Er det noe galt med meg? Føler ikke kognitiv terapi hjelper

[AnonymBruker]

Jeg jobber hardt med meg selv for tiden. Prøver å møte angsten, men opplever at jeg bare blir værre. Jeg har holdt på med dette siden oktober ca. Veldig mye på egenhånd. Jeg fikk psykolog hos dps på nyåret, og fikk de samme teknikkene jeg har brukt siden oktober. Men opplever ikke noe bedring. Fordi hjernen klarer ikke slappe av. Vi har satt en bekymringstid, men tankene bare spinner seg rundt i knuter. Og løper om kapp. Jeg klarer ikke slappe av etter bekymringstiden, og jeg klarer ikke stoppe fordi hjernen bare setter i gang tankekjøret. Jeg sliter ikke så mye med fysisk angst slik som hjertebank osv. Men tankene tar rett og slett kontroll over meg. Jeg har prøvd å stoppe og klarer det kanskje i par minutter, så setter jeg igang på autopilot igjen. Det er akkurat som om jeg ikke klarer å styre det selv. Det er veldig frustrerende. 

Noen dager er bedre enn andre, så jeg har ikke denne bekymringstiden hver eneste dag. Kanskje 4-5 dager i uken. Når jeg har hatt dager av, så kommer det plutselig så sterkt. Jeg prøver å møte angsten, men tankene bare tar fullstendig over og jeg går på autopilot. 

Er det noe galt med meg?

Anonymkode: 5bfd9...8bd

[AnonymBruker]

Det krever mye øving og jobbing, men du må vel også bli frisk nok til å greie å jobbe. Hvis stressnivået er for høyt kan det være veldig vanskelig, som du jo merker. Noen dager er du kanskje i litt for dårlig form og du må ikke klandre deg selv for det. Tror du må smøre deg med tålmodighet og fortsette å øve. Du skal lage nye vaner og det tar tid.

Det er vel heller ikke alltid et mål at du skal ha kontroll eller stoppe tankene? Å stoppe spesielle tanker er jo umulig, da vil man jo tenke på nettopp dem. Jeg lærte å heller slippe kontrollen og la tankene bare flyte, uten at jeg gir dem så mye oppmerksomhet. Identifisere hva det er som foregår (angst, stress, PMS, vanskelig hendelse) og bli enig med meg selv om at jeg ikke behøver gi tankene makt eller bry meg om dem. Fortsette å gjøre min egen greie selv om det kjører litt i hodet. Hvis du blir gående og "sloss" vil kanskje stressnivået ditt øke.

Hva sier psykologen din når dere snakker om dette? Har du andre teknikker du kan bruke i tillegg til bekymringstid?

Anonymkode: 179f4...ea6

[Trolltunge]

Tanker kan styres, men man må øve seg på det. Jeg har skapt meg en historie, en fantasiverden, som om jeg skriver en bok i hodet. Der stikker jeg av og dikter videre på historien om jeg begynner å kverne på vonde tanker.

Dette når jeg skal sove/slappe av. Når jeg er våken og skal være våken kan jeg for eksempel lese en faktisk bok, tømme hodet og gå inn i den verden som er i boka. Det var å lese meg bort fra vonde tanker i sirkel jeg begynte å eksperimentere med at jeg kunne lage historier selv også for å gjøre tanker opptatt med annet enn vond grubling. For det er ikke bestandig gunstig å dra frem en bok. Nå er jeg generelt blitt veldig flink til begge deler.

Hodet har rett og slett ikke kapasitet til angsttanker når den er opptatt med en helt annen historie. 

[Trolltunge]

Tradisjonell kognitiv terapi virket forøvrig ikke for meg heller. Jeg ble tvert imot verre av å kverne rundt i dritten, som jeg følte at det var. 

Husker aldri hva den typen terapi som faktisk hjalp meg heter. Handler om aksept, og å finne nye mestringsstrategier som erstatter dem man til da har brukt, som åpenbart ikke fungerer. A... og to bokstaver til. (Skal søke.)

ACT terapi heter det. 8 timer med det, og god selvinnsats mellom timer, hjalp meg mer enn flere runder med tradisjonell terapi. Det gjorde meg som nevnt bare verre, for jeg ble helt nedpsyket av å kverne rundt i dritten. Å vurdere mestringsstrategier mer konstruktivt, uten å egentlig grave rundt i hva som hadde skjedd som ga meg utfordringer, det passet meg utrolig mye bedre. Viktig å finne type terapi som treffer deg. 

Endret 30. mai 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg jobber hardt med meg selv for tiden. Prøver å møte angsten, men opplever at jeg bare blir værre. Jeg har holdt på med dette siden oktober ca. Veldig mye på egenhånd. Jeg fikk psykolog hos dps på nyåret, og fikk de samme teknikkene jeg har brukt siden oktober. Men opplever ikke noe bedring. Fordi hjernen klarer ikke slappe av. Vi har satt en bekymringstid, men tankene bare spinner seg rundt i knuter. Og løper om kapp. Jeg klarer ikke slappe av etter bekymringstiden, og jeg klarer ikke stoppe fordi hjernen bare setter i gang tankekjøret. Jeg sliter ikke så mye med fysisk angst slik som hjertebank osv. Men tankene tar rett og slett kontroll over meg. Jeg har prøvd å stoppe og klarer det kanskje i par minutter, så setter jeg igang på autopilot igjen. Det er akkurat som om jeg ikke klarer å styre det selv. Det er veldig frustrerende. 

Noen dager er bedre enn andre, så jeg har ikke denne bekymringstiden hver eneste dag. Kanskje 4-5 dager i uken. Når jeg har hatt dager av, så kommer det plutselig så sterkt. Jeg prøver å møte angsten, men tankene bare tar fullstendig over og jeg går på autopilot. 

Er det noe galt med meg?

Anonymkode: 5bfd9...8bd

Åh, kjenner meg igjen…! 

Anonymkode: fcc28...cce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det krever mye øving og jobbing, men du må vel også bli frisk nok til å greie å jobbe. Hvis stressnivået er for høyt kan det være veldig vanskelig, som du jo merker. Noen dager er du kanskje i litt for dårlig form og du må ikke klandre deg selv for det. Tror du må smøre deg med tålmodighet og fortsette å øve. Du skal lage nye vaner og det tar tid.

Det er vel heller ikke alltid et mål at du skal ha kontroll eller stoppe tankene? Å stoppe spesielle tanker er jo umulig, da vil man jo tenke på nettopp dem. Jeg lærte å heller slippe kontrollen og la tankene bare flyte, uten at jeg gir dem så mye oppmerksomhet. Identifisere hva det er som foregår (angst, stress, PMS, vanskelig hendelse) og bli enig med meg selv om at jeg ikke behøver gi tankene makt eller bry meg om dem. Fortsette å gjøre min egen greie selv om det kjører litt i hodet. Hvis du blir gående og "sloss" vil kanskje stressnivået ditt øke.

Hva sier psykologen din når dere snakker om dette? Har du andre teknikker du kan bruke i tillegg til bekymringstid?

Anonymkode: 179f4...ea6

Dette er sant- at man er for dårlig for å jobbe med det. Men det er jo er problem (en sirkel) når tankene og angsten og opphenget hindrer den hvilen man trenger for å roe ned og hvile og klarne opp

Anonymkode: fcc28...cce

[AnonymBruker]

Kognitiv terapi er ikke virksomt for alle diagnoser/plager/lidelser.  Hadde provosert meg noe jævlig å skulle jobba med tankesett når det er nervesystemet som er ødelagt.  

Anonymkode: 5b885...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Kognitiv terapi er ikke virksomt for alle diagnoser/plager/lidelser.  Hadde provosert meg noe jævlig å skulle jobba med tankesett når det er nervesystemet som er ødelagt.  

Anonymkode: 5b885...c20

Hvordan vet man hva som er hva? 

