AnonymBruker Skrevet 29. mai 2024 #1 Skrevet 29. mai 2024 Jeg er i noen situasjoner som jeg må være i (for barnet mitt sin skyld), men der jeg ikke har noen å prate med/ interagere med. Jeg har forsøkt å snakke med de andre foreldrene, men det har ikke fungert. Det føles ubehagelig å stå alene i et rom fullt av andre mennesker som prater sammen. Hva er det beste tipset for å komme seg gjennom sånne situasjoner? Anonymkode: f422d...26b 1 7
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2024 #3 Skrevet 29. mai 2024 Om du har anledning til det anbefaler jeg å melde deg som frivillig forelder til noe på skolen der du kan bli litt bedre kjent med andre foreldrene, ikke noe vennskap, men såpass at dere kan prate om været i 5 minutter senere liksom. Tør du å hoppe i det og spørre den ved siden av deg hva de skal i sommerferien? Folk liker å snakke om seg selv, så ville tro de forteller gjerne, og det er jo som oftest et lystig tema. Hva gjør barnet ditt i mens? Kan du følge det til sine venner og så hilse på foreldrene deres? Skjønner godt at det ikke er noen grei situasjon å være i, har selv alliert meg med mora til bestevennen til min unge sånn at vi henger med hverandre på skolesammenkomster. Anonymkode: 67872...c28 7
tøydokka Skrevet 29. mai 2024 #4 Skrevet 29. mai 2024 Ta med deg headsett og laptop og lat som om du jobber med noe viktig
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2024 #5 Skrevet 29. mai 2024 Spør om du kan hjelpe til med noe. Hvis ikke så har jeg mange ganger bare satt meg ned med noe i hånden. kaffe, te, vannflaske, mat etc. Det hjelper å fiksere hendene samtidig som jeg aktivt holder blikket på barna så det ser ut som om jeg er veldig interessert i hva de gjør. Ubehagelig, men stort sett går det bra. Anonymkode: a76f1...053 2 2 1
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2024 #6 Skrevet 29. mai 2024 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hva er det beste tipset for å komme seg gjennom sånne situasjoner? Jeg forsøker å finne en annen i tilsvarende situasjon og stiller meg med de. Her er det ofte innvandrerkvinner, folk med synlig handikap eller andre som skiller seg ut (feks ved at de er mye yngre eller eldre enn de andre). Så smiler jeg og sier et eller annet fullstendig intetsigende og ser om de biter på. Alternativt prøver jeg å hjelpe med noe. Eller jeg lytter aktivt/er engasjert i ungene. Sånne foreldregreier er noe av det mest klikkete jeg kan tenke meg, btw. På foreldremøtene til ene ungen min var det par av mødrene som klemte alle de andre damene som kom, men ikke meg. Da følte jeg meg ekskludert og alene allerede før jeg kom inn på møtet… enkelte virker å henge igjen i ungdomstida og har lite forståelse for inkludering. Dessverre. Anonymkode: 89452...064 5 5
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2024 #7 Skrevet 29. mai 2024 AnonymBruker skrev (12 timer siden): Jeg er i noen situasjoner som jeg må være i (for barnet mitt sin skyld), men der jeg ikke har noen å prate med/ interagere med. Jeg har forsøkt å snakke med de andre foreldrene, men det har ikke fungert. Det føles ubehagelig å stå alene i et rom fullt av andre mennesker som prater sammen. Hva er det beste tipset for å komme seg gjennom sånne situasjoner? Anonymkode: f422d...26b Har hatt det slik i 5 år med svigerfamilien, dvs 2 stk som ikke prater med meg. Svigerfar og fruen ja, men svoger og svigerinne, nei. Hvis jeg sier noe begynner svoger brått å prate som om han ikke hørte meg i det hele tatt. Alt jeg sier blir til luft, de henvender seg aldri til meg, jeg kunne like gjerne vært hjemme. Men så er det arrangementer for svigerfar eller familieselskap og aktiviteter der alle deltar. Så jeg fokuserer på barna eller håndarbeid, holder ellers munn for å slippe å føle meg utestengt. Anonymkode: d8220...09c 1 1
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2024 #8 Skrevet 29. mai 2024 AnonymBruker skrev (11 timer siden): Sånne foreldregreier er noe av det mest klikkete jeg kan tenke meg, btw. På foreldremøtene til ene ungen min var det par av mødrene som klemte alle de andre damene som kom, men ikke meg. Da følte jeg meg ekskludert og alene allerede før jeg kom inn på møtet… enkelte virker å henge igjen i ungdomstida og har lite forståelse for inkludering. Dessverre. Anonymkode: 89452...064 Helt enig! Jeg har aldri klart å komme inn i noen klikk med foreldrene. Et par av de jobbet der jeg var lærling tidligere, og var veldig hyggelige den gang, men bare overså meg på foreldremøter og slikt noen år senere. Det er ofte de som snakker høyest om inkludering, som er dårligst på å inkludere selv. Det er nesten komisk. Anonymkode: 357bf...8cc 1
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2024 #9 Skrevet 29. mai 2024 AnonymBruker skrev (12 timer siden): Jeg er i noen situasjoner som jeg må være i (for barnet mitt sin skyld), men der jeg ikke har noen å prate med/ interagere med. Jeg har forsøkt å snakke med de andre foreldrene, men det har ikke fungert. Det føles ubehagelig å stå alene i et rom fullt av andre mennesker som prater sammen. Hva er det beste tipset for å komme seg gjennom sånne situasjoner? Anonymkode: f422d...26b Er det ubehagelig for deg? Altså - er ubehaget ditt? Eller tror du at de andre ser ned på/rart på deg fordi du sitter alene og holder på med noe i situasjonen (men du har det egentlig fint)? Dersom du har interesse av å snakke med de andre - plopp ned med dem og prat. Du tenger ikke noens aksept for å sette deg ned og blande deg inn i en offentlig setting. Hva skal de andre gjøre? Gå og etterlate ungene sine? Dersom du synes det er ålreit å sitte der og vente - ta med deg noe nyttig. Strikketøy, sokker å bøte, en bukse som trenger en lapp, nettbrett eller mobil og handle på nett, pc og ta igjen noen timer jobb, betale regninger etc - eller lytt til en lydbok eller les en bok. Andres ubehag er ikke ditt - legg det fra deg. AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Helt enig! Jeg har aldri klart å komme inn i noen klikk med foreldrene. Et par av de jobbet der jeg var lærling tidligere, og var veldig hyggelige den gang, men bare overså meg på foreldremøter og slikt noen år senere. Det er ofte de som snakker høyest om inkludering, som er dårligst på å inkludere selv. Det er nesten komisk. Anonymkode: 357bf...8cc Hvorfor det? Vi alle vet jo at 100% av barns adferd læres fra mor og far. Om ikke mor og far til barn flest modellerte mobbing - hvor skulle barna lært det fra? Telepati? Anonymkode: cae4c...b1f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå