Hvordan har førsteklassingene det på skolen egentlig?

[AnonymBruker]

Eldste barnet skal begynne på skolen i august. Vi har vært på velkomstdag på skolen, og jeg føler alt virker så stort og uoversiktlig. Barnehagen er så trygt og godt i forhold. Er så redd det skal skje ting på skolen som jeg ikke får vite om. Redd barnet ikke skal trives. 

Hvordan har førsteklassingene det på skolen sånn egentlig? 

Anonymkode: b0048...2d4

[AnonymBruker]

De som synes skolestart er verst er gjerne foreldrene, nettopp fordi overgangen oppleves litt skummel og stor. Overgangen er stor for barna også, men de er gjerne mer tilpasningsdyktige enn voksne. 

Det vil garantert bli mindre informasjon om dagen, det vil absolutt skje ting som du ikke får vite noe om. Og hvis du legger frykten litt bort, så er jo dette en del av en ønsket utvikling for også ditt barn mest sannsynlig. Løft blikket 15 år frem i tid - hvilke ferdigheter ønsker du at barnet ditt skal ha lært seg til da? Selvstendighet, robusthet er gjerne to nyttige ferdigheter - og den jobben starter nå. 

En del av det arbeidet er også at foreldrene øver seg på å gi barna rom for å øve opp sin robusthet og selvstendighet. Så dersom man tenker litt over det, så vil det ikke være sunt for barna om de fortsetter i en like gjennomovervåket hverdag slik det er i barnehagen. Det er sunt for dem at de må øve på å fortelle selv om viktige ting som skjer. At de må løse opp i eller leve greit videre med konflikter som alltid oppstår mellom barn.

Men for å svare på spørsmålet ditt; alle 1.klassingene jeg har møtt har det jevnt over veldig fint på skole. Mange synes oppstarten er litt tøff, å finne sin plass i gruppa, å forstå hvordan skole fungerer, å bli kjent med de voksne på skolen og få en relasjon til barn og voksne. 

I løpet av skolegangen så er min erfaring at de første mnd i 1.klasse kan være litt humpete, før det ofte stabiliserer seg. Så blir det igjen litt humpete i 5-6.klasse, før det ofte stabiliserer seg i 7.klasse. Andre har sikkert andre erfaringer. 

Anonymkode: 56378...416

[Arkana]

Jeg tror også foreldrene synes det er verst. Det er en stor overgang og jeg kjenner igjen følelsen av at de ikke kommer til å bli passet like godt på som i barnehagen. Min erfaring med tre skolestartere er at det går veldig fint. Det er mye fokus på det sosiale og det er høyere voksentetthet i 1. klasse enn de andre trinnene. Det er lurt å øve litt på selvstendighet om det er nødvendig, kle på seg alt av yttertøy og -sko selv, klare seg selv helt på toalettet og lignende. De får hjelp av lærerne, men det er mange elever så det er en fordel at så mange som mulig får til slike praktiske ting selv.

Jeg vet ikke helt hva du mener med at du er redd for at ting skal skje som du ikke får vite om? Barnet forteller jo selv hvordan skoledagen har vært og ellers opplever jeg at skolen sier i fra om det er noe vi trenger å vite eller kanskje snakke litt med barnet om. Det er jo ikke sånn at det er overlatt til seg selv på skolen. Det er alltid voksne i nærheten enten det er i skoletiden eller på SFO/AKS. I motsetning til AB over her har jeg ikke opplevd at noen av barna synes det har vært humpete i 5.-6. klasse eller egentlig noen trinn. Når de først har "etablert seg" på skolen i løpet av 1. klasse synes jeg det har gått veldig fint og at det ikke har vært noen spesielle overganger til nye trinn. 

Husk også at dette ikke bare er en litt skummel overgang, men også noe fint og spennende. Det er en ny verden for barnet. Så mye gøy å lære og så mange nye vennskap. Mange førskolebarn begynner å føle at barnehagen er kjedelig og får etterlengtede utfordringer på skolen. Stol på at dette kommer til å gå bra og bli veldig fint for barnet ditt.  

[AnonymBruker]

Skole er supert det. Barna opplever mestring, selvstendighet og nye vennskap. SFO derimot er ren oppbevaring. De voksne der gjør så godt de kan og er fantastiske, men det er veeeeeldig mange barn pr voksen og til tider fullstendig Texas.

Anonymkode: 00786...c3b

[AnonymBruker]

Enig i at jeg tror skolestart er verst for foreldre. 

Hvordan opplegget er på skolen varierer nok både fra skole til skole og lærer til lærer. Men alt i alt tror jeg 1.klassingene har det fint. 

