Barnet mitt lyver om meg til skolen, hva gjør man?

[AnonymBruker]

Barnehagen og skolen til eldste tror det verste om meg, jeg trodde skolen skulle bli bedre, men nei. 

Jeg er samværsforelder og feil kjønn til å være det så jeg opplever endel kritikk for dette. At barnet har fått dette ut fra egne ønsker og at vi har forsøkt forskjellige løsninger er det ingen som bryr seg om. En mor som er samværsforelder er nok en dårlig mor. 

Far er veldig god på fasade, veldig god til å snakke for seg og lett å like om man ikke kjenner han så godt som en partner vil gjøre. Eldste barnet har endel utfordringer, ingen diagnose ennå, men utfordringene blir mer og mer synlig for flere enn oss foreldrene. 

Da barnet gikk i barnehagen så fulgte de ansatte nøye med på meg, i blant var de ut i bilen for å sjekke bilseter og sikring, utenat jeg forsto årsaken til det. En gang la de frem at jeg hadde gitt de feil adresse, at de ikke visste noe om hvor jeg bodde. De har sagt at en mor bør kle seg penere ved kevering i barnehage. Jeg hadde baggy klær en periode som gravid, men klærne var likevel hele og helt vanlige. Altså grå joggebukse og gravidgenser.

Jeg fikk ofte tilsnakk om manglende klær og utstyr i barnehagen, jeg ga beskjed om at det var levert klær men at far tok de med seg. En periode enste jeg opp med å fylle opp klær til barnehagen annen hver uke, mens faren beholdt samme mengde i sine uker. Så jeg fylte jo opp hans lager og måtte ordne nytt. Barnehagens krav + en lite samarbeidsvillig far som bare ikke tok telefonen, så endte det slik. 

Jeg fikk tilsnakk for å ikke ta med vogn hjem for å vaske den, selv om jeg sa gang på gang at den tilhører far, dere må ta det med han. De syns det var smålig av meg, jeg svarte at om jeg tar den med meg så blir det konflikt fra far fordi jeg tar med noe som tilhører han. Dette trodde ikke barnehagen på og så på meg som ekstremt vanskelig igjen. 

Over tid ble dette pluss mer dokumentert og det ble sendt bekymringsmelding på meg. Det ble også forklart at jeg viste lite interesse til å kommunisere med de og at jeg aldri møtte opp på møter. Til barnevernet kunne jeg bevise at jeg på flere meldinger etterlyser far på møter som kun jeg deltar på. Alt det andre så barnevernet på som tull og barnehagen fikk faktisk refs for denne bekymringen. 

Så kommer vi over i skolen og det begynner bra. Jeg forklarer årsaken til situasjonene fra barnehagen. Jeg en åpen om at vi er et foreldrepar med dårlig samarbeid, uansett hva jeg forsøker så sliter vi med samarbeid. Over tid her så ønsker barnet å bo mest hos far, far har pushet veldig på dette over mange år og jeg gir etter. Jeg ga etter i håp om at konfliktene ville bli færre og at alle parter kan få det lettere. 

Over i skolen tok det ca 9 mnd før utfordringene og mistillit er i gang. Jeg henter og leverer kun annen hver helg så jeg syns det er rart at de skal tro så mye vondt om meg. Denne gangen tar jeg det opp med far med en gang for å prøve å få noen svar fra han. Han opplever ikke dette, men har opplevd skolen som vanskelig på andre måter. Samarbeidet ser ut til å lette og det kan virke som at barnet vårt forteller løgner om meg i skolen.. 

Barnet blir satt ut, flau, brydd og stenger helt av ved konfrontasjon. Det er tydelig at barnet vårt ikke liker denne konfrontasjonen. Både jeg og far har forsøkt på hver vår kant å snakke med barnet om å høre barnets side av dette. Jeg er ganske sjokkert over å ha et barn som finner på stygge løgner om meg. 

Den gangen jeg var igjennom barnevernet via barnehagen så kom det frem at barnehagen hadde stilt ledende spørsmål til barnet. Barnet var lite da, men kan det være at det har blitt en greie etter dette? 

Barnet kan fortelle at jeg bare drikker øl, jeg som er avholds og det finnes ikke alkohol i mitt hus. Barnet kan fortelle at jeg motiverer barnet til å bruke vold mot andre barn. Barnet kan fortelle at det ikke har klær hos mor. Barnet forteller at det er lite mat å få hos mor. Hvis barnet har gjort noe galt og blir konfrontert så skylder den på vonde følelser fra helgen hos mor. Altså, samlet sett ganske grove ting som har kommet frem, spesielt når skolen tror på disse tingene og ber meg om å søke kurs, hjelp og støtte. Skolen ber meg som mor om å tenke på hva barnet ser og hører hos meg. Skolen mener også at barnet forteller om banning og kjefting hos meg.

