdet, og at dette kanskje skapte en grunnleggende usikkerhet i ham.

Men jeg så jo tendensene også allerede i begynnelsen av datingen, selv om det ikke var like fremtredende.

Anonymkode: 2ba0d...b7d

Du trigger hans oppførsel?

Altså, om du tar på deg skylden for hans dårlig oppførsel, er det sannelig på tide å komme seg unna asap før dette eskalerer!

Anonymkode: eb1ca...08a