Anonymkode: 34385...c63

[AnonymBruker]

Her gikk det kjempefint. Hun var redd for at hun ikke skulle finne veien fra skole til sfo men det var lett. Vi foreldre fikk vite fint lite mens barnet gikk i barnehagen, så her merket jeg ikke noe til overgangen. Det eneste er at jeg har mistet litt kontroll over hvor mye byttetøy hun har, men jeg sjekker de dagene hun er på sfo for da henter jeg henne. 

Anonymkode: d057a...d0c

[AnonymBruker]

Nå har jeg hatt førsteklassinger i to år på rad. Ene barnet er megasosial og har mye energi. Andre barnet er roligere og mer sjenert. 

Det har gått supert med begge to. Mye drama allerede med jentene startet i 1. Klasse.

For det sjenerte barnet var det gull verdt at det kjente mange fra før av. Det var det forsåvidt med det andre barnet også, men det barnet blir kjent med alle fort uansett. 

Start på sfo ett par uker før skolestart. Ikke så lange dager. 

Anonymkode: 7fd27...243

[AnonymBruker]

Det var en tøff overgang for yngste i huset her. Det har vært vanvittig mye mobbing og utestenging på trinnet. Barnet har hatt skolevegring mer enn en gang igjennom første skoleår. Eldste gikk det veldig greit med. Jeg mener at barna burde hatt ett år til i barnehagen. De er ikke rustet til å løse konflikter på egenhånd i en alder av 5.5-6 år. Det er alt for få voksne pr barn i skolen.

Anonymkode: ceeab...11b

[AnonymBruker]

Nå har jeg hatt 2 barn som var gjennom første klasse, hun minste blir ferdig med 1. klasse nå.  Jeg må si at av de to, min eldste gutt hadde litt vanskeligere overgang, det var rett og slett mye nytt for ham i begynnelsen, det resulterte i dårlig søvn på høsten. Men, det som er sant for begge er at begge hadde en enorm utviklingsprang på det året. Og jeg synes nesten det er litt rart, for jeg hører ikke det fra mange andre, men begge mine barn kommenterte at skolen var mer gøy, spennende og interessant enn barnehagen. At "vi gjorde jo ingenting i barnehagen, bare lekte, og det var kjedelig, men her lærer vi ting". Pluss at det er flere barn, som resulterer at det er enklere å finne venner man faktisk liker, og ikke bare må henge og leke med de få barna som er tilfeldigvis i samme barnehage. Begge mine barn leker ihvertfall mest med helt andre barn enn de de gikk i barnehagen med. 

Anonymkode: ee75b...db8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå har jeg hatt 2 barn som var gjennom første klasse, hun minste blir ferdig med 1. klasse nå.  Jeg må si at av de to, min eldste gutt hadde litt vanskeligere overgang, det var rett og slett mye nytt for ham i begynnelsen, det resulterte i dårlig søvn på høsten. Men, det som er sant for begge er at begge hadde en enorm utviklingsprang på det året. Og jeg synes nesten det er litt rart, for jeg hører ikke det fra mange andre, men begge mine barn kommenterte at skolen var mer gøy, spennende og interessant enn barnehagen. At "vi gjorde jo ingenting i barnehagen, bare lekte, og det var kjedelig, men her lærer vi ting". Pluss at det er flere barn, som resulterer at det er enklere å finne venner man faktisk liker, og ikke bare må henge og leke med de få barna som er tilfeldigvis i samme barnehage. Begge mine barn leker ihvertfall mest med helt andre barn enn de de gikk i barnehagen med. 

Anonymkode: ee75b...db8

Ja, datteren min trives også med å sitte og skrive og gjøre oppgaver. Leksene er fort unnagjort. Hun savnet ikke barnehagen i det hele tatt. Jeg tenker at det er store forskjeller mellom barn her. Ikke alle fem-seks-åringer er begeistret for å sitte stille i lengre perioder. 

Anonymkode: d057a...d0c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ja, datteren min trives også med å sitte og skrive og gjøre oppgaver. Leksene er fort unnagjort. Hun savnet ikke barnehagen i det hele tatt. Jeg tenker at det er store forskjeller mellom barn her. Ikke alle fem-seks-åringer er begeistret for å sitte stille i lengre perioder. 

Anonymkode: d057a...d0c

Ja, jeg som skrev oppe og jeg har en gutt og ei jente, og jenta kommenterer jo spesifikt at her på skolen får hun lov til å tegne og fargelegge så mye hun vil, noe hun ikke fikk lov i barnehagen for da var de veldig mye ute. 😅 Så ja, jeg tror spesielt jenter trives veldig med at det er mer av slike aktiviteter som skriving, lesing og tegning, og de trives med det. Men min eldste er gutt, og han har heller ikke savnet barnehagen, og kommentaren om at "det var kjedelig i barnehagen, der lekte vi, men her lærer vi ting", det var faktisk hans. Han klarer ikke å sitte stille nei, men han elsker allikevel å lese, å lære om nye ting, og være god i matte.  Gutter har et (fortjent) dårlig rykte om å ikke kunne sitte stille som små barn, men jeg vil ikke si at alle gutter er dumme når de er 6 år gamle, og vil bare virre rundt uten mål og mening. 

