Å være samboer uten å ha venner

[AnonymBruker]

Jeg har ingen venner og er I midten av 40 årene. Hadde noen få venner for 15 år siden men mistet kontakten helt etter å flytta vekk til samboer. 

 

Flyttet til samboer sin bygd for 15 år siden og har ikke fått meg noen venner her. De første 10 årene gikk all energi til et av barna som det var/ er mye med og hadde 0 kapasitet til å tenke sosialt.

 

men nå har dette snudd, men ser at jeg er litt sosialt dum når jeg ikke kjenner folk, rett og slett. Virker som om de fleste i bygda kjenner hverandre og har sine relasjoner. 

 

Når det er sagt så trives jeg egentlig greit uten venner og har mange hobbyer. Kjeder meg ikke. 

 

Men kjenner det tærer litt på dynamikken i forholdet. For samboeren har mange venner både her og der. Jeg er ikke misunnelig og unner henne det. Men det er litt sånn at mens hun flyr på hytteturer og jentetur til syden, så er jeg ensom og føler at jeg er litt sånn taper. Samtidig så blir jeg så avhengig av henne i livet mens hun ikke. Og jeg tror hun synes synd på meg også når d gjelder dette her. 

 

Er det noen der ute som er i samme båt eller som har noen råd? 

Anonymkode: f1917...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ingen venner og er I midten av 40 årene. Hadde noen få venner for 15 år siden men mistet kontakten helt etter å flytta vekk til samboer. 

 

Flyttet til samboer sin bygd for 15 år siden og har ikke fått meg noen venner her. De første 10 årene gikk all energi til et av barna som det var/ er mye med og hadde 0 kapasitet til å tenke sosialt.

 

men nå har dette snudd, men ser at jeg er litt sosialt dum når jeg ikke kjenner folk, rett og slett. Virker som om de fleste i bygda kjenner hverandre og har sine relasjoner. 

 

Når det er sagt så trives jeg egentlig greit uten venner og har mange hobbyer. Kjeder meg ikke. 

 

Men kjenner det tærer litt på dynamikken i forholdet. For samboeren har mange venner både her og der. Jeg er ikke misunnelig og unner henne det. Men det er litt sånn at mens hun flyr på hytteturer og jentetur til syden, så er jeg ensom og føler at jeg er litt sånn taper. Samtidig så blir jeg så avhengig av henne i livet mens hun ikke. Og jeg tror hun synes synd på meg også når d gjelder dette her. 

 

Er det noen der ute som er i samme båt eller som har noen råd? 

Anonymkode: f1917...c9c

Har ikke venninnene hennes partnere du kan bli kjent med? 😊

Anonymkode: cb4d0...aac

[AnonymBruker]

Ja hvorfor har du ikke blir inkludert i hennes nettverk? Har ikke venninnene menn du kanskje kunne funnet tonen med, eller at dere tar par turer og diverse? 

Anonymkode: 8babc...8a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja hvorfor har du ikke blir inkludert i hennes nettverk? Har ikke venninnene menn du kanskje kunne funnet tonen med, eller at dere tar par turer og diverse? 

Anonymkode: 8babc...8a7

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har ikke venninnene hennes partnere du kan bli kjent med? 😊

Anonymkode: cb4d0...aac

Joda har vært med på noen småturer og fester. Blitt litt kjent med dem, er jo uansett litt begrenset med en fest annen hvert år da. Men ingen av vennene hun har her, bortsett fra ei men han jobber jeg sammen med og han har sitt nettverk. Har god kjemi med flere på jobb men virker ikke som om noen vil noe utenfor jobben. 

 

Fik høre når jeg flyttet hit at det er vanskelig å få sosial innpass her som mann og  på 90 tallet pleide nyinnflyttede menn få juling fordi de stjal damene. 

Anonymkode: f1917...c9c

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg litt igjen i dette, og ønsker heller ikke å bli for "avhengig" av samboerens vennegjeng. De har inkludert meg på de områdene det er naturlig, men jeg vil likevel ikke at samboeren min skal føle at jeg må inviteres hver gang. Egentid med venner er også viktig. Jeg har et par venninner som jeg har fått via jobb, skulle gjerne hatt en større omgangskrets. men jeg setter også veldig pris på egentid og har ikke behov for å være sosial hver helg. Er du i jobb, så kan du kanskje skaffe deg venner der, om det er noen du klaffer med? Om du har overskudd nå, så kan du kanskje starte med noe frivillighetsarbeid? Eventuelt så er det jo å finne seg noen nye hobbyer, som gjerne er sosiale, feks quiz, musikk/kor, utendørs treningsgrupper, spill. 