Jeg er en rolig person med flere venner, gjør det bra på jobb og lever et rolig liv på landet. Både jeg og far har fått barn i ettertid, jeg tilhører en annen skolekrets her jeg bor så yngre barn tilhører annen skole og barnehage. Her har jeg levert og hentet i barnehage i alle år på nummer to og i 2 år på nummer tre. Ikke en eneste gang har jeg opplevd tull eller negative kommentarer fra barnehage og skolen her. Både helsestasjonen, folk rundt oss, skolen, barnehagen kommer med skryt. 

Jeg ville tro at om jeg var en så ustabil mor så ville det blitt oppdaget her og? Om jeg bannet, kjeftet, drakk, ikke ga barna mine mat, klær, etc så ville jo det blitt oppdaget rimelig raskt?

Jeg har venninner som blir sjokkert da de vet at jeg er en av få som generelt ikke banner. Jeg er den av venninnene som aldri er med ut å drikker. 

Hvorfor får jeg så store problemer hos eldste og hva kan jeg gjøre med det? 

Anonymkode: 3828a...3ba

[AnonymBruker]

Jeg ville sluttet se på meg selv som et offer her og tatt noen grep, som for eksempel alltid felles foreldresamtaler, mekling hos fam vern med far for bedre samarbeid og dokumentasjon for egen del, samt spurt om skolen kunne involvere ppt og bup

Anonymkode: 37326...34c

[Kvinne87Rogaland]

Kan det være far som hvisker i øret på barnet, og får barnet til å påstå slike ting? Også spiller far uskyldig etterpå? Veldig rart at barnet finner på slike ting på egenhånd.

Eventuelt at barnet er litt bitter fordi du gav etter og har så lite omsorg, til tross for at barnet ville det selv?

[kaarebjarne]

Jeg tenker at det ikke er barnehagens og skolens rolle å håndtere deres foreldrekonflikt. Og om du mener at far er en så dårlig omsorgsperson, hvorfor får du ikke daglig omsorg selv? Det blir aldri lagt tung vekt på meningen til barnehage- eller småskolebarn i barnefordelingssaker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ville sluttet se på meg selv som et offer her og tatt noen grep, som for eksempel alltid felles foreldresamtaler, mekling hos fam vern med far for bedre samarbeid og dokumentasjon for egen del, samt spurt om skolen kunne involvere ppt og bup

Anonymkode: 37326...34c

Enig!

Høres ut som barnet ditt ikke har det bra, mens du er mest opptatt av hvordan andre ser på deg som mor. Du må begynne å tenke på barnet ditt først. Hvordan er det å være en 6-7 åring (?) som hele livet har levd med foreldre som samarbeider så dårlig? 

Javel, så er far vanskelig å samarbeide med. Men hva kan DU gjøre for at barnet ditt har der best mulig?

Høres ut som du har resignert litt som mor? 

Anonymkode: 9e3e8...046

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg ville sluttet se på meg selv som et offer her og tatt noen grep, som for eksempel alltid felles foreldresamtaler, mekling hos fam vern med far for bedre samarbeid og dokumentasjon for egen del, samt spurt om skolen kunne involvere ppt og bup

Anonymkode: 37326...34c

Jeg har gjort begge deler. Tilsammen 7 møter på fvk, vi har vært på møter på helsestasjonen. Vi har begge snakket med barnevernet den gangen, de kunne ikke hjelpe oss. For far er enig hver gang andre hører på, altså fasade. Etterpå når det bare er meg og han så er det noe helt annet. Ingenting blir holdt. Vi går årlig til møter på fvk og sist så ba jeg igjen om å følge avtalen som ble laget 2 år tidligere. Vi har hatt felles møter gjennom hele barnehagen, begge er på samme møter hele tiden. Det hjelper ikke, men som jeg skrev: Da jeg opplevde dette med skolen opplevde jeg noe bedre kommunikasjon med far. 

