Ny kjæreste etter langvarig, dødt ekteskap

[AnonymBruker]

For ca ett år siden gikk jeg fra min mann etter at vi begge hadde hatt det miserabelt sammen i mange år. Jeg ble for lenge av hensyn til barna. Jeg møtte tilfeldigvis en mann relativt raskt etter bruddet, og vi er nå kjærester ❤️ Det er veldig rart og uvant for meg å finne ut av kjærlighet i voksen alder med barn involvert på begge sider, full jobb osv. Jeg er lykkelig men samtidig livredd for å være blind for alle potensielle dealbreakere siden jeg nå kjenner på lykke sammen med en mann for første gang på mange år. Føler meg skikkelig fjortisforelska og er livredd for å miste dette forholdet. Hvordan kan jeg roe meg ned og nyte istedenfor å stresse over alt som kan gå galt? Og hva kan jeg forvente i en ny, voksen relasjon mtp tid sammen? Hvor mye kontakt/kommunikasjon er det vanlig å ha når man ikke har barnefri? Han er ikke spesielt romantisk av seg, en egenskap jeg hadde håpet jeg fant i min nye partner. Kan det bli en dealbreaker på sikt når forelskelsen avtar?

Anonymkode: 423eb...8c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han er ikke spesielt romantisk av seg, en egenskap jeg hadde håpet jeg fant i min nye partner.

Her får jeg følelsen av at du har hoppet på det første og beste?  Det er dessverre fort gjort, når man er utsultet på nærhet og oppmerksomhet. Du burde ha bevilget deg minst et år på å lande i deg selv, ligge rundt, leve livet etc.

Anonymkode: c9be9...2aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her får jeg følelsen av at du har hoppet på det første og beste?  Det er dessverre fort gjort, når man er utsultet på nærhet og oppmerksomhet. Du burde ha bevilget deg minst et år på å lande i deg selv, ligge rundt, leve livet etc.

Anonymkode: c9be9...2aa

Det skjønner jeg at det ser ut som. Jeg har levd uten romantikk så lenge at jeg ikke egentlig trodde jeg trengte det. Har oppdaget det i ettertid at jeg kanskje ønsker det fordi det var så lite av det i min forrige relasjon. Man kan ikke få alt man ønsker seg i en partner, han har mange andre gode kvaliteter som jeg setter stor pris på selv om han ikke er veldig romantisk.

Anonymkode: 423eb...8c4

[AnonymBruker]

Jeg synes dette er vanskelig selv. 

Vi er 39 og 42 år, barn på hver vår kant, 100 og 50%. Vi har vært sammen i ett år. Vi er begge fortsatt forelsket, men jeg sliter nok mer enn han når vi er fra hverandre. Han er introvert og liker godt å gjøre ingenting alene, hjemme. Han er helt trygg på meg og oss, finnes ikke sjalu, vet hva han vil og ser større på det her. Det skal tross alt være oss livet ut.

Jeg er ekstrovert, og synes det tidvis er vanskelig å få ukene til å gå opp med nok tid til barn, venner, familie og han. Grunnen er rett og slett at jeg blir gående å vente på å få lagt avtaler med han. Hvis ikke vi finner tid til hverandre akkurat den dagen eller helgen kan det fort gå to uker uten å se hverandre. For meg gjør dette vondt, for han så tenker han det er dumt, men vi sees snart, dette er unntak heller enn regelen. 

Vi snakker sammen hver dag på snap, messenger eller ringes. Noen uker ringes vi hver dag, enkelte uker annenhver. Treffes hver helg og alle feriedager. 

Jeg så ikke etter en mann med barn fra før, nettopp fordi jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at dette opplegget er vanskelig for meg. Men så blir man forelsket og jeg tok vurderingen at det var verdt å prøve.

Vi har vært singel i henholdsvis 11 og 8 år (han hadde en kjæreste i coronatiden som han så to ganger i mnd og sendte en mld eller to i uka). 

Kanskje alt blir litt enklere når vi flytter sammen etterhvert 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 43c1f...3d9