Samboer har vært utro og «møtt veggen»

[AnonymBruker]

Min samboer gjennom 17 år har vært utro. Han hadde et flere år langt forhold (han kaller det ikke forhold, men er det det var) med ei dame bak min rygg. 
Jeg fikk vite om det gjennom et anonymt brev. Han tror det er elskerinna som skrev det, men det tror ikke jeg.

Det er et halvt år siden jeg fikk vite om det. Han angrer og sier at det er meg han elsker og vil leve resten av livet sammen med. Jeg har problemer med å forholde meg til at han sviktet meg på det groveste og hadde egentlig bestemt meg for å gå. Så ble samboer deprimert. Han sliter psykisk og har rett og slett «møtt veggen» Jeg kan ikke forlate han når han har det slik. Vi har en tennåringsgutt sammen og mange forpliktelser. 
Jeg er veldig fortvila og vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen her med gode råd eller erfaringer dere vil dele?

Anonymkode: 44c91...8f0

[AnonymBruker]

Dump han og be han oppsøke psykolog.

Anonymkode: 50c7b...9c6

[AnonymBruker]

Forstår det er en vanskelig situasjon. Men, han har vel stelt i stand dette selv, og du er vel ikke psykologen hans? Pakk sakene dine, og hjelp han i så fall med å finne en god psykolog. 

Anonymkode: ffe7a...9bb

[isw]

Å møte veggen er en normalreaksjon på store belastninger. Det krever ingen psykolog.

Klinisk depresjon er noe annet og en sykdom. 

Jeg synes du skal gjøre vurderingen rundt om du skal forlate han eller ikke uavhengig av hans nåværende tilstand. Den får fastlegen hans håndtere.

[AnonymBruker]

Møtt veggen for at han ble tatt og ikke kan få i pose og sekk lenger? Hadde virkelig ikke hatt en eneste god følelse for han igjen! Hadde kastet han ut og bedt han ordne seg selv! 

Anonymkode: c78bd...210

[AnonymBruker]

Selvsagt kan du forlate han selv om han har det sånn. Men du kan være et godt menneske og gjøre hjelp tilgjengelig for han slik at han har mulighet til å benytte seg av den. 
 

Du kan forklare han at du fortsatt bryr deg om han og håper han vil få det bra igjen, men at også du fortjener å ha det bra. (For det har du) Du vil derfor sørge for at han kommer i kontakt med noen som kan hjelpe han gjennom det han står i. 

Anonymkode: c1400...858

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Min samboer gjennom 17 år har vært utro. Han hadde et flere år langt forhold (han kaller det ikke forhold, men er det det var) med ei dame bak min rygg. 
Jeg fikk vite om det gjennom et anonymt brev. Han tror det er elskerinna som skrev det, men det tror ikke jeg.

Det er et halvt år siden jeg fikk vite om det. Han angrer og sier at det er meg han elsker og vil leve resten av livet sammen med. Jeg har problemer med å forholde meg til at han sviktet meg på det groveste og hadde egentlig bestemt meg for å gå. Så ble samboer deprimert. Han sliter psykisk og har rett og slett «møtt veggen» Jeg kan ikke forlate han når han har det slik. Vi har en tennåringsgutt sammen og mange forpliktelser. 
Jeg er veldig fortvila og vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen her med gode råd eller erfaringer dere vil dele?

Anonymkode: 44c91...8f0

Selvfølgelig kan du gå, selv om han sliter med konsekvensene av egne handlinger! Gå til en terapeut selv, gjør gode ting for deg selv og kom deg vekk. 

Han har jo vært i et annet forhold, ikke "bare" vært utro.

Et slikt svik ville jeg aldri noensinne kommet over, og det gjør de færreste. De jeg kjenner til som blir, resignerer og lever videre uten den tilliten. Livet uten tillit til mine nærmeste orker ikke jeg.

Anonymkode: 1e0ed...d04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

ble samboer deprimert. Han sliter psykisk og har rett og slett «møtt veggen» Jeg kan ikke forlate han når han har det slik.

Du tuller nå? Han er deprimert og har møtt veggen fordi han ble avslørt og oppførselen har konsekvenser, han velger å legge seg ned og spille offeret og du biter på!

Anonymkode: 3dc0f...db8

[AlternativX]

Hvorfor kan du ikke forlate ham når han har det slik? Du må ikke ta ansvar for hans psykiske helse.

[AnonymBruker]

isw skrev (10 minutter siden):

Å møte veggen er en normalreaksjon på store belastninger. Det krever ingen psykolog.

Klinisk depresjon er noe annet og en sykdom. 

Jeg synes du skal gjøre vurderingen rundt om du skal forlate han eller ikke uavhengig av hans nåværende tilstand. Den får fastlegen hans håndtere.

Ingen har vel "krevd" psykolog? Jeg tror det kan hjelpe ved utbrenthet og lignende. Man får kunnskap og verktøy for å komme seg ut av det, og unngå at det f.eks går over i en depresjon. En midtlivskrise kan også være en del av bakgrunnen for hele opplegget.

Anonymkode: d8da9...707

[AnonymBruker]

Hvaed hvordan han dret i deg i flere år? Skal du miste enda mer til han her?

Han hadde ALDRI gjort det samme tilbake

Få han til psykolog å gå.

Anonymkode: 367c5...5e8

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ingen har vel "krevd" psykolog? Jeg tror det kan hjelpe ved utbrenthet og lignende. Man får kunnskap og verktøy for å komme seg ut av det, og unngå at det f.eks går over i en depresjon. En midtlivskrise kan også være en del av bakgrunnen for hele opplegget.