Anonymkode: 16034...e3c

[AnonymBruker]

Har du prøvd å skrive ned bekymringene dine? Jeg synes det er veldig nyttig. Får tømt hodet på en helt annen måte da. Jeg skriver noen ganger bare litt stikkord, og andre ganger kan jeg sitte en time eller to og virkelig tenke gjennom ting.

I dag skrev jeg litt stikkord mens jeg var på jobb. En kunde kjeftet på meg. Jeg har skrevet: kjeft -> redd, farlig -> beskytte meg -> skrur av. I morgen har jeg fri fra jobb og da skal jeg sette meg ned og skrive en time. Skal bla. skrive hva jeg kan gjøre annerledes neste gang jeg får kjeft av en kunde. Legge en plan for hva jeg skal si. 

Anonymkode: 2db4f...b64

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan vet man hva som er hva? 

Anonymkode: 16034...e3c

Det er  flere terapiretninger som heller fokuserer på å regulere følelser, tåle følelser og bearbeide følelser. Tanker er som følge av ubearbeidede følelser. Tanken/teorien er dermed at man får ikke endret tanker før man har jobbet med FØLELSER. Kognitiv terapi er helt feil for personlighetsforstyrrelser, traumelidelser og spør du meg, det meste. Syns det er helt ubrukelig bullshit. Emosjonsfokusert terapi, psykodynamisk terapi, kroppsterapi o.lign har mye mer for seg. Men, kan godt være noen får noe ut av kognitiv terapi, jeg har ikke møtt noen.

Anonymkode: 5b885...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har du prøvd å skrive ned bekymringene dine? Jeg synes det er veldig nyttig. Får tømt hodet på en helt annen måte da. Jeg skriver noen ganger bare litt stikkord, og andre ganger kan jeg sitte en time eller to og virkelig tenke gjennom ting.

I dag skrev jeg litt stikkord mens jeg var på jobb. En kunde kjeftet på meg. Jeg har skrevet: kjeft -> redd, farlig -> beskytte meg -> skrur av. I morgen har jeg fri fra jobb og da skal jeg sette meg ned og skrive en time. Skal bla. skrive hva jeg kan gjøre annerledes neste gang jeg får kjeft av en kunde. Legge en plan for hva jeg skal si. 

Anonymkode: 2db4f...b64

Ja, jeg har prøvd det også. Men hode bare kverner. (tenk hvis...) ts

Anonymkode: 5bfd9...8bd

[AnonymBruker]

En iskald dusj pleier å hjelpe for min del. Da bryter jeg rett av tanker og kroppen blir opptatt av helt andre ting. Å være ute i naturen og kjenne på at primærbehovene må dekkes fungerer også for meg. Samt en hobby som opptar interessene mine. Å trene hardt pleier også å roe ned tankekjøret. Høy puls og dopamin etterpå er gull!

Anonymkode: 35307...4df

[Bombasi]

Kognitiv terapi er en ganske oppskrytt metode. Det finnes liksom ingen grenser for hvor effektivt det skal være mot alt mulig, men når alt kommer til alt så har de aller fleste ingen eller begrenset effekt av det. 

Og så gaslightes pasientene med at de "prøvde ikke nok", "ønsket det ikke nok" osv.

Det det skrives lite om er de som faktisk blir verre av metodene. Dette rammer en del. Det er ikke alle som bør bedrive kognitiv terapi. 

Så har det ikke fungert for deg etter mange måneder, og har du attpåtil blitt verre av det, så bør du få en annen behandling.