Min jente sitter heller ikke stille på en stol, det er mer sånn: 

https://www.betje.com/ 

Anonymkode: ee75b...db8

[SPOCA]

Jeg er kontaktlærer på 2. trinn, har fulgt elevene mine siden skolestart i 1. trinn. 

Det viktigste du kan gjøre som forelder er å prøve å trygge ditt barn, og ikke overføre egen angst over til eget barn. Det er helt naturlig at man som forelder er litt engstelig og at man er litt bekymret. Som lærer og stemor til et barn som selv blir skolestarter i år (på spesialskole intet mindre, så det er ekstra spennende), forstår jeg veldig godt hvordan det føles (jeg ser på min stesønn som min egen, så jeg merker jo sitringen og spenningen over skolestart selv). Det er forståelig.

MEN. Det er nå du som forelder må gå tenke at "dette går bra" og faktisk vise det for barnet ditt. For de elevene som har følt størst usikkerhet rundt skolestart, som har grått mye osv, det er også de barna med foreldre som uttrykker STOR bekymring og som åpent viser sin redsel for barna. De overfører egne følelser til barna. Og barn er jo ikke bare veldig glade i sine foreldre, naturlig nok, de er også lojale. De kan utvikle vanskelige følelser for å føle at skolen er et fint sted å være, når mamma og pappa ikke viser at det faktisk er et fint sted å være. Det er viktig å være obs på.

Jeg har heldigvis opplevd at foreldre stort sett roer seg ned, men vi har hatt noen foreldrepar på trinnet som ledelsen rett og slett måtte snakke med, fordi foreldrene gjør vondt verre. De snakker ned skolen, uten å kjenne elever og foreldre, og overfører egen frykt, kanskje grunnet minner om egen skolegang til sine barn, uten å vite det også. 

Så vil jeg si: jeg har i utgangspunktet et veldig positivt syn på foreldre, og et veldig positivt elevsyn. Jeg tror derfor ikke at foresatte ER vanskelige, men situasjonen og alt det nye er vanskelig å forholde seg til. Er det slik, kan man be om et møte med lærer, og jeg har selv snakket med foreldre for å trygge dem. Ofte er det foresatte jeg må trygge mest. Noe av det jeg jobber aller mest med i møte med nye elever og foresatte, er trygghets- og tillitsarbeid. Jeg jobber som kontaktlærer på småskoletrinnet fordi jeg virkelig elsker jobben min, jeg elsker å jobbe med mennesker og jeg elsker spesielt å jobbe med barn. Det foreldre ønsker er jo at barnet deres blir sett, likt og tatt vare på, og det er også min viktigste oppgave. Min jobb er ikke bare å være lærer, spesielt når barna er så små, jeg er også en viktig omsorgsperson. Og det er det jeg prøver å vise og formidle. 

På en side trenger jeg at foresatte prøver å stole på meg som lærer, gi skolen en sjanse - og kanskje ikke gå rett i strupen om man tråkker feil (jeg kan faktisk gjøre feil), på en annen side gjør jeg alt jeg kan som lærer å være en god person for barnet som plutselig møter en ny virkelighet og en ny hverdag. 

De aller fleste elevene, slik jeg opplever det, trives på skolen. Jeg kan kun snakke for meg selv og eventuelt trinnet, men det er lite utenforskap og mobbing. Det krever også at foreldre også snakker sammen, at uenigheter på fritiden ikke dras inn i klasserommet, at man klarer å være voksne og ta ting opp på en profesjonell måte, og at man møter elever, foresatte og lærere på en god måte. At man også tar ansvaret for sitt barn, og at man prøver å lytte. 

Ellers er skolehverdagen hos oss det første året veldig opptatt av lek. Leken er tilbake i skolen, og det er veldig bra! Jeg er selv glad i å leke, og derfor er det en god blanding av aktivisertbasert læring, lærende lek og frilek. Jeg har stasjoner minst fire ganger i uken, vi har uteskole minst en gang i uken, og vi prøver å være veldig praktiske. Samtidig er det jo noen skolestartere som er klare som egg, som bare venter på å skrive, lese og regne, og så har man de som helst bare skulle vært i barnehagen og lekt. Det er min store utfordring: tilpasse alles behov, og samtidig konkurrere om oppmerksomheten hos barn som er vokst opp med ipad i fanget. Det er ikke alltid like lett.