Anonymkode: 3828a...3ba

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har gjort begge deler. Tilsammen 7 møter på fvk, vi har vært på møter på helsestasjonen. Vi har begge snakket med barnevernet den gangen, de kunne ikke hjelpe oss. For far er enig hver gang andre hører på, altså fasade. Etterpå når det bare er meg og han så er det noe helt annet. Ingenting blir holdt. Vi går årlig til møter på fvk og sist så ba jeg igjen om å følge avtalen som ble laget 2 år tidligere. Vi har hatt felles møter gjennom hele barnehagen, begge er på samme møter hele tiden. Det hjelper ikke, men som jeg skrev: Da jeg opplevde dette med skolen opplevde jeg noe bedre kommunikasjon med far. 

Anonymkode: 3828a...3ba

Så dersom du mener far er skadelig for barnet, hvorfor lot du ham få daglig omsorg...?

[AnonymBruker]

Kvinne87Rogaland skrev (2 minutter siden):

Kan det være far som hvisker i øret på barnet, og får barnet til å påstå slike ting? Også spiller far uskyldig etterpå? Veldig rart at barnet finner på slike ting på egenhånd.

Eventuelt at barnet er litt bitter fordi du gav etter og har så lite omsorg, til tross for at barnet ville det selv?

Barnet kan når som helst komme hit og være ekstra, jeg tilbyr ofte ekstra dager uten at barnet ønsker dette. Det er alltid mulighet for endringer. 

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enig!

Høres ut som barnet ditt ikke har det bra, mens du er mest opptatt av hvordan andre ser på deg som mor. Du må begynne å tenke på barnet ditt først. Hvordan er det å være en 6-7 åring (?) som hele livet har levd med foreldre som samarbeider så dårlig? 

Javel, så er far vanskelig å samarbeide med. Men hva kan DU gjøre for at barnet ditt har der best mulig?

Høres ut som du har resignert litt som mor? 

Anonymkode: 9e3e8...046

Jeg er veldig opptatt av hvordan barnet mitt har det. Jeg bruker utrolig mye tid på barnet når barnet er her. Sett gjennom hele året med ferier og alt så er det ca 40% samvær gjennom 1 år. Vi prioriterer alltid minst en dag alene ved hvert samvær. Barnet får igjennom sine ønsker med det aller meste. Vi finner på masse gøy sammen, men selv etter en dag i tusenfryd så kan barnet si at det var kjedelig hos mamma. Jeg går igjennom det med barnet og spør om det og det var kjedelig, var filmkveld med mamma kjedelig, var det kjedelig når vi gjorde slik og sånn. Nei, barnet hadde det gøy på sine premisser. Så får jeg høre uken etter om et eller annet. 

Det kommer nok ikke frem i innlegget hva vi gjør ut av samvær, men her er ca:

Jeg henter, vi har litt kjøring så vi prater masse, bare oss. Vi tar en tur på butikken og barnet får være med å velge helgens snacks, mat og pålegg. På vei hjem snakker vi mer om hva barnet ønsker å gjøre i helgen. Vel hjemme så ordner jeg med varer og matlaging mens barnet slapper av med tv sammen med søsken. Felles middag gir mye glede rundt bordet. Det tulles masse, det er god latter og vi rekker kanskje å se en film før leggetid. Ofte ligger barnet i armkroken min. Ved leggetid bruker jeg ekstra tid inne hos barnet, vi prater, tuller, koser, leser bok og sier natta. Neste morgen er det morgenstell sammen, felles frokost også drar vi på utflukt/aktivitet hele familien. Vi kommer hjem til kvelden og gjør som kvelden før. Søndager bruker vi å enten besøke familie eller å rydde/ordne hjemme. Dette er gjerne dagen det blir meg og barnet sammen men samboer tar med seg de yngste. Samme rutiner hver kveld. 

Ferier går til utflukt, aktiviteter, tusenfryd, sommerland, badetur, hytteturer, ski, sykle, etc. Vi gjør noe sammen stadig, vi prater masse og legger planer som blir gjennomfører neste gang. 

I blant er det trass, sinne, tristhet og endel følelser i sving som i alle hjem. Barnet kan lett bli sint om det ikke får viljen sin akkurat der og da. Barnet er ikke redd for å vise noen følelser her. 

Anonymkode: 3828a...3ba

[AnonymBruker]

kaarebjarne skrev (3 minutter siden):

Så dersom du mener far er skadelig for barnet, hvorfor lot du ham få daglig omsorg...?

Jeg mener ikke at far er skadelig for barnet, jeg mener at far ikke ønsker å samarbeide med meg. 

Anonymkode: 3828a...3ba

[AnonymBruker]

Det er vel ikke så rart å bli overrasket over beskyldninger fra skolen når samværet er som det er? 

