Unormal sorg - tap av barn

[AnonymBruker]

Mitt barn døde av kritisk sykdom i fjor. Det har vært et tungt år, helt klart. Både gjennom sykdomsforløpet med ventesorgen men også etter selve dødsfallet.

Samtidig har jeg mange virkelig gode dager. Jeg har så mange fine venner, gode kollegaer, trivelige hobbyer og summen av alt sammen gjør at jeg stort sett har det greit. 
Ofte føler jeg skam over å ikke sørge mer enn jeg gjør. Det kan gå uker mellom hver gang jeg gråter, og det føles litt unormalt… Det har ikke gått et år engang og jeg klarer meg ganske bra. 
Er jeg kald? Psykopat? Andre som har hatt lignende forløp etter tap av barn eller andre nære?

Anonymkode: 4f7db...225

[AnonymBruker]

Hvor gammelt var barnet?

Anonymkode: 5b4c7...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor gammelt var barnet?

Anonymkode: 5b4c7...220

Hvorfor er det relevant? Sorg er sorg. 

Anonymkode: 60861...dde

[AnonymBruker]

Du er hverken kald eller psykopat. Men du har god mental helse. Når man vet hva som kommer, starter ofte sorg prosessen før dødsfallet. Mye er normalt når det gjelder sorg, og variasjonene er store. 

Anonymkode: 81980...b50

[strawberry88]

Først av alt, kondolerer ❤️.

Synes det høres normalt ut jeg 🫶. Ventesorgen ser jeg for meg er en av grunnene til at sorgen etterpå ikke blir fult så altoppslukende. Du har jo sørget en stund før barnet ditt døde. Så selv om det er ufattelig grusomt og trist å miste barnet sitt, så skjedde det jo ikke helt ut av det blå.

Jeg har aldri opplevd noe slikt selv. Men husker fra en deltidsjobb (pleieassistent på sykehjem) jeg hadde under studiet, der en ektefelle var både palliativ og terminal. Tror personen lå i nesten et år slik før hen døde. Den gjenlevende ektefellen var "fort" ferdig med sørgingen etter at ektefellen døde, nettopp pga. ventesorgen.

[AnonymBruker]

Like normalt som alt annet. Jeg tror også ventesorg gjør at man starter litt før og sånn sett er du kommet lengre i sorgarbeidet enn noen som plutselig og uventet hadde mistet et barn for ett år siden. La deg selv både sørge når og slik det passer for deg, men også gå videre ❤️ Kondolerer! 

Anonymkode: 5e727...b61

[Anonysoum]

Det høres helt normalt ut. Folk prosesserer sorg på forskjellige måter.

[AnonymBruker]

Det er helt normalt, akkurat som andre måter å sørge på er helt normalt.

Jeg er helt sikker på at barnet ditt ville ønsket at du hadde det bra!

En kollega av meg mistet sin sønn, og hun var også tilbake i jobb etter noen uker, og etter noen måneder var det ikke like ofte hun knakk sammen. Hun hadde det oppriktig greit liksom, samtidig som hun selvfølgelig savnet ham og var knust samtidig.

Det går faktisk an å være trist og savne samtidig som man har det greit. To tanker i hodet på en gang er helt normalt. Ikke tenk på at du gjør noe "unormalt"!

Anonymkode: 33842...854

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for støtte og gode ord 🫶🏻 Jeg faller så fryktelig fort i «jeg er unormal» fella oppi denne sorgen og overanalyserer nok prosessen min en del. 
Men alltid godt å få beroligende bekreftelse på at det ikke nødvendigvis er tilfelle.  

Anonymkode: 4f7db...225

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Mitt barn døde av kritisk sykdom i fjor. Det har vært et tungt år, helt klart. Både gjennom sykdomsforløpet med ventesorgen men også etter selve dødsfallet.

Samtidig har jeg mange virkelig gode dager. Jeg har så mange fine venner, gode kollegaer, trivelige hobbyer og summen av alt sammen gjør at jeg stort sett har det greit. 
Ofte føler jeg skam over å ikke sørge mer enn jeg gjør. Det kan gå uker mellom hver gang jeg gråter, og det føles litt unormalt… Det har ikke gått et år engang og jeg klarer meg ganske bra. 
Er jeg kald? Psykopat? Andre som har hatt lignende forløp etter tap av barn eller andre nære?

Anonymkode: 4f7db...225

Den smellen kan komme leeenge etterpå, så selvom du ikke føler du ikke « sørger ordentlig» nå, betyr det ikke at du er ferdig med den vanskeligste bearbeidingen. 
 

Vet om flere som har gått i fornektelse og fylt opp dagene med positive aktiviteter og sosialisering over flere år, forså å møte veggen senere. Ta deg tid til å finne ro og føle på de vonde følelsene når de dukker opp, ikke lukk dem ute.