Anonymkode: 4310b...1b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

 

Joda har vært med på noen småturer og fester. Blitt litt kjent med dem, er jo uansett litt begrenset med en fest annen hvert år da. Men ingen av vennene hun har her, bortsett fra ei men han jobber jeg sammen med og han har sitt nettverk. Har god kjemi med flere på jobb men virker ikke som om noen vil noe utenfor jobben. 

 

Fik høre når jeg flyttet hit at det er vanskelig å få sosial innpass her som mann og  på 90 tallet pleide nyinnflyttede menn få juling fordi de stjal damene. 

Anonymkode: f1917...c9c

Du skriver at det virker ikke som noen vil noe utenfor jobb. Det tolker jeg som at du aldri har spurt. Hva med å invitere en du har litt kjemi med? Jeg er veldig for å være mer åpen om sånne ting som ensomhet og at du savner flere venner der. Prøv det så oppdager du kanskje at flere er ensomme og ønsker venner

Anonymkode: 0dd30...5ef

[AnonymBruker]

Hei jeg kjenner meg igjen. Samme greia som deg igrunn. Vil bare si du er ikke alene. Hilsen mann 35

Anonymkode: 6fec5...cab

[AnonymBruker]

Dette er så gjenkjennelig! Jeg har smått begynt å ta opp tråden med gamle venner. De er et lite stykke unna, men det er mennesker jeg i utgangspunktet er komfortabel med og det gir meg mer sosial kondis på et vis. Man kommer jo litt ute av trening på å være sosial. Ikke så ofte, men det er en start.

Støtter forslaget over om å bli med i en fritidsaktivitet eller på et kurs av noe slag i noe du er interessert i. Der møter du likesinnede, og naturlig å skulle henge mer. Jeg gjorde det, og merker nå at det løsner sosialt med andre i nærmiljøet også, antageligvis fordi jeg er mer åpen for det nå😊

Anonymkode: 5ea19...202

[AnonymBruker]

Vi har det litt sånn. Jeg er ekstrovert kvinne, mange venner og ulike kretser. 

Han har rett og slett ingen. Ekskonen var fryktelig kontrollerende og sakte men sikkert satt han isolert igjen, bare de to. Han kuttet ut alt fra venner til trening til lønningspils.

Nå er det andre boller. Jeg elsker han over alt på jord og ønsker han skal få være eller bli den han vil. Han har begynt på en ny idrett fast hver uke, deltar på alt det sosiale jobb finner på og selvfølgelig blitt kjent med mitt nettverk. Men det jeg ser er at han som introvert ikke har de samme behovene som meg selvfølgelig, og at han ikke "følger opp" mulige nye vennskap. Samtidig som han sitter og sier at han ikke har nære venner lenger. 

Jeg blander meg ikke opp i det. Han får skape sin egen greie, jeg inviterer han iallefall inn i min verden 😅

Anonymkode: 1ff70...b5e

[AnonymBruker]

Er det en lokal forening eller et idretts lag du kan bli med i? Røde kors f eks? Vinklubb?  Sånne steder er det fint å møte folk. 
 

Eller kan du finne på noe med barna dine og andre pappaer, f eks snekring, friluftsliv? 

Anonymkode: 2a045...0cd

[Bombasi]

Kan du melde deg som frivillig til noe? Dugnad? En organisasjon? En hjelpesentral? Eller noe..

Har bygda en lokalkafè der folk samles? 

Først av alt må du opp og ut for å vise deg fram for folk og for få nettverk. Det begynner gjerne i det små, og vennskap skapes ikke over natta, men at du er på dialog med noen er en god start. Kanskje er bekjentskap med noen godt nok?

[AnonymBruker]

Jeg satt i en lignende situasjon for noen år siden. Dvs jeg hadde venner, men de hadde nok med seg og sitt. Jeg måtte derfor skaffe meg nye bekjentskaper. Jeg begynte med hobbyer/aktiviteter som jeg likte, og utvidet gradvis min bekjentskapskrets. Ingen ble nære venner, men jeg kjenner mange fler og har flere å være sosiale med. Merket det spesielt i helgen som var. Da var jeg og min mor på et arrangement der to av de aktivitetene jeg deltok i, deltok samtidig. (Jeg er ikke så aktiv nå lenger) Traff masse kjentfolk som jeg måtte prate med. Så jeg anbefaler deg å jobbe for å få bekjentskaper først. Kanskje noen av dem kan bli en venn

 

Anonymkode: 06ed8...804

[Virrevirrevapp]

1.Ta opp igjen kontakten med gamle venner

2. Se om du kan utvide kontakten. Kan du bli bedre kjent med en på hobby?

3. Beveg deg på nye arenaer, møt nye folk

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har ingen venner og er I midten av 40 årene. Hadde noen få venner for 15 år siden men mistet kontakten helt etter å flytta vekk til samboer. 