Anonymkode: 3828a...3ba

[AnonymBruker]

Jeg tenker at din eldste er trist, bitter og frustrert fordi du åpenbart har flyttet vekk og startet et nytt liv med ny samboer og to barn til. Det kommer frem at du bor i en annen skolekrets, så det er jo ikke rart at barnet valgte å bo fast hos far. Ingen sympati herfra… 

Anonymkode: 95787...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tenker at din eldste er trist, bitter og frustrert fordi du åpenbart har flyttet vekk og startet et nytt liv med ny samboer og to barn til. Det kommer frem at du bor i en annen skolekrets, så det er jo ikke rart at barnet valgte å bo fast hos far. Ingen sympati herfra… 

Anonymkode: 95787...3b0

Jeg har ikke flyttet vekk, far flyttet 1t unna til tross for skriftlig avtale om av han ikke skulle flytte ut av hjemby. Far flyttet rett etter at barnet fikk hans adresse, men dette er en stund siden nå. Far har fått barn I ettertid også, han har yngre barn enn meg. 

Jeg er på samme sted, jeg fikk samboer først og var tidlig ute med flere barn, ja. Men det var før det ble endret samvær. Vet ikke hvor du leser st jeg er den som flyttet vekk.. 

 

Anonymkode: 3828a...3ba

[AnonymBruker]

Men da ser man det ut fra tråden her at om man er mor i en slik situasjon så er det veldig lett å tro det verste. 

Anonymkode: 3828a...3ba

[AnonymBruker]

Spinner lærerne opp dette selv? Jeg har opplevd det… 

Anonymkode: d6823...c43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Spinner lærerne opp dette selv? Jeg har opplevd det… 

Anonymkode: d6823...c43

Da jeg spør barnet mitt om hvor nye banneord kommer fra så får jeg høre om han gutten i gata som er to trinn over eller han i klassen med eldre søsken. Barnet vil ikke åpne seg til verken meg eller far om disse tingene som skolen kommer med. Barnet pleier å åpne seg for faren sin. 

Jeg vet ikke, kan det faktisk skje at skolen fisker etter noe de bare tror? Hvorfor går det bare på meg og ikke bostedsforelder... det eneste jeg fikk høre en gang var ar de så meg så sjeldent, de ser far hver dag. Kan det være årsaken til at det er lett å legge skylden på meg? 

Om far fortsatt er så falsk at han spiller uskyldig ovenfor meg samtidig som han sier ting til barnet, det aner jeg ikke. Så en annen kommentere det her, men hvordan skal jeg kunne finne ut av slikt. 

Alt jeg vet er at jeg ikke har noe å skjule her. 

Anonymkode: 3828a...3ba

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk at for at du skal få ryddet skikkelig opp i dette, så må dere fordele 50/50, for her fått nok både skolen, barnet og far inntrykk av at du har gitt opp, noe som setter et dårlig søkelys på deg. Og når søkelyset i utgangspunktet er dårlig skal det veldig lite til for at det blir verre. Hadde du hatt 50/50 og skolen opplevde dine uker tydeligere og de er som det kommer frem her, hadde de nok hatt et helt annet bilde. Og da hadde du hatt mer tid til å finne ut hvorfor barnet sier som det sier. 

Anonymkode: abf3f...908

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror faktisk at for at du skal få ryddet skikkelig opp i dette, så må dere fordele 50/50, for her fått nok både skolen, barnet og far inntrykk av at du har gitt opp, noe som setter et dårlig søkelys på deg. Og når søkelyset i utgangspunktet er dårlig skal det veldig lite til for at det blir verre. Hadde du hatt 50/50 og skolen opplevde dine uker tydeligere og de er som det kommer frem her, hadde de nok hatt et helt annet bilde. Og da hadde du hatt mer tid til å finne ut hvorfor barnet sier som det sier. 

Anonymkode: abf3f...908

Vi får ikke fordelt 50/50 etter at far flyttet 1t unna. Jeg deltar på alt av møter og forstår ikke hvorfor noen da skal ha inntrykk av at jeg skal ha gitt opp. Jeg har forholdt meg på samme sted hele tiden. For 4 år siden, ca 10 mnd etter at far fikk adressen på seg så flyttet han vekk. I løpet av de 4 årene har han fått to barn til. Jeg er på samme sted ennå. 

Jeg etterspør informasjon som mangler fra skolen, jeg viser interesse til referat om møter om jeg ikke kan møte opp. Ellers har jeg møtt opp på flere ting enn far fremdeles. Da må jeg faktisk spørre de om de tror at jeg har gitt opp rollen min som mor. 