Anonymkode: a9a8d...ee4

[AnonymBruker]

Sorg kommer i så mange forskjellige former. Kjæresten min mister kona si til kreft. Han hadde det steintøft første året, så kom sorgen mer i bølger.

Men han hadde en sunn holdning og mentalitet til det. Hun er død. Han og barna lever. Livet går videre. Og han ville ikke gi opp tanken på å finne kjærligheten på ny.

Etter vi ble sammen har det vekket mye følelser i han. Og bølgene av sorg kom ofte i starten. Mest pga hva barna hadde mistet. Men også frykt fordi han kjente på så sterke følelser for meg og det trigget frykten for å kunne miste det. 
 

Så ble det mindre og mindre bølger av sorg og mer og mer følelser av lykke, håp og glede. 
 

Hun vil alltid leve videre i hjertet og minnene til han og ungene. Men de fortjener å være lykkelig og glad. Og at de nå har meg og endelig kan le, smile og tulle igjen så betyr det ikke at hun er glemt. Det gjør dem verken kald eller unormal. De velger bare å leve det beste livet de kan for de av alle vet hvor kort og skjørbart livet kan være.

Anonymkode: 386eb...fc5

[AnonymBruker]

I sorg så er det lite man kan kalle for normalt/unormalt, alle reagerer forskjellig. Det mange opplever er at om man mister noen til langvarig/kritisk sykdom, så har mye av sorgprosessen allerede vart en god stund. Det er til og med en del som opplever en lettelse når den syke går bort, for da kan de tillate seg å føle andre aspekter ved sorgen, uten å holde pusten og vente på at den elskede skal gå bort. Jeg syns du skal være raus med deg selv ❤️ 

Anonymkode: ea804...702

[AnonymBruker]

Hvis barnet var multihandikappet, så er det normalt. Helt frisk unge som dør av uventet, kroatisk sykdom, unormalt 

Anonymkode: ac696...ab7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis barnet var multihandikappet, så er det normalt. Helt frisk unge som dør av uventet, kroatisk sykdom, unormalt 

Anonymkode: ac696...ab7

Unødvendig kommentar.

Anonymkode: caea8...136

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Unødvendig kommentar.

Anonymkode: caea8...136

Hvorfor?

Anonymkode: ac696...ab7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2024 den 0.02):

Hvis barnet var multihandikappet, så er det normalt. Helt frisk unge som dør av uventet, kroatisk sykdom, unormalt 

Anonymkode: ac696...ab7

Ts her. 
Tapet var brått og sykdommen var kritisk da det hele tok under et år fra frisk til død. 
Kan du utdype hvorfor du mener sorgen min da er unormal? 

Anonymkode: 4f7db...225

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2024 den 0.02):

Hvis barnet var multihandikappet, så er det normalt. Helt frisk unge som dør av uventet, kroatisk sykdom, unormalt 

Anonymkode: ac696...ab7

Kroatisk?

Anonymkode: 5b4c7...220

[AnonymBruker]

Kondolerer med tapet ❤️  Utrolig godt å lese at du har det relativt bra. Det må du bare klamre deg fast i, og ta tak i alt det positive du har. 
Du har vært gjennom et år med sykdom og så å miste barnet ditt. Så snart et år til. 
Det er kjempebra du går videre og har gode dager og perioder. 
Ikke tenk at det er unormalt eller at det er feil med deg, det er det ikke. 
Det kan kanskje tenkes at du er i et overlevelses modus? At du holder det vonde unna, og prøver å være i hverdagen her og nå? 
ofte reagerer kroppen slik for å tåle påkjenningen. 
Du kan ikke gjøre noe for å få hen tilbake uansett. Sørg i ditt tempo og nyt alle gode øyeblikk. 
 

Anonymkode: 53c68...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.5.2024 den 9.12):

Du er hverken kald eller psykopat. Men du har god mental helse. Når man vet hva som kommer, starter ofte sorg prosessen før dødsfallet. Mye er normalt når det gjelder sorg, og variasjonene er store. 

Anonymkode: 81980...b50

Dette. Og hadde du vært psykopat, ville du aldri lurt på om du var en.

Anonymkode: 98020...ca3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2024 den 0.02):

Hvis barnet var multihandikappet, så er det normalt. Helt frisk unge som dør av uventet, kroatisk sykdom, unormalt 

Anonymkode: ac696...ab7

Hvorfor er det normalt med kort sorg dersom barnet var multihandikappet?

Jeg har nemlig opplevd det motsatte. Foreldrene hadde nesten ikke gjort noe annet enn å ha omsorg for barnet som hadde trengt dem så mye, så da barnet døde ble livet så totalt endret, i forhold til noen som kanskje har et mer selvstendig barn.

Til TS: vi sørger alle på forskjellig vis. All sorg er normal. 

Anonymkode: 7a946...676