Er dette en form for tvangstanker? - Redd for bilulykke og mer

[AnonymBruker]

Er dette en form for tvangstanker? Eller kan det sees på som normalt?

Jeg er alltid veldig nervøs hver gang mine foreldre og bror skal ut og kjøre. De gangene når jeg vet om det så klart. Det er jo ikke så ofte at jeg vet de skal ut og kjøre, det er stort sett hvis de en sjelden en gang er på vei på besøk eller på vei hjem. De bor også begge slik til at de må kjøre meg hjem på søndager hvis jeg kommer på besøk siden det ikke går buss og jeg ikke har bil.

Jeg blir alltid redd for at de skal havne i en bilulykke og enten bli alvorlig skadd eller dø. Også føler jeg at jeg alltid MÅ si at de skal kjøre forsiktig i det vi sier hadet. Hvis ikke tenker jeg liksom at det er større sjanse for at de havner i en bilulykke. 

Det som er tingen er at min far nå hjelper meg med å pusse opp leiligheten så han kjører jo til og fra meg flere dager i uken nå (før var det mest jeg som besøkte mine foreldre). Og jeg er ALLTID like bekymret for at han har havnet i en bilulykke hvis han ikke er her nøyaktig den tiden det vanligvis tar å kjøre fra han og til meg. Også sjekker jeg ofte nettavisene og jeg kan også gå så langt at jeg sjekker kontoen til Politiet på Twitter siden de alltid oppdaterer der først. 

Jeg vet veldig godt at livet er uforutsigbart og at alle kan havne i en bilulykke og at man dessverre aldri har noen garantier. Og det er jo mange andre ting som kan skje de i familien også, alt fra alvorlig sykdom til andre ulykker både hjemme og på jobb. 

Jeg kan også ha slike typiske katastrofetanker rundt andre ting også som å gjøre feil på jobb, at jeg skal kjøre på noen eller krasje selv (har derfor ikke førerkort), å bli utsatt for noe kriminelt (tør ikke åpner døra når det ringer på f.eks) og også det med å få nye venner og kjæreste (har aldri hatt kjæreste fordi jeg tenker alltid på verst tenkelige scenario).

 

 

Anonymkode: 3eeb4...ce6

[AnonymBruker]

Høres ut som angst og katastrofetanker. Jeg hadde en del av dette før, det ødela faktisk ganske mye av min livskvalitet. Ble liggende våken halve natten å bekymre meg før jeg skulle på bilturer og endte med migrene som ødela hele dagen og neste dag fordi jeg stresset så mye. Ble heldigvis kvitt det ved hjelp av kognitiv terapi, hvis ikke hadde jeg vel levd sånn ennå! 

Jeg har nok arvet/lært denne tankegangen av mamma og hun har lært det av sin pappa. Hun holder enda på slik, må dobbeltsjekke og spørre og si diverse ting, akkurat som om hennes tanker og ord er magiske og kan påvirke fremtiden. Det er jo på linje med overtro. Utrolig irriterende (og trigger min angst) å måtte forholde seg til det. 

Det nytter ikke å øve seg på kriser for når krisen kommer er det antagelig noe du ikke har øvd på. I mellomtiden har du plaget deg selv til ingen nytte.

Anonymkode: adef5...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Høres ut som angst og katastrofetanker. Jeg hadde en del av dette før, det ødela faktisk ganske mye av min livskvalitet. Ble liggende våken halve natten å bekymre meg før jeg skulle på bilturer og endte med migrene som ødela hele dagen og neste dag fordi jeg stresset så mye. Ble heldigvis kvitt det ved hjelp av kognitiv terapi, hvis ikke hadde jeg vel levd sånn ennå! 

Jeg har nok arvet/lært denne tankegangen av mamma og hun har lært det av sin pappa. Hun holder enda på slik, må dobbeltsjekke og spørre og si diverse ting, akkurat som om hennes tanker og ord er magiske og kan påvirke fremtiden. Det er jo på linje med overtro. Utrolig irriterende (og trigger min angst) å måtte forholde seg til det. 

Det nytter ikke å øve seg på kriser for når krisen kommer er det antagelig noe du ikke har øvd på. I mellomtiden har du plaget deg selv til ingen nytte.

Anonymkode: adef5...f4b

Tok det lang tid å bli kvitt det med terapi?

Anonymkode: 3eeb4...ce6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tok det lang tid å bli kvitt det med terapi?

Anonymkode: 3eeb4...ce6

Husker ikke akkurat når i terapien det skjedde, men hadde et slags gjennombrudd etter 3-4 måneder, tenker jeg. Jeg var veldig syk når jeg startet behandling, så jeg måtte bli litt bedre før jeg greide å endre tankemåten.

Anonymkode: adef5...f4b

[AnonymBruker]

Jeg har det, men har lært meg å bagatellisere det som tvangstanker

Anonymkode: 0a58d...9ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har det, men har lært meg å bagatellisere det som tvangstanker

Anonymkode: 0a58d...9ea

Er du klar over hvor ødeleggende og livshemmende det er å leve med alvorlige tvangstanker? 

Anonymkode: 62a49...a6f

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik! Det er veldig stressende, og for min del vet jeg akkurat hvor angsten og katastrofetankene kommer fra for jeg og min mor var veldig nære å bli et tall i familiedrap statistikken da jeg var barn. Vi levde i frykt og terror i 10 år, og jeg var livredd for at hun skulle dø. 

Nå, 20 år senere, har jeg en helt fantastisk mann som vet om alt det vonde jeg har gått gjennom, men angsten blusser spesielt opp ved lite søvn og mye stress (ustabilt stemningsleie) og menstrausjon. Og nå er det han jeg er redd for at skal dø. Jeg har óg trålet vg, dagbladet og twitter etter nyheter om ulykker når han har vært ute å kjørt 😕

Det hjelper ikke at flere nære, bekjente eller hvor nære pårørende har vært i min omgangskrets har dødd unge, 15 stykker tilsammen de siste 16 årene. 3 stk har dødd av aneurisme, alle under 30, og selv om jeg ikke kjente noen av disse personlig, fikk jeg en ny bølge av angst og det har ført til at jeg må høre og kjenne etter pusten til mannen om natta av og til.

Jeg har vært helt åpen til han om angsten, og han er veldig forståelsesfull, varm og støttende, men jeg vet jeg at jeg MÅ til psykolog. Eller noen form for terapi. Det er håndterbart nå, men tenk om vi får barn... 

 

Anonymkode: b73c5...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er du klar over hvor ødeleggende og livshemmende det er å leve med alvorlige tvangstanker? 

Anonymkode: 62a49...a6f

Tror personen mener at når hen greier å identifisere tanken som tvangstanke så mister den sin makt. Prøv å legg godviljen til neste gang...

Anonymkode: adef5...f4b

[Gjest Luksusbia]

Du har godt av å åpne deg for noen du stoler på i hvert fall. Skriv ned de tankene dine og sett deg små mål i begynnelsen. Ville snakket medleyen som kjenner deg best i tilegg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er du klar over hvor ødeleggende og livshemmende det er å leve med alvorlige tvangstanker? 

Anonymkode: 62a49...a6f

Ja, har også slitt med tvangshandlinger og gått i terapi. Gikk glipp av en utdannelse (en) på grunn av tvangstanker og angst.

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Tror personen mener at når hen greier å identifisere tanken som tvangstanke så mister den sin makt. Prøv å legg godviljen til neste gang...

Anonymkode: adef5...f4b

Takk.

Anonymkode: 0a58d...9ea