Anonymkode: 3828a...3ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnet kan når som helst komme hit og være ekstra, jeg tilbyr ofte ekstra dager uten at barnet ønsker dette. Det er alltid mulighet for endringer. 

 

Jeg er veldig opptatt av hvordan barnet mitt har det. Jeg bruker utrolig mye tid på barnet når barnet er her. Sett gjennom hele året med ferier og alt så er det ca 40% samvær gjennom 1 år. Vi prioriterer alltid minst en dag alene ved hvert samvær. Barnet får igjennom sine ønsker med det aller meste. Vi finner på masse gøy sammen, men selv etter en dag i tusenfryd så kan barnet si at det var kjedelig hos mamma. Jeg går igjennom det med barnet og spør om det og det var kjedelig, var filmkveld med mamma kjedelig, var det kjedelig når vi gjorde slik og sånn. Nei, barnet hadde det gøy på sine premisser. Så får jeg høre uken etter om et eller annet. 

Det kommer nok ikke frem i innlegget hva vi gjør ut av samvær, men her er ca:

Jeg henter, vi har litt kjøring så vi prater masse, bare oss. Vi tar en tur på butikken og barnet får være med å velge helgens snacks, mat og pålegg. På vei hjem snakker vi mer om hva barnet ønsker å gjøre i helgen. Vel hjemme så ordner jeg med varer og matlaging mens barnet slapper av med tv sammen med søsken. Felles middag gir mye glede rundt bordet. Det tulles masse, det er god latter og vi rekker kanskje å se en film før leggetid. Ofte ligger barnet i armkroken min. Ved leggetid bruker jeg ekstra tid inne hos barnet, vi prater, tuller, koser, leser bok og sier natta. Neste morgen er det morgenstell sammen, felles frokost også drar vi på utflukt/aktivitet hele familien. Vi kommer hjem til kvelden og gjør som kvelden før. Søndager bruker vi å enten besøke familie eller å rydde/ordne hjemme. Dette er gjerne dagen det blir meg og barnet sammen men samboer tar med seg de yngste. Samme rutiner hver kveld. 

Ferier går til utflukt, aktiviteter, tusenfryd, sommerland, badetur, hytteturer, ski, sykle, etc. Vi gjør noe sammen stadig, vi prater masse og legger planer som blir gjennomfører neste gang. 

I blant er det trass, sinne, tristhet og endel følelser i sving som i alle hjem. Barnet kan lett bli sint om det ikke får viljen sin akkurat der og da. Barnet er ikke redd for å vise noen følelser her. 

Anonymkode: 3828a...3ba

Det må være jævlig slitsomt for barnet ditt å alltid kose seg og ha det så forbanna gøy hjemme hos deg. Kan dere ikke bare ha det normalt og fint? Hvorfor skal det bare være party og utflukter, aktiviteter, badetur, sommerland, hyttetur, ski, sykling, film og tv. Kanskje barnet bare vil bli sett av mammaen sin?

Kanskje barnet sier det er kjedelig hos mamma for å skåne pappa? Fordi barnet har sett hvordan pappa reagerer når du alltid er tivoli-forelder som skal finne på så mye gøy? 

Alle barn blir sinte av å ikke få viljen sin.

Anonymkode: 89e4b...724

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg mener ikke at far er skadelig for barnet, jeg mener at far ikke ønsker å samarbeide med meg. 

Anonymkode: 3828a...3ba

Og det tenker du ikke er skadelig for barnet ditt, når han har daglig omsorg?

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det må være jævlig slitsomt for barnet ditt å alltid kose seg og ha det så forbanna gøy hjemme hos deg. Kan dere ikke bare ha det normalt og fint? Hvorfor skal det bare være party og utflukter, aktiviteter, badetur, sommerland, hyttetur, ski, sykling, film og tv. Kanskje barnet bare vil bli sett av mammaen sin?

Kanskje barnet sier det er kjedelig hos mamma for å skåne pappa? Fordi barnet har sett hvordan pappa reagerer når du alltid er tivoli-forelder som skal finne på så mye gøy? 

Alle barn blir sinte av å ikke få viljen sin.

Anonymkode: 89e4b...724

Fordi at barnet har det så fælt hos meg hvis vi ikke finner på noe. Det gjør pappa, han finner på flere ting, kjøper mer leker, gjør alltid bedre ting. Så det har blitt til at vi prioriterer utflukter og aktiviteter når barnet er her. Hvis det er helger der det ikke skjer noe så er jeg verdens verste. Jeg ønsker å unngå det, jeg ønsker jo at barnet skal ønske å komme til meg og. 

Anonymkode: 3828a...3ba