Hunden er MANISK opptatt av meg, det gr på helsa løs, jeg orker snart ikke mer.. Noen råd?

[AnonymBruker]

Vi overtok en omplasseringshund for 2 år siden. En snill og rolig kastrert hannhund uten problemadferd. (det er cocker spaniel)

Vi er veldih hundevante, dette var vår 4 hund av denne rasen. Vi var også veldig godt forbredt, og overgangen til nytt hjem gikk over all forventning. Han var litt forsiktig i starten og holdt seg mest for seg selv, noe vi lot han styre helt selv, men de gangen han selv kom bort fikk han naturlig nok mye kos og oppmerksomhet.

Veldig raskt ble han veldig husvarm og trygg -kosete, snill og rolig. Aldri hatt ett eneste utfall/problem. Lydig og kjempefin å gå tur med.

Men; det siste året har han blitt mer og mer klengete på meg -absolutt hele tiden 7 dager i uka. Vi er jo veldig vant med at denne rasen er veldig kosete, vil lugge på fang, og gjerne følger eier rundt i huset. Og det er greit nok. Men han her -det har bikka til mani. 

Når jeg ikke er hjemme oppfører han seg som en normal hund. Går gjerne til mannen i huset for kos en kort tid, for så å sovne fornøyd nederst i sofaen. (slik våre andre hunder har gjort). Men; når jeg er hjemme -da overser han fullstendig mannen og kommer ikke på innkall eller lar seg avlede. Han SKAL ha min oppmerksomhet konstant. Uansett om jeg sitter med PC, om jeg ser på tv, sitter og snakker -ja uansett hva -så klenger, piper og skarper med labben på meg, skal sleike og klenger og gir seg ikke før jeg sitter å klapper og koser. Så fort jeg slutter med det, så begynner han med piping, pesing, skrape med labb og til og med bjeffe om jeg overser han..

Vi har forsøkt å avlede, jeg har oversett han, men ingenting fungerer. Det er nå kun min mann som gir mat (han er ekstremt matvrak) og evnt tyggebein etc. Ingen positiv fokus fra meg i det hele tatt. Han for lange turer i skogen og er godt aktivisert mentalt. har ingen påvirkning. Er jeg hjemme = manisk på meg, er jeg ikke hjemme= en helt normal hund med normal oppførsel mot resten av familien. 

Om jeg setter meg et sted han ikke kommer til, blir han superstressa umiddelbart og piper, bjeffer og er helt ekstremt urolig. Han er ikke rolig før jeg sitter å koser/klapper. (og fotfølger kun meg rundt i huset)

Denne oppførselen er helt borte når jeg ikke er hjemme.

Jeg er helt utslitt av dette. I går orket jeg ikke mer og raste inn på soverommet, som er eneste sted jeg får være i fred. (han forbinder dette rommet med at jeg legger meg, og da går han å legger seg i sin seng utenfor soverommet -akkurat der er det ingen masing foran døra. Men så fort alarmen min går, og jeg etterhvert kommer ut av soverommet - da står han der, logrer og skal ha min oppmerksomhet.

Dette har blitt så ekstremt, at jeg orker snart ikke mer. Det er UMULIG å slappe av hjemme, lese en bok eller sitte i sofaen og ha en samtale med min mann, gjester etc. 

Jeg nærmer meg hva jeg orker. Han er en så søt og snill hund, men dette kveler meg. Det har vært sånn gradvis siden vi fikk han, og siste 9 mnd har det vært helt ekstremt. 

Er det noe vi kan gjøre? Jeg tviler sterkt på at det går å avtrene han dette - han har null fokus på noe annet når jeg er hjemme. 

Anonymkode: f5dba...010

[AnonymBruker]

Kanskje ikke helt det du tenker på, men er du syk, eller har symptomer på noe som kan være sykdom?

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/lucy-snuste-seg-fram-til-malins-sykdom-1.15338053

Hunder kan varsle på en mengde sykdommer hos eier.

Anonymkode: 38026...83d

[AnonymBruker]

Kanskje dere bør snakke med en atferdspesialist?

Når det kommer til å eliminere en atferd, så vil man se at atferden øker i intensitet før den forsvinner. Det vil si at når du overser hundens krav om kos og oppmerksomhet, så vil hunden bli frustrert fordi "dette fungerer jo vanligvis", og da vil den prøve enda hardere. Pipingen og masingen vil bli mye verre før hunden gir opp. Man må fortsette å overse også i perioden hvor atferden intensifiseres. Her må man stå stødig. 

Jeg regner med at du ikke ønsker å aldri kunne gi hunden kos igjen, så du kan samtidig jobbe med å endre hundens forventninger til når kosen kommer. For eksempel, om hunden bare sitter der og er nøytral, så kan du gi en kjapp kos, også avslutter du med å si "nok" og en håndbevegelse (for eksempel at du holder begge hendene opp). Hunden lærer at den får kos når den er nøytral, og at kosen tar slutt når du sier "nok". I tillegg, fordi du overser den fullstendig når den maser, vil den lære at veien til kos er å være nøytral/rolig.

Når du har fått eliminert atferden, så må du nok alltid være nøye på å aldri gi den kos om den så smått forsøker å mase (for eksempel legger en framlabb på fanget ditt og ser på deg). Det er en slippery slope.

Og ja, som den over sier, så er det ikke så dumt å få tatt noen blodprøver hos legen bare for sikkerhetsskyld. 

 

 

Anonymkode: 5b3df...813

[Tabris]

Støtter innlegget over. Det er ikke rart at han sitter og piper og maser, han har jo lært at det fungerer. Det verste du kan gjøre er å la ham pipe og mase lenge og så gi etter, da lærer du hunden å være utholdende på masing.

Ignorer når han maser. Og du må være mer tålmodig enn hunden. Ikke et blikk på ham en gang.  Som i innlegget over så vil masingen eskalere før hunden gir seg. Eskaleringen er et tegn på at hunden begynner å bli frustrert over at det som vanligvis fungerer nå ikke lenger gjør det. Så den prøver ekstra. Holder man ut da også, så vil atferden etterhvert forsvinne når hunden lærer at det ikke lenger fungerer. Men det krever som sagt at du kan stå i det lenger enn hunden.

Enig i at din mann overtar mye av tur, mat, trening osv. Og du bør absolutt fortsatt gi oppmerksomhet og kos til hunden, bare ikke når han sitter og maser og ber om det.

Dere kan gjerne lære hunden og ligge på plassen også, gjerne gi ham et godt tyggebein eller fylt kong der så han har noe annet å gjøre på enn å mase.