Uansett, gjennom stasjoner opplever jeg å nå ganske mange på en god måte. En stasjonsøkt i lesing og skriving i førsteklasse kan f.eks være at man former bokstavene i plastelina på en stasjon, en annen stasjon kan være å fargelegge ukas bokstav, tredje stasjon kan være å skrive bokstaven, den fjerde stasjonen kan være et brettspill om/med alfabetet og en femte stasjon kan være læringsbrett. Som regel varer hver stasjon i 12 minutter. Absolutt alle i min klasse liker stasjoner, for de liker forutsigbarheten, de liker variasjonen, og de elsker å kunne fortelle om hva de har gjort. Noen ganger presenterer de hva de har gjort, noen ganger må de si noe som begynner på bokstaven før de vasker hendene, noen ganger tar vi en sang som en avslutning, men stort sett er opplegget ganske likt. Det fine for min del er også at de er lette å nivåtilpasse, f.eks kan elevene som allerede kan alfabetet forme ord/setninger.

Jeg bruker mye tid på å prøve å "lure" leken inn i skolen, og gjøre det gøy. Det er kanskje det jeg bruker mest tid på - opplegg. Jeg bruker enorme mengder av tid, som jeg for øvrig koser meg med (selv om jeg kan bli sliten), fordi det krever jo en del når man sitter der og laminerer og lager spill. Men det er også gøy, fordi jeg får brukt kreativiteten min. Jeg elsker jo også å tegne og være kreativ, jeg liker også å lese, så det blir en del lesestunder, tegning/bla i bøker/bli kjent med bokstavene, fellesleker, leker hvor elevene får lov til å "bestemme over meg" (de skal være lærer og skal be meg gjøre ting, noe som er veldig populært) og mye, mye mer.

Nå skriver jeg meg bort, men det beste med jobben er jo at jeg kan kombinere det å jobbe med barn med det å være kreativ og finne på morsomme ting. Og jeg får undervist alle fagene jeg er så glade i også. Det er gøy! Og har du som forelder tips og tanker om hva som kan gjøre skolehverdagen fin og enklere for barnet ditt, så synes jeg det er fint å få tips og triks. En lærer bør være åpen og ta i mot råd, men samtidig; vær respektfull, og akseptér at ikke alt kan gjennomføres. Det er forskjell på å være på tilbudssiden og det å kommandere. Man kan ikke forvente at jeg skifter bleier eller knyter skolisser, da kan det være nyttig å ha gjennomført pottetreningen og kjøpe sko med borrelås. Det er viktig å ha realistiske forventninger. Det er færre ressurser per barn i skolen enn i barnehagen, ofte har jeg vært alene med 23 barn, også i førsteklasse. Så, hvis læreren mikser høstturbuksa med vårturbuksa, så ikke bli sint (ja, jeg har faktisk fått kjeft for dette, men dessverre klarer jeg ikke å ha oversikt over absolutt alle plagg til enhver tid for 23 elever, selv om jeg virkelig prøver). Man kommer langt med å ta en hyggelig prat.  

Endret 29. mai 2024 av SPOCA

[AnonymBruker]

Her har skolen vært dårlig på å lage et lekbasert opplegg. Ungene mistrives, og det har vært bråk, vold og vårt barn mistrivdes så mye at vi måtte bytte skole. 

Anonymkode: 91da8...848

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (5 minutter siden):

Jeg er kontaktlærer på 2. trinn, har fulgt elevene mine siden skolestart i 1. trinn. 

Det viktigste du kan gjøre som forelder er å prøve å trygge ditt barn, og ikke overføre egen angst over til eget barn. Det er helt naturlig at man som forelder er litt engstelig og at man er litt bekymret. Som lærer og stemor til et barn som selv blir skolestarter i år (på spesialskole intet mindre, så det er ekstra spennende), forstår jeg veldig godt hvordan det føles (jeg ser på min stesønn som min egen, så jeg merker jo sitringen og spenningen over skolestart selv). Det er forståelig.

MEN. Det er nå du som forelder må gå tenke at "dette går bra" og faktisk vise det for barnet ditt. For de elevene som har følt størst usikkerhet rundt skolestart, som har grått mye osv, det er også de barna med foreldre som uttrykker STOR bekymring og som åpent viser sin redsel for barna. De overfører egne følelser til barna. Og barn er jo ikke bare veldig glade i sine foreldre, naturlig nok, de er også lojale. De kan utvikle vanskelige følelser for å føle at skolen er et fint sted å være, når mamma og pappa ikke viser at det faktisk er et fint sted å være. Det er viktig å være obs på.

Jeg har heldigvis opplevd at foreldre stort sett roer seg ned, men vi har hatt noen foreldrepar på trinnet som ledelsen rett og slett måtte snakke med, fordi foreldrene gjør vondt verre. De snakker ned skolen, uten å kjenne elever og foreldre, og overfører egen frykt, kanskje grunnet minner om egen skolegang til sine barn, uten å vite det også. 