Nå lider jeg ikke av angst eller depresjon da, men når jeg gikk igjennom en vanskelig tid der hodekverna gikk i ett sett døgnet på tamp, der jeg mentalt kokte over til tider, så hjalp det meg veldig å ta opp ett Word-dokument og skrive ned alt jeg tenkte på. Jeg skrev og skrev og skrev. Det var tidvis kaotisk og ingen sammenheng, men det var ikke det som var viktig. Jeg skulle ikke lese det igjen. Jeg skulle bare tømme hodet for tanker. Etterhvert som dagene gikk nådde jeg både 20, 25 og 30 sider så merket jeg at hodet var "tomt". En helt merkelig følelse. Jeg følte at jeg trengte ikke tenke på tankene lenger, for jeg hadde tross alt skrevet de ned og tatt vare på dem. Det var en slags befrielse. Kverna stoppet helt, og jeg lå på sofaen helt tanketom. 
Jeg aner ikke om dette er noe for deg, men det har vært redningen min hver gang jeg opplever en krise/sorg i livet som gjør at tankene spinner rundt hverandre uten stopp. Du kan tenke på det. Jeg følte min løsning var verd å dele, for den har vært gull for meg. 

Utover det ønsker jeg deg det beste  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er  flere terapiretninger som heller fokuserer på å regulere følelser, tåle følelser og bearbeide følelser. Tanker er som følge av ubearbeidede følelser. Tanken/teorien er dermed at man får ikke endret tanker før man har jobbet med FØLELSER. Kognitiv terapi er helt feil for personlighetsforstyrrelser, traumelidelser og spør du meg, det meste. Syns det er helt ubrukelig bullshit. Emosjonsfokusert terapi, psykodynamisk terapi, kroppsterapi o.lign har mye mer for seg. Men, kan godt være noen får noe ut av kognitiv terapi, jeg har ikke møtt noen.

Anonymkode: 5b885...c20

Jeg har heller ikke fått noe særlig ut av kognitiv terapi og vegrer meg derfor å søke hjelp. Har alltid blitt fortalt at jeg må endre tankene, mens jeg vet at det er følelsene som kommer først hos meg.  Det er følelser som blir trigger for eksempel av lyd. Før pleide dette å sette i gang tanker. Akkurat som i drømme. Legger jeg meg med angst så finner hodet på en vond historie. Så jeg har lært meg ulike meditasjonsteknikker, pusteteknikker og muskelavslappende teknikker. Får jeg roet ned nervesystemet så dikter ikke hjernen min dårlige tanker. 

Anonymkode: 16034...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg jobber hardt med meg selv for tiden. Prøver å møte angsten, men opplever at jeg bare blir værre. Jeg har holdt på med dette siden oktober ca. Veldig mye på egenhånd. Jeg fikk psykolog hos dps på nyåret, og fikk de samme teknikkene jeg har brukt siden oktober. Men opplever ikke noe bedring. Fordi hjernen klarer ikke slappe av. Vi har satt en bekymringstid, men tankene bare spinner seg rundt i knuter. Og løper om kapp. Jeg klarer ikke slappe av etter bekymringstiden, og jeg klarer ikke stoppe fordi hjernen bare setter i gang tankekjøret. Jeg sliter ikke så mye med fysisk angst slik som hjertebank osv. Men tankene tar rett og slett kontroll over meg. Jeg har prøvd å stoppe og klarer det kanskje i par minutter, så setter jeg igang på autopilot igjen. Det er akkurat som om jeg ikke klarer å styre det selv. Det er veldig frustrerende. 

Noen dager er bedre enn andre, så jeg har ikke denne bekymringstiden hver eneste dag. Kanskje 4-5 dager i uken. Når jeg har hatt dager av, så kommer det plutselig så sterkt. Jeg prøver å møte angsten, men tankene bare tar fullstendig over og jeg går på autopilot. 

Er det noe galt med meg?

Anonymkode: 5bfd9...8bd

Prøv cbd. 

Anonymkode: d0377...a1e

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (38 minutter siden):

Kognitiv terapi er en ganske oppskrytt metode. Det finnes liksom ingen grenser for hvor effektivt det skal være mot alt mulig, men når alt kommer til alt så har de aller fleste ingen eller begrenset effekt av det. 

Og så gaslightes pasientene med at de "prøvde ikke nok", "ønsket det ikke nok" osv.

Det det skrives lite om er de som faktisk blir verre av metodene. Dette rammer en del. Det er ikke alle som bør bedrive kognitiv terapi. 

Så har det ikke fungert for deg etter mange måneder, og har du attpåtil blitt verre av det, så bør du få en annen behandling.