 

Flyttet til samboer sin bygd for 15 år siden og har ikke fått meg noen venner her. De første 10 årene gikk all energi til et av barna som det var/ er mye med og hadde 0 kapasitet til å tenke sosialt.

 

men nå har dette snudd, men ser at jeg er litt sosialt dum når jeg ikke kjenner folk, rett og slett. Virker som om de fleste i bygda kjenner hverandre og har sine relasjoner. 

 

Når det er sagt så trives jeg egentlig greit uten venner og har mange hobbyer. Kjeder meg ikke. 

 

Men kjenner det tærer litt på dynamikken i forholdet. For samboeren har mange venner både her og der. Jeg er ikke misunnelig og unner henne det. Men det er litt sånn at mens hun flyr på hytteturer og jentetur til syden, så er jeg ensom og føler at jeg er litt sånn taper. Samtidig så blir jeg så avhengig av henne i livet mens hun ikke. Og jeg tror hun synes synd på meg også når d gjelder dette her. 

 

Er det noen der ute som er i samme båt eller som har noen råd? 

Anonymkode: f1917...c9c

Du, jenteturer til syden er et stort rødt flagg. Jeg bare sier det. Det kan egentlig likestilles med gutteturer til Pattaya. 

Anonymkode: 88e94...409

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du, jenteturer til syden er et stort rødt flagg. Jeg bare sier det. Det kan egentlig likestilles med gutteturer til Pattaya. 

Anonymkode: 88e94...409

H e r r e g u d

Anonymkode: 1ff70...b5e

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du, jenteturer til syden er et stort rødt flagg. Jeg bare sier det. Det kan egentlig likestilles med gutteturer til Pattaya. 

Anonymkode: 88e94...409

Ikke i forhold man er trygge og kjenner hverandre godt 

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har ingen venner og er I midten av 40 årene. Hadde noen få venner for 15 år siden men mistet kontakten helt etter å flytta vekk til samboer. 

 

Flyttet til samboer sin bygd for 15 år siden og har ikke fått meg noen venner her. De første 10 årene gikk all energi til et av barna som det var/ er mye med og hadde 0 kapasitet til å tenke sosialt.

 

men nå har dette snudd, men ser at jeg er litt sosialt dum når jeg ikke kjenner folk, rett og slett. Virker som om de fleste i bygda kjenner hverandre og har sine relasjoner. 

 

Når det er sagt så trives jeg egentlig greit uten venner og har mange hobbyer. Kjeder meg ikke. 

 

Men kjenner det tærer litt på dynamikken i forholdet. For samboeren har mange venner både her og der. Jeg er ikke misunnelig og unner henne det. Men det er litt sånn at mens hun flyr på hytteturer og jentetur til syden, så er jeg ensom og føler at jeg er litt sånn taper. Samtidig så blir jeg så avhengig av henne i livet mens hun ikke. Og jeg tror hun synes synd på meg også når d gjelder dette her. 

 

Er det noen der ute som er i samme båt eller som har noen råd? 

Anonymkode: f1917...c9c

Litt i samme båt, men av litt ulike grunner. Jeg er innflytter til Oslo og hadde en ganske stor vennekrets. Men som mange andre var også mine venner innflyttere og mens jeg bor igjen har jeg opplevd at nesten alle har flyttet ut av byen og tilbake til hjemstedet. Oslo er en fantastisk by, men å skaffe nye gode nære venner i voksen alder er ikke så enkelt. I alle fall ikke for meg. 

Så mye råd å komme med har jeg dessverre ikke..... 

Anonymkode: d9041...9cc

[AnonymBruker]

Kjenner til det, jeg tok opp kontakt med gamle bekjente og venner. Noen mente det var gått for lang tid og syns det var kleint, mens mange av dem jeg tok kontakt med viste seg å være litt i samme båt. Tror det er mange ensomme voksne mennesker som har mistet nettverket av forskjellige grunner, blant annet fordi de har hatt nok med småbarnstiden. 

Så det kan jo være verdt et forsøk å prøve å oppta kontakten med dem du en gang pleide å være venner med.

Anonymkode: 07ad0...107

[AnonymBruker]

Jeg er også samboer - har heller ingen venner, annet enn han, som er min bestevenn i tillegg til kjæreste 😊❤️

Anonymkode: 61153...35a

[AnonymBruker]

 

Det er vanskelig å få nye venner i voksen alder for så å gjøre noe sammen med de.

Det er enklere å skaffe seg venner gjennom aktiviteter, har du ikke noe hobbyer som du kan bruke til å bygge relasjoner og skaffe vennskap? 

* Røde kors etc

* Turgrupper gjennom turistforeningen

Er plassen du bor på veldig liten, er det mulig å seg seg litt rundt til nabobygder/nabobyer ? 

Anonymkode: 43daf...59d