Så vil jeg si: jeg har i utgangspunktet et veldig positivt syn på foreldre, og et veldig positivt elevsyn. Jeg tror derfor ikke at foresatte ER vanskelige, men situasjonen og alt det nye er vanskelig å forholde seg til. Er det slik, kan man be om et møte med lærer, og jeg har selv snakket med lærer. Noe av det jeg jobber aller mest med i møte med nye elever og foresatte, er trygghets- og tillitsarbeid. Jeg jobber som kontaktlærer på småskoletrinnet fordi jeg virkelig elsker jobben min, jeg elsker å jobbe med mennesker og jeg elsker spesielt å jobbe med barn. Det foreldre ønsker er jo at barnet deres blir sett, likt og tatt vare på, og det er også min viktigste oppgave. Min jobb er ikke bare å være lærer, spesielt når barna er så små, jeg er også en viktig omsorgsperson. Og det er det jeg prøver å vise og formidle. 

På en side trenger jeg at foresatte prøver å stole på meg som lærer, gi skolen en sjanse - og kanskje ikke gå rett i strupen om man tråkker feil (jeg kan faktisk gjøre feil), på en annen side gjør jeg alt jeg kan som lærer å være en god person for barnet som plutselig møter en ny virkelighet og en ny hverdag. 

De aller fleste elevene, slik jeg opplever det, trives på skolen. Jeg kan kun snakke for meg selv og eventuelt trinnet, men det er lite utenforskap og mobbing. Det krever også at foreldre også snakker sammen, at uenigheter på fritiden ikke dras inn i klasserommet, at man klarer å være voksne og ta ting opp på en profesjonell måte, og at man møter elever, foresatte og lærere på en god måte. At man også tar ansvaret for sitt barn, og at man prøver å lytte. 

Ellers er skolehverdagen hos oss det første året veldig opptatt av lek. Leken er tilbake i skolen, og det er veldig bra! Jeg er selv glad i å leke, og derfor er det en god blanding av aktivisertbasert læring, lærende lek og frilek. Jeg har stasjoner minst fire ganger i uken, vi har uteskole minst en gang i uken, og vi prøver å være veldig praktiske. Samtidig er det jo noen skolestartere som er klare som egg, som bare venter på å skrive, lese og regne, og så har man de som helst bare skulle vært i barnehagen og lekt. Det er min store utfordringen: tilpasse alles behov, og samtidig konkurrere om oppmerksomheten hos barn som er vokst opp med ipad i fanget. Det er ikke alltid like lett.

Uansett, gjennom stasjoner opplever jeg å nå ganske mange på en god måte. En stasjonsøkt i lesing og skriving i førsteklasse kan f.eks være at man former bokstavene i plastelina på en stasjon, en annen stasjon kan være å fargelegge ukas bokstav, tredje stasjon kan være å skrive bokstaven, den fjerde stasjonen kan være et brettspill om/med alfabetet og en femte stasjon kan være læringsbrett. Som regel varer hver stasjon i 12 minutter. Absolutt alle i min klasse liker stasjoner, for de liker forutsigbarheten, de liker variasjonen, og de elsker å kunne fortelle om hva de har gjort. Noen ganger presenterer de hva de har gjort, noen ganger må de si noe som begynner på bokstaven før de vasker hendene, noen ganger tar vi en sang som en avslutning, men stort sett er opplegget ganske likt. Det fine for min del er også at de er lette å nivåtilpasse, f.eks kan elevene som allerede kan alfabetet forme ord/setninger.

Jeg bruker mye tid på å prøve å "lure" leken inn i skolen, og gjøre det gøy. Det er kanskje det jeg bruker mest tid på - opplegg. Jeg bruker enorme mengder av tid, som jeg for øvrig koser meg med (selv om jeg kan bli sliten), fordi det krever jo en del når man sitter der og laminerer og lager spill. Men det er også gøy, fordi jeg får brukt kreativiteten min. Jeg elsker jo også å tegne og være kreativ, jeg liker også å lese, så det blir en del lesestunder, tegning/bla i bøker/bli kjent med bokstavene, fellesleker, leker hvor elevene får lov til å "bestemme over meg" (de skal være lærer og skal be meg gjøre ting, noe som er veldig populært).

Nå skriver jeg meg bort, men det beste med jobben er jo at jeg kan kombinere det å jobbe med barn med det å være kreativ og finne på morsomme ting. Og jeg får undervist alle fagene jeg er så glade i også. Det er gøy! Og har du som forelder tips og tanker om hva som kan gjøre skolehverdagen fin og enklere for barnet ditt, så synes jeg det er fint å få tips og triks. En lærer bør være åpen og ta i mot råd, men samtidig; vær respektfull, og akseptér at ikke alt kan gjennomføres. Det er forskjell på å være på tilbudssiden og det å kommandere. Man kan ikke forvente at jeg skifter bleier eller knyter skolisser, da kan det være nyttig å ha gjennomført pottetreningen og kjøpe sko med borrelås. Det er viktig å ha realistiske forventninger. Det er færre ressurser per barn i skolen enn i barnehagen, ofte har jeg vært alene med 23 barn, også i førsteklasse. Så, hvis læreren mikser høstturbuksa med vårturbuksa, så ikke bli sint (ja, jeg har faktisk fått kjeft for dette, men dessverre klarer jeg ikke å ha oversikt over absolutt alle plagg til enhver tid for 23 elever, selv om jeg virkelig prøver). Man kommer langt med å ta en hyggelig prat.  

Hei. Jeg har et lite spørsmål. Jeg har en skolestarter som har lest i flere år allerede. Hun gleder seg veldig til skolen, og virker veldig motivert for å lære masse nytt og spennende. Jeg (har selvsagt ikke sagt dette til henne) er derimot litt bekymret for at skolestart ikke vil oppfylle forventningene hennes, og at hun blir sittende og kjede seg under denne grunnleggende bokstavinnlæringen. Jeg tror ikke hun ville likt å forme bokstaver i leire, bare for å komme med et spesifikt eksempel. Hun er på det nivået at hun leser bøker uten bilder.

Anbefaler du at jeg ber om et møte med kontaktlærer før skolestart? Vi skal flytte i sommer, og jeg kjenner ikke til skolen/lærerne. Er redd for å bli avfeid som en mor som tror hun har spesielt begavet barn, men det er kanskje bare janteloven som snakker? Hvis jeg bare venter og ser, og håper at læreren selv skal oppdage hennes leseferdigheter og gi tilpasninger, risikerer jeg at hun har kjedet seg/vært skuffet i ukesvis? Hva tror du?

Anonymkode: d5d1a...e94

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hei. Jeg har et lite spørsmål. Jeg har en skolestarter som har lest i flere år allerede. Hun gleder seg veldig til skolen, og virker veldig motivert for å lære masse nytt og spennende. Jeg (har selvsagt ikke sagt dette til henne) er derimot litt bekymret for at skolestart ikke vil oppfylle forventningene hennes, og at hun blir sittende og kjede seg under denne grunnleggende bokstavinnlæringen. Jeg tror ikke hun ville likt å forme bokstaver i leire, bare for å komme med et spesifikt eksempel. Hun er på det nivået at hun leser bøker uten bilder.

Anbefaler du at jeg ber om et møte med kontaktlærer før skolestart? Vi skal flytte i sommer, og jeg kjenner ikke til skolen/lærerne. Er redd for å bli avfeid som en mor som tror hun har spesielt begavet barn, men det er kanskje bare janteloven som snakker? Hvis jeg bare venter og ser, og håper at læreren selv skal oppdage hennes leseferdigheter og gi tilpasninger, risikerer jeg at hun har kjedet seg/vært skuffet i ukesvis? Hva tror du?

Anonymkode: d5d1a...e94

Jeg ville nok ventet med et møte til skolestart, fordi jeg tror det er viktig for både elever og lærer å bli kjent med hverandre, og at man heller ber om møte i løpet av de første ukene. Det synes jeg er helt greit, men jeg ville nok foretrukket å bli kjent barnet med egne premisser først. Så er det viktig å si, jeg kartlegger alle mine elever de første ukene, så jeg vet ganske godt hvor elevene ligger nivåmessig etter noen uker. I førsteklasse hadde jeg f.eks 7 ulike nivå innen skriving og lesing på et tidspunkt. I dag har jeg 3 nivåer. Når det er sagt: jeg er ikke negativ til tips og råd, så hadde du ønsket et møte, hadde du blitt møtt av en vennlig lærer, som hadde tatt til meg dine tips og tanker, og så hadde jeg kanskje forklart hvordan jeg jobbet - og tatt med meg dine innspill. Kanskje må ditt barn ha spesielle tilpasninger, at ditt barn bør få større utfordringer, og da er jeg i hvert fall veldig opptatt av å møte det. Samtidig er det viktig å huske på at tilpasset opplæring ligger som en del av det mandatet jeg utfører, jeg skal tilpasse, det gjelder både sterke og svakere elever. 

Jeg forstår du er redd for at hun fort kan kjede seg, men det man ikke må glemme er at veldig mange elever synes også det er morsomt å vise fram det de kan. Dette var jo bare eksempler tatt utgangspunkt i elever som bare kan noen eller ingen bokstaver, som ikke kan lese osv. Av 22 elever ved skolestart, kunne 3 lese og alle bokstavene. I dag har alle knekt lesekoden, men selvfølgelig med veldig varierende nivå innen lesingen. Jeg har en ganske sterk klasse, hvor lærelyst, læringsglede og skape motivasjon er mine fokusområder. Stasjonsundervisning er jo bare en av mange måter jeg kan jobbe med fag på sammen med elevene, det er ikke nødvendigvis slik i alle timer og i alle fag. Jeg tilpasser de også, f.eks at de som allerede kan lese f.eks får gjøre seg kjent med klassebiblioteket, bli tilbudt ulike tekster de kan velge mellom, bøker de låner på skolebiblioteket osv. Elevene mine har lånt bøker på skolebiblioteket allerede fra førsteklasse, selv om de ikke kunne lese. 