Nå lider jeg ikke av angst eller depresjon da, men når jeg gikk igjennom en vanskelig tid der hodekverna gikk i ett sett døgnet på tamp, der jeg mentalt kokte over til tider, så hjalp det meg veldig å ta opp ett Word-dokument og skrive ned alt jeg tenkte på. Jeg skrev og skrev og skrev. Det var tidvis kaotisk og ingen sammenheng, men det var ikke det som var viktig. Jeg skulle ikke lese det igjen. Jeg skulle bare tømme hodet for tanker. Etterhvert som dagene gikk nådde jeg både 20, 25 og 30 sider så merket jeg at hodet var "tomt". En helt merkelig følelse. Jeg følte at jeg trengte ikke tenke på tankene lenger, for jeg hadde tross alt skrevet de ned og tatt vare på dem. Det var en slags befrielse. Kverna stoppet helt, og jeg lå på sofaen helt tanketom. 
Jeg aner ikke om dette er noe for deg, men det har vært redningen min hver gang jeg opplever en krise/sorg i livet som gjør at tankene spinner rundt hverandre uten stopp. Du kan tenke på det. Jeg følte min løsning var verd å dele, for den har vært gull for meg. 

Utover det ønsker jeg deg det beste  

Tusen takk! Jeg skal gi det en sjanse til. Har bare gjort det i bekymringstiden. Kanskje jeg bare skal skrive og skrive til hode er tomt istede for å være bundet til en tid. Ts

Anonymkode: 5bfd9...8bd

[AnonymBruker]

Hjelper ikke om du for eksempel har Asperger. 

Du kan ta AQ-testen

Anonymkode: da62d...786

[AnonymBruker]

https://psychology-tools.com/test/autism-spectrum-quotient

Anonymkode: da62d...786

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Tusen takk! Jeg skal gi det en sjanse til. Har bare gjort det i bekymringstiden. Kanskje jeg bare skal skrive og skrive til hode er tomt istede for å være bundet til en tid. Ts

Anonymkode: 5bfd9...8bd

Jeg vet ikke om det hjelper deg. Men gi det et skikkelig forsøk. For fungerer det så kan det endre alt for deg.

Skriv ned alt du tenker på, og det fortløpende. Skriv hver dag. Sett av tid til det, men skriv også når du må. Når kverna pågår for fullt, få det nedskreven. Kanskje du etterhvert ser at enkelte tanker kommer ikke tilbake, fordi du har allerede skrevet dem. Kanskje merker du at kverna roer seg litt. Og litt er bedre enn ingenting. Men fortsett likevel. Kanskje får du nye tanker av å skrive, men fortsett å skriv. Det handler egentlig om at du reflekterer ihjel tankene dine til at du når et punkt at det er ingenting å tenke på lenger. Kanskje når du det punktet der du kan lene deg tilbake og føle på lettelse og tomhet. For å nå det må du gjerne opp i mange titalls av sider, men tro meg, det er verd alt. 

Greia med å skrive er at når jeg har skrevet det ned så leser jeg det ikke igjen. For jeg vet jo hva som står der, og trenger ikke bli påminnet det. Så ikke se deg tilbake mens du skriver. Ikke gå tilbake for å lese. Fortsett å skrive. Se framover på arket hele tiden. Omså du må skrive det samme 50 ganger, så gjør heller det enn å gå tilbake for å lese hva du allerede har skrevet. Lykke til! 

Endret 30. mai 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er sant- at man er for dårlig for å jobbe med det. Men det er jo er problem (en sirkel) når tankene og angsten og opphenget hindrer den hvilen man trenger for å roe ned og hvile og klarne opp

Anonymkode: fcc28...cce

Ja, det kan være litt seigt. TS sier jo at hun har noen gode dager i løpet av en uke, jeg tror hun er på rett vei. For min del trengte jeg litt tid og medisiner (sistnevnte gjorde STOR forskjell) for å komme dit at jeg kunne jobbe.

Anonymkode: 179f4...ea6