Anonymkode: d8da9...707

greit nok det, men problemet er at hjelpen er ikke der (stor sett, finnes selvsagt solskinnshistorier) Man må være sin egen advokat og kjempe imot systemet og som syk orker man sjelden det. 

[AnonymBruker]

Sofie Maria skrev (3 minutter siden):

greit nok det, men problemet er at hjelpen er ikke der (stor sett, finnes selvsagt solskinnshistorier) Man må være sin egen advokat og kjempe imot systemet og som syk orker man sjelden det. 

Vel, han har den elskerinna da..... 

Anonymkode: 3dc0f...db8

[AnonymBruker]

Etter et sånt svik skylder du han absolutt ingenting. Det er hans egne handlinger som har ført til konsekvensene. Ville kun tatt hensyn til at han er en viktig person for barnet deres, og derfor gjort hjelp tilgjengelig. Tror jeg selv kunne tilbudt å være med til fastlegen (for jeg vet selv at det gjerne kan være "kneika" for mange). Men du har lov til å prioritere din egen glede og velvære. Du har ingen forpliktelser til han, det privilegiet mistet han da han valgte å svikte deg så grovt. 

Anonymkode: 1613f...2f6

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vel, han har den elskerinna da..... 

Anonymkode: 3dc0f...db8

😅🙈

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Min samboer gjennom 17 år har vært utro. Han hadde et flere år langt forhold (han kaller det ikke forhold, men er det det var) med ei dame bak min rygg. 
Jeg fikk vite om det gjennom et anonymt brev. Han tror det er elskerinna som skrev det, men det tror ikke jeg.

Det er et halvt år siden jeg fikk vite om det. Han angrer og sier at det er meg han elsker og vil leve resten av livet sammen med. Jeg har problemer med å forholde meg til at han sviktet meg på det groveste og hadde egentlig bestemt meg for å gå. Så ble samboer deprimert. Han sliter psykisk og har rett og slett «møtt veggen» Jeg kan ikke forlate han når han har det slik. Vi har en tennåringsgutt sammen og mange forpliktelser. 
Jeg er veldig fortvila og vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen her med gode råd eller erfaringer dere vil dele?

Anonymkode: 44c91...8f0

Mitt aller beste råd: la han oppsøke hjelp selv, der er gjerne når de når bunn at de søker hjelp og faktisk blir bedre. Å være der å hjelpe han nå vil legge byrden på deg for alltid. Han vil da ikke lære å hjelpe seg selv. 

Har en samboer med borderline ++. Det var brudd en stund og det eneste som hjalp var å nekte å være støttekontakt/psykolog for han. Han har gått i behandling et par år nå og er en helt ny mann! Han har blitt en god person, bedre venn, fungerer bedre i jobb og blitt en flott kjæreste. 

Anonymkode: 006ae...e78

[AnonymBruker]

Om du ønsker å gå, så bør du gå, uavhengig av hva han tenker og føler. Han har gjort noe dumt, og må nå ta konsekvensene av det; dette er kun hans egen feil. Jeg skjønner du er redd for hva han kan finne på, med tanke på at dere har barn sammen, men han er voksen og har ansvar for eget liv.
En eks av meg klarte å manipulere meg til å bli i nesten ett år lenger enn jeg selv ønsket, han sa blant annet sånn som at han ville ta livet av seg om jeg gikk, han kunne ikke leve uten meg osv. Til slutt gikk jeg, og han klarte seg uten meg også; de aller fleste gjør det. Det eneste jeg angrer på er at jeg kastet bort masse tid på en jeg ikke selv ønsket å være sammen med, som behandlet meg dårlig på så mange måter. Du har også et barn som du er rollemodell for, og du kan vise barnet ditt at du fortjener å ha det bra, og at du kan sette sunne grenser. Ingen skal bli i et forhold de ikk ønsker å være i selv.

Anonymkode: 8a4cf...62f

[AnonymBruker]

Jeg har selv gått fra alvorlig psykisk syk partner. Det var tøft, men det var det klokeste og beste som kunne skje i situasjonen. Så lenge jeg ble ble jeg også sovepute for å ta skikkelig tak i sine utfordringer. Han her har dessuten satt seg i det helt selvforskyldt, og blir du på grunn av dette vet han hvordan han kan manipulere deh til å bli. 

Gå for deg, men gå også for hans skyld, og for barna. 

Anonymkode: 719dc...d95

[AnonymBruker]

isw skrev (52 minutter siden):

Å møte veggen er en normalreaksjon på store belastninger. Det krever ingen psykolog.

Klinisk depresjon er noe annet og en sykdom. 

Jeg synes du skal gjøre vurderingen rundt om du skal forlate han eller ikke uavhengig av hans nåværende tilstand. Den får fastlegen hans håndtere.

Det å møte veggen pga en, eller flere, store belastninger kan så absolutt kreve hjelp av feks psykolog, det er ikke greit å uttale seg så bastant om noe som tydelig er feil. Dette er et sidespor, ang mannen til ts tenker jeg at han selv må oppsøke hjelp og ikke lene seg på ts. Det er jo toppen av frekkhet.

Anonymkode: f4da0...3ef

[AnonymBruker]

Ts, etter at han ble avslørt og tilsynelatende er blitt deprimert - hva har han selv gjort for å forsøke å reparere forholdet?

Har han gått til legen sin, siden han "har møtt veggen"?

Har han bedt om henvisning til psykolog? (Eller om dere har råd til det, har han oppsøkt privatpraktiserende psykolog?)

Har han selv bestilt time til familievernkontoret eller parterapeut og tryglet deg om å bli med i parterapi?

 

Anonymkode: bf7b0...f82