Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg besøker min far jevnlig, 4-5 ganger pr mnd. Jeg lever er aktivt liv og har alltid noe jeg kunne fortalt om han var interessert. For det meste hjelper jeg han med praktiske gjøremål og snakker om hans liv og helse. Han kan spørre meg to- tre spørsmål om mitt liv (tre barn og mann). Jeg svarer enkelt og «kort» fordi jeg har lært gjennom årene at han ikke er så veldig interesert i hva jeg forteller- men kommer raskt inn på seg selv for å fortelle at han har gjort lignende ting (ofte bare mye bedre, farligere, han fikk mer skryt osv). Er jeg hos han en time- så er 55 minutter om han. Helt ok for meg- jeg er så vandt til det.

Men:
I går ble det nesten komisk 😄. Jeg har akkurat vært i utlandet og jeg viste han at jeg på tross av å bli sett på som blek i huden i vår familie- så hadde jeg for en gangs skyld fått skarpt sol-skille fra klokken. Da skulle han absolutt måle armen sin opp mot meg- helt sånn seriøst for å sjekke hvem som var brunest. Det komiske her er at han året rundt er mørkebrun fordi han er ekstremt opptatt av å sole seg. Selvsagt ser jeg hvit ut i forhold til han- og han er veldig fornøyd med seg selv- som vanlig.
Etter i går skjønner jeg at han nesten setter sin egen verdi i hvor brun han er. Trist. Jeg var i samme sleng litt «slem» med han og fortalte at min mann er nok brunere enn han (altså faren min). Dette er bare delvis sant- min man er brunere på armene og i ansiktet, for det er kun der han soler seg. Min far er brun på hele kroppen. Når han hørte dette begynte han med forklaringer som at «jammen han er jo mye på sjøen».
Det stemmer ikke- han sitter på kontor hele dagen og er på sjøen kanskje en gang i uken, ett par timer, gjennom sommeren. Tenker denne faren min er temmelig selvsentrert. Ikke rart han ikke vet hvilke skoler jeg har gått på og hva vennene mine heter heller😅.


(Usikker på hva jeg ville med dette innlegget- bare syntes det er en merkelig oppførsel av voksne mennesker- og jeg har fri fra jobb i dag😄🙈).

 

Anonymkode: 15943...30d

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Moren og søsteren min er også sånn, jeg blir ikke så brun selv om jeg kan sole meg hele sommeren. De er veldig opptatt at de er brunere enn meg. 

Orker ikke å bry meg, dem får bare holde på tenker jeg. 

Anonymkode: bd0d8...0c0

Skrevet

Du skriver ikke hvor gammel faren din er, men dette med å være selvsentrert og snakke om seg selv (og spesielt helsen sin) er noe eldre folk ofte har en tendens til. Min egen far er også sånn, og prater MYE om helsen sin til meg. Jeg har sagt til han at det er greit, for han har behov for et sted å ventilere alt dette, så da får det bli meg, som er den som besøker han oftest. 

 

 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Min mor er også selvsentrert, og er mest opptatt av å fortelle om seg selv. Stort sett spør hun heller aldri om meg, men om barnet mitt. Men hun kommer gjerne med kritikk eller "råd", selv om jeg ikke har bedt om det.

Som deg har jeg sluttet å fortelle noe særlig, fordi det oppleves ubehagelig at hun ikke hører etter, eller til og med blir irritert eller fornærmet over at jeg "tar" oppmerksomhet i samtalen (hvis det flere enn oss to til stede).

Jeg har registrert at de eneste gangene hun faktisk lurer på noe er når noen andre har vært opptatt av et tema med meg som hun ikke vet svaret på (oftest helt grunnleggende ting, som hvor jeg jobber for tiden eller hvor jeg skal reise på ferie). Da vil hun (tror jeg) ha informasjonen for å kunne fremstå bedre i samtalen med de som spør om meg.

Anonymkode: b63d0...fc3

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror det bunner i en dyp usikkerhet fra han var barn. Det er typisk å konkurrere slik på slike helt banale ting pga dette.

Anonymkode: 992b3...8ae

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror det bunner i en dyp usikkerhet fra han var barn. Det er typisk å konkurrere slik på slike helt banale ting pga dette.

Anonymkode: 992b3...8ae

Her tror jeg du treffer spikeren på hodet ja. … Etter min mot døde for noen år siden så har han fortalt utrolig mye fra sin egen oppvekst som for meg høres ut som omsorgssvikt. I tillegg så var min mor helt overlegen min far i alle tekniske ting og hadde lite tolmodighet med han. Min far er også ganske «stri» og har alltid vært i krangel med folk siden han var tenåring. Så at min mor etter mange års ekteskap var utolmodig skjønner jeg godt. 
At jeg ikke tenkesett på dette selv- du har nok rett. Det er godt gjort med de få opplysningene som kom fram i innlegget- tommelen opp til deg😊

Hilsen ts

Anonymkode: 15943...30d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...