Jeg opplever at mange elever, selv om de kan lese, og foreldrene opplever dem som sterke lesere, allikevel har ting de må jobbe med, alt fra leseflyt til avkoding. Jeg har sett elever som leser veldig godt, kjempegod leseflyt, men forstår ikke hva de leser. 

Så alt i alt: ja, du kan helt klart be om et møte, men gi det også bittelitt tid, slik at læreren kan få muligheten til å bli kjent med barnet. 

Endret 29. mai 2024 av SPOCA

[Arkana]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hun var redd for at hun ikke skulle finne veien fra skole til sfo men det var lett. 

Anonymkode: d057a...d0c

Her går ikke elevene selv fra skole til SFO. De som jobber på SFO går inn i hver klasse ved skoleslutt og har opprop av de (og krysser inn) som skal på SFO den dagen (resten får gå hjem) og følger dem så dit. På den måten har de kontroll på hvor alle er og at alle er til stede.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 Jeg (har selvsagt ikke sagt dette til henne) er derimot litt bekymret for at skolestart ikke vil oppfylle forventningene hennes, og at hun blir sittende og kjede seg under denne grunnleggende bokstavinnlæringen. Jeg tror ikke hun ville likt å forme bokstaver i leire, bare for å komme med et spesifikt eksempel. Hun er på det nivået at hun leser bøker uten bilder.

Anbefaler du at jeg ber om et møte med kontaktlærer før skolestart? 

Anonymkode: d5d1a...e94

Det er vanlig med oppstartssamtale kort tid etter skolestart og det er ment som en anledning til nettopp å lufte evt bekymringer eller informere om noe du tror lærer trenger å vite. To av barna mine leste bøker uten bilder før skolestart. Innen oppstartssamtalen hadde lærer allerede fanget det opp og forklarte hvordan hun tenkte å tilrettelegge for at de fikk utfordringer på eget nivå. Dette er ikke noe foreldre trenger å informere om, lærere er vant til at det er elever på alle slags nivåer i klassen.  

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (1 time siden):

Jeg ville nok ventet med et møte til skolestart, fordi jeg tror det er viktig for både elever og lærer å bli kjent med hverandre, og at man heller ber om møte i løpet av de første ukene. Det synes jeg er helt greit, men jeg ville nok foretrukket å bli kjent barnet med egne premisser først. Så er det viktig å si, jeg kartlegger alle mine elever de første ukene, så jeg vet ganske godt hvor elevene ligger nivåmessig etter noen uker. I førsteklasse hadde jeg f.eks 7 ulike nivå innen skriving og lesing på et tidspunkt. I dag har jeg 3 nivåer. Når det er sagt: jeg er ikke negativ til tips og råd, så hadde du ønsket et møte, hadde du blitt møtt av en vennlig lærer, som hadde tatt til meg dine tips og tanker, og så hadde jeg kanskje forklart hvordan jeg jobbet - og tatt med meg dine innspill. Kanskje må ditt barn ha spesielle tilpasninger, at ditt barn bør få større utfordringer, og da er jeg i hvert fall veldig opptatt av å møte det. Samtidig er det viktig å huske på at tilpasset opplæring ligger som en del av det mandatet jeg utfører, jeg skal tilpasse, det gjelder både sterke og svakere elever. 

Jeg forstår du er redd for at hun fort kan kjede seg, men det man ikke må glemme er at veldig mange elever synes også det er morsomt å vise fram det de kan. Dette var jo bare eksempler tatt utgangspunkt i elever som bare kan noen eller ingen bokstaver, som ikke kan lese osv. Av 22 elever ved skolestart, kunne 3 lese og alle bokstavene. I dag har alle knekt lesekoden, men selvfølgelig med veldig varierende nivå innen lesingen. Jeg har en ganske sterk klasse, hvor lærelyst, læringsglede og skape motivasjon er mine fokusområder. Stasjonsundervisning er jo bare en av mange måter jeg kan jobbe med fag på sammen med elevene, det er ikke nødvendigvis slik i alle timer og i alle fag. Jeg tilpasser de også, f.eks at de som allerede kan lese f.eks får gjøre seg kjent med klassebiblioteket, bli tilbudt ulike tekster de kan velge mellom, bøker de låner på skolebiblioteket osv. Elevene mine har lånt bøker på skolebiblioteket allerede fra førsteklasse, selv om de ikke kunne lese. 

Jeg opplever at mange elever, selv om de kan lese, og foreldrene opplever dem som sterke lesere, allikevel har ting de må jobbe med, alt fra leseflyt til avkoding. Jeg har sett elever som leser veldig godt, kjempegod leseflyt, men forstår ikke hva de leser. 

Så alt i alt: ja, du kan helt klart be om et møte, men gi det også bittelitt tid, slik at læreren kan få muligheten til å bli kjent med barnet. 

 

Arkana skrev (18 minutter siden):

Her går ikke elevene selv fra skole til SFO. De som jobber på SFO går inn i hver klasse ved skoleslutt og har opprop av de (og krysser inn) som skal på SFO den dagen (resten får gå hjem) og følger dem så dit. På den måten har de kontroll på hvor alle er og at alle er til stede.

 

Det er vanlig med oppstartssamtale kort tid etter skolestart og det er ment som en anledning til nettopp å lufte evt bekymringer eller informere om noe du tror lærer trenger å vite. To av barna mine leste bøker uten bilder før skolestart. Innen oppstartssamtalen hadde lærer allerede fanget det opp og forklarte hvordan hun tenkte å tilrettelegge for at de fikk utfordringer på eget nivå. Dette er ikke noe foreldre trenger å informere om, lærere er vant til at det er elever på alle slags nivåer i klassen.  

Takk for svar. Det er betryggende å høre. Dette er vårt eldste barn, som dere sikkert skjønner. Veldig spent!

Tenker dere også at det ikke er nødvendig mtp å bli litt kjent med lærer før skolestart? Og bør vi opplyse skolen om vår datter ikke kjenner noen av barna fra før? Regner med at de fleste andre har gått i de tre lokale barnehagene og kjenner hverandre fra før. Vi har ikke hatt mulighet til å delta på bli-kjent-dagene/innskriving pga stor avstand. Flytter i slutten av juli.

Ønsker så inderlig for henne at hun skal få en positiv og trygg skoleoppstart, både faglig og sosialt. Per nå gleder hun seg, det er jeg som bekymrer meg/ er spent (uten å vise det til henne).

Anonymkode: d5d1a...e94

[Arkana]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Takk for svar. Det er betryggende å høre. Dette er vårt eldste barn, som dere sikkert skjønner. Veldig spent!

Tenker dere også at det ikke er nødvendig mtp å bli litt kjent med lærer før skolestart? Og bør vi opplyse skolen om vår datter ikke kjenner noen av barna fra før? Regner med at de fleste andre har gått i de tre lokale barnehagene og kjenner hverandre fra før. Vi har ikke hatt mulighet til å delta på bli-kjent-dagene/innskriving pga stor avstand. Flytter i slutten av juli.

Ønsker så inderlig for henne at hun skal få en positiv og trygg skoleoppstart, både faglig og sosialt. Per nå gleder hun seg, det er jeg som bekymrer meg/ er spent (uten å vise det til henne).

Anonymkode: d5d1a...e94

Du kan jo kontakte skolen og høre om dere kan komme innom og hilse på lærer og kikke på skolen siden dere går glipp av bli kjent-dager? Ellers vil jeg bare si at ingen av mine barn har kjent noen av de andre fra før fordi de har gått i en barnehage hvor alle barna hører til en annen skole og det har gått veldig fint. De har fått seg venner med en gang og skolen er veldig opptatt av det sosiale den første tiden.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Skole er supert det. Barna opplever mestring, selvstendighet og nye vennskap. SFO derimot er ren oppbevaring. De voksne der gjør så godt de kan og er fantastiske, men det er veeeeeldig mange barn pr voksen og til tider fullstendig Texas.

Anonymkode: 00786...c3b

Enig! Vi skulle gjerne hatt dobbelt så mange voksne hoder. Hilsen SFO-ansatt  

Anonymkode: 7e257...b01

[AnonymBruker]

10 hours ago, Arkana said:

Her går ikke elevene selv fra skole til SFO. De som jobber på SFO går inn i hver klasse ved skoleslutt og har opprop av de (og krysser inn) som skal på SFO den dagen (resten får gå hjem) og følger dem så dit. På den måten har de kontroll på hvor alle er og at alle er til stede.

 

Det er vanlig med oppstartssamtale kort tid etter skolestart og det er ment som en anledning til nettopp å lufte evt bekymringer eller informere om noe du tror lærer trenger å vite. To av barna mine leste bøker uten bilder før skolestart. Innen oppstartssamtalen hadde lærer allerede fanget det opp og forklarte hvordan hun tenkte å tilrettelegge for at de fikk utfordringer på eget nivå. Dette er ikke noe foreldre trenger å informere om, lærere er vant til at det er elever på alle slags nivåer i klassen.  

Dette stemmer ikke. Lærere er ikke spesielt flinke til å fange opp elever som trenger ekstra utfordringer eller å treffe på nivå på de ekstra utfordringene. Det er ikke alle med gode evner som viser det i klasserommet.

Anonymkode: c